Å utarbeide overvåkingsprogram

Operatørene skal utarbeide program for vannsøyleovervåking for gjeldende år. Programmet skal baseres på forskriftskrav, foreliggende retningslinjer og resultater fra tidligere undersøkelser, samt risikobilde og utslippsstatus på sokkelen. Avvik fra kravene skal angis og begrunnes.

Programforslag for vannsøyleovervåkingen skal være oversendt Miljødirektoratet og DSA innen 1. februar. Miljødirektoratet kaller aktuelle operatører, Offshore Norge, Miljødirektoratets faggruppe og DSA inn til årlige planleggingsmøter, hvor programmet diskuteres.

Operatørene reviderer programmet i henhold til konklusjoner fra møtet og sender endelig program til Miljødirektoratet innen 1. april (styringsforskriften § 34).

Innhold i program for feltundersøkelser

Overvåkingsprogrammet skal inneholde beskrivelser av området/områdene som skal overvåkes. Valg av områder skal begrunnes.

Vurderinger av utslippskomponenter, utslippenes spredning, resipientbetingelser og miljørisiko knyttet til utslippene skal dokumenteres i programmet.

I tillegg skal overvåkingsprogrammet inneholde:

• planlagt stasjonsnett og innsamlingsplan
• beskrivelse av arter som planlegges undersøkt
• detaljert beskrivelse av prøvetaking og -behandling
• detaljert beskrivelse av prøvetyper og analyseparametere
• detaljert beskrivelse av planer for kvalitetskontroll og statistiske metoder
• beskrivelse av eventuelle nye metoder/utstyr som vil testes ut/kvalifiseres i feltundersøkelsen

Periode og frekvens

Feltundersøkelsen skal legges til et tidspunkt som er så godt som mulig i forhold til gytestatus for blåskjell og de fiskeartene man forventer å finne i undersøkelsesområdet.

Videre skal feltundersøkelsene gjennomføres i en mest mulig egnet periode av året med hensyn til:

• lokale forhold av betydning, for eksempel tetthetssprangsjiktet i vannsøylen
• praktiske og logistiske hensyn
• tilrettelegging så langt som hensiktsmessig for sammenligning av resultater mellom ulike år

I henhold til Vannundersøkelse - Overvåking av miljøgifter i blåskjell (NS 9434) og CEMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota (Ospar Agreement 1999-2) bør eksponering av blåskjell skje utenfor gyteperioden.

Blåskjell som skal brukes i feltundersøkelsene, må ha gonader i et tidlig utviklingsstadium, slik at sannsynligheten for at blåskjellene gyter under eksponeringsperioden er lav.

Hvis blåskjell hentes fra oppdrettsanlegg som holder skjell i ulike utviklingsstadier, skal skjell som ikke forventes å gyte under eksponeringsperioden brukes.

Det er heller ikke ønskelig å bruke blåskjell som nettopp har gytt.

Undersøkelsesdesign

Både overvåkingen ved bruk av rigger og undersøkelser av frittlevende organismer skal omfatte minst ett egnet referanseområde.

Utplassering av rigger med overvåkingsutstyr (blant annet passive prøvetakere og organismer i bur) i det enkelte området må baseres på kunnskap om de fysiske forholdene i området og spredningsanalyser for relevante utslippskomponenter, inkludert tilsatte kjemikalier.

Operatøren må sikre at utførende konsulenter får relevant informasjon om produksjonen og utslippene på feltet/feltene som undersøkes, inkludert utslipps­komponenter, volum av utslippet og Dream modelleringsdata for produsertvann­plumen.

Antallet og plassering av overvåkingsrigger skal være slik at overvåkingen gir et representativt bilde av situasjonen i det aktuelle området/områdene i perioden undersøkelsen utføres. Avhengig av antall innretninger og størrelse på området som overvåkes, kan dette være fra 15 rigger og oppover.

Hvor mange rigger som skal utplasseres og hvor i vannsøylen de skal plasseres avhenger i stor grad av lokale forhold i undersøkelsesområdene, men råd som er relevante for planleggingen gis i Ospar Agreement 1999–2 og i NS 9434.

Blåskjell skal stå utplassert i seks uker. En annen eksponeringslengde kan aksepteres av Miljødirektoratet dersom særskilte behov er dokumentert og begrunnet i programutkastet.

