1.1 Virkeområde

Retningslinje T-1442 legges til grunn ved saksbehandling i kommuneplaner, kommunedelplaner, reguleringsplaner og byggesaker. Retningslinjen anvendes ved saksbehandling av tiltak etter plan- og bygningsloven § 1-6.

Grenseverdier og tiltak mot utendørs støy i retningslinjen er ikke rettslig bindende, men kan gjøres juridisk bindende gjennom bestemmelser i kommuneplaner og reguleringsplaner.

Dersom et tiltak gjelder en eksisterende virksomhet, og endring i aktivitet ikke går ut over regulert formål, vil det normalt ikke være krav om ytterligere tillatelser etter plan- og bygningsloven.

Der arealbruken og aktiviteten i området (for eksempel et skyteanlegg eller en næringsvirksomhet) allerede er regulert gjennom bestemmelser eller vilkår etter plan- og bygningsloven, vil eventuelle bestemmelser fastsette et juridisk bindende lydnivå og sette begrensninger for hvor stort støybidrag endring i aktivitet kan gi.

Retningslinjens grenseverdier vil også være førende som støygrenser i tillatelser og konsesjoner etter forurensningsloven, energiloven, og andre særlover som omhandler støyende aktivitet.

1.1.1 Grenseverdier og støykilder i T-1442

T-1442 gir grenseverdier for støy fra følgende støykilder

• veg
• bane
• luftfart
• industri
• havner og terminaler
• motorsport
• skytebaner
• vindturbiner
• nærmiljøanlegg
• bygge- og anleggsvirksomhet

Disse støykildene er nærmere beskrevet i egne fagkapitler. Her finner du nærmere beskrivelse av de enkelte støykildene, hvilke særskilte utfordringer det er ved de enkelte kildene, og veiledning til hvordan man kan beregne og måle støy fra de ulike kildene:

T-1442 legges til grunn for støykilder som er omfattet av plan- og bygningsloven eller tilsvarende lover og forskrifter som gir tillatelse til utbygging. Grenseverdiene må ses i sammenheng med grenseverdier i forurensningsforskriften og byggteknisk forskrift.

Støykildene som ikke er omtalt i listen over anlegg og virksomheter, kan vurderes på lik linje med sammenlignbare støykilder. Dette gjelder for eksempel trafostasjoner eller datasentre, hvor både grenseverdi for industri og tekniske installasjoner kan være aktuelle å legge til grunn for vurderinger. Se mer veiledning om datasentre og trafostasjoner i kapittel 2.2.

Grenseverdiene i T-1442 brukes ikke for å regulere støy fra produkter (som hvitevarer, leketøy eller gressklippere). Oversikt over støykilder med tilhørende informasjon om styrende regelverk og ansvar, er omtalt på Miljødirektoratets nettside.

Grenseverdiene gjelder for utendørs lydnivå

Grenseverdiene angitt i retningslinjen angir lydnivå på fasade (utendørs) og på utearealer (uteoppholdsareal og stille områder).

Grenseverdier på fasade skal bidra til å sikre tilfredsstillende lydnivå innendørs. Dersom grenseverdiene på fasade overholdes, vil det i all hovedsak sikre at bebyggelsen får tilfredsstillende lydnivå innendørs. Det gir også mulighet for ha åpne vinduer uten at innendørs lydnivå blir uforsvarlig høyt.

De anbefalte grenseverdiene gjelder utendørs ved etablering av ny støyende virksomhet ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse.

Utbygging som gir økt støy for eksisterende bebyggelse

For eksisterende støyfølsom bebyggelse som berøres av utbygging av nye støyende anlegg eller virksomhet, vurderes i utgangspunktet utendørs lydnivå på fasade. Når utendørs grenseverdier overskrides, bør innendørs lydnivå vurderes. I slike tilfeller kan TEK legges til grunn ved vurdering av innendørs lydnivå for eksisterende bebyggelse.

Byggteknisk forskrift (TEK) med tilhørende standard NS 8175 har grenseverdier for innendørs lydnivå for flere bygningskategorier. Innendørs lydnivå i bygninger kan også reguleres gjennom helse- og arbeidsmiljølovgivning.

1.1.2 Vibrasjoner og strukturlyd

Det er ikke gitt egne grenseverdier for vibrasjoner og strukturlyd i retningslinjen, men dersom utbygging av anlegg eller virksomhet kan gi vibrasjoner og strukturlyd, skal det utredes særskilt.

Vibrasjoner kan gi en forverret opplevelse av støy og bør også tas med i vurderingen av godt lydmiljø. Undersøkelser viser at på steder med kraftige vibrasjoner vil den totale plagen være vesentlig høyere enn den tilsvarende totale plagen på steder med samme lydnivå, men med lave vibrasjoner. Lavfrekvente vibrasjoner vil kunne merkes som rystelser inne i bygningene. Mer høyfrekvente vibrasjoner kan avstråles som lyd inne i bygningene. Bidraget kalles strukturlyd og kan i noen tilfeller være godt hørbart og forårsake sjenanse.

