Denne håndboken gir overordnede rammer for konsekvensutredning av klimagassutslipp, metode for beregning av utslipp fra arealbeslag, og veiledning om utredning av utslipp fra ny industrivirksomhet og transport.

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften). Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. KU-forskriften fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres, og i så fall på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II i KU-forskriften har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet. Sjekk alltid referat fra oppstartsmøtet for nyttig grunnlagsinformasjon.

Innhold i konsekvensutredning om klimagassutslipp

Konsekvensutredning om klimagassutslipp skal vurdere og dokumentere hvilke utslipp en plan kan føre til og hvilken konsekvens dette vil ha, uansett kilde til utslippene. Dette gjelder uavhengig av om denne håndboken inneholder metodebeskrivelse for utslippskilden eller ikke.

For å oppfylle kravene i KU-forskriften bør en konsekvensutredning for klimagassutslipp minimum inneholde:

• en innledning med beskrivelse av planen, nullalternativ, alternativer og influensområde/systemgrenser (se KU-forskriften §§ 19 og 20). Se kapittel 6.1.
• utredningskrav i planprogram eller melding, beregninger av klimagassutslipp ved bruk av kjente beregningsmetoder (jf. § 22). Resultatene fra beregningene presenteres med kart og/eller tabeller. Se kapittel 6.2.
• en vurdering av konsekvens basert på utslippsberegningene og vurderingene i fagutredningen. Se kapittel 6.3.
• en presentasjon av fagutredningen i et kortfattet sammendrag av konsekvens med rangering av alternativer og vurdering av usikkerhet. Se kapittel 6.4.

Du finner mal for konsekvensutredning for klimagassutslipp i henhold til denne håndboka i del 4:

Fagkompetanse og metodikk

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Dette innebærer at utredningen skal gjennomføres av fagkyndige med relevant fagkunnskap om metodene for kunnskapsinnhenting, beregninger og vurderinger som kreves. Kartlegging, prøvetaking og beregninger av klimagassutslipp, vurdering av usikkerhet m.m. skal gjennomføres med anerkjente metoder.

Beskriv innledningsvis i utredningen:

• hvem som har utført kartlegginger, prøvetaking, beregninger m.m.
• hvilken fagkompetanse de har og hvilke metoder som er brukt
• hvilke kilder til klimagassutslipp som ikke er inkludert, og begrunnelse for dette.

Metoder for å beregne utslipp av klimagasser

Det finnes flere tilnærminger til å beregne utslipp av klimagasser, som for eksempel klimagassregnskap som viser direkte utslipp innenfor et avgrenset område, eller livsløpsanalyse som beregner utslipp over livsløpet til et produkt, tjeneste eller system.

Denne håndboken gir overordnede rammer for utredning av klimagassutslipp.

Håndboken stiller i hovedsak ikke krav til bruk av spesifikke metoder for beregning av klimagassutslipp fra ulike kilder.

Håndboken angir imidlertid en metode for beregning av klimagassutslipp fra arealbeslag som skal legges til grunn for utredningen. Metoden i denne håndboken skal suppleres med andre metoder, så lenge det gjøres en sammenligning og vurdering av resultater.

I denne håndboken finner du informasjon om:

• krav til systemgrenser, livsløp, levetid m.m.
• bruk av eksisterende kunnskap
• beregningsmetodikk for klimagassutslipp fra arealbeslag
• veiledning om utredning av klimagassutslipp fra ny industrivirksomhet og transport
• henvisning til andre metoder
• konsekvenstabell for å vurdere konsekvens av klimagassutslipp
• veiledning til presentasjon av fagutredningen

6.1.1 Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema.

Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner på et kart.

Gjør rede for om det finnes nasjonale, regionale eller lokale planer eller føringer for arealbruken i området. For eksempel om området er lokalisert i et prioritert sentrums- eller utviklingsområde i samsvar med SPR-BATP, eller er en del av regional plan for energiutbygging eller grønn industri.

6.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet. 

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

6.1.3 Alternativer som skal utredes

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes. Hent alternativvurderingen fra planprogrammet eller melding med utredningsprogram der dette finnes.

Beskriv også alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess).