Frittlevende organismer

Fangst av frittlevende organismer til overvåkingsformål skal baseres på tilgjengelig oppdatert kunnskap om forekomst, fordelingen av og vandringsmønsteret til de aktuelle fiskebestandene i området.

Miljødirektoratet krever at det samles inn og analyseres vev fra 30 (+/-5) individer av minst tre ulike fiskearter fra overvåkingsområdet og referanseområdet. Tilgjengelighet til de ulike fiskeartene vil variere mye med lokalitet og sesong, men de samme artene skal undersøkes både i overvåking- og referanseområdene i en og samme feltundersøkelse.

Aktuelle arter er torsk, hyse, sei, flatfisk (sand- eller gapeflyndre), brosme og lange. Fisk som brukes til prøvetaking bør være innenfor et relativt smalt størrelsesintervall for begge kjønn, for å redusere variasjon i målte endepunkter.

For ytterligere informasjon og anbefalinger om innsamling og artsutvalg se Ospar Agreement 1999–2 og Ospar Agreement 2008-09).

Blåskjell plassert i bur

Miljødirektoratet krever utplassering av blåskjell i bur for overvåking av eksponering og effekter. Utplasseringen skal skje i henhold til NS 9434 Mytilus edulis bør være den dominerende arten i slike utplasseringsstudier

Det er viktig å dokumentere at skjellene som skal utplasseres, er fri for kjente sykdommer og utenfor aktiv gyting. Det skal tas nullprøver av blåskjellene for å bestemme deres forurensningsstatus (NS 9434).

Før utplasseringen, bør skjellene akklimatiseres i rent vann med samme temperatur og salinitet som i området de settes ut i.

Mattilgang for blåskjell i bur skal dokumenteres, spesielt hvis disse plasseres dypt. Mattilgangen skal dokumenteres både på overvåkings­stasjoner og på referansestasjoner.

Innsamling, håndtering og konservering av det biologiske prøve­materialet skal skje i henhold til Ospar Agreement 1999-2, Ospar Agreement 2008–09 og NS 9434.

Områdene for behandling av biologisk materiale må være rene og prøvene må håndteres slik at faren for kontaminering av prøvene reduseres mest mulig.

Fisk som undersøkes skal holdes levende helt frem til uttak av prøver til biokjemiske, fysiologiske eller histologiske analyser.

Det skal tilrettelegges for at analyser kan gjennomføres blindt der det er nødvendig.

Oseanografiske parametere

Overvåkingen skal inkludere målinger av følgende:

• Konduktivitet, temperatur og tetthet (CTD) på et tilstrekkelig antall stasjoner, slik at konduktivitet, temperatur og saltholdighet vertikalt i vannsøylen dokumenteres for området. CTD skal, som et minimum, måles ved utplassering og innhenting av bur.
• Strømretning og -hastighet fra minst to stasjoner, og ikke lenger fra plattformen enn 1000 meter.
• Kontinuerlig måling av temperatur ved alle bur.

Kjemiske parametere målt i resipienten

Passive prøvetakere skal brukes for å kvantifisere eksponering av organismer i bur, og plasseres på alle utsettingsstasjoner. Passive prøvetakere skal videre brukes for å overvåke spredning av forurensning/utslipp i miljøet og for å validere spredningsmodeller.

Utplassering av passive prøvetakere for disse formålene skal inkludere prøvetaking på flere stasjoner og ved flere dyp.

Passive prøvetakere skal, som et minimum, analyseres for innhold av THC, PAH, NPD og alkylfenoler (AP).

Kjemiske analyser av biologisk materiale er beskrevet under.

Parametere målt i biologisk materiale

Overvåkingen skal som et minimum inkludere målinger av parameterne angitt i tabell for blåskjell og tabell for fisk (se under).

Kjemiske analyser gjøres av fire blandprøver av blåskjell fra hver stasjon. Effektanalyser gjøres på 15 individuelle blåskjell fra hver stasjon. Som nevnt ovenfor bør det analyseres for effekter og metabolitter på 30 fisk av hver art fra hvert område.

Det skal tilrettelegges for at analyser gjennomføres blindt der det er hensiktsmessig, også utover manuelle mikronukleus-analyser (tabellene under).

Krav til kvalitetskontroll er beskrevet i delen om Miljøundersøkelser ved avslutning offshore

Som et minimum skal følgende analyser gjennomføres:

• Sammenlikninger av endepunkter målt på alle stasjoner mot T0.
• Sammenlikninger av endepunkter målt på overvåkingsstasjoner mot referansestasjoner.
• Sammenlikning av endepunkter mot eksponering.

Det må kontrolleres for eventuelle effekter av temperatur, kjønn, størrelse, alder, mattilgang, med mer. Dette er variabler som kan påvirke den målte responsen hos hvert individ.

Tradisjonelt har data samlet inn under feltundersøkelsen blitt analysert med Anova, Kruskal-Wallis og Mann-Whitey U Test.

Miljødirektoratet anbefaler at det identifiseres andre statistiske metoder som kan bidra til bedre datautnyttelse og tydeligere situasjonsbilde. Det kan komme tydeligere krav om dette i senere utgaver av retningslinjene.

Et kvalitetssikret utkast til rapport fra feltarbeid med tilhørende analyser skal være levert til Miljødirektoratet 1. april året etter at undersøkelsene er gjennomført (styringsforskriften § 34).

Miljødirektoratet, DSA og Miljødirektoratets faggruppe vil evaluere rapporten. Eventuelle kommenterer vil bli sendt innen utgangen av juni. Kommentarer fra evalueringen må besvares.

Frist for levering av endelig rapport er 1. oktober året etter at undersøkelsene er gjennomført (styringsforskriften § 34).

I henhold til styringsforskriften § 34 bokstav a, skal det rapporteres til Miljødirektoratet så snart som mulig dersom det i løpet av undersøkelsene, eller ved bearbeiding av prøvene, kommer fram resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventede miljøtilstand eller -utvikling. 

Målgruppen for rapporten er oppdragsgivere, miljømyndighetene og forsknings- og konsulentmiljøene. Framstillingen må være forståelig også for fagfolk som ikke har deltatt i selve overvåkingen.

Rapporten leveres elektronisk. Endelige rapporter av gjennomførte miljøundersøkelser legges ut på Miljødirektoratet.no etter at Miljødirektoratet og DSA har godkjent rapportene.

Resultatene fra utførte miljøundersøkelser presenteres på det årlige Forum for offshore miljøovervåking, før endelige overvåkingsrapporter publiseres på Miljødirektoratets nettside.

Alle grunnlagsdata og resultater skal til enhver tid være tilgjengelig for Miljødirektoratet og DSA, fortrinnsvis i en sentral database og som vedlegg til rapporten.

Innhold i rapporten

Rapporten er den faglige sluttrapporten. Den skal derfor være en godt bearbeidet dokumentasjon av den gjennomførte overvåkingen, med søkelys på:

• prøvetakingsprogram/feltaktiviteter
• analyseparametere
• analysemetoder og kvalitetskontroll
• resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen
• trendene i området
• problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen

En beskrivelse av metodeutvikling gjennomført i forbindelse med feltundersøkelsen og når resultatene forventes å foreligge skal inkluderes i rapporten.

Sammendrag

Sammendraget skal ikke overstige fem sider og skal leveres både på norsk og engelsk. Målgruppen for dette er de samme som for hele rapporten, samt også offentligheten.

Vi forventer at sammendraget er skrevet på en klar og leservennlig måte.

Sammendraget skal inneholde følgende:

• en kort beskrivelse av målsetningen
• en kort beskrivelse av feltarbeidet
• en kort beskrivelse av eventuelle avvik fra programmet som kan påvirke resultatene
• de viktigste resultatene og diskusjonene
• de viktigste trendene og sammenligningene med eventuelle tidligere undersøkelser
• konklusjoner og anbefalinger

Innledning

Følgende skal beskrives:

• områdebeskrivelse, kart med målestokk og dybdekoter som viser posisjon for stasjoner og innretninger
• utslippshistorikk i området/områdene, inkludert konsentrasjoner av ulike stoffer i utslippet, og andre aktiviteter som kan ha påvirket de kjemiske og biologiske forholdene ved undersøkelsen
• tidligere undersøkelser
• mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen (program for vannsøyleovervåkingen)
• begrunnelse for valg av område(r)
• begrunnelse for valg av stasjoner

Metoder

Rapporten skal inneholde:

