Datasettet viser kartlagte forekomster av arter Miljødirektoratet anser for å ha nasjonal forvaltningsinteresse, der registreringene oppfyller visse kvalitetskrav.
Kartet over arter av nasjonal forvaltningsinteresse er en del av det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Dataene kommer fra Artsdatabankens Artskart, og oppdateres kontinuerlig med nye funn.
Kartet ligger også i Naturbase.
Å kartlegge og ta vare på arter som har nasjonal forvaltningsinteresse er nødvendig for å oppnå nasjonale miljømål, nå forvaltningsmålene for arter og å følge kravene i lover og internasjonale avtaler som Bernkonvensjonen.
For å beskytte disse artene må vi vite hvor de finnes, og hvordan de skal vektlegges og ivaretas.
Dette datasettet gjør det enklere å få oversikt over informasjonen du trenger, samtidig som du kan gå videre og finne mer informasjon om nødvendig.
Hvordan tolke kartet?
Kartet viser hvor en art er observert eller registrert. Forekomstene vises som punkter eller områder.
Hvis samme art blir observert flere ganger på samme sted, blir disse observasjonene slått sammen til en forekomst i kartet.
Kartet har en oppløsningsbegrensning på 1:50 000. Det betyr at du må zoome inn i kartet for at forekomstene skal bli synlige.
Kartet har flere kartlag, men når du går inn i kartet er det kartlaget verdsatte arter som er synlig.
Fargene er verdisetting
Forekomstene i kartet har farger fra lys oransje til mørk rød. Disse representerer forekomstens verdi. Fargene svarer til fargebruken for verdisetting i konsekvensutredninger:
- gul: middels verdi
- mørk oransje: stor verdi
- rød: svært stor verdi
Stor og svært stor verdi tilsvarer innslagspunktet for at statsforvalteren kan fremme en innsigelse, i tråd med Miljøforvaltningens innsigelsespraksis i rundskriv T-2/16.
Finn informasjon om registreringen
Ved å trykke på en forekomst vil du få opp et pop-up vindu med sammendragsinformasjon:
Trykk på lenken ved 'Faktaark' for mer detaljert funninformasjon. Her finner du også lenke Artsdatabankens artssider (taxonsider), med rødlistevurderingen for arten.
Rødlistevurderingen beskriver både utbredelse og viktige påvirkningsfaktorer, noe som er nyttig informasjon for å for eksempel vurdere hvilken konsekvens et tiltak eller plan har for arten.
På faktaarket så vil man også kunne gjøre utsjekk av vurderte bevaringstiltak. Disse kommer fra Oxford University Conservation Evidence, som samler og vurderer ulike bevaringstiltak som det er gjort studier på. Slik får du et raskt overblikk over kunnskapsgrunnlaget for bevaringstiltak.
Hvordan er områdene avgrenset?
Noen forekomster i kartet er registrert som områder, andre som punkter.
Områdene skal i utgangspunktet være tegnet slik at de dekker enhetlig natur som gjenspeiler artens leveområder. For eksempel skal arter knyttet til åpent berg ha områder som hovedsakelig består av åpent berg, og ikke skog. Områder for skogsfugl skal ikke inkludere sjøområder.
Noen av observasjoner er allikevel unøyaktig avgrenset, slik som denne observasjonen av en ærfugl. I slike tilfeller bør du gå til faktaarket om arten, hvor du kan lese at ærfuglen først og fremst er knyttet til grunner under 40 meter, hvor den dykker etter blåskjell.
Der forekomstene er registrert som punkter, er områdeavgrensningen ukjent. Det betyr at du må bruke annen informasjon om arten for å vurdere hvilket område dette punktet kan representere.
Hvilke arter er inkludert i kartet?
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse er valgt ut etter seks utvalgskriterier:
- truede arter
- prioriterte og fredede arter
- spesielt hensynskrevende arter
- spesielle økologiske former
- arter med rødlistekategori nær truet (NT) og datamangel (DD)
Dette er arter som er identifisert som nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet i innsigelsesrundskrivet T-2/16, og som skal utredes i en konsekvensutredning for naturmangfold.
Når du trykker på en forekomst i kartet, vil de stå hvilke kriterier arten oppfyller.
Vær oppmerksom på at sensitive opplysninger, som hekkeplasser for rovfugl og hiområder for rovdyr, ikke er inkludert i kartet.
Truede arter
Dette er arter som har status som kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) og sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter.
- Kritisk og sterkt truede arter er verdsatt til svært stor verdi, og vises med rød farge i kartet.
- Sårbare arter er verdsatt til stor verdi, og vises med mørk oransje farge i kartet.