Dersom et ellet flere av alternativene som skal utredes ikke er relevante å utrede for klimagassutslipp skal dette begrunnes.

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer der dette finnes. I noen tilfeller finnes det bare ett utbyggingsalternativ som skal utredes.

Det er likevel viktig å beskrive hvilke alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess). Dette er viktig for å synliggjøre hvilke valg som har vært gjort tidligere og om eller hvordan det er gjort tiltak for å unngå eller begrense skadevirkninger på miljø og samfunn (jf. tiltakspyramiden som beskrevet i kapittel 6.2.5).

Se håndbokas del 2 om plan- og utredningsprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer.

Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter.

Alle alternativer skal beregnes med sammenlignbare systemgrenser.

6.1.4 Influensområdet og systemgrenser

Beskriv og begrunn avgrensning av influensområdet og systemgrensene for utredningen. Sjekk om det er gitt spesifikke krav for systemgrenser i plan- eller utredningsprogram.

Influensområdet er det geografiske området som vil påvirkes av tiltaket. Det er i dette området det forventes at det vil kunne oppstå direkte klimagassutslipp.

Utredningen skal minimum inneholde direkte klimagassutslipp i influensområdet.

Systemgrensene for analysen avgjør hvilke utslipp som er inkludert i utredningen, i tillegg til de direkte klimagassutslippene i influensområdet. Dette kan være indirekte utslipp som oppstår utenfor influensområdet som følge av aktivitet, energibruk eller forbruk av varer og tjenester i influensområdet. Systemgrensene skal beskrives. Beskrivelsen skal også angi hvilke deler av livsløpet som er inkludert, for eksempel bygg- og anleggsfase, driftsfase og avhendingsfase.

Greenhouse Gas Protocol har utviklet standarder og veiledning til hvordan indirekte utslipp kan beregnes, og KS har laget norsk veiledning basert på denne.

Utreder må vurdere levetiden til planen/tiltaket og hvor langvarige virkningene er fra tilgjengelig kunnskap/veiledning og utfra dette sette analyseperiode for utredningen.

Analyseperioden kan være forskjellig for ulike utslippskilder. For klimagassutslipp for arealbeslag settes tre analyseperioder for å synliggjøre effektene på kort og lang sikt. Disse er på 5, 20 og 75 år.    

I utgangspunktet kan alle klimagassutslipp som oppstår grunnet planen eller tiltaket være relevante, uavhengig av om de oppstår i eller utenfor influensområdet, eller når de oppstår i tid. Utredningen bør inkludere alle vesentlige utslipp (utslipp over 2000 tonn CO₂-ekvivalenter) som følger av planen eller tiltaket (se del 2 Plan- og utredningsprogram).

Noen typer aktivitet vil kunne ha stor påvirkning på utslippene utenfor influensområdet. Et eksempel på oppstrøms utslippseffekter er materialvalg i bygninger. Et eksempel på nedstrøms effekter er unngåtte utslipp fordi det produseres fornybart drivstoff som erstatter fossilt drivstoff eller globale effekter av ulike typer industriproduksjon. For å vurdere denne typen virkninger kan følgende spørsmål stilles:

• Har planen eller tiltaket vesentlige utslipp knyttet til produksjon av materialer og innsatsfaktorer utenfor influensområdet?
• Vil det produseres varer og tjenester som gir store utslipp eller reduserer utslipp når de brukes?
• Har planen eller tiltaket andre globale effekter? Er for eksempel utslippene ved produksjon av en vare større eller mindre enn det ville vært hvis varen ble produsert et annet sted?

Hvis disse effektene vurderes som betydelige bør de beskrives.   

Påvirkning på grunnvann og virkninger av dette må inkluderes ved vurdering av størrelsen på influensområdet, spesielt i forbindelse med påvirkning på myrsystemer (se egen omtale av spesielle vurderinger for myrarealer i 6.2.2).

6.1.5 Avgrensning mot andre fagtema

Beskriv hvilke andre fagtema som blir konsekvensutredet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder.

Utredning av tema klimagassutslipp skal ikke inkludere hvordan økte klimagassutslipp påvirker andre fagtema, da dette kan føre til dobbeltelling av konsekvenser.