• informasjon om opprinnelsen til testorganismer og behandling før utsetting i bur
• beskrivelse av det gjennomførte feltarbeidet, herunder tidsperiode, antall stasjoner/rigger, programmet på hver stasjon og eventuelle avvik fra programmet med begrunnelse
• kortfattet beskrivelse av de fysiske, kjemiske og biologiske analyseprosedyrene i felt og laboratoriet, samt en beskrivelse av eventuelle avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene
• informasjon om på hvilken måte ferdig behandlet prøvemateriale er lagret og kontaktperson for tilgang
• informasjon om på hvilken måte rådata er lagret og kontaktperson for tilgang
• informasjon om kvalitetskontrollen i felt og laboratoriet inkludert eventuell akkrediteringsstatus og eventuell deltagelse i interkalibreringsrunder for de aktuelle metodene
• hvilke statistiske metoder som er benyttet, og en begrunnelse for valg av metode

Resultater og diskusjon

I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen.

Observasjonene og resultatene som er funnet for alle de analyserte parameterne beskrives. Dette inkluderer også bakgrunnsnivåer i testorganismer før utsetting i bur. Videre bør andre særtrekk ved stasjonen eller ­området som har betydning for den videre diskusjonen presenteres.

Som et minimum skal følgende resultater presenteres:

• Sammenlikning av resultater mellom stasjoner og mellom stasjoner og bakgrunnsnivåer. Stasjoner med signifikant forhøyede verdier skal markeres.
• Resultater skal presenteres som funksjon av tilgjengelig informasjon om eksponering, som målte PAH-verdier i biologisk materiale og simulerte eller målte vannsøylekonsentrasjoner.

Resultatene fra undersøkelsene skal vurderes og settes i sammenheng med tidligere miljøforhold og utslippshistorikk.

Følgende spørsmål skal diskuteres:

• Hvilken betydning har detekterte biologiske responser?
• Hvordan samsvarer biologiske responser med eksponeringsparametere og med gradienter i naturlige og antropogene miljøparametere?
• Hvordan samsvarer resultatene med tidligere undersøkelser?
• Hvordan samsvarer resultatene med relevante undersøkelser fra nærliggende områder?
• Gjenspeiler resultatene utslippshistorikken?

Samlet vurdering og konklusjoner

Kapittelet skal, i den grad de foreliggende dataene tillater det, inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i området.

Rapporten skal gi både en detaljert og en samlet fortolkning av resultatene fra overvåkingen med sikte på å beskrive i hvilken grad organismene som inngår i undersøkelsen har akkumulert hydrokarboner eller andre petroleumsrelaterte stoffer, og om de viser tegn på eksponering og/eller stress fra utslippene i området.

Rapporten bør også gi en vurdering av de biologiske responsenes betydning for individ, populasjon og bestand i tid og rom.

Videre anbefalinger

Eventuelle anbefalinger for endringer i overvåkingsprogrammet i framtidige feltundersøkelser skal beskrives i rapporten.

Eventuelle anbefalinger til videreutvikling av metoder i periodene mellom to feltundersøkelser bør inngå i rapporten fra feltovervåkingen.

Vedlegg

Rapporten skal ha følgende vedlegg:

• program for feltundersøkelse fastsatt i samråd med Miljødirektoratet
• toktrapporter (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, antallet prøver og værforholdene bør presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon eller hvert område
• analyserapport med tabeller over analysedata
• eventuelle akkrediteringsbevis
• dokumentasjon på kontrollresultatene

Operatørene skal som et ledd i overvåkingen også videreutvikle metoder for vannsøyleovervåking (aktivitetsforskriften § 55).­

Det er fortsatt behov for utvikling av metoder for vannsøyleovervåking fordi utvalget av kvalifiserte metoder per i dag er svært begrenset og nye metoder kan bidra til å styrke overvåkingen. Perioden mellom to undersøkelser i felt brukes til testing, videreutvikling og kvalifisering av metodikk.

Miljødirektoratet anser metodeutviklingsprogrammet som et løpende program hvor nye prosjekter kommer inn og kan gå over flere år før de avsluttes. Ulike stadier i et utviklingsprogram kan være litteraturstudier, laboratoriestudier og feltstudier. Sluttrapport fra de ulike prosjektene vil vurderes ved eventuell revidering av metodekrav i disse retningslinjene.

