3. Prioriterte tiltak

3.1 Tiltak for langsiktig skjøtsel og restaurering

Tiltak som prioriteres for å oppfylle delmål 1 er å:

a. videreføre langsiktig skjøtsel i alle lokaliteter av utvalgt naturtype slåttemark som er i skjøtsel pr 2023

b. videreføre arbeidet med å dekke geografiske og variasjonsmessige mangler i langsiktig skjøtsel av naturtypen (bl.a. lauvenger, våtenger og slåttemark i nord)

c. målrette virkemiddelbruken (bl.a. ved skjøtselsplanlegging) for å sette slåttemark inn i robuste økologiske nettverk, sammen med andre tilgrensende forekomster av naturtyper og "mellomarealer" som skaper helhetlige miljøer

d. etablere restaurering og skjøtsel av flere slåttemarkslokaliteter i lokale/regionale klynger for å redusere ytterligere fragmentering og tap av arealer

e. målrette innsats for å ta vare på slåttemarkslokaliteter som er særlig viktige leveområder for artsmangfold, og gjennom restaurering og skjøtsel som bedrer livsvilkårene for trua arter, prioriterte arter som er knyttet til naturtypen, og andre forvaltningsprioriterte artsgrupper (bl.a. pollinerende insekter)

f. videreføre samarbeidet mellom forvaltningen og grunneiere, drivere og skjøtselsutøvere i ulike sektorer, organisasjoner og private om rekruttering, kunnskapsoverføring og langsiktig skjøtsel av naturtypen

g. videreutvikle og målrette samarbeidet med landbruksforvaltinga og jordbruksnæringa om skjøtsel av naturtypen som del av driften på eller tilknytta aktive gårdsbruk/jordbruksforetak

h. videreutvikle og målrette samarbeidet med landbruks- og kulturminneforvaltninga om skjøtsel av naturtypen som del av verdifulle og utvalgte kulturlandskap

i. samordne skjøtselsinnsats og andre tiltak som bidrar inn mot tilgrensende mål og innsatsområder i andre nasjonale planer på naturmangfoldsområdet, herunder særlig:

• • tverrsektoriell tiltaksplan for pollinerende insekter (2021-2028)
  • oppfølgingsplan for trua natur (2021-2035)
  • øvrige handlingsplaner for trua/utvalgte naturtyper og trua/prioriterte arter
  • tverrsektoriell tiltaksplan for å bekjempe fremmede organismer

3.2 Tiltak for effektivt samarbeid og organisering

Tiltak som prioriteres for å oppfylle delmål 2 er å:

a. videreføre nasjonal handlingsplan i regi av statlig miljøforvaltning, ledet av Miljødirektoratet med statsforvalterne som ansvarlige for oppfølging med virkemiddelbruk i regioner/fylkene

b. videreføre etablert forvaltningsmodell (arvesølvmodellen) for å følge opp handlingsplan for slåttemark effektivt på nasjonalt og regionalt nivå

c. videreutvikle samarbeidet med landbruksforvaltning, rådgivningsapparat og jordbruksnæring om god prioritering, faglig kvalitetssikring av veiledning ved bruk av økonomiske virkemidlertil skjøtsel av slåttemark​ 

d. identifisere og realisere samarbeidsområder med andre relevante sektorer som disponerer "mellomarealer" som kan bidra i å ivareta økologiske nettverk for artsmangfold knytta til semi-naturlig eng og slåttemark

3.3 Tiltak for god kunnskap og dokumentasjon

Tiltak som prioriteres for å oppfylle delmål 3 er å:

a. prioritere å kartlegge naturtypeforekomster der kartleggingsdekningen innenfor utbredelsesområdet er dårlig, og der skjøtsels- og restaureringstiltak er aktuelt

b. overvåke tilstand og utvikling av naturtypen gjennom etablert overvåkingsprogram for semi-naturlig eng[1], og overvåke effekt av restaurerings- og skjøtselstiltak. Dette skal bidra til grunnlag for vurdering av økologisk tilstand i norske hovedøkosystemer (slåttemark inngår i hovedøkosystem Kulturlandskap og åpent lavland)

c. styrke og formidle kunnskapen om betydning av landskapsøkologiske sammenhenger/økologiske nettverk av slåttemarker og annen kulturbetinga og ikke-kulturbetinga natur, og effekter av fragmentering

d. styrke kunnskapsgrunnlaget om hvor godt og i hvilket omfang ivaretaking av naturtypen, gjennom arealbaserte virkemiddel og økosystembasert forvaltning, kan bidra til å ta vare på trua arter og artsgrupper prioritert for forvaltning

e. videreutvikle maler for skjøtselsplaner (og revisjonsrutiner) både til å fange opp lokal tilpasning av skjøtsel og til å bidra til overvåkingsdata om naturtypen (og aktuelt utvalg av arter)

f. registrere stedfesta restaurering og skjøtsel i tiltaksbase (når nasjonal løsning er utviklet)

g. evaluere måloppnåelse og effekt av tiltak i tråd med forvaltningens plan for oppfølging av trua natur, knyttet opp til rødlistevurderinger underveis og ved utgangen av handlingsplanperioden i 2037

3.4 Tiltak for god veiledning og formidling

Tiltak som prioriteres for å oppfylle delmål 4 er å:

a. videreføre veiledning og informasjon om tiltak for trua natur, tilskuddsordninger og handlingsplanoppfølging i regi av nasjonal koordinering og statsforvalter

b. tilrettelegge og videreutviklge arenaer for kunnskaps- og informasjonsdeling og samarbeid mellom miljø- og landbruksforvaltningenpå ulike nivåer, regional fagrådgivning og andre sektorer/interessenter, bl.a gjennom regionale skjøtselsgrupper

c. sikre og videreutvikle inngått samarbeid og avtaler med grunneiere, drivere og skjøtselsarbeidere, og samle og motivere regionale nettverk

d. formidle kunnskap om slåttemark og skjøtsel til nye, mulige samarbeidsparter for langsiktig skjøtsel av slåttemark

e. jevnlig oppdatere veiledermateriell for skjøtsel og maler for skjøtselsplanlegging

f. vektlegge krav om at tradisjonell økologisk kunnskap om bruken av slåttemarksarealene skal danne grunnlag for skjøtselsråd i planer og skjøtselspraksis på de enkelte lokalitetene

g. i samband med veiledning og skjøtselsplanlegging, og overfor allmennheten og ulike sektorer, formidle betydningen av å ta vare på "blomsterenger" og "mellomliggende arealer" som støttearealer til slåttemarkslokaliteter og spredningsveier for artsmangfold

h. formidle kunnskap og informasjon om tiltak og aktiviteter i oppfølging av handlingsplanen gjennom tilrettelagt materiale publisert på nett hos miljøforvaltningen, samarbeidende sektorer og i media