For mer informasjon om klimaendringer og klimatilpasning, se veiledning på disse sidene:

6.1.6 Krav i plan- eller utredningsprogram

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk i plan- eller utredningsprogrammet, der dette finnes. Beskriv hvordan utredningskravene i plan- eller utredningsprogrammet er besvart. Gjør rede for, og begrunn eventuelle avvik mellom utredningskrav og utredningen som er gjennomført.

For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram, skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metodikk. Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, slik at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.

Sjekk merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring, for å se om det er krav om utredning av spesifikke forhold.

Alle klimagassutslipp som følger av planen eller tiltaket er relevant for å vurdere konsekvens av tiltaket.

Bruk metode angitt i kapittel 6.2.2 i denne håndboken for å utrede og beregne klimagassutslipp fra arealbeslag.

Bruk veiledning fra denne håndboken, og relevante metoder for å beregne utslipp fra ny industri- og næringsvirksomhet, og utslipp fra transport.

Med relevante metoder menes for eksempel metoder utviklet av andre sektormyndigheter, for eksempel Statens vegvesen eller Jernbanedirektoratets veiledere for å beregne klimagassutslipp fra samferdselsprosjekter (se 6.2.4), og Direktoratet for byggkvalitets veileder for klimagassregnskap for bygg.

Utred utslipp fra andre aktiviteter, som for eksempel utslipp fra bygge- og anleggsfase, energiløsninger/-forbruk, eller materialbruk i bygninger så langt det er relevant, med relevante metoder.

Utred hvordan utslippene fordeles over tid, og hvordan disse summeres over levetiden.

Bruk utslippsfaktorer fra det norske klimagassregnskapet som grunnlag. Oversikt over utslippsfaktorene finnes her:

Ta utgangspunkt i og bruk Miljødirektoratets dokumentasjonsrapporter og maler for å beregne effekt av ulike klimatiltak, så langt det er relevant. Rapporter og maler finner du her:

Ved beskrivelse av eventuelle utslippsreduksjoner eller utslippsøkninger andre steder eller i andre sektorer (oppstrøms og nedstrøms virkninger), som for eksempel ved utbygging av fornybar energi, må det gjøres nøye rede for hvilke utslipp som erstattes, og hvilke forutsetninger, systemgrenser og utslippsfaktorer som legges til grunn for beregnet utslippsendring.

Tilpass beregninger og bruk tilgjengelige utslippstall

Tilpass beregningene og utredningen til planen eller tiltaket.  

Beskriv hvilke tall som er brukt i beregningene, og hvor tallgrunnlaget er hentet fra. Beskriv kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode.

Dersom det ikke finnes konkrete tall for relevante forhold eller det er tidlig i planleggingsfasen, må dette beskrives. Bruk så langt det er mulig erfaringstall fra tilsvarende planer/tiltak/utbyggingsprosjekter for å estimere utslippstall, for eksempel kan det legges inn erfaringstall på hvor mye trafikk som produseres av henholdsvis en industribedrift med få arbeidsplasser, et område med vare- og detaljhandel eller en kontorarbeidsplass.

Dersom det er vist tiltak i søknaden eller tatt inn bestemmelser i planen som for eksempel setter forbud mot transportgenererende detaljhandel, gir parkeringsrestriksjoner eller gir forbud mot bygging på deler av utredningsområdet, kan slike restriksjoner legges til grunn for tallene som brukes inn i utslippsberegningene. For eksempel er det grunn til å legge inn lavere trafikktall ved utbygging av boliger nært sentrum, enn ved utbygging i områder langt fra sentrum. Og det er ofte grunn til å legge inn lavere trafikktall for en industribedrift enn for varehandel.