Temaer for videreutvikling

Miljødirektoratet og DSA vil legge vekt på at metodikk utvikles/kvalifiseres for å:

• overvåke flere representative arter med ulik økologisk funksjon og fra flere trofiske nivåer
• få mer informasjon om effekter gjennom andre endepunkter/biomarkører for effekt
• få mer informasjon om forurensning fra tilsatte kjemikalier, både spredning og effekter
• få mer informasjon om eventuell sedimentasjon av komponenter fra produsert vann
• få bedre informasjon om eksponering, blant annet ved logging av hydrokarbonkonsentrasjoner ved hjelp av fluorescens
• få informasjon om eventuelle effekter fra naftensyrer
• få informasjon om eventuelle effekter fra UCM-fraksjonen.
• få informasjon om eventuelle effekter av naturlig forekommende radioaktive stoffer
• få informasjon om eventuelle samvirkende effekter av forurensningskomponenter som inkluderer radioaktive stoffer

Kriterier for validering av metode

Før ny metodikk kan tas i bruk i feltundersøkelsene bør følgende som minimum gjennomføres:

• En vurdering av hensiktsmessighet og egnethet av aktuell metode (inkludert følsomhet og vurdering av artsforskjeller).
• En egnet kvalifisering under kontrollerte laboratorieforhold. For biologiske endepunkter vil dette medføre eksponering for reelt eller kunstig produsert vann, spesifikke komponenter fra produsert vann, eller ekstrakt av reelt produsert vann.
• Kvalifisering av nye metoder i lab må omfatte en vurdering av relevant eksponeringsperiode.
• En verifikasjon under feltforhold. Dette kan for eksempel gjøres i sammenheng med overvåkingens feltarbeid.

Miljødirektoratet stiller ikke krav om vitenskapelig publisering av resultater som en del av metodevalideringen, men vi forventer at arbeidet som gjennomføres i utviklingsprosjekter holder en tilsvarende kvalitet.

Program for metodeutvikling

Innen 1. februar skal operatørene sende inn beskrivelse av mulige nye prosjekter i metodeutviklingsprogrammet, og status for pågående prosjekter.

Miljødirektoratet kaller aktuelle operatører, DSA, Offshore Norge og Miljødirektoratets faggruppe inn til årlige planleggingsmøter, hvor programmet diskuteres. Operatørene reviderer programmet i henhold til konklusjoner fra møtet og sender endelig program til Miljødirektoratet.

Vedlegg I oppdateres basert på endelig program for metodeutvikling.

Innhold i programforslag for metodeutvikling

Program for metodeutvikling skal inneholde beskrivelser av innsendte prosjektforslag, operatørenes vurderinger av disse og operatørenes forslag til kandidater som skal finansieres.

Beskrivelser av innsendte prosjektforslag skal inneholde følgende:

• Målet med prosjektene: hvilke problemstillinger skal adresseres?
• Relevans for vannsøyleovervåkingen: hva er kunnskapsstatus, hvilke kunnskapshull skal prosjektet fylle, hvordan kan den nye kunnskapen brukes inn i vannsøyleovervåkingen? Er det en helt ny metode/konsept?
• Plan for gjennomføring: hvilke forsøk, hvilke metoder, hvilke arter/livsstadier, etc. Tidsplan. Når skal resultatene foreligge? Hvis man ender opp med en ny eller utbedret metode: når kan den brukes i vannsøyleovervåkingen?

Rapportering

Operatørene skal rapportere fra utviklingsprosjektene på lik linje med feltstudiene.

Statusrapportering underveis i flerårige prosjekter skjer i forbindelse med utarbeidelse av program for videreutvikling.

For denne typen rapportering krever vi en kort beskrivelse av

• resultater så langt
• videre arbeid
• kortfattet statusoppdatering til tabell i Vedlegg I

Sluttrapporten skal gi en tydelig anbefaling av om metoden bør forkastes, trenger videre kvalifisering og hva som eventuelt er neste steg, eller om metoden kan iverksettes i feltundersøkelsene.

Videre skal problemstillinger fra planleggingsfasen besvares. Hvis metoden anbefales gjennomført, skal også anbefalt protokoll for bruk i vannsøyleovervåkingen, inkludert beskrivelse av kvalitetskontroll, legges ved.

Sluttrapportering fra utviklingsprosjekter skjer så snart som mulig etter at prosjektet er ferdigstilt.

Programmet skal behandles på samme måte som program for sedimentovervåking. Se mer om tidsplan under overvåking av bunnhabitater (grabbundersøkelser).

Det er bare utkast til program i forbindelse med gjenbesøk som operatørene må sende til Miljødirektoratet.