Prioriterte arter og arter fredet etter forskrift
Arter kan få ekstra beskyttelse ved å få status som prioriterte arter etter naturmangfoldloven. Noen av disse artene har økologiske funksjonsområder, som er områder artene er spesielt avhengig av. Det er restriksjoner for hvilke aktiviteter som er tillatt i økologiske funksjonsområder.
Se også:
Fredede arter er fredet etter egen forskrift, og krever derfor særegen saksbehandling.
- Prioriterte og fredede arter er verdsatt til svært stor verdi, og vises i kartet med rød farge.
Økologiske funksjonsområder i kartet
Kartet skiller mellom funksjonsområdene som er meldt inn av statsforvalteren gjennom Naturbase, og funksjonsområder som frivillige og andre har registrert i Artsobservasjoner og Artskart.
Områdene som er meldt inn av statsforvalteren, er kvalitetssikret av miljøforvaltningen.
- Kartlaget Prioriterte arter – områder – Naturbase viser områdene som er meldt inn av statsforvalteren. Områdene har svart omriss.
- Kartlaget Prioriterte arter – områder viser områdene som er registrert i Artsobservasjoner og Artskart. Områdene er uten omriss.
Spesielt hensynskrevende arter
Dette er arter med internasjonale forpliktelser som er ekstra følsom for norsk forvaltning.
Dette inkluderer artene som konvensjonene tillegger strengest beskyttelse, og som derfor allerede er mest integrert i norsk forvaltning:
- Oslo-Paris-konvensjonen (Ospar) – datasettet inkluderer foreløpig bare marine pattedyr
- Bonnkonvensjonen – datasettet inkluderer bare arter oppgitt på Annex I og Annex II
- Bernkonvensjonen – datasettet inkluderer bare arter oppgitt på Annex I, Annex II og Resolusjon 6. Annex III vises bare hvor arten også inngår på Resolusjon 6.
Videre krever kategorien at arten innfrir minst ett av følgende underkriterier:
- arten er ansvarsart (Norge har mer enn 25 % av den europeiske bestanden)
- arten er rødlistet (dvs. NT, DD, VU, EN eller CR) på norsk, europeisk eller internasjonal liste
- arten er vurdert til å ha en 'unfavourable conservation status' ('ugunstig bevaringgstatus') i henhold til aktuelle forpliktelser. For Bonn/CMS kan disse sees blant annet her og her.
Fremmede arter er ekskludert.
- Spesielt hensynskrevende arter er verdsatt til stor verdi, og vises med mørk oransje farge i kartet.
Tidligere har det vært antatt at flere av disse artene beskyttes best gjennom regulering av jakt og fiske, og beskyttelse av reir, bo eller hi. Det er også grunnen til at flere arter er fredet.
Flere arter er svekket på grunn av tap av viktige områder for mat og hvile, ikke bare områder for "reir, bo eller hi".
Både Norsk rødliste for arter (2021) og den europeiske rødlisten peker på endringer i arealbruk som den største trusselen mot artene. Dette gjelder også for flere marine arter.
Påvirkningsfaktorene er mer sammensatte og knyttet til arealbruk. Dette krever at hver sektor tar ansvar og følger opp sine forpliktelser.
Alle arter under disse konvensjonene, uavhengig av de andre kriteriene, finner du i kartlaget Arter med internasjonale forpliktelser.
Spesielle økologiske former
Dette er arter som i tidligere arbeid er vurdert til å ha særlig stor forvaltningsinteresse, fordi de har unik økologisk verdi som er truet
- Spesielle økologiske former er verdsatt til stor verdi, og vises med oransje farge i kartet.
Arter med rødlistekategori nær truet (NT) og datamangel (DD)
Dette er arter som har status som nær truet (NT) eller datamangel (DD) i Norsk rødliste for arter.
Arter får vurderingen datamangel i rødlista når kunnskapen om arten er lav eller basert på svært få forekomster. I tråd med føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9, bør vi ta spesielt hensyn til disse artene.
- Nær truede arter og arter med datamangel er verdsatt til middels verdi, og vises med gul farge i kartet.
Kartene under er også inkludert i datasettet om Arter av nasjonal forvaltningsinteresse, men brukes ikke alltid i arealplansaker. De er likevel nyttige for miljøforvaltningen.
Fremmede arter
Kartlaget viser arter som er fremmedartsvurdert i henhold til norsk fremmedartsliste til å utgjøre en 'høy' eller 'svært høy' risiko for norsk naturmangfold.
Kunnskap om dette er nyttig i planlegging av utbygging og andre tiltak, da spredning av fremmede arter kan føre til en forringelse av økologisk tilstand. Forekomster av disse skal inngå i kunnskapsgrunnlaget knyttet til konsekvensutredninger.
