Denne håndboka gir metodikk for utredning av luftforurensning.

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet. Sjekk alltid oppstartsmøtereferatet for nyttig grunnlagsinformasjon.

I tillegg til planprogram eller melding med utredningsprogram samt oppstartsmøtereferat, skal krav i KU-forskriften oppfylles. 

Fagkompetanse og metodikk

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.

Utreder må vurdere kompleksiteten til planområdet, og om det er behov for mer detaljerte spredningsberegninger enn det som finnes av eksisterende informasjon i lufttjenestene.

Dersom det er behov for nye spredningsberegninger skal disse beregningene gjøres av fagkyndige som har kjennskap til beregningsmetodene.

Beskriv innledningsvis i utredningen hvem som har utført utredningen, hvilken fagkompetanse de har, og hvilke metoder som er brukt.

For å oppfylle kravene i KU-forskriften må en konsekvensutredning for luftforurensning minimum inneholde:

• en innledning med beskrivelse av nullalternativ, alternativer og influensområde (kapittel 8.1)
• en vurdering av luftkvalitet med bruk av eksisterende beregninger fra tilgjengelige lufttjenester, og eventuelt dokumentasjon på ytterlige nye stedsspesifikke beregninger (kapittel 8.2).
• forutsetninger for beregningene og usikkerhet må dokumenteres for både eksisterende og nye beregninger. Beregningene presenteres med kart og tabeller (kapittel 8.2)
• en vurdering av tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense og hvis mulig kompensere for vesentlige skadevirkninger (kapittel 8.2.4)
• en vurdering av konsekvensen av det planlagte tiltaket (kapittel 8.3)
• til slutt presenteres fagutredningen i et kortfattet sammendrag av konsekvens med rangering av alternativer og vurdering av usikkerhet (kapittel 8.4).

Statlige føringer for luftkvalitet

Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 skal legges til grunn ved ny utbygging. Retningslinjen har anbefalte grenseverdier for luftkvalitet og føringer for hvordan man kan ta hensyn til luftkvalitet i planleggingen.

Forurensningsforskriften kapittel 7 gir grense- og målsettingsverdier for luftkvalitet som skal overholdes. Overskridelse av grense- og målsettingsverdier utløser krav om gjennomføring av nødvendige tiltak.

Forurensningsforskriftens kapittel 24-32 regulerer en rekke virksomheter som kan ha utslipp til luft. Utslippsgrensene i disse kapitlene skal alltid overholdes.

Norges miljømål 4.6, fastsatt av Klima- og miljødepartementet: Å sikre trygg luft. Basert på dagens kunnskapsstatus blir følgende nivå sett på som trygg luft: Årsmiddel PM₁₀: 20 μg/m³ Årsmiddel PM_2,5: 8 μg/m³ Årsmiddel NO₂: 30 μg/m³.

Luftkvalitetskriteriene er under oppdatering, og Norges miljømål vil bli endret i samsvar med eventuelle nye grenseverdier.

8.1.1 Beskriv planforslaget/tiltaket

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema.

Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner av tiltaket på et kart.

8.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

8.1.3 Alternativer som skal utredes

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes.

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer. Relevante og realistiske alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram.

For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram, må alternativene defineres før utredningene starter. Se kapittel 2 om plan- og utredningsprogram for mer informasjon om hvordan alternativer vurderes.

8.1.4 Influensområdet

Beskriv og begrunn avgrensning av utredningsområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og utredningsområdet på et kart.

Influensområdet er det området der virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen.

Influensområdet er

• eksisterende luftforurensning som kan påvirke den aktuelle planen. Det vil si områder utenfor utredningsområdet som i dag har aktivitet som kan ha konsekvenser for planen eller tiltaket, for eksempel der det er forurensende virksomheter eller samferdselsanlegg
• luftforurensning fra den aktuelle planen. Det vil si områder som kan bli påvirket av planen eller tiltaket, for eksempel dersom endring av trafikkmønsteret fører til at tilgrensende veger får økt trafikk, og dermed økt luftforurensning

Avgrensning av influensområdet skal beskrives og begrunnes.

