1. Introduksjon til handlingsplanen

1.1 Hva er olivinskog?

Olivinskog som utvalgt naturtype er fastmarksskog som vokser på ultramafisk grunn. Slik berggrunn inneholder tungmetallrike mineraler som olivin og serpentin, og skaper særegne vekstforhold. Hvor stor innvirkning berggrunnen har, avhenger blant annet av tykkelsen på humuslaget og graden av forvitring i løsmassene. De mest karakteristiske forekomstene av olivinskog finnes der humusdekket er tynt, eller der vegetasjonen vokser direkte på forvitringsmateriale. Olivinskog kjennetegnes av en særpreget artssammensetning i markvegetasjonen, og er vanligvis dominert av furu.

1.1.1 Viktig for naturmangfoldet

Ultramafisk berggrunn gir opphav til særegne økologiske forhold, som legger til rette for et unikt og spesialisert naturmangfold i olivinskog. Skogtypen har en karakteristisk soppflora av blant annet sopp som lever i samspill med furutrær, såkalte mykorrhizasopp (Gaarder et al., 2024). Denne gruppen omfatter flere sjeldne og rødlistede arter, der sopper som glattstorpigg og fagervokssopper klarer seg spesielt godt (Gaarder et al., 2024; Holtan, 2008).

Enkelte karplanter spesialiserer seg helt eller delvis på olivinberggrunn, slik som brunburkne, blankburkne og grønnburkne, hvor førstnevnte nesten utelukkende vokser på olivinberg (Lid og Lid, 2005; Holtan, 2008). Flere arter har også utviklet egne underarter og genetiske varianter som er tilpasset de krevende forholdene (Artsdatabanken, 2019; Elven, 2024). Naturmangfoldet i olivinskog viser seg dermed både i artssammensetningen og i genetisk variasjon innen arter.

Flere arter i olivinskog er avhengig av åpne olivin-bergflater og en god kontakt med jordsmonnet, og det er derfor viktig å hindre humusoppbygging. I olivinfuruskog finnes det også flere truede arter med tilknytning til gammel skog. Selv om disse ikke er direkte knyttet til olivinberggrunn, er olivinfuruskog et viktig habitat for naturmangfold knyttet til gammelskog (Gaarder et al., 2024). Opprettholdelse av åpen skogstruktur og å utvikle skogen mot naturtilstand, vil derfor være viktig for denne delen av naturmangfoldet i olivinskog.

Det pekes videre på et potensiale for at det kan finnes flere andre sjeldne og truede arter i olivinskog, som vi enda ikke har oversikt over (Gaarder et al., 2024).

1.1.2 En truet naturtype – Nasjonal og internasjonal status

Olivinskog er ikke vurderingsenhet i Norsk rødliste for naturtyper 2025 (Artsdatabanken, 2025). Dette i motsetning til rødliste for naturtyper i 2011 og 2018. Årsaken er endring i metodikk og overgang til Natur i Norge (NiN) 3.0. Les mer om bakgrunnen for dette i Halvorsen (2025) og på Artsdatabanken sine nettsider: Oversettelsesnøkkel og utvalgte naturtyper | Artsdatabanken

I Norsk rødliste for naturtyper 2018 var olivinskog kategorisert som 'sterkt truet' (EN) (Framstad & Bendiksen, 2018). Dette skyldes at olivinskog har en svært begrenset utbredelse, med et sterkt tyngdepunkt i Sunnmøre/Nordfjord (Miljødirektoratet, u.å.-b), i kombinasjon med andre påvirkningsfaktorer som kan redusere både areal og økologisk kvalitet. De viktigste påvirkningsfaktorene i olivinskog er arealtap knyttet særlig til utbygging og mineralutvinning, og skogbruk i form av blant annet åpne hogstformer og etablering av gran (Framstad & Bendiksen, 2018; Miljødirektoratet, u.å.-b).

Olivinskog inngår i Oppfølgingsplan for trua natur som en naturtype som forvaltningen skal følge opp spesielt. I 2018 ble det utarbeidet kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for naturtyper i oppfølgingsplanen. Det tok utgangspunkt i Norsk rødliste for naturtyper 2011, hvor olivinskog var kategorisert som 'sterkt truet' (EN) (Lindgaard & Henriksen, 2011). Ett av hovedvirkemidlene i beslutningsgrunnlaget for olivinskog er utvalgt naturtype (Miljødirektoratet, u.å.-b), og i 2020 ble olivinskog pekt ut som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven.

Utenfor Norge finnes det få dokumenterte forekomster av olivinskog, og naturtypen fremstår som sjelden i internasjonal sammenheng. Det finnes foreløpig ingen europeisk rødlistevurdering av olivinskog, og kunnskapsgrunnlaget for naturtyper knyttet til ultramafisk berggrunn er begrenset (European Environment Agency, u.å.). I Nord-Amerika regnes de fleste olivinbetingede habitattypene som kritisk truet, på grunn av svært få forekomster kombinert med mineralutvinning og andre inngrep som reduserer tilstanden og naturmangfoldet (NatureServe, 2025).

1.2 Utvikling og konsekvenser uten videre tiltak

Nullalternativet for olivinskog er i arbeidet med Oppfølgingsplan for trua natur beskrevet som akselererende arealtap og økende tilstandsreduksjon (Miljødirektoratet, u.å.-b). For å stanse denne utviklingen må videre arealtap sterkt reduseres, og tilstanden i tidligere påvirkede områder må forbedres.

Det finnes i dag ingen etablert overvåking av naturtypen, og kunnskapen om effektene av ulike tiltak er begrenset. Dagens vurderinger av tilstand og behov for tiltak bygger i stor grad på arbeidet med rødlista for naturtyper og Oppfølgingsplan for trua natur.

Dette er første versjon av handlingsplanen for olivinskog. Planen inneholder derfor mer bakgrunnsinformasjon enn reviderte planer for andre naturtyper, og innholdet må vurderes og oppdateres oftere. Eventuelle endringer vil dokumenteres i endringsloggen til den digitale handlingsplanen.

1.3 Nasjonale og internasjonale føringer

1.3.1 Naturmangfoldloven – Områdevern og forskrift om utvalgte naturtyper

Norge har sluttet seg til flere internasjonale avtaler som sammen med nasjonale målsettinger gir grunnlaget for arbeidet med å bevare truet natur. Naturmangfoldloven, med verneforskrifter og forskrift om utvalgte naturtyper, er sentrale virkemidler for å oppfylle disse forpliktelsene. Utvalgt naturtype og handlingsplan for olivinskog er en viktig del av dette arbeidet, og sammen med områdevern skal dette bidra til naturmangfoldlovens § 4 om forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer, og § 5 om forvaltningsmål for arter.

Kapittel V i naturmangfoldloven gir en nærmere beskrivelse av regelverket for områdevern. I § 33 vises det til at målet for områdevern blant annet skal være å bidra til bevaring av "truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter". Les mer om vern av norsk natur på Miljødirektoratets nettsider: Norges verneområder

Kapittel VI i naturmangfoldloven gir en nærmere beskrivelse av regelverket for utvalgte naturtyper. I § 52 beskrives det hva det skal legges vekt på ved utvelgelse av om en naturtype skal bli utvalgt. Hovedregelen finnes i § 53, som slår fast at det ved all utøving av offentlig myndighet skal tas særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper.

Olivinskog ble i desember 2020 innlemmet i forskrift om utvalgte naturtyper, og fikk da status som utvalgt naturtype. Formålet med forskriften er "å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype" (Forskrift om utvalgte naturtyper etter nml., 2011, § 1). Dette er i tråd med forvaltningsmålet i naturmangfoldloven § 4. Det finnes en egen veileder for forvaltning av utvalgte naturtyper på Miljødirektoratets nettsider: Veileder utvalgte naturtyper  

For olivinskog vil også annet regelverk være relevant (se kap. 4.1). I arealsaker vil plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften være aktuelle. I tillegg kan saker etter skogbruksloven og jordlova berøre forekomster av olivinskog. Ved tvil om regelverk eller plikter skal kommunen kontaktes for veiledning.

Slik utgjør lovverket et nasjonalt forpliktende rammeverk for å sikre olivinskog som naturtype.