6.2.1 Avklar kommunens utslipp av klimagasser

Innhent og presenter informasjon om følgende forhold:

• Klimagassutslipp i kommunen(e) planen/tiltaket berører. Beskriv utslipp innenfor kommunens grenser og utslipp og opptak fra arealbrukssektoren. Sektorer (for eksempel arealbrukssektoren) eller mer spesifikke kilder (for eksempel utslipp fra personbiler) som påvirkes av planen/tiltaket skal identifiseres spesielt. Dersom det er mulig å spesifisere hvor stor andel av kommunens utslipp som kommer fra influensområdet/nullalternativet for planen skal dette synliggjøres. Informasjon om utslipp og opptak av klimagasser finnes her: 

• Relevante kommunale mål for reduksjon av klimagassutslipp, begrenset arealbruk o.l.
• Framskrivinger for kommunens klimagassutslipp, der det finnes.
• Fastsatte tiltak og virkemidler fra relevante kommunale planer, for eksempel klima- og energiplan.
• Mål for klimagassutslipp for planen eller tiltaket, for eksempel i nullutslipp fra anleggsfase, eller reduksjon av direkte utslipp i planområdet.

Denne informasjonen skal brukes til å sette utslippene fra planen/tiltaket i sammenheng med eksisterende klimagassutslipp i nærheten av planområdet, og om planen/tiltaket er i tråd med mål, planer og tiltak for å redusere klimagassutslippene.  

6.2.2 Utred klimagassutslipp fra arealbruksendringer

Nedbygging av arealer fører til økt nedbryting av naturlige karbonlagre. Dette gir klimagassutslipp.

Hvor store utslippene blir, er avhengig av

• hvor mye karbon som er lagret i jord og biomasse før nedbyggingen
• hva og hvordan det bygges
• muligheten for framtidig opptak på arealet

Bruk NIBIO og Miljødirektoratets kartbaserte klimagasskalkulator for å beregne klimagassutslipp fra arealbruksendringer.

I den kartbaserte kalkulatoren kan planlagt arealbruk angis enten ved å legge inn reguleringsplankart eller tegne planlagt arealbruk direkte i kart i kalkulatoren.

Kalkulatoren beregner både opptak/utslipp dersom dagens tilstand videreføres og forventede utslipp (og opptak) fra selve arealbruksendringen. Summen av disse gir samlet effekt og brukes for å sette konsekvens.

Den kartbaserte klimagasskalkulatoren er tilgjengelig på NIBIOs nettsider. Der finnes også dokumentasjon og brukerveiledning til kalkulatoren:

Kommuneplaner eller reguleringsplaner, både gjeldende og forslag, for alle kommuner som er lagt inn i nasjonal arealplanbase (NAP) kan lastes ned fra Direktoratet for byggkvalitet her (krever tilgang til Norge Digitalt med GeoID):

Spesielle vurderinger for myrarealer

Der planen/tiltaket berører myrarealer, skal det gjøres tilleggsvurderinger basert på målinger i felt. Disse målingene skal brukes til å vurdere usikkerhet i beregningene med den kartbaserte kalkulatoren.

Målingene kan også brukes til beregninger med den forenklede beregningsmetoden eller i mer detaljerte beregningsmetode for karboninnhold i myr og utslipp ved nedbygging, utviklet av NINA. Vis i så fall resultater ved bruk av både beregningsmetoden i denne håndboken, og alternativ metode. Sammenlign resultatene, og diskuter forskjellene.

Vurder om planen/tiltaket berører myrareal utover avgrensingen av planen/tiltaket i kart. Dersom planen/tiltaket berører myrareal som også strekker seg utenfor avgrensingen i plankartet, vil bruk av kalkulatoren føre til underestimerte utslipp fra planen/tiltaket. Dette skal belyses i usikkerhetsvurderingen.

I vurderingen av om planen/tiltaket berører myrareal som også strekker seg utenfor avgrensingen skal det antas at myra blir berørt, med mindre man kan vise til at

• det er fastsatt tiltak i bestemmelse som sørger for at vannstand i myra opprettholdes i de delene av myra der det ikke er direkte inngrep, eller
• det er stor sannsynlighet for at resterende deler av myra ikke påvirkes. Hvis hele myra ikke inkluderes i beregningen, skal det fremkomme tydelig av hvilken grunn.

Dersom myr blir berørt skal det gjøres målinger av myrdybde. Kunnskapen om myrdybde skal brukes for å for å vurdere usikkerhet i utslippsberegningene.

Den kartbaserte kalkulatoren kan foreløpig ikke justeres for myrdybde, men skiller mellom grunn (< 1 meter) og dyp (>1 meter) myr utfra tilgjengelig kartgrunnlag i digitalt marksalgskart. Der det er grunn myr bruker kalkulatoren en standarddybde på 0,7 meter, og der det er dyp myr brukes en standarddybde på 2 meter.

Dersom målt dybde er større enn standarddybdene i kalkulatoren vil utslippene være underestimert. Underestimeringen kan bli betydelig ved store målte dybder.

Dybder kan måles på ulike måter, for eksempel med georadar, geotekniske boreprøver eller manuelt med en torvstikke (metallstang).

Myrdybde vil variere. Gjør derfor nok målinger til å finne en representativ gjennomsnittlig dybde på myra. I tidlig fase kan det tas utgangspunkt et rutenett med 100 meter mellom punktene. Ellers bør 20 meter mellom punktene være utgangspunkt. Dokumenter antall målinger og punktenes plassering. Fremstill målepunkter på kart i rapporten.

Gjør også måling av myrdybde dersom skog eller jordbruksarealer på organisk jord berøres. Dette skal dokumenteres på samme måte som over.

Beskriv nå-tilstanden

Beskriv arealbruken i området i dag og viktige egenskaper ved arealet.

Beskrivelsen skal inneholde hvilke hovedtyper av arealbruk (skog, dyrket mark, beite, myr, bebygd, annen utmark) som finnes i området og hvor mye det er av hver type. Om området har myr eller skog/beite/dyrket mark med organisk jord skal dette også beskrives, inkludert informasjon om myrdybde.

Jo høyere bonitet og dypere organiske jordlag det er i området, jo mer karbonrikt er det.

Oppgi beregnede klimagassutslipp/-opptak på arealet ved nåværende arealbruk for 5, 20 og 75 år (Estimert utslipp per i dag). Disse kan oppgis samlet for området eller fordelt på arealbrukstyper.

Vurder påvirkning

Beskriv kort forventet påvirkning som følge av planlagt arealbruk i området.

Beskrivelsen bør kort gjøre rede for hva som planlegges på arealet, hvor store inngrep som kan forventes, planlagt utnyttingsgrad, hvor stor fleksibilitet og mulighet for tilpasning det er. Det er f.eks. relevant dersom området nesten utelukkende består av svært karbonrike arealer (skog og myr med høy bonitet/organiske jordlag), som det vil være vanskelig å unngå ved seinere gjennomføring av planen.

Dersom det er bestemmelser som er ment å redusere påvirkningen, f.eks. bestemmelser mot bygging i myr eller andre karbonrike arealer, skal dette beskrives.

Oppgi beregnede klimagassutslipp fra den planlagte arealbruken for området for 5 år, 20 år og 75 år.

Både utslipp som følge av planen, samlet effekt av tiltaket og utslipp per dekar skal oppgis.

Samlet effekt av tiltaket er differansen mellom utslippene som følge av planen og utslipp/opptak ved videreføring av dagens arealbruk. Det er resultatene for Samlet effekt av tiltaket som brukes for å sette konsekvens.

Utslipp per dekar skal beregnes ved å dele Samlet effekt av planen for 75 år på områdets størrelse. Bare arealer som har arealbruksendring skal inkluderes i vurderingen av utslipp per dekar, dvs. områder som bevares som f.eks. LNF-områder skal ikke inkluderes, selv om de ligger innenfor planområdet.

Det skal også beregnes hvor stor del av utslippene som skjer de første 5 årene. Dette beregnes ved å dele Samlet effekt av planen for de 5 første årene på Samlet effekt av planen for 75 år.

Fremstilling av resultat

Presenter resultatene av utslippsberegningene sammen med relevant bakgrunnsinformasjon.

Utreder skal beskrive arealbeslagene av planen eller tiltaket, hvilke arealer som blir berørt og relevante egenskaper ved disse arealene, og utslippene fra arealbeslaget. Det skal beskrives hvordan informasjonen om dette er fremskaffet, og hvilke valg som er gjort underveis i planleggingen for å minimere behovet for areal.

Resultatene fra utslippsberegningen skal presenteres med detaljert tabell med fordeling på beregnede utslipp over 5, 20 og 75 år som i tabell 6‑1.

Opptak på arealene ved videreføring av dagens tilstand (Utslipp per i dag i kalkulatoren) og Utslipp som følge av planen skal presenteres hver for seg og samlet (Samlet effekt av planen), med tilhørende konsekvensvurdering (se kapittel 6.3.1), som i tabell 6-1.

Resultatene skal sammenlignes med kommunens nettoopptak i arealbrukssektoren og historiske utslipp fra nedbygging i kommunen (se kapittel 6.2.1).

6.2.3 Utred klimagassutslipp fra ny industrivirksomhet

Beskriv forventet aktivitet og beregn klimagassutslipp fra den planlagte virksomheten.

Beskriv følgende:

• Produksjonsprosess, produksjonskapasitet og årlig produksjon
• Innsatsstoffer som benyttes i slike mengder at det kan ha betydning for miljøet.
• Anlegg for energiproduksjon (type og mengde brensel/brensler og innfyrt effekt i MW)
• Direkte utslipp som virksomheten kan forårsake (årlig og over levetiden)
• Oppstrøms og nedstrøms utslippseffekter av produksjonen og det som produseres
• Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp
• Rensing av utslipp (metoder og rensegrad)

Bedrifter som er omfattet av forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg 1 må vurdere sin produksjon i forhold til aktuelle BREF-/BAT-konklusjoner

Mer informasjon om innhold i en utredning og behov for kunnskap, finnes i veileder om landbasert industri: 

6.2.4 Utred klimagassutslipp fra transport

Beskriv og beregn transportbehov og transportmønster, og hvilke klimagassutslipp dette gir.

Konsekvensutredningen skal beskrive transportbehov for alle alternativer i planen eller tiltaket, og endringer sammenlignet med dagens transportnivå. Bruk tilgjengelige metoder og verktøy for transportberegninger.

Utredningen skal inkludere vesentlige forhold som påvirker transportbehov og -former, slik som

• avstander fra boligområder til dagligvarehandel, skole, barnehage, tettsted, servicefunksjoner og kollektivknutepunkt
• avstander til de nærmeste friluftsområdene, som er relevant for fritidsreiser
• avstander til de nærmeste tettstedene, for å vurdere transportbehovet for arbeidsreiser
• tilrettelegging for parkering (for både bil og sykkel) og endring i parkeringsdekning
• forhold som er avgjørende for å benytte klimavennlige transportformer, som for eksempel kollektivdekning, avstand til nærmeste holdeplass for kollektivtrafikk, hyppighet for avganger, muligheter og tilrettelegging for sykkel og gange, og tilgang på ladestasjoner for el-kjøretøy
• om planen eller tiltaket vil endre transportbehovet, både for privatpersoner og reiser knyttet til varelevering/næringstransport, og hva som er aktuelle tiltak for å tilrettelegge for klimavennlige transportformer

Klimagassutslippene fra transport skal kvantifiseres. Se beregningsmetode i veilederen til kommunale klima- og energiplaner for eksempel på forenklet beregningsmetode basert på et sett antagelser:

Gjør tydelig rede for forutsetningene i regnestykkene. Vær oppmerksom på at veilederen over er utarbeidet for et annet formål. Det er kun beregningsmetoden i veilederen som er relevant for konsekvensutredninger.

Bruk transportmodeller og/eller trafikkmodeller for å gjøre mer komplekse analyser og detaljerte beregninger.

Se Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser:

Se også Jernbanedirektoratets veileder i samfunnsøkonomisk analyser i jernbanesektoren.

Denne håndboken vil etter hvert oppdateres med en beregningsmetode for klimagassutslipp fra transport for mindre komplekse analyser.

6.2.5 Endring av planen for å unngå eller begrense virkninger (tiltakshierarkiet)

Beskriv hvilke tiltak som er vurdert for å unngå eller redusere klimagass­utslippene, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen.

Vurder tiltak for å unngå eller redusere utslippet dersom konsekvensutredningen viser at planen eller tiltaket har utslipp av klimagasser. Endringer og tilpasninger som inkluderes i planforslaget, og fastsettes gjennom planforslaget (plankart og bestemmelser) eller søknaden, kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.

