NY - Skog og klima - miljodirektoratet.no

Koble sammen med Opptak og utslipp fra skog og arealbruk (miljodirektoratet.no)Innhold under sjette hovedrapport: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/dette-sier-fns-klimapanel/sjette-hovedrapport/jord-skog-og-arealbruk/

----

Skog spiller en viktig rolle for klima

Skog dekker rundt 31 prosent av jordas landareal, eller omtrent 4 millioner hektar.

Skogen spiller en viktig rolle i klimasammenheng. Trær og annen vegetasjon tar opp karbondioksid (CO₂) gjennom fotosyntesen. Sammen med vann omdannes CO₂ til karbohydrater, og karbon lagres i jord, røtter, stamme og bladverk.

Karbonet slippes ut til atmosfæren i form av CO₂ når trær og annen vegetasjon forbrennes eller brytes ned naturlig, eller ved bearbeiding av jord som øker nedbrytning av det organiske materialet i jorda.

Dersom det er dårlig tilgang til oksygen ved nedbrytning av trær og annen vegetasjon vil klimagassen metan bli dannet og sluppet ut.

Klimagassregnskap for skog og arealbruk

Skog er en av seks arealkategorier som inngår i skog- og arealbrukssektoren, definert av FNs klimapanel (IPCC). Menneskeskapte opptak og utslipp av klimagasser i skog rapporteres som årlige endringer i levende biomasse, dødt organisk materiale (strø og død ved), mineraljord og organisk jord.

Når skog blir hogd eller brytes ned fører det til utslipp av klimagasser. Dersom biomasse fra skog blir brukt til trelast, trebaserte paneler eller papir- og kartongprodukter fører det til at utslippene utsettes og regnes som et opptak av klimagasser.

Avskoging fører til store klimagassutslipp

Avskoging defineres som menneskeskapt permanent arealbruksendring av skogarealer til annen arealbruk, for eksempel til veier, boligområder eller jordbruk. Avskoging innebærer at skog blir hogd og/eller brennes og fører til utslipp av klimagasser.

Avskoging har bidratt betydelig til at konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren har økt siden førindustriell tid. Globalt fjernes mer skog enn det som vokser opp, men avskogingshastigheten har blitt redusert de siste 30 årene.

I den sjette hovedrapporten til FNs klimapanel (2021–2023) anslås det at avskoging sto for 10 prosent av de globale netto utslippene i 2019. I tillegg kommer utslipp fra skogforringelse.

Det er stor variasjon mellom regioner. Avskoging utføres særlig i tropiske områder, men også i Norge utgjør avskoging en betydelig del av de årlige klimagassutslippene. Utslippene fra avskoging i Norge er beregnet til 2,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2022.

Nettoopptak av klimagasser i nordlige områder

Skog i boreale områder, altså barskogsområdet som strekker seg rundt den nordlige halvkule, vokser relativt sakte. Skogen som vokser her, er likevel viktig for klimaet ettersom opptaket er større enn utslipp av klimagasser.

Skogen i Norge har et årlig nettoopptak fordi tilveksten er større enn hogsten og den naturlige avgangen. Selv om den norske skogen vokser sakte, har den årlige tilveksten økt siden tidlig i forrige århundre. Hvert år bidrar dette til at skogen tar opp store mengder CO2. Dette tilsvarer rundt 30 prosent av de totale norske klimagassutslippene.

Framskrivinger viser en nedadgående trend i årlig opptak i skogen fram mot 2050. Dette henger sammen med alderssammensetningen i skogen.

Store deler av den norske skogen når hogstmoden alder de nærmeste årene, fordi det ble plantet mye skog etterkrigstiden. En større andel eldre skog gjør at det forventes en lavere årlig tilvekst i skogen. I tillegg ventes en økning i hogsten.

Etter 2050 vil netto-opptaket stabiliseres, og deretter øke fram mot 2100. Årsaken til at opptaket øker mot slutten av dette århundret er sammensatt. Det skyldes trolig en kombinasjon av et høyere hogstvolum og økt tilvekst som følge av klimaendringer.

Gjennomførte tiltak i skogen ligger inne i framskrivingene. Det kan også bidra til å forklare trenden med økende opptak fra rundt 2050.

Redusere utslipp og øke opptak i skog

Tiltak for å redusere utslipp eller øke opptak av klimagasser i skog kan implementeres.

Bevaring, restaurering og bærekraftig forvaltning av skog

I den sjette hovedrapporten til FNs klimapanel fremheves tre hovedtilnærminger til hvordan skogen kan bidra i klimasammenheng:

redusert avskoging og skogforringelse
økt restaurering og påskoging
forbedret skogforvaltning

Under klimaforhandlingene i Glasgow i 2021 ble det inngått en avtale om å stoppe og reversere tapet av skog innen 2030. Avtalen er signert av 145 land, og dekker i dag over 90 prosent av verdens skogareal.

Velfungerende økosystemer er viktig for klimaet

FNs klimapanel og naturpanel fremhever behovet for å se klima og natur i sammenheng da de påvirker hverandre og har samvirkende effekter. Skogøkosystemer har i tillegg til et stort karbonlager flere viktige funksjoner, som å dempe negative virkninger av klimaendringer og sikre et rikt naturmangfold.

Det er derfor viktig at flere hensyn inngår i utformingen av tiltak. Planting av skog på nye arealer kan for eksempel påvirke naturmangfold, vann- og matsikkerhet og urfolks rettigheter, særlig hvis påskoging utføres på naturlig skogfrie arealer og i stor skala.

Overvåking og regulering av handel med tømmer

Internasjonal handel med tømmer og treprodukter fra ulovlig hogst bidrar til avskoging, og er derfor et klima- og miljøproblem. Norge samarbeider med andre land om å overvåke og regulere handel med tømmer og treprodukter.