8.1.5 Avgrensning mot andre fagtema

Beskriv hvilke andre fagområder som blir utredet i prosjektet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder. 

Luftforurensning i denne sammenhengen omfatter en vurdering av hvordan luftkvaliteten påvirker, og har konsekvens for menneskers helse. I denne håndboka er luftforurensning dermed avgrenset til vurdering av bebyggelse med bruksformål som er sårbart for luftforurensning i eksisterende eller planlagte områder. Med bebyggelse med slikt bruksformål menes helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur (som definert i T-1520).

Luftforurensningens påvirkning på, og konsekvens for, natur- og friluftslivsverdier vurderes under temaene naturmangfold og friluftsliv. Fagpersoner som utreder disse to temaene må få tilgang til beregninger og kart som viser luftkvalitetssonene i natur- og friluftslivsområder, slik at dette kan vurderes som påvirkning på naturmangfold- og friluftslivsverdier.

Det kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker risiko for plage og negative helsekonsekvenser. Dersom området også har støynivåer som overstiger de anbefalte grenseverdiene i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442), skal dette beskrives i utredningen.

Kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode, og hvordan dette er håndtert, skal alltid beskrives og diskuteres i utredningen. 

I større prosjekter med anleggsfase over to år skal det også vurderes konsekvenser fra bygge- og anleggsfasen.

8.2.1 Beskriv dagens situasjon

Beskriv dagens situasjon i området.

For å få kunnskap om luftkvaliteten i et område brukes de nasjonale beregningene av luftkvalitet som hentes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet.

Dersom kommunen har utarbeidet eget luftsonekart kan dette supplere eller erstatte de nasjonale luftsonekartene, dersom det kan dokumenteres at kommunens kart har høyere kvalitet enn de nasjonale kartene.

8.2.2 Dokumenter luftkvalitetssituasjonen

Dokumenter hvor høye konsentrasjoner av luftforurensning det blir som følge av utslippene fra ny planlagt virksomhet. Vurder om det er behov for nye luftkvalitetsberegninger.

Rapport om luftkvalitet skal så langt det er mulig dokumentere hvor høye konsentrasjoner av luftforurensning det blir som følge av utslippene fra ny planlagt virksomhet. Rapporten skal inneholde:

• beskrivelse av nye utslipp
• beregninger og eventuelt målinger av luftkvalitet
• redegjørelse for om grenseverdiene overholdes

Beregninger skal gjennomføres i samsvar med krav og metoder som er angitt i retningslinje T-1520.

Beskriv nye utslipp

Beskriv utslippene fra ny virksomhet. En slik beskrivelse bør blant annet inneholde informasjon om følgende:

• Har virksomheten utslipp kontinuerlig, eller bare deler av døgnet, uka eller året?
• Varierer utslippene over tid med drift, gjennom døgnet, uka eller året?
• Hvordan er utslippsnivået sammenlignet med andre virksomheter i bransjen?
• Har det tidligere vært gjort tiltak for å redusere utslipp fra virksomheten?
• Hvilke avbøtende tiltak har vært gjennomført, og hvilken effekt har de hatt?
• En beskrivelse av hva som kan gjøres for å redusere utslippene ytterligere, og eventuelt hvor kostbart vil det være.
• En drøfting av hvordan forventet teknologisk utvikling, transportutvikling og utbygging i området kan påvirke resultatet og forurensning i områdene som blir påvirket. Drøfting av andre kildebidrag i og utenfor beregningsområde.

Informasjon om industrivirksomheter og krav til innhold i søknader om landbasert industri finnes her:

Beregninger og målinger

Kartlegg kilder eller andre faktorer (topografi og meteorologi) som kan påvirke luftforurensningen i planområdet. Oversikt over kildebidrag finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet.

Bruk data fra målestasjoner i nærheten hvor det er aktuelt for å se utvikling i luftkvaliteten. Oversikt over målestasjoner i kommunen og nærliggende kommuner finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet.

Beregninger skal gjennomføres i samsvar med krav og metoder som er angitt i retningslinje T-1520.

Utredningen bør vise:

• estimat på hvor store utslippene fra ny planlagt virksomhet blir, ut ifra utslipps- og aktivitetsdata (f.eks. trafikktall)
• bakgrunnskonsentrasjoner
• påvirkning på komponentene NO₂, PM₁₀ og PM_2,5.
• om tiltaket fører til vesentlig økte utslipp av andre luftforurensnings­komponenter som er regulert i forurensningsforskriften kapittel 7 og dokumentering av disse. For eksempel ved industrivirksomhet med utslipp til luft av SO₂, benzo[a]pyren, nikkel, arsen eller kadmium, bly skal også disse dokumenteres. Beregningsresultatene skal fremstilles i et spredningskart
• oversikt som viser arealbruk med formål som er sårbart for luftforurensning, og antall bosatte innenfor gul og rød sone. Dersom det ikke er gjort nye beregninger er det vanskelig å gi en fullstendig oversikt over antall bosatte. Gjør i så fall et estimat.  Oversikten skal vise både dagens situasjon og fremtidig situasjon
• informasjon om grenseverdiene eller målsettingsverdiene i forurensnings­forskriften kapittel 7 overskrides

8.2.3 Vurder arealbruk ut fra beregnede luftkvalitetssoner

Vurder arealbruk ut fra beregnede luftkvalitetssoner.

Retningslinje T-1520 angir luftkvalitetssoner hvor man bør være varsom med, eller unngå arealbruk med formål som er sårbart for luftforurensning. Slik arealbruk er for eksempel helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg.

I gule soner bør man være varsom med å planlegge denne typen arealbruk, og vurdere om det er mulig med en annen beliggenhet for å bedre luftkvalitet.

I røde soner frarådes arealbruk med formål som er sårbart for luftforurensning.

En utredning av luftkvalitet må dokumentere luftkvaliteten i et område og vurdere hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres for å sikre at luftkvaliteten er akseptabel for den arealbruken som planlegges.

8.2.4 Vurder og begrunn avbøtende tiltak

Beskriv hvilke avbøtende tiltak som er lagt inn i planforslaget eller søknad om tiltak, og som derfor ligger til grunn for vurdering av konsekvens. Begrunn hvorfor disse avbøtende tiltakene er valgt.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Dette går frem av KU-forskriften § 19. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I konsekvensutredningen må utreder ta utgangspunkt i de avbøtende tiltakene som er forutsatt tatt inn i prosjektet. Det er derfor viktig at konsekvensutredningen tar utgangspunkt i relevante og realistiske tiltak, og ikke beskriver en idealsituasjon som ikke er praktisk gjennomførbar. Konsekvensutredningen må beskrive en realistisk situasjon, og relevante og realistiske avbøtende tiltak.

Hvilke avbøtende tiltak som er relevante å vurdere, er avhengig av tiltaket som planlegges. Det kan skilles mellom tre ulike situasjoner - trykk på overskriftene for å lese mer:

8.2.5 Vurder usikkerhet ved beregninger og avbøtende tiltak

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er plass til å etablere voller eller skjermer
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel om ventilasjonstiltak eller plassering av luftinntak gir tilstrekkelig god luftkvalitet
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold

8.2.6 Vurder luftkvalitet i bygge og anleggsfasen

Vurder luftkvalitet i bygge- og anleggsfasen.

Midlertidige virkninger også skal beskrives (se KU-forskriften § 21). Støv fra bygge- og anleggsarbeid har negative konsekvenser og er en viktig årsak til luftkvalitets­utfordringer, særlig i byer. Det er imidlertid mange tiltak som kan settes i verk for å redusere de negative konsekvensene. Det er derfor viktig at midlertidige konsekvenser fra bygge- og anleggsfasen også blir vurdert i konsekvensutredningen.

Ulemper i bygge- og anleggsperioden skal imidlertid ikke legges til grunn ved vurdering av konsekvens.

Se kapittel 8.3.1 for mer veiledning om utredning av luftkvalitet i bygge- og anleggsfasen.  