Utgangspunktet for visuell kartlegging vil ofte være basert på en vurdering av gjennomført site survey med flerstråleekkolodd eller sidesøkende sonar.

Metodikken for visuelle undersøkelser følger i hovedsak norsk standard for visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og/eller tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata (NS-EN 16260).

I tillegg viser vi til Offshore Norge sin håndbok om "Species and Habitats of Environmental Concern. Mapping, Risk Assessment, Mitigation and Monitoring in Relation to Oil and Gas Activities".

Kompetansekrav

Planlegging og gjennomføring av kartleggingsarbeidet skal gjennomføres av erfaren personell med relevant opplæring. Artsidentifiseringen skal utføres av faglig kvalifisert personell som beskrevet i NS-EN 16260.

Dokumentasjon av kvalitetskontrollrutiner og bestemmelseslitteratur for identifiseringen skal kunne framlegges.

Anbefalt utstyr

Følgende utstyr er nødvendig for gjennomføring av akustiske undersøkelser:

• flerstråle ekkolodd eller sidesøkende sonar med oppløsning på minimum 0,5x0,5 meter.
• Software-pakke til å tolke data.

Se vedlegg om Anbefalt utstyr i forbindelse med visuelle undersøkelser.

Logging av metadata og lagring av data

Alle nødvendig metadata og data, inkludert bilder og video, for hver enkelt undersøkelse skal loggføres og rapporteres inn til Miljødirektoratet som beskrevet i vedlegg IX omDatastruktur for rapportering fra visuelle undersøkelser

Kartleggingsinnsats og krav til bildekvalitet/dekningsgrad

Transektlengde og areal skal være store nok til å få et representativt utvalg fra lokaliteten og influensområdet til aktiviteten.

Omfanget av undersøkelsene og transekttetthet vil variere avhengig av mulig påvirkning fra planlagt aktivitet, hvor heterogen havbunnen i området er vurdert å være, dominerende faunasamfunn, samt graden av tilstedeværelse av sårbare naturtyper.

Ved kartleggingen bør hastigheten på ROV-en begrenses til maksimalt 1 knop, og høyde over havbunnen bør være mellom 1-3 meter.

Det er anbefalt å gjennomføre kontinuerlig analyse, det vil si kontinuerlig registrering av korall-, sjøfjær og svampindivid eller -kolonier fra videofilm langs et transekt. Klassifiserte datapunkter skal genereres langs transektene.

Datapunktene skal være representative for variasjon langs transektet. 

Det er anbefalt å ta stillbilder minst hver 30. meter, eller oftere dersom det er spesielle objekter som krever ytterligere bilder.

Undersøkelsesmønsteret vil variere avhengig av hvilken fauna man forventer å finne, hvilken aktivitet som er planlagt, om det er en kartleggingsundersøkelse eller gjenbesøk, samt om borelokasjon er kjent eller ikke.

Dersom det er gjenbesøk, må det etableres et målrettet undersøkelsesmønster basert på informasjon fra kartlegging og hensikten med overvåkingen.

Systematisk akustisk undersøkelse ved bruk av flerstråle ekkolodd eller sidesøkende sonar kan benyttes som grunnlag for å bestemme kartleggingsmønster og skal benyttes i områder der det er forventet eller sannsynlig å finne korallrev.

I områder der det er forventet å finne arter og naturtyper som ikke nødvendigvis avdekkes av akustiske undersøkelser, for eksempel svamp og sjøfjær, bør et område på 25 kubikkmeter (m²) undersøkes.

Vi anbefaler å gjennomføre en todelt visuell undersøkelse. Dersom første undersøkelse avdekker arter/naturtyper som er på norsk rødliste eller på Ospars liste over truede og/eller minkende habitat, bør undersøkelsen utvides.

Undersøkelsesmetodikk for de ulike faunagruppene er kort beskrevet under. For nærmere beskrivelser viser vi til Offshore Norge håndbok.

Korallforekomster

Undersøkelse av korallforekomster krever at det på forhånd er definert områder som kan inneholde slike mulige strukturer.

Fra operatørenes "site survey" som utføres på hvert felt, kan man ut ifra akustiske undersøkelser identifisere områder som enten kan bestå av kaldtvannskorallrev eller steinformasjoner med eventuelle forekomster av ikke-revdanende korallarter.

Områdene klassifiseres som potensielle korallområder og bør undersøkes visuelt. Vi viser til håndboka fra Offshore Norge for veiledning om kartlegging og klassifisering av korallforekomster.