Vibrasjoner og strukturlyd skal for eksempel vurderes ved

• utbygging av samferdselsanlegg i tunnel,
• jernbaneutbygging,
• bygge- og anleggsvirksomhet
• industrivirksomheter med maskiner som gir rystelser/vibrasjoner

Det finnes grenseverdier for vibrasjoner for landbasert samferdsel i NS 8176 "Vibrasjoner og støt- Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel, vibrasjonsklasser og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker".

For samferdselstøy fra kulverter og tunneler i boliger skal grenseverdien for tekniske installasjoner i NS 8175:2012 (Lp,AF,max <= 32 dB) legges til grunn for vurdering av strukturlyd.

Det finnes ikke egne grenseverdier for vibrasjoner for bygge- og anleggsstøy. Se mer om dette i kapittel 6 om bygge- og anleggsstøy.

1.1.3 Bygninger som regnes som støyfølsom bebyggelse

Støyfølsom bebyggelse i T-1442/2021 og denne veilederen er definert som boliger, fritidsboliger, helsebygg, skoler (barneskole, ungdomsskole, videregående skole) og barnehager.

Det er imidlertid gitt grenseverdier for innendørs nivå for flere bygningskategorier i byggteknisk forskrift (TEK) med tilhørende standard NS 8175. For byggverk og brukerområder som ikke dekkes av NS 8175, kan grenseverdier velges fra tabeller med bygningstyper eller brukerområder som er sammenlignbare ut fra funksjon.

1.1.4 Rom til støyfølsomt bruksformål

Rom til støyfølsomt bruksformål i boliger er soverom, stue og arbeidsrom, mens kjøkken, bad og bod ikke er støyfølsomt bruksformål. På skoler er undervisningsrom ansett som rom til støyfølsomt bruksformål. Rom til støyfølsomt bruksformål er også oppholdsrom i barnehager, samt fellesstue og beboerrom i helsebygg.

I retningslinjen er kjøkken ikke rom til støyfølsomt bruksformål. Bakgrunnen for dette er at kjøkkenet i hovedsak brukes til andre formål enn hvile og avslapning. Det er derfor et rom som i større grad enn soverom og stue kan plasseres mot en støyeksponert side. I nye boliger er imidlertid kjøkken og stue ofte slått sammen til ett rom. I slike tilfeller bør det vurderes å anse kjøkkenrommet som en del av stuen.

Det er imidlertid krav til innendørs lydnivå på kjøkken i TEK. I TEK brukes begrepet varig opphold (og ikke støyfølsomt bruksformål).

Arbeidsrom i bolig anses som et rom til støyfølsomt bruksformål i denne retningslinjen. Arbeidsrom i bolig anses ikke som et kontor/kontorformål, og dermed ikke omfattet av bestemmelsene for kontorformål/kontorbebyggelse i TEK.

Bakgrunnen for dette er at bruken av rom for varig opphold i en bolig kan variere, og ulike beboere kan bruke et rom som for eksempel soverom, gjesterom, lekerom eller arbeidsrom.

Med helsebygg menes sykehus, helsehus, omsorgsboliger, pleieinstitusjoner og lignende, som angitt i begrepslisten i kapittel 8. Omsorgsboliger vil i mange tilfeller behandles som boliger og ikke helsebygg, i henhold til NS 8175. I helsebygg er beboerrom rom til støyfølsomt bruksformål og skal i henhold til T-1442 vurderes på lik linje som boenheter. I helsebygg for korttidsopphold, som sykehus og helsehus, vil pasientrom vurderes som et rom til støyfølsomt bruksformål. Disse pasientrommene vurderer imidlertid ikke likt som en boenhet, fordi de kun skal brukes midlertidig. Se mer om dette i kapittel 4.2.

Med helsebygg for langtidsopphold menes helsebygg med beboere som har vedtak om langtidsopphold i institusjon fra kommunen.

1.1.5 Uforholdsmessig høye kostnader

Dersom det er uforholdsmessig kostbart eller teknisk vanskelig å tilfredsstille kvalitetskriteriene, kan det aksepteres avvik fra kvalitetskriteriene. Avvik bør begrunnes i planbeskrivelsen.

For å akseptere avvik bør en helhetlig vurdering av planområdet og likebehandling vektlegges.

Om vurdering av avbøtende støytiltak og uforholdsmessig høye kostnader

Hva som regnes som uforholdsmessig høye kostnader vil bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering i det enkelte prosjekt. Det kan for eksempel være tilfeller hvor topografi eller andre stedsspesifikke årsaker til at det blir teknisk vanskelig å gjennomføre støyskjermingstiltak.