I de fleste tilfeller vil det vurderes ulike tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, som begrensninger i parkeringsareal, tilrettelegging for gang og sykkel osv. Synliggjør og begrunn hvilke avbøtende tiltak som har best effekt. Vis tydelig hvordan utslippene vil være hvis avbøtende tiltak ikke gjennomføres.

Presenter konsekvensgrad både med og uten avbøtende tiltak. Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens. Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom planforslaget ikke justeres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i kart og bestemmelser.

Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "intensjonen er at flest mulig skal velge gange og sykkel som transport", eller at "veger skal i størst mulig grad legges utenfor områder med myr". Slike bestemmelser sikrer ikke at det blir gjennomført tiltak. Hvis vegene innenfor planområdet tegnes inn på plankartet utenfor myrområder, og det tas inn en bestemmelse om at "det er ikke tillatt med inngrep i myr", kan det imidlertid legges til grunn at det ikke skal gjøres inngrep i myrområdene. Da kan dette legges til grunn for beregning av klimagassutslipp fra planen.

Normalt bør avbøtende tiltak gjøres så nære tiltaket som mulig, som for eksempel avbøtende tiltak for å opprettholde vannspeilet i omkringliggende myrareal. Dersom dette ikke er mulig, kan det være nødvendig å iverksette avbøtende tiltak utenfor planområdet.

Foreslå gjerne flere avbøtende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget. Slike tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se kapittel 6.4.

Tiltakshierarkiet

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og anleggsfasen og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften.

6.2.6 Oppsummer resultater

Resultatene for kildene som er utredet skal fremstilles i tabell for hvert alternativ og samlet (tabell 6-2).

Det kan oppgis to tabeller, én uten og én inkludert avbøtende tiltak, men det er i hovedsak resultatene uten avbøtende tiltak som skal være grunnlag for konsekvensvurderingen i neste kapittel.

Last ned word-fil med maler for alle tabeller i dette kapitlet her:

Vurder konsekvensen av planen eller tiltaket ved å sammenligne beregningene av utslipp med nullalternativet.

I utgangspunktet vurderes konsekvens uten avbøtende tiltak. Vurdering av konsekvens uten tiltak er viktig for å vise hva som blir utfallet om tiltak ikke videreføres i bestemmelsene. Da blir konsekvensen uten tiltak beslutningsgrunnlaget for planen.

Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens og som dermed reduserer de negative virkningene av en plan. Se kapittel 6.2.4 for mer veiledning om avbøtende tiltak.

Avbøtende tiltak kan bidra til å redusere forventede klimagassutslipp og dermed konsekvensen av planen eller tiltaket. Det er kun unntaksvis at avbøtende tiltak kan gi positiv konsekvens. Positiv konsekvens brukes kun i de tilfellene hvor planen eller tiltaket totalt sett fører til et nettoopptak av klimagasser, eller reduksjon av utslipp sammenlignet med nullalternativet.

6.3.1 Konsekvens av planen/tiltaket

Bruk konsekvenstabellen (tabell 6-3) for å sette konsekvensgrad. Verdiene gjelder uavhengig av kilde til utslippet.

Konsekvensgraden vurderes ut ifra mengde utslipp av CO₂-ekvivalenter (CO₂-ekv). Konsekvensgraden angis i en skala, som viser hvor alvorlig konsekvensene ved planen eller tiltaket forventes å bli.

Oppgi både konsekvens for hver kilde og samlet for hele planen eller tiltaket. Hvis planen eller tiltaket består av flere delområder skal konsekvensgraden vises for hvert delområde/trinn og samlet.

Gjennomsnittlige årlige nasjonale utslipp av klimagasser fra nedbygging i perioden 1990-2020 har vært rundt 2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Nedre grense for svært stor negativ konsekvens er satt til 5 prosent av dette, altså 100 000 tonn CO₂-ekv.

Ved middels negativ konsekvens (mer enn 15 000 tonn CO₂-ekv) eller høyere vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet.

Det skal tydelig gå frem av utredningen dersom planen eller tiltaket er en del av en større utbygging, og hva den samlede konsekvensen av utbyggingen er. Hvis det ikke er gjort KU eller andre analyser for andre deler av utbyggingen/prosjektet, bør det anslås hvor stor del som er utredet gjennom denne konsekvensutredningen.

