Små variasjoner i tap til rovvilt de siste år

De siste årene har tallene både for dokumenterte og erstattede tap av husdyr til fredet rovvilt gått ned. Enkelte individer av rovdyr har i noen områder og i enkelte år gjort skader av større omfang. Tap av tamrein til rovvilt har variert noe mer den siste tiårsperioden.

Kunnskapen om tap til fredet rovvilt har vi fra forskning, bestandsovervåkingen av rovvilt i regi av Rovdata, Statens naturoppsyns (SNO) dokumentasjonsarbeid og statsforvalterenes erstatningsoppgjør.

Statistikk over dokumenterte og erstattede tap av beitedyr til fredet rovvilt kan søkes frem her:

Hvilke rovdyr tar mest?

Jerv og gaupe er rovviltartene som forårsaker størst tap av sau på beite.

I 2023 ble 65 prosent av sau og lam som ble tapt til rovvilt erstattet til jerv og gaupe. For tamreinnæringen har skadene fra gaupe og jerv gått ned, og det er kongeørna som har gjort mest skade på tamrein de seinere år.

Det er vanskelig å gjenfinne kadaver i utmarka, men i de fleste tilfeller lettere å gjenfinne kadaver og identifisere hvem det er som har drept dyret når det er bjørn og ulv som har forårsaket skaden.

Tap kan variere kraftig fra år til år. For ulv kan unge streifdyr forårsake store lokale tap når de vandrer ut av reviret på forsommeren. Tallene for jerv og bjørn varierer ikke like mye, men for disse kan også enkeltindivider i noen områder gi betydelige utslag på totaltallene.

Tap til gaupe fordeler seg jevnere over utbredelsesområdet. Kongeørnen tar i hovedsak små lam og reinkalver, i all hovedsak tidlig om våren ved beiteslipp på utmarksbeite og i kalveperioden for rein.

Dokumentasjon 

Miljødirektoratets feltpersonell i SNO undersøker døde eller skadede dyr som er meldt inn, for å avdekke om det er fredet rovvilt som står bak. Man vil aldri kunne favne alt tap til rovvilt, men over tid gir tallene god oversikt over utviklingen.

Statistikken fra dokumentasjonsarbeidet og erstatningsoppgjøret gir god kunnskap om hvordan tap til rovvilt varierer fra sted til sted og over tid.

Tiltak for å hindre tap 

Forvaltningen har høyt fokus på å iverksette tiltak for å begrense skader som fredet rovvilt gjør på husdyr og tamrein.

Statsforvalterene behandler søknader om tilskudd etter de prioriteringene som blir gjort av rovviltnemndene. Miljødirektoratet behandler søknader om tilskudd på nasjonalt nivå og søknader om omstilling til annen drift.

Forebyggende tiltak rettet mot beitedyrene skal prioriteres innenfor områder som er avsatt til yngling av rovvilt. I de beiteprioriterte områder er tiltak rettet mot rovviltet mer aktuelt.

Tap av sau

De siste årene har tallene både for dokumenterte og erstattede tap av sau og lam gått ned.

Flest sauer og lam erstattes som tapt til jerv, omtrent 40 prosent. De største tapene til jerv skjer på høsten.

Det erstattes omtrent like mye til bjørn og ulv, men likevel en god del mindre enn til jerv.

De siste ti årene er tap av sau og lam til gaupe mer enn halvert.

Tap til kongeørn er som regel lam om våren. Av de 5 rovviltartene erstattes minst som tapt til kongeørn.

I en god del tilfeller erstattes tapte dyr som tapt til rovvilt uten at det har vært mulig å fastslå hvilken art som er tapsårsaken.

Statistikk over antall erstattede sau i din kommune kan søkes frem her:

Tap av tamrein

Tap av tamrein har variert over år, men tapene ligger noe lavere nå enn tidligere. 

Gaupe og jerv har tradisjonelt vært største tapsårsak blant rovviltartene, men de senere årene er en like stor andel erstattes som tapt til kongeørn.

Det er lite tap av tamrein til bjørn og ulv.

Det er en svært liten andel tapte rein som blir undersøkt og påvist tapt til freda rovvilt.

Det betyr samtidig at skjønnsrommet blir stort når det gjelder hvor mange dyr som skal erstattes og til hvilken art.

Statistikk over antall erstattede tamrein fordelt på reinbeitedistrikt kan søkes frem på rovbase.no.

Erstatning

Tap forårsaket av bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn gir rett til erstatning. Miljøvernavdelingene hos statsforvalterene har ansvar for å erstatte tap av beitedyr til fredet rovvilt.

Hvor mange dyr som erstattes avgjøres blant annet ut fra påviste tap kontrollert/dokumentert av SNO, av kjent kunnskap om rovvilt, rovviltskader i området og andre tapsfaktorer.

Påviste tap utgjør 5–10 prosent av det som samlet blir erstattet for sau.

Ved behandlingen av erstatninger for tap som ikke er påvist, trekker statsforvalteren fra et såkalt normaltap som er den andelen av tapene som erfaringsbasert skyldes andre årsaker enn rovdyr.

Tapstallene fra erstatningsoppgjøret må regnes som estimater, men vil totalt sett og over tid gi en god oversikt over utviklingen.