Foreslår å overføre sider fra Miljøstatus om utvalgte naturtyper. Lage en felles blokk som forklarer hva det betyr med utgangspunkt i denne?

Koble på handlingsplan og tilskuddsordninger

Koble til Inngrepsfri natur og vernet natur

----

Få slåttemarker igjen

Slåttemarker, også kalt slåtteenger, har tradisjonelt blitt slått for å skaffe vinterfôr til husdyrene. De må bli slått regelmessig, for ikke å gro igjen.

Tradisjonelt har mange slåttemarker også blitt beitet av husdyra om våren og høsten. Bortsett fra litt gjødsel fra husdyr på beite, ble ikke slåttemarkene gjødslet.

Lauveng er en type slåttemark med spredte lauvtrær, der lauvet blir høstet som fôr til husdyrene i tillegg til at gresset blir slått.

Bruk av slåttemarker har foregått i flere hundre år i Norge, og har også satt preg på kulturarven vår.

Man regner med at det i Norge var mest slåttemark i drift i siste halvdel av 1800-tallet. I mange hundre år var store arealer i Norge slåttemark, men i dag regner vi med at mesteparten av de opprinnelige slåttemarkene er borte.

Naturtypen er derfor oppført som kritisk truet i Norsk rødliste for naturtyper fra 2018. I forrige rødliste, som ble utgitt i 2011, var den oppført som sterkt truet. Norge har likevel mye slåttemark igjen sammenlignet mange andre land i Europa.

Så langt er 4000 verdifulle slåttemarker kartlagt her i landet. Rundt 1000 slåttemarker får støtte til langsiktig drift, og blir slått jevnlig. Antallet slåttemarker som holdes i drift har gått kraftig opp siden slåttemarkene fikk en egen handlingsplan i 2009.

Mange sjeldne og truede arter trives i slåttemarkene

Skjøtsel skaper bestemte forhold som gjør at mange plantearter trives godt. Flere av de sjeldne artene som lever i slåttemark, har vanskelig for å leve andre steder.

Så mange som 50 plantearter kan ha sitt levested på én kvadratmeter slåttemark. I tillegg til å være smakfullt dyrefôr, finnes flere av de eldste og mest velkjente medisin- og krydderplantene våre i slåtteengene. Prestekrage, rødknapp, gulmaure, perikum, knoppurt og blåklokke er noen av artene som lever der.

Med plantemangfoldet følger også et stort antall insekter. For eksempel finner man mange arter av humler, bier og sommerfugler i slåttemarkene. I tillegg finnes mange sjeldne sopper i denne naturtypen.

Endringer i arealbruk

Effektiviseringen av jordbruket har gjort at tradisjonell høsting av ugjødslede slåttemarker har opphørt på de fleste gårdsbrukene. Når denne bruken opphører, gror slåttemarkene igjen og de fleste går etter hvert over til skog. Artene som bare kan overleve på lyse og åpne områder, går dermed tapt.

Gjengroing er den viktigste årsaken til at slåttemarker forsvinner, men oppdyrking, gjødsling og nedbygging fører også til tap av slåttemark. Slike påvirkninger er spesielt vanlige i lavlandet, der arealpresset er sterkest.

Slåttemarkene må skjøttes

Riktig skjøtsel er viktig for å ivareta slåttemarkene og artene som lever der.

Råd om skjøtsel finnes blant annet i en veileder for restaurering og skjøtsel av slåttemark som er laget av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Handlingsplan og utvalgt naturtype

I 2009 ble det gitt ut en nasjonal handlingsplan for å ta vare på slåttemark, lauveng og slåttemyr i Norge. Skjøtsel og andre tiltak er kommet godt i gang i ulike deler av landet, men det er fortsatt nødvendig med innsats for slåttemarkene gjennom en ny planperiode fram til 2034.

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/truede-arter-og-naturtyper/handlingsplaner-for-utvalgte-naturtyper/handlingsplan-slattemark/

I 2011 ble de mest verdifulle slåttemarkene vedtatt som utvalgt naturtype. Det betyr at de får bedre beskyttelse mot trusler som nedbygging og oppdyrking.

Tilskudd til skjøtsel

I dag kan man søke om tilskudd til skjøtsel av slåttemarker, både gjennom miljøforvaltningens tilskuddsordning for truede naturtyper og landbrukets tilskuddsordninger for miljøtiltak.

Veiledning:

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/truede-arter-og-naturtyper/forvaltning-av-den-mest-trua-naturen/

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/truede-arter-og-naturtyper/oppfolgingsplan-for-trua-natur/