8.3.1 Vurder konsekvens for planen/tiltaket

Vurder konsekvensen av planen eller tiltaket ved bruk av konsekvenstabellen (tabell 8-1)

Konsekvensen av planen eller tiltaket vurderes ved at luftkvalitetsberegningene sammenlignes med nullalternativet. Konsekvensen vurderes ut ifra antall boenheter og antall bygninger med sårbar arealbruk innenfor luftkvalitetssonene i retningslinje T-1520. Luftkvalitetssonene er basert på kunnskap om helseeffekter av luftforurensning. Det legges til grunn at dersom disse overholdes vil ikke tiltaket gi vesentlig helseplage som følge av luftforurensning.

Det er viktig å synliggjøre hva konsekvensen blir dersom avbøtende tiltak ikke gjennomføres. Vurdering uten tiltak er viktig for å vise hva som blir utfallet om tiltak ikke videreføres i bestemmelsene. Da blir konsekvensen uten tiltak beslutningsgrunnlaget for planen.  

Ved utbygging av ny industrivirksomhet vil det ofte vurderes ulike renseløsninger eller rensesystemer for å redusere eller rense utslippene. Slike avbøtende tiltak kan legges til grunn for vurdering av konsekvens dersom de er tatt inn i planbestemmelser eller lagt til grunn i en søknad.

Det er kun tiltak som har dokumentert effekt, og som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens og som dermed reduserer de negative virkningene av en plan. Dersom det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i kart og bestemmelser, kan ikke konsekvensen justeres ned. For eksempel er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "intensjonen er å sikre tilfredsstillende grenseverdier i henhold til grenseverdiene i T-1520", eller tilsvarende ordlyd. En slik bestemmelse sikrer ikke at det blir gjennomført tiltak.

Avbøtende tiltak som plassering av luftinntak, vinduer og balkonger er ikke tilstrekkelige for å redusere konsekvens. Selv om det er forventet at slike tiltak gir positiv virkning, har tiltakene usikker effekt. Denne typen avbøtende tiltak kan derfor ikke endre konsekvensvurderingen.

Konsekvensgraden angis i en skala, som viser hvor negative konsekvensene ved planen eller tiltaket forventes å bli.

Bruk konsekvenstabellen (tabell 8-1) for å vurdere konsekvens:

8.3.2 Konsekvens i bygge- og anleggsfasen

Vurder konsekvenser av bygge- og anleggsfasen, og vurder aktuelle tiltak.

Det foreligger lite kunnskap om hvilke nivåer av støv som kan skapes fra bygge- og anleggsplasser. Det er likevel kjent at støv fra bygge- og anleggsarbeid har negative konsekvenser og er en viktig årsak til luftkvalitetsutfordringer, særlig i tettbygde strøk.

Hvilke tiltak som er aktuelle og hensiktsmessige å gjennomføre i bygge- og anleggsfasen, vil være avhengig av både prosjektet og lokale forhold. For å unngå forurensning som kan skade miljøet eller ha negative konsekvenser for helse, er det viktig å kartlegge anleggsområdet godt i forkant.

Tiltak som kan være aktuelle å vurdere er for eksempel:

• Avklare omfanget av støvgenererende aktiviteter for anleggsperioden. Dette innebærer å lokalisere anleggsområdet og transportveier, nærheten til sårbart arealbruk og hensiktsmessig plassering av eventuelle knuseverk.
• Definere reduserte driftstider. Eksempelvis kan støvende aktiviteter begrenses/stoppes i perioder når det er tørt, og vind som virvler opp støvet.
• Alternativt oppholdssted for beboere er et tiltak som er spesielt aktuelt å vurdere dersom det foregår støvgenererende aktivitet nær bebyggelse over en lengre periode. Dette bør også ses i sammenheng med støyende aktivitet.
• Massetransport bidrar mest til støvforurensing fra bygge- og anleggsvirksomhet. Det bør vurderes om det er mulig å asfaltere anleggsveier. Asfalt er lettere å vanne/rengjøre, enn grusveier.
• Støvbinding med magnesiumklorid på anleggsveier kan bidra til å binde støvet.
• Hjulvask og tildekking av masser før utkjøring fra anlegget.
• Spyling med vannkanon ved støvgenererende aktiviteter på anlegget.
• "Støvsuger" på boremaskiner.
• Ved anlegg i leireområder hjelper det at kjøretøy må kjøre over en strekning med pukk før utkjøring på offentlig vei for å fjerne partikler fra dekk.
• Dialog og gode varslingsrutiner til beboere er konfliktdempende tiltak med god effekt, som kan forebygge og reduserer støvplage. Varsling bør alltid skje som oppslag ved byggeplassen, og med direkte informasjon per brev, epost eller SMS til de mest berørte naboene. Det bør arrangeres informasjonsmøter og informeres gjennom relevante medier når et større antall husstander er berørt, eller ved store prosjekter. Dersom støvende aktiviteter skal pågå over lang tid (over ett år) og man kan forvente høye nivåer bør det vurderes å gjennomføre målinger av luftkvaliteten i tråd med kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet i Norge (se veileder M-39/2014) for å sikre at grenseverdiene for luftkvalitet i forurensningsforskriften kapittel 7 overholdes.