Det er tre hovedgrunner til at avbøtende tiltak kan anses som uforholdsmessig kostbare:

1. Det kan være uforholdsmessig kostbart å gjennomføre avbøtende støytiltak sammenlignet med effekten av tiltaket. Det vil si det er en uforholdsmessig høy kostnad for et støytiltak, sammenlignet med beregnet reduksjon i lydnivå, eller forventet effekt av tiltaket med utgangspunkt i type kilde og støyens karakter. En lite merkbar reduksjon i lydnivå kan vurderes opp mot kostnaden for tiltaket, fordi også små reduksjoner vil bidra til en reduksjon i samlet støyplage.
   
   
2. Det kan være uforholdsmessig kostbart å gjennomføre avbøtende støytiltak sammenlignet med hvor mange som får reduserte lydnivåer av tiltaket. Det vil si støytiltakene er lite kostnadseffektive. Dette kan for eksempel være begrunnelsen for at for at det i noen prosjekter gjennomføres lokale skjermingstiltak fremfor langsgående skjerming, fordi en langsgående skjerm kun reduserer lydnivå for et fåtall boliger.
   
   
3. Det kan være uforholdsmessig kostbart å gjennomføre avbøtende støytiltak sammenlignet med totalkostnaden for en utbedring av et anlegg eller en virksomhet. Dersom prosjektet er svært begrenset, for eksempel ved ombygging av ett kryss, eller ved én kurveutretting, kan en langsgående skjerm noen ganger utgjøre en vesentlig andel av hele utbyggingskostnaden.

Vurderinger i planbeskrivelsen

Reguleringsplanen skal avklare hva som er tilfredsstillende lydnivå og i hvor stor grad kvalitetskriteriene blir tilfredsstilt. Det innebærer at det i planen må avklares hvilke typer avbøtende tiltak som må etableres for å få tilfredsstillende lydforhold. Planen må avklare om det skal etableres langsgående skjermer eller om det skal gjøres lokale tiltak.

I den forbindelse må det gjøres vurderinger av uforholdsmessig høye kostnader, for eksempel om det blir uforholdsmessig kostbart med langsgående skjerming.

I planbeskrivelsen eller konsekvensutredningen bør det gå frem hva det er lagt vekt på i vurdering av uforholdsmessig høye kostnader.  Forhold som kan være aktuelle å beskrive er:

• Topografi, grunnforhold eller arealkonflikter med andre nasjonalt viktige interesser kan gjøre det vanskelig å etablere voller og skjermer
• Ved endring eller utbedring av eksisterende støykilder vil forhold som avstand og geometri ofte være gitt, og mulighetene for å velge avbøtende tiltak være begrenset
• Topografi kan gjøre at effekten av skjermer/voller blir liten (mindre enn 3 dB), eksempelvis der boliger ligger høyere enn veg/bane
• Høy kostnad for tiltakene som skal gjennomføres sammenlignet med hvor mange som får effekt av tiltakene. I slike tilfellene er det viktig å også vurdere om skjermingstiltakene vil bidra til lavere lydnivå i nærmiljø, som for eksempel lekeområder og gang- og sykkelveger

Reguleringsbestemmelsene må angi de grenseverdier og kvalitetskrav som faktisk kan oppnås og vise hvilke avvik det åpnes for, slik at berørte parter får en mest mulig realistisk beskrivelse av fremtidig situasjonen når det gjelder støy og effekten av planlagte avbøtende tiltak.

Bestemmelsene i en reguleringsplan skal vise eiere av berørte eiendommer hvilket støynivå de må akseptere i fremtiden. Dersom eiere eller høringsparter mener støyforholdene som fastsettes i bestemmelsene ikke kan aksepteres, har de mulighet til å skrive dette i en høringsuttalelse, eventuelt klage på planvedtaket.

Vurderinger i forbindelse med prosjektering og utbygging

I forbindelse med prosjektering og gjennomføring av støytiltak, kan det bli behov for ytterligere justeringer av omfang av tiltak. Føringene fra reguleringsplanen skal følges, men ny kunnskap om stedspesifikke forutsetninger kan vise at planlagte støytiltak blir vanskelige å gjennomføres og uforholdsmessig kostbare. Ved vesentlige avvik fra krav i reguleringsplanen, må det søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene.

De prinsipielle avgjørelsene knyttet til uforholdsmessig høye kostnader skal være avgjort på reguleringsplan. Hensikten med å vurdere hva som uforholdsmessig høye kostnader i forbindelse med prosjektering av tiltak, er kun å justere ambisjonsnivået når det foreligger mer detaljert informasjon om de stedspesifikke forutsetningene i området og for den enkelte eiendom. Slike stedsspesifikke forutsetninger blir kartlagt i forbindelse med befaring av private eiendommer og det gjennomføres i utbyggingsfasen.

Om nytte- og kostnadsvirkninger

For å vurdere om et støytiltak er uforholdsmessig kostbart, er det som regel ikke hensiktsmessig gjennomføre en nytte-kostnadsanalyse, for å vurdere om et avbøtende støytiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. Ulike avbøtende støytiltak bør ikke kun rangeres ut fra kostnader. Det er  viktig å gjøre en kvalitativ vurdering