NY - Skog - miljodirektoratet.no

Stor artsrikdom i skogen

Trærne i skogen gir artene som lever der stor variasjon i livsmiljøet sitt. Trekroner, stammer og greiner har sine unike samfunn av arter, og et stort antall arter deltar i nedbrytningen av stående og liggende trær.

Dette er viktige grunner til at 60 prosent av Norges kjente arter er knyttet til skogen.

Det finnes i overkant av 30 treslag i skogen i Norge. Gran, furu og bjørk er de helt dominerende treslagene.

Gran dekker over halvparten av Norges skogareal. Grana finner vi over store deler av Østlandet, Trøndelag og Helgeland. De fleste forekomstene av gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet er et resultat av skogplanting.

Furu og bjørk finnes naturlig over nesten hele landet. Som oftest er det et belte med fjellbjørk som danner skoggrensen mot høyfjellet.

Arter som osp, rogn, selje og gråor finnes som oftest i mindre og spredte områder.

I sørlige og vestlige deler av landet nær kysten har vi edelløvskog med varmekjære treslag som eik, ask, hassel, svartor, lind. Edelløvskogene har liten utbredelse, men er viktige for naturmangfoldet siden de er veldig artsrike.

Tydelig påvirket av mennesker

En helhetlig vurdering av skogen i Norge fra 2021 viser at den økologiske tilstanden i skogen har en score på 0,42. En score på 0 tilsvarer svært forringet natur, mens 1 er skog som er intakt uten vesentlig påvirkning av menneskelig aktivitet.

En slik upåvirket tilstand har vi imidlertid ikke hatt i skogene i Norge på mange hundre år, siden skogen og utmarka har vært utnyttet av mennesker i lange tider.

Verdien 0,42 er et nasjonalt gjennomsnitt, og tilstanden varierer fra område til område.

Det er særlig manglende død ved, løvtrær (rogn-osp-selje), små rovdyrbestander, lite gammel skog og lite areal uten tekniske inngrep, som trekker ned.

Svak bedring i tilstanden

Naturindeksen for skog måler i hovedsak tilstanden for noen av artene som lever i skogen. Dette har blitt målt siden 2000, og måles nå hvert femte år. Fra 2000 til 2020 har naturindeksen steget noe. Det betyr at tilstanden for artene i skogen har blitt noe bedre.

Dette skyldes at det har blitt noe mer gammel skog, død ved, blåbær og rogn-osp-selje.

Skogbruk og klimaendringer

Arealendringer knyttet til skogbruket antas å ha negativ påvirkning på 1132 truede arter, ifølge Norsk rødliste for arter 2021.

Skogbruket er i dag den viktigste påvirkningsfaktoren i skogen. Hogst, skogsbilveibygging, trelagsskifte, tett planting, gjødsling, markberedning og grøfting er eksempler på skogbruksaktiviteter som påvirker både størrelsene på bestandene og utbredelsen av arter, også de truede.

Fra plukkhogst til bestandsskogbruk

Plukkhogst var den tradisjonelle driftsmetoden. Plukkhogst innebærer at man bare tar ut store hogstmodne trær. Skogbildet vil være preget av trær i ulike aldre og størrelse.

Etter andre verdenskrig har vi gått over til bestandsskogbruk. Her felles større flater, og arealene plantes på nytt etter hogst. Som resultat får vi skoger med trær av lik alder og med høy tetthet. Bestandsskogbruket, med hogstflater, plantefelt og skogsveier, former i stor grad dagens skoglandskap.

Klimaendringer kan gi store endringer framover

Klimaendringer er foreløpig ikke vurdert som en viktig påvirkningsfaktor i rødlista. Dette kan endre seg mye i tiårene som kommer. Nye analyser viser at klimaendringer kan gi store endringer i artssammensetning og sunnhetstilstand i skogene.

Blant annet kan grana få dårligere leveforhold. Framover mot år 2100 vil klimaendringene gjøre at forholdene vil være lite gunstige for grana mange steder der den vokser i dag. Dårlige forhold vil si svekkede trær, og svekkede trær er også mer sårbare for blant annet barkebiller og sykdom som det forventes mer av.

Mange arter og naturtyper er truet

Ifølge Artsdatabanken lever 48 prosent av de truede artene i Norge i skogen.

Orkideen rød skogfrue, lavarten huldrestry, en rekke arter av sopp og mose og en rekke insektarter i gruppen tovinger er eksempler på truede arter i skogen.

Brunbjørn, ulv og flaggermusartene bredøre og børsteflaggermus er blant de truede pattedyrene som lever i skogen. Der den truede hubroen finnes i innlandet hekker den som oftest i skogsterreng.

Vi finner 12 naturtyper i skogen på den norske rødlista for naturtyper fra 2018. To skogtyper, olivinskog og kalkedelløvskog, er vurdert som sterkt truet. Andre eksempler på truede naturtyper er boreal regnskog, rik sandfuruskog og beiteskog.

I tillegg har vi fem typer skogsmark som er knyttet til våtmark, blant annet rik svartorsumpskog og rik gransumpskog som begge er truet.

Skogen skal både brukes og vernes

I flere perioder har skogen i Norge vært utnyttet hardt, og volumet på skogen har tidligere vært mye mindre enn i dag. De aller fleste skogsområdene har på et eller annet tidspunkt blitt hogget. Vi har derfor svært lite ekte urskog.

Miljøsertifisering av skogbruket

Sammen med lovverket setter miljøsertifisering av skog rammer for hvilke miljøhensyn skogbruket skal ta.

Det meste av skogbruket i Norge er i dag miljøsertifisert. Skogbruket må forholde seg til krav om kartlegging av miljøverdier, og krav om miljøtilpasninger for eksempel i form av valg av hogstformer, vilkår for skogreising og trelagsskifte, bruk av utenlandske treslag, og gjødsling. Skogbruket har styrket sin miljøinnsats siden 1990-tallet.

Skogvern ivaretar naturmangfoldet

Ved utgangen av 2022 var 5,2 prosent av skogen i Norge, og 3,9 prosent av den produktive skogen, vernet i naturreservater og nasjonalparker.

Produktiv skog er skog der produksjonsevnen er minst 1 kubikkmeter (m3) per hektar og år. Nesten 75 prosent av all skog i Norge er klassifisert som produktiv skog.

Vi er nå litt over halvveis til et politisk mål om å verne 10 prosent av skogen.

Skogvern er et viktig bidrag for å ivareta naturmangfoldet. Det jobbes aktivt med å øke skogvernet og det fokuseres på å sikre truet og nær truet natur, samtidig som man får en god geografisk fordeling av vernet. De senere år er det særlig vernet lavereliggende områder i sørlige deler av landet.

Økt vern av skog har positive konsekvenser for skoghelse og for naturmangfold, og sikrer mer robuste skoger i møte med framtidens klimaendringer. Verneområdene bidrar også i klimasammenheng som karbonlager og gjennom karbonopptak, særlig da i form av jordkarbon.

Frivillig vern, der skogeiere i samarbeid med skogeierorganisasjonene tilbyr verdifulle arealer for vern, er det viktigste redskapet i skogvernarbeidet. I tillegg blir det vernet noe skog på offentlig eid grunn.

Arter og naturtyper i skogen med spesiell beskyttelse

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper får spesiell beskyttelse etter naturmangfoldloven. I dag er rød skogfrue en prioritert art og kalklindeskog en utvalgt naturtype i skogen. Arbeid med å med å peke ut prioriterte arter og utvalgte naturtyper pågår, og arter og naturtyper i skogen vil bli vurdert.