Arter med internasjonale forpliktelser
Dette kartlaget viser alle arter som inngår i internasjonale konvensjoner vedtatt av Norge, og som dermed gir noen forpliktelser for ivaretagelse av truede arter og deres levesteder.
Se hvilke konvensjonene dette gjelder under omtalen av spesielt hensynskrevende arter.
For å lage en helhetlig oversikt over alle arter med internasjonale forpliktelser, er de samlet i dette kartlaget, uavhengig av trusselbilde.
Arter hvor Norge har tatt reservasjon er ikke inkludert.
Artene som innfrir bare dette kriteriet vil ikke synes i kartløsningen, da de utgjør så stor mengde og derfor blir støy i en plansammenheng. De vil derimot fortsatt være synlig i artstabellene.
Ansvarsarter
Ansvarsarter er arter hvor Norge har mer enn 25 % av den europeiske bestanden, slik at norsk forvaltning har relativt stor innflytelse på artens status internasjonalt.
Artene som innfrir bare dette kriteriet vil ikke synes i kartløsningen, da de utgjør så stor mengde og derfor blir støy i en plansammenheng. De vil derimot fortsatt være synlig i artstabellene.
Hvilke registreringer er inkludert i kartet?
Funksjonen til datasettet om arter av nasjonal forvaltningsinteresse er først og fremst rettet mot arealforvaltning. For å gi arealforvaltere relevant og informativ data, er dataene fra Artskart filtrert på egenskapene presisjon og aktivitet.
Presisjon
Datasettet for arter av nasjonal forvaltningsinteresse inneholder bare funn med god nok presisjon til bruk i arealforvaltning. Presisjonskravet varierer mellom artsgrupper, og du må derfor sjekke artstabellen for å se hvilke krav som gjelder for hver art.
Presisjon sier noe om hvor nøyaktig punktet i kartet viser stedet der arten ble observert. Lav presisjon, altså høyt antall meter, betyr større usikkerhet om plasseringen.
Merk at begrepet ‘presisjon’ kan tolkes ulikt. Noen rapporterer feil, for eksempel ved å oppgi presisjon på ti meter, når de egentlig mener at arten finnes innenfor et område på ti meter rundt punktet.
Aktivitet
Datasettet viser hovedsakelig funn der arten bruker området til næring eller reproduksjon, altså der arealbruk i stor grad kan påvirke arten.
Funn som ikke inkluderer registreringer av disse aktivitetene, vil være utelatt for flere arter.
For noen arter, slik som virvelløse arter, hvor slik atferd er vanskelig å skille ut, er det ikke lagt inn slike krav om aktivitet.
Aktivitetskravet varierer mellom artsgrupper, så du må se til artstabellen for å se hvile aktiviteter som inkluderes for en gitt art.
Vær oppmerksom på at aktiviteter som 'overflygende' eller 'forflytting' ikke er inkludert. Dette kan være viktig informasjon for svært store arealplaner slik som KVU og nasjonale planlegginger, slik som nasjonal ramme for vindkraft. Her kan aktiviteter som 'forflytting' reflektere viktige trekkruter.
Datasettet inkluderer også gamle funn, fordi de kan gi nyttig informasjon i arealplanleggingen.
For eksempel kan elvemusling leve i opptil 200 år, og mange planter kan formere seg klonalt i flere tiår.
Det kan også være arter som er tett knyttet til gitte livsmiljø. Selv om individet ikke lenger lever, kan funnet fortsatt gi informasjon om hvilke livsmiljøer som finnes på stedet.
Hvordan bruke kartet?
Kartet gir verdifull informasjon for blant annet den kommunale arealplanleggingen og annen planlegging av arealbruk, slik som skogbruk eller tiltak til sjøs.
Datasettet gir også føringer for hvilke arter vi bør prioritere å kartlegge.
Bruk kartet i konsekvensutredninger
Å utrede konsekvenser for arter av nasjonal forvaltningsinteresse er en viktig del av en konsekvensutredning om naturmangfold.
Bruk kartlaget "Verdsatte arter" til å sette verdi i konsekvensutredningen.
Fargeskalaen på forekomstene i kartet tilsvarer verdien som skal gå inn i en konsekvensutredning.
Noen arter har høy verdi fordi de er truet, selv om de samtidig er utbredt flere steder i landet. For eksempel er ask regnet som 'sterkt truet' og har derfor 'svært stor verdi'. Selv om tapet av et tre har liten påvirkning der arten er utbredt, skal verdien allikevel være 'svært stor'.
Les mer i håndboka om konsekvensutredninger for klima og miljø: