Vinteren går mot slutten, og naturen våkner til liv.

Det gjør også brunbjørnen etter å ha tilbrakt omtrent et halvt år i hiet sitt.

Hva gjør du hvis du møter en bjørn?

Miljødirektoratet

7. mai 2025

Å møte en bjørn er en sjelden opplevelse, men det skjer likevel årlig at folk støter på bjørn ute i naturen.

For noen kan et bjørnemøte være både spennende og positivt, mens for andre kan bare tanken av å møte en bjørn i skogen være skremmende nok til å holde seg unna.

Heldigvis er sannsynligheten for å møte en bjørn svært lav – og risikoen for å bli skadet er forsvinnende liten.

Ved å forstå hvorfor slike møter skjer og hvordan bjørner vanligvis reagerer, kan vi lettere unngå dem – og vite hva vi skal gjøre hvis vi likevel skulle møte en bjørn.

Innhold

Brunbjørnen i Norge

Hvorfor møter vi på bjørnen?

Hvordan opptrer bjørnen i møte med mennesker?

Hvordan unngå å møte en bjørn

Når er det økt risiko for å bli skadet i møte med en bjørn?

Hva gjør du om du møter en bjørn?

Dette bør du gjøre om du har sett en bjørn

American black bear, Terrestrial animal, Nature reserve, Wildlife, Carnivores

Foto: Statens naturoppsyn

Brunbjørnen i Norge

Brunbjørnen er det største rovdyret på fastlandet i Norge.

Det finnes ikke mange av dem her til lands, men bestanden har økt de siste årene. I 2024 ble det påvist 191 brunbjørner i Norge – det høyeste antallet registrert siden overvåkingen startet i 2009.

Plot, Diagram, Number

Bjørnebestanden i Norge henger sammen med større bjørnebestander i nabolandene våre. Mange individer krysser landegrensene og oppholder seg bare deler av året i Norge. | Kilde: Rovdata

Til sammenligning er brunbjørnbestanden i Sverige langt større, med over 2000 individer (preliminær estimering fra 2023).

Bjørnens livsstil

Bjørnen er i utgangspunktet et dyr som lever alene. Utenom brunstperioden (parringstiden) og tiden binner (hunndyr) er sammen med ungene sine, holder bjørner seg for seg selv.

De hevder ikke revir eller territorier på samme måte som jerv og ulv, men de har hjemmeområder hvor de stort sett oppholder seg. Disse områdene overlapper ofte, særlig blant beslektede individer.

Brunstperioden varer fra midten av mai til starten av juli, med topp i mai-juni.

Ungene fødes i hiet om vinteren, og veier da rundt 250-600 gram. De følger moren minst én sommersesong, ofte to, før de skilles i forbindelse med eller rett etter brunsten.

Teddy bear, Terrestrial animal, Snout

Før bjørnen går i hi for vinteren, må den bygge opp fettlaget sitt. Bjørnen er en alteter og spiser det meste som naturen har å by på. Mesteparten av energien får den fra bær, urter, gress, maur og byttedyr, som kalver fra elg eller rein. Den kan også spise tamrein og sau.

For å kunne bygge opp de fettreservene som trengs for å overleve vinteren, spiser bjørnen to til tre ganger mer enn normalt i sensommeren. Dette kan øke kroppsvekten med opptil 35 prosent fram til den legger seg i hiet.

Teddy bear

Hvorfor møter vi på bjørnen?

Ville dyr forsøker som regel å unngå mennesker – det gjelder også bjørnen. Når møter likevel skjer, prøver bjørnen som oftest å forsvinne stille før den blir oppdaget.

Brown bear, Nature reserve, Terrestrial animal, Wildlife, Wilderness, Forest, Carnivores

Foto: Kim Abel / Naturarkivet

Slike møter skjer ofte i skog og mark, men bjørner kan også dukke opp i nærheten av hus og bebyggelse.

Mange synes dette virker mer oppsiktsvekkende enn å møte andre ville dyr i nærheten av mennesker.

Likevel, som med andre ville dyr, kan det være flere naturlige årsaker til at bjørner av og til oppholder seg nær folk - uten at det nødvendigvis er noe unormalt ved det.

Hvorfor ser vi bjørn nær mennesker?

Når våren kommer og gresset spirer, er det ikke uvanlig å se bjørner på jorder og i grøftekanter for å spise gress.

De oppsøker ikke disse områdene fordi gress er den beste matkilden, men fordi det kan være der det spirer først – og fordi de beste matområdene gjerne allerede brukes av andre bjørner.

Press fra andre bjørner kan i perioder, spesielt under brunstperioden (mai-juli), føre til at unge bjørner og binner beveger seg nærmere bebyggelse, som langs veier eller i nærheten av bygninger.

Spruce-fir forests, Leaf, Forest, Woodland, Trunk, Grove
Northern hardwood forest, Natural environment, Spruce-fir forests, Tree, Leaf, Wood, Trunk, Grove, Woodland
Carnivores, Forest

Foto: Randi Elsetrønning

Dette henger sammen med brunbjørnens atferd: Hannbjørner kan drepe unger de ikke selv er far til, for å få tilgang til binna igjen. For å beskytte ungene bruker binner på denne tiden av året strategier som å holde seg nærmere mennesker.

Det er nettopp derfor vi oftest får rapporter om bjørn nært folk i denne perioden. Når brunstperioden er over, trekker bjørnene som regel tilbake til skogsområdene igjen.

Hvordan opptrer bjørner i møte med mennesker?

I naturen vil du sjelden merke at du er nær en bjørn – den oppdager som regel deg først og trekker seg unna.

Det skandinaviske bjørneprosjektet har siden 1984 forsket på bjørner i Skandinavias tetteste bjørneområder. Fra 2009 har forskerne gjennomført flere hundre eksperimenter med "møter" mellom mennesker og bjørner med GPS-halsbånd.

Forskerne oppfører seg som turgåere eller bærplukkere, der de går i normal fart og snakker med vanlig stemmeleie. De går så forbi bjørnen på omtrent 50 meters avstand.

Resultatene viser at:

  • Bjørner trekker seg som regel stille bort før de blir sett.
  • Noen ganger blir de liggende i skjul til forskerne har passert.
  • Selv med nøyaktig posisjon ser forskerne sjelden bjørnene.
  • Binner med unger oppholder seg oftere i mer åpent terreng. Dette gir bjørnen god oversikt. Trær i nærheten gir også ungene mulighet til å klatre opp ved fare.

Kort sagt foretrekker bjørnen å unngå mennesker framfor å møte på dem.

Skinnangrep og myter om bjørn

En veletablert myte er at bjørner som reiser seg på bakbeina er aggressive. Dette stemmer ikke. Når en bjørn reiser seg, prøver den å få bedre oversikt.

Brunbjørnen har nemlig dårlig syn og bruker derfor luktesans, hørsel – og høyere utsikt – for å forstå situasjonen.

Når bjørnen har fått oversikt, trekker den som regel unna.

I noen få tilfeller har forskerne i Bjørneprosjektet registrert skinnangrep. Bjørnen later som om den angriper for å skremme bort en trussel, enten det er mennesker eller andre dyr.

Selv om det bare er ment som en advarsel og ikke et reelt angrep, kan det oppleves som svært skremmende.

Hvordan unngå å møte en bjørn

Bjørner gjør det de kan for å unngå å møte mennesker hvis de vet at vi er i nærheten. Det viktigste du kan gjøre for å redusere risikoen for å møte en bjørn, er derfor å gjøre din tilstedeværelse kjent.

Gode råd for å unngå å overraske en bjørn:

  • Lag lyd når du ferdes i skog og mark. Tråkk på kvister, snakk høyt, syng eller ta med en liten radio.
  • Hold hunden i bånd. En løs og uerfaren hund kan oppsøke og provosere en bjørn, og i verste fall følger bjørnen etter hunden når den løper tilbake til deg.
  • Om du går ute i terrenget, kan du unngå tett vegetasjon der bjørnen kan ligge i daghvile. Hold deg til åpne stier der det er mulig.
Plant community, Plants, Wilderness, Forest, Trail, Woodland, Groundcover, Soil, Trunk, Geology
Woody plant, Branch, Wood, Trunk, Forest, Twig
Rock, Bedrock

Foto: Veronica Sahlén

Vær bevisst på lukt og mattilgang

Selv om bjørner normalt ikke oppsøker mennesker for mat, kan tilgjengelige matkilder likevel trekke dem nærmere.

For de som bor i bjørneområder kan det være lurt å gjøre eiendommen sin mindre attraktiv for bjørn for å unngå møter:

  • Fjern fuglematere når vinteren er over, og rydd vekk eventuelle frø som er igjen.
  • Sikre søppeldunker med lokk og/eller lås og oppbevar dem i garasje eller bod hvis mulig.
  • Plasser eventuelle slaktrester langt unna bebyggelsen.

Hvis en bjørn først har funnet mat i nærheten av mennesker, kan den vende tilbake. Rydd derfor opp raskt hvis uønsket besøk har skjedd.

Hvis bjørnen ikke finner mat ved nytt besøk, er det lite sannsynlig at den prøver samme sted igjen.

Når er det økt risiko for å bli skadet i møte med bjørn?

Selv om bjørner som regel unngår mennesker, har det forekommet hendelser der folk har blitt skadd – eller i svært sjeldne tilfeller – drept av brunbjørn i Skandinavia. Flesteparten av tilfellene har skjedd i forbindelse med jakt, der mennesker har skadeskutt eller skremt bjørn.

En gjennomgang fra Bjørneprosjektet av hendelser rapportert i svensk og norsk media i perioden 1976–2012 viser 32 tilfeller der mennesker ble skadet (31 personer) eller drept (to personer) av bjørn. 30 av hendelsene skjedde i Sverige, og bare to i Norge. I 25 av hendelsene var personen som ble skadet bevæpnet.

Det er ofte flere forskjellige faktorer involvert når mennesker blir skadet av bjørn.

Situasjoner med høy risiko

Situasjonene nedenfor kan trigge farlig atferd hos bjørn.

1. Når du skader bjørnen

Den skadde bjørnen er den farligste. En såret bjørn kan reagere voldsomt for å forsvare seg. I de fleste tilfeller der jegere har blitt skadet av bjørn, har de skutt mot bjørnen først.

2. Når du bruker hund under jakt

Bjørnen kan bli opphisset av hunder som bjeffer på eller jager etter den.

3. Når du overrasker bjørn i eller nært hiet

En bjørn som vekkes eller overraskes i hiet kan være farlig. Når bjørnen er i vintersøvn er den mindre i stand til å flykte raskt. Da kan den velge å forsvare seg i stedet.

4. Når du kommer brått på en bjørn som spiser på et kadaver

Bjørner som spiser på et kadaver, kan reagere truende mot mennesker som kommer for nær.

5. Når du kommer for tett på binne med årsunger

Binnen kan gå til angrep for å beskytte ungene sine, særlig om hun blir overrasket.

Når på året er risikoen størst?

Omtrent to tredjedeler av hendelsene der mennesker ble skadet av bjørn, skjedde i perioden oktober-desember. I denne perioden er de fleste bjørner i ferd med å gå i hi eller allerede ligger i hi.

Over halvparten av hendelsene skjedde i forbindelse med en eller annen form for jakt.

Hva gjør du om du møter på bjørn?

Selv om det er svært sjelden, kan det skje at du plutselig ser en bjørn ute i naturen. Her er hva du bør gjøre – avhengig av situasjonen.

Hvis bjørnen ikke har oppdaget deg:

  • Stopp opp, og vær rolig.
  • Ikke løp, det kan utløse jaktinstinkt hos bjørnen.
  • Trekk deg stille og rolig tilbake.