Last ned tabellen i redigerbar word-fil her:

6.3.2 Ranger alternativer

Ranger alternativene. Begrunn rangeringen.

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for klimagassutslipp sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om området for øvrig endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad, må dette begrunnes godt.

6.3.3 Vurder usikkerhet

Beskriv og vurder usikkerhet ved utredningen. Synliggjør og vurder alle kilder til usikkerhet.

I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

Beskriv hvilken metode som er brukt for å beregne og hva som er kildene til usikkerhet. Gjør følsomhetsanalyser der det er grunnlag for det skal det.

Skille på usikkerhet knyttet til planen/tiltaket og usikkerhet knyttet til datagrunnlaget og beregningsmetode, direkte og indirekte utslipp. Synliggjør om det er forskjell i usikkerhet mellom ulike alternativer, der det finnes. Synliggjør også usikkerhet knyttet til avbøtende tiltak.

6.3.4 Vurder relevante samlede virkninger i kommunen/fylket/nasjonalt

Bruk kunnskap om klimagassutslipp i kommunen (se kapittel 6.1.1 og 6.2.1) til å vurdere samlede utslipp og planen/tiltakets betydning for klimagassutslipp i kommunen fremover.

Hvis de samlede klimagassutslippene fra planen eller tiltaket er over 50 000 tonn CO₂-ekvivalenter, dvs. stor eller svært stor negativ konsekvens, skal det også gjøres sammenligninger med nasjonale utslippstall fra relevante sektorer.

6.3.5 Vurder overvåkningsordninger

I konsekvensutredningen bør utreder foreslå overvåkningsordninger der dette er relevant. Overvåking kan følge opp de vesentlige negative virkningene av en plan eller tiltak, og overvåke for eksempel:

• om virkningene av planen blir som forutsatt, for eksempel at vannstanden i tilgrensende myrareal ikke synker som følge av inngrep ved myra
• om de planlagte avbøtende tiltak virker, for eksempel ved at det settes krav om etterkontroll
• om det oppstår nye, uventede, virkninger

Det skal framgå av konsekvensutredningen hvordan, og med hvilken frekvens overvåkning skal gjennomføres. Det er viktig at det settes konkrete krav i bestemmelsene om gjennomføring av overvåkningsordninger. 

Det bør også tas inn en bestemmelse som krever retting av tiltak, dersom overvåkningen viser at avbøtende tiltak ikke fungerer som forutsatt.

Det er opp til myndigheten å sette krav om overvåkningsordninger. Dette kommer frem av KU-forskriften § 29.

Gi en kortfattet beskrivelse av hvilke klimagassutslipp planen/tiltaket fører til og hvilken konsekvens dette fører til.

Denne beskrivelsen brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen (se eget kapittel i del 2 om sammenstilling av alle klima- og miljøtema).

Oppsummeringen må synliggjøre de viktigste momentene fra rapporten om utslipp av klimagasser, og må minimum inneholde

• kort beskrivelse av systemgrensene og metodene som er bruk i utredningen
• kort beskrivelse av klimagassutslipp fra planen/tiltaket (kapittel 6.2)
• kort beskrivelse av konsekvensgrad (kapittel 6.3)
• kort beskrivelse av avbøtende tiltak (både sikret i bestemmelser og andre), hvilken effekt de har og hvordan situasjonen vil være hvis avbøtende tiltak ikke gjennomføres (kapittel 6.2.4)
• rangering av alternativer, med kort begrunnelse
• kort vurdering av usikkerhet, de viktigste usikkerhetsfaktorene og usikkerhet knyttet til avbøtende tiltak.
• kort beskrivelse av andre relevante forhold, f.eks. samspillseffekter mellom klima og naturmangfold som øker risiko for negative effekter for begge fagtema.

Se tabell 6-6 for eksempel på oppsummeringstabell for fagutredning klimagassutslipp:

Last ned tabellen i word-fil her:

I henhold til forskriftens § 24 skal data som er samlet inn i arbeidet med konsekvens­utredningen systematiseres og gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter.

Det er ikke laget en offentlig database for å legge inn data fra konsekvensutredninger av klimagassutslipp.