1.3.2 Nasjonale miljømål

Handlingsplanen for olivinskog foreslår tiltak som støtter opp under flere av Norges nasjonale mål for naturmangfold (Miljødirektoratet, u.å.-a):

• Mål 1.1– Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester
• Mål 1.2– Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres
• Mål 1.3– Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner

Mål 1.1. og 1.2 ligger til grunn for at olivinskog som truet naturtype forvaltes gjennom virkemiddelet utvalgt naturtype og en tilhørende handlingsplan.

Handlingsplanen bidrar til mål 1.3 gjennom arbeidet med å øke kunnskapen om skogtypen og identifisere områder som kan være aktuelle for fremtidig vern.

1.3.3 Norsk handlingsplan for naturmangfold

Stortingsmeldingen Bærekraftig bruk og bevaring av natur (Meld. St. 35 (2023–2024)) er Norges nasjonale handlingsplan for å oppfylle forpliktelsene i den globale naturavtalen (Kunming–Montreal). Planen peker blant annet på at regjeringen vil sikre bedre ivaretakelse av truet natur i skog og gjennomføre Oppfølgingsplan for trua natur. Handlingsplanen for olivinskog støtter opp under disse prioriteringene ved å rette innsatsen mot en sterkt truet naturtype i skog, som er prioritert for særlig oppfølging i henhold til oppfølgingsplanen. I Meld. St. 35 (2023–2024) videreføres også målet fra Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet om at 10 % av skogen i Norge skal vernes. Ved starten av 2025 var omtrent 5,4 % prosent vernet (Miljødirektoratet, 2025). Handlingsplan for olivinskog støtter opp under dette gjennom tiltak for ivaretakelse av forekomster.  

1.3.4 Internasjonale forpliktelser

FN har utpekt 2021-2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer. Naturavtalen (Kunming–Montreal-rammeverket for naturmangfold), som ble inngått under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), har som mål å stanse og reversere tapet av natur og økosystemer. Blant delmålene er at minst 30 % av alt landareal skal bevares, og minst 30 % av forringet natur skal restaureres innen 2030 (CBD, 2022). Regjeringen beskriver hvordan Norge skal følge opp naturavtalen i stortingsmeldingen Bærekraftig bruk og bevaring av natur (Meld. St. 35 (2023–2024)). Handlingsplanen for olivinskog inngår i dette arbeidet, og tiltakene i planen kan bidra til å oppfylle flere av de globale målene i naturavtalen.

Olivinskog er en naturtype som har størsteparten av sin utbredelse i Norge, og bevaring her er derfor viktig for å ivareta den globale forekomsten. Under Bernkonvensjonen er flere serpentinpregede naturtyper identifisert som habitater med behov for særskilte bevaringstiltak (Resolution No. 4, 1996). Dette understreker Norges internasjonale ansvar for å ta vare på slike naturtyper.

Oppfølgingsplan for trua natur er også en del av Norges arbeid med å oppfylle forpliktelsene under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), jf. Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet. 

1.3.5 Bidrag til andre nasjonale planer og satsinger

Tiltakene i handlingsplanen for olivinskog bidrar til måloppnåelse i flere nasjonale planer og satsinger knyttet til naturmangfold. Det er økende fokus på samordning mellom sektorer og virkemidler i forvaltningen av truede naturtyper, ettersom en helhetlig tilnærming til forvaltning og skjøtsel bidrar til mer målrettet og effektiv innsats der behovet er størst.

Handlingsplanen for olivinskog ses i sammenheng med andre virkemidler og prioriteringer, og bygger opp under allerede etablerte tiltak.

Blant annet så inngår Olivinskog i Oppfølgingsplan for trua natur – en nasjonal og tverrsektoriell plan for å følge opp den mest truede naturen i Norge (se kap. 1.1.2).

Videre så sees handlingsplan for olivinskog i samråd med øvrige handlingsplaner for truede arter og naturtyper: Truede arter og naturtyper

Klikk på navnene under for å se hvordan handlingsplan for olivinskog støtter opp under konkrete mål og tiltak i andre utvalgte nasjonale planer.