Bjørnen vil som regel få ferten av deg og trekke unna av seg selv.

Hvis bjørnen har oppdaget deg:

Om bjørnen har sett deg, er det viktigste å ikke fremstå som en trussel.

  • Bevar roen, og snakk med normal stemme.
  • Ikke rop, skrik eller vift med armene – dette kan provosere bjørnen.
  • Trekk deg rolig tilbake eller vekk fra bjørnen.

Ser du at bjørnen reiser seg på bakbeina, betyr det ikke at den er aggressiv. Den prøver bare å få oversikt.

Hvis bjørnen ikke forlater stedet:

Hvis bjørnen blir stående i ro, eller lager lyder som fnysing, plystrende/blåsende pust eller andre lyder, kan det være et tegn på at den ønsker å bli værende akkurat der den er.

Dette skjer vanligvis fordi noe i området er viktig for bjørnen – det kan være unger i nærheten, en matkilde, eller at den forsøker å holde avstand til andre større bjørner.

I slike situasjoner bør du:

  • Gå rolig tilbake samme vei du kom.
  • Ikke svinge unna eller gå rundt bjørnen – det kan føre deg nær det den forsøker å beskytte.
  • Beholde roen.

Er du på jakt og bærer våpen?

  • Ikke skyt.
  • Oppfør deg som om du ikke er bevæpnet.

Hvis bjørnen følger etter deg:

  • Ikke løp.
  • Snakk rolig og forsøk å virke uinteressant.
  • Slipp noe (lue, caps, bærspann eller annet) i bakken foran deg for å distrahere bjørnen, mens du fortsetter å trekke deg unna.

Hvis bjørnen angriper:

Dette er ekstremt sjeldent, og skjer nesten aldri uprovosert. Men i verste fall, om bjørnen angriper:

  • Ikke bruk våpen, med mindre du er en svært erfaren bjørnejeger eller er trent i taktisk skyting på korte avstander. Et skudd som ikke dreper kan gjøre situasjonen farligere.
  • Spill død kun som siste utvei:

    • Legg deg på magen eller i fosterstilling.
    • Beskytt nakken med hendene.
    • Bruk eventuelt ryggsekken som skjold mot ryggen.
    • Ikke rør deg før bjørnen har trukket seg vekk.

Det er viktig å vite at man ikke skal spille død før bjørnen viser tegn til angrep – det kan gjøre den mer nysgjerrig og føre til at den går mot deg.

Dette bør du gjøre om du har sett en bjørn

Ved rolige situasjoner

Om bjørnen forlater stedet og situasjonen var rolig, kan du se etter hår eller møkk fra bjørnen. Disse prøvene kan du sende inn til Rovdata, som bruker dem til å analysere DNA og kartlegge bestanden. Dette gjelder også observasjoner nært bebyggelse.

Besøk fra bjørn

Hvis du har fått besøk av en bjørn nært huset ditt, bør du se om det finnes matkilder som kan ha tiltrukket den. Rydd vekk mattilgangen så snart som mulig. Meld gjerne fra til Statens naturoppsyn, så de kan bistå i vurderingen om hva som bør gjøres.

Møte med bjørn som opptrer truende eller aggressivt

Meld fra til Statens naturoppsyn eller Miljødirektoratet.

I akutte og farlige situasjoner, kan politiet gripe inn. De samarbeider med fagmyndighetene for å vurdere tiltak.

Om du har blitt angrepet eller skadet:

  • Oppsøk helsehjelp umiddelbart – også ved mindre skader (f.eks. overfladiske sår og rifter).
  • Meld fra til politiet, Miljødirektoratets vakttelefon for akutte rovviltsaker (977 87 000) eller Statens naturoppsyn.