Tiltakene som velges bør skrives inn i en plan for bygge- og anleggsfasen, og i en beredskapsplan som fastsetter rutiner for hva som skal gjøres i situasjoner med høye svevestøvnivåer.

Plan for bygge- og anleggsfasen og beredskapsplanen bør legges ved en byggesøknad. Planene bør oppdateres i samråd med entreprenør.

8.3.3 Vurder usikkerhet

Beskriv og vurder usikkerhet ved utredningen. Synliggjør og vurder alle kilder til usikkerhet.

I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

Beskriv hvilken metode som er brukt for å beregne og hva som er kildene til usikkerhet.

8.3.4 Rangering av alternativer

Ranger alternativene. Begrunn rangeringen.

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for luftkvalitet sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvens. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om området for øvrig, endre rangeringen.

Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt. I tillegg må det komme fram hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvensgrad.

Gi en kortfattet beskrivelse av hvilke konsekvenser utbyggingsforslaget vil ha med tanke på luftforurensning.

Denne beskrivelsen brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen (se eget kapittel om sammenstilling av alle klima- og miljøtema).

Oppsummeringen må synliggjøre de viktigste momentene fra luftkvalitetstemaet, og må minimum inneholde:

• Presentasjon av påvirkning og konsekvens
• Rangering av alternativ
• Vurdering av usikkerhet

Presentere påvirkning og konsekvens

Gi en kort oppsummering av fagutredningen. Oppsummeringen bør minimum inneholde:

• Oversikt som viser arealbruk med formål som er sårbart for luftforurensning, og antall bosatte innenfor gul og rød sone.
• Oversikt som viser endring i luftkvalitetssituasjonen i forhold til nullalternativet
• Kort beskrivelse av konsekvensgrad, herunder om grenseverdiene blir tilfredsstilt for bygninger med bruksformål som er følsomt for luftforurensning
• Eventuelt en begrunnelse for avvik fra grenseverdier

Avbøtende tiltak

Presenter avbøtende tiltak som er lagt inn i plankart og bestemmelser.

Det skal gå tydelig frem hvordan luftkvalitetsituasjonen vil være hvis avbøtende tiltak ikke gjennomføres.

Beskriv også avbøtende tiltak for å redusere negative konsekvenser fra bygge- og anleggsfasen.

Rangere alternativer

Dersom det er flere alternative utbyggingsforslag, skal alternativene rangeres. I en slik rangering vurderes hvilke alternativer som gir best luftkvalitet. Rangeringen må begrunnes.

Vurdere usikkerhet

Beskriv og vurder de viktigste kildene til usikkerhet.

KU-forskriften § 22 setter krav om å beskrive usikkerhet. Alle beregninger er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i selve beregningsmetoden og usikkerhet i inngangsparametre (utslipps- og aktivitetsdata og meteorologiske data).

Beskriv kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode, og hvordan dette er håndtert. Vurder konsekvensene av usikkerheten. Verifisering av beregninger mot målinger gir nyttig informasjon om avvik i modellen fra virkeligheten, og er den eneste måten å dokumentere usikkerheten på en pålitelig måte.