Tap forårsaket av bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn gir rett til erstatning. 

Små variasjoner i tap til rovvilt de siste år

De siste årene har tallene for dyr som erstattes tapt til rovvilt gått ned. Enkelte individer av rovvilt har i noen områder og i enkelte år gjort skader av større omfang. Tap av tamrein til rovvilt har variert noe mer den siste tiårsperioden. 

Kunnskapen om tap til rovvilt har vi fra forskning, bestandsovervåking av rovvilt i regi av Rovdata, dokumentasjonsarbeid til Statens naturoppsyns (SNO) og erstatningsoppgjøret til statsforvalterne.  

Hvilke rovdyr tar mest?

Jerv og gaupe er rovviltartene som forårsaker størst tap av sau på beite. Tall fra 2024 viser at 65 prosent av erstattede tap av sau skyldtes jerv og gaupe.   

For tamreinnæringen er skadene i all hovedsak tredelt mellom kongeørn, jerv og gaupe. 

Tapsmønster

Tap kan variere kraftig fra år til år. For ulv kan unge streifdyr forårsake store lokale tap når de vandrer ut av reviret på forsommeren. Tallene for jerv og bjørn varierer ikke like mye, men for disse kan også enkeltindivider i noen områder gi betydelige utslag på totaltallene. 

Tap til gaupe fordeler seg jevnere over utbredelsesområdet. Kongeørnen er først og fremst en åtseleter, men kan både ta små lam tidlig om våren på utmarksbeite og reinkalver i kalveperioden. Langt sjeldnere vil kongeørn også ta voksne rein, typisk forutsetter dette egnede snø og vinterforhold. 

Dokumentasjon av rovviltskader

Miljødirektoratets feltpersonell i SNO undersøker døde eller skadede dyr som er meldt inn der det er mistanke om at rovvilt har forårsaket skadene. Det er likevel ikke gitt at kadaveret er i en slik tilstand at dødsårsak kan bestemmes, eller at det kan påvises at dyret er tapt til rovvilt.  I de fleste tilfeller er det lettere å finne og identifisere hvem som har drept dyret når det er bjørn eller ulv som har forårsaket skaden.  

SNO-personell har spesialisert kompetanse på undersøkelse av rovviltskader, men har ikke ansvar eller kompetanse for fastsettelse av andre dødsårsaker. 

Man vil aldri kunne favne alt tap til rovvilt, men over tid kan statistikken fra dokumentasjonsarbeidet og erstatningsoppgjøret gi kunnskap om utvikling i tap til rovvilt, og hvordan dette kan variere fra sted til sted og over tid.

Andre tapsårsaker 

Det er mange grunner til at sau og tamrein dør på beite, men det kan være utfordrende å både finne kadaveret og fastslå dødsårsak når kadaveret først lokaliseres. Sykdommer, som betennelser og parasittangrep, og ulykker, som fallskader og drukning, utgjør en andel av tapsårsakene, men det ingen som vet nøyaktig hvor stor del.  

Hvis det er andre tapsårsaker enn rovvilt, så ligger ansvaret hos Mattilsynet eller Landbruksdirektoratet.

Tiltak for å hindre tap 

Forvaltningen har stort fokus på å iverksette tiltak for å begrense skader som rovvilt gjør på beitedyr. 

Hovedgrepet for rovviltforvaltningen i Norge er geografisk differensiering. Det betyr at vi tilpasser tiltak basert på om det er rovvilt eller beitedyr som er prioritert i det aktuelle området.  

De rovviltprioriterte områder skal være leveområder for rovvilt, og tiltak for å unngå tap rettes mot beitedyr. I disse områdene er det en høyere terskel for å få fellingstillatelse. I områder der beitedyr prioriteres rettes tiltak for å forhindre etableringen av rovdyr. Her er det lav terskel for å få fellingstillatelse dersom rovdyr kommer inn og gjør skade på husdyr eller tamrein. 

Les mer om geografisk differensiering her:

Rovviltforvaltning, rovdyrforvaltning - miljodirektoratet.no

 Forebyggende og konfliktdempende tiltak - miljodirektoratet.no 

Tap av sau

De siste årene har tallene både for dokumenterte og erstattede tap av sau og lam gått betydelig ned. Denne nedgangen gjelder i hovedsak bjørn, jerv og gaupe.  

For 2024 er flest sauer og lam erstattes som tapt til jerv, omtrent 40 prosent. De største tapene til jerv skjer på høsten. 

Når det gjelder tap til kongeørn og ulv er tallene mer stabile. Det er en liten økning på erstatning til kongeørn, mens erstatning til ulv varierer fra år til år.  

Statistikk over antall erstattede sau i din kommune kan søkes frem her: Rovbase

Tap av tamrein

Tap av tamrein har variert over år, men tapene ligger noe lavere nå enn tidligere. 

Gaupe og jerv har tradisjonelt vært de største tapsårsakene, men i senere år har en like stor andel blitt erstattet som tapt til kongeørn. 

Det er lite tap av tamrein til bjørn og ulv. Dette er fordi det er liten overlapp i områder som benyttes av bjørn på sommer og tamreinnæringen, og at bjørner ligger i hi på vinteren når tamreinnæringen er på vinterbeitene i forvaltningsområdene for bjørn. Fast forekomst av ulv er i sørlige deler av Norge som det ikke er samisk tradisjonell tamreindrift i.

Statistikk over antall erstattede tamrein fordelt på reinbeitedistrikt kan søkes frem her: Rovbase 

Erstatning

Miljøvernavdelingene hos statsforvalterne har ansvar for å erstatte tap av beitedyr til rovvilt. Tap forårsaket av bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn gir rett til erstatning.  

I de fleste tilfeller erstattes tapte dyr som tapt til rovvilt uten at tapsårsaken er fastslått. Hvor mange dyr som erstattes i et gitt området avgjøres ut fra påviste tap dokumentert av SNO og gjennom en sannsynliggjøring av tap, der det blant annet vektlegges tapshistorikken til rovvilt, informasjon om rovvilt i området og i nærliggende områder, kunnskap om predasjonsrater hos rovvilt, i tillegg til andre tapsfaktorer. 

Erstatning for tapte husdyr og tamrein

 Påviste tap utgjør 5-10 prosent av det som samlet blir erstattet. 

Ved behandlingen av erstatninger for tap av sau som ikke er påvist, trekker statsforvalteren fra et såkalt normaltap som er den andelen av tapene som erfaringsbasert skyldes andre årsaker enn rovvilt.