Korallskog som kartlegges, klassifiseres i følgende grupper:

• hardbunnskorallskog
• grisehalekorallskog
• bambuskorallskog
• annen bløtbunnskorallskog

For hver transektlinje skal dominerende og sekundær art rapporteres.

Svampsamfunn

Svampsamfunn bør kartlegges fortløpende langs undersøkelsestransektene. Stillbilder tas som minimum for hver 30. meter (gjerne hver 20. meter) og brukes til å kvalitetskontrollere mengde­angivelser.

Dersom kun stillbilder brukes til mengdeangivelser, er det viktig at bildene ikke tas for nært havbunnen. Fortrinnsvis bør flere bilder brukes for å angi gjennomsnittlige mengder for et gitt område.

Svampsamfunnene som kartlegges, klassifiseres i følgende grupper:

• bløtbunnsvamp
• hardbunnsvamp
• glassvamp

For hver transektlinje skal dominerende og sekundær art rapporteres.

Dekningsgraden til de ulike svampkategoriene langs undersøkelsestransektene skal klassifiseres etter følgende kriterier:

• <1% av havbunnen dekket (enkeltindivid/sjelden)
• 1-5% av havbunnen dekket (spredt)
• 6-10% av havbunnen dekket (vanlig)
• >10% av havbunnen dekket (høy tetthet)

Dette er nærmere beskrevet i Offshore Norge håndbok.

Sjøfjærsamfunn

Sjøfjærsamfunn skal kartlegges. Habitatet «Sjøfjær og gravende megafauna» er definert som et truet habitat av Ospar.

Dette vil omfatte sjøfjærsamfunn bestående av Umbellula encrinus på dypt vann og ansamlinger av for eksempel hanefot eller andre sjøfjærarter som man kan finne både i Norskehavet og i Barentshavet (Funiculina quadrangularis, Virgularia mirabilis, Pennatula phosphorea).

Følgende semikvantitiv fordeling skal benyttes for sjøfjærsamfunn:

• 1-5 individer per 25 m²
• 6-10 individer per 25 m²
• 11-15 individer per 25 m²
• >15 individer per 25 m²

Dominerende og sekundær art bør rapporteres for hvert datapunkt eller som et minimum for hver transektlinje.

Rødlistede arter

Rødlistede korall- og sjøfjærarter skal rapporteres. Artene rapporteres som enkeltstående observasjoner (punkt) i tillegg til de definerte naturtypene.

Rødlistede svamper er ikke inkludert i databasen fordi det er store mengder arter som er oppført med kategori datamangel, samt at flere arter kan være vanskelig å skille fra hverandre på video.

Enkeltforekomster av arter som lett kan identifiseres kan rapporteres som "other" i databasen (se vedlegg IX om Datastruktur for rapportering fra visuelle undersøkelser)

Analyse og registrering av bilder og video fra visuell overvåking er beskrevet i NS-EN 16260.

Registrering av fauna

Faunaanalysene omfatter telling av individ/kolonier av koraller, svamp og sjøfjær, samt måling av størrelse av Desmophyllum pertusa.

Faunadiversitet skal beregnes på grunnlag av semikvantitative tetthetsmålinger av enkelte arter/typer fauna.

Forskjeller i faunakarakteristikk bør sammenholdes med tilgjengelig informasjon om de fysiske/kjemiske forholdene på samme lokaliteter, som sedimenttype, innslag av hardbunn og forekomst av trålspor.

I Miljødirektoratets database for visuelle undersøkelser finnes det også informasjon om hvordan data skal leveres. Data skal rapporteres inn så snart som mulig etter endt undersøkelse og senest tre måneder etter at undersøkelsen er gjennomført. 

Rapporten vil være mer omfattende for gjenbesøk enn for kartleggingsundersøkelse.

Rapporten skal inneholde følgende, dersom relevant: 

• målsetting for undersøkelsen
• feltmetoder og gjennomføring
• anvendte metoder for dataanalyse
• kvalitetskontroll
• kort beskrivelse av viktige funn, inkludert eventuelle forskjeller i faunakarakteristikk som beskrevet under "registrering av fauna"
• konklusjoner fra undersøkelsen
• problemstillinger som bør prioriteres i eventuell videre overvåking
• evaluering av analysemetodene og forslag til forbedringer
• liste over alle rødlistede arter som er observert