Kilder

Microsoft Word - A 10 Infanticide caused by hunting of male bear.doc

(Microsoft Word - A 21 Interactions between brown bears and humans in Scandi\205)

https://www.bearbiology.org/publications/ursus-archive/factors-associated-with-loss-of-brown-bear-cubs-in-sweden/

https://www.bearbiology.org/publications/ursus-archive/intraspecific-predation-in-scandinavian-brown-bears-older-than-cubs-of-the-year/

Home ranges in adult Scandinavian brown bears (Ursus arctos): effect of mass, sex, reproductive category, population density and habitat type - Dahle - 2003 - Journal of Zoology - Wiley Online Library

Factors influencing length of maternal care in brown bears (Ursus arctos) and its effect on offspring | Behavioral Ecology and Sociobiology

Kin-related spatial structure in brown bears Ursus arctos | Behavioral Ecology and Sociobiology

Inversely density-dependent natal dispersal in brown bears Ursus arctos | Oecologia

Mating Strategies in Relation to Sexually Selected Infanticide in a Non‐Social Carnivore: the Brown Bear - Bellemain - 2006 - Ethology - Wiley Online Library

Coping with human disturbance: spatial and temporal tactics of the brown bear (Ursus arctos)

Predators or prey? Spatio-temporal discrimination of human-derived risk by brown bears | Oecologia

The mating system of the brown bear Ursus arctos - STEYAERT - 2012 - Mammal Review - Wiley Online Library

Behaviour of Solitary Adult Scandinavian Brown Bears (Ursus arctos) when Approached by Humans on Foot | PLOS One

Infanticide as a male reproductive strategy has a nutritive risk effect in brown bears | Biology Letters

Male reproductive strategy explains spatiotemporal segregation in brown bears - Steyaert - 2013 - Journal of Animal Ecology - Wiley Online Library

Lasting behavioural responses of brown bears to experimental encounters with humans - Ordiz - 2013 - Journal of Applied Ecology - Wiley Online Library

Detection of pregnancy in a hibernator based on activity data | European Journal of Wildlife Research

Litter loss triggers estrus in a nonsocial seasonal breeder - Steyaert - 2014 - Ecology and Evolution - Wiley Online Library

Ultimate and proximate mechanisms underlying the occurrence of bears close to human settlements: review and management implications - Elfström - 2014 - Mammal Review - Wiley Online Library

Factors Affecting Date of Implantation, Parturition, and Den Entry Estimated from Activity and Body Temperature in Free-Ranging Brown Bears | PLOS One

Does despotic behavior or food search explain the occurrence of problem brown bears in Europe? - Elfström - 2014 - The Journal of Wildlife Management - Wiley Online Library

Ultimate and proximate mechanisms underlying the occurrence of bears close to human settlements: review and management implications - Elfström - 2014 - Mammal Review - Wiley Online Library

Do Scandinavian brown bears approach settlements to obtain high-quality food? - ScienceDirect

Physiological evidence for a human-induced landscape of fear in brown bears (Ursus arctos) - ScienceDirect

Behavioural Differences between Single Scandinavian Brown Bears (Ursus arctos) and Females with Dependent Young When Experimentally Approached by Humans | PLOS One

Den entry behavior in Scandinavian brown bears: Implications for preventing human injuries - Sahlén - 2015 - The Journal of Wildlife Management - Wiley Online Library

Seasonal and annual variation in the diet of brown bears Ursus arctos in the boreal forest of southcentral Sweden - Stenset - 2016 - Wildlife Biology - Wiley Online Library

Human behaviour can trigger large carnivore attacks in developed countries | Scientific Reports

Exposure as an Intervention to Address Human Fear of Bears: Human Dimensions of Wildlife: Vol 21 , No 4 - Get Access

Targeting human fear of large carnivores — Many ideas but few known effects - ScienceDirect

Human behaviour can trigger large carnivore attacks in developed countries | Scientific Reports

Brown bear (Ursus arctos) attacks resulting in human casualties in Scandinavia 1977–2016; management implications and recommendations | PLOS One

Brown bear attacks on humans: a worldwide perspective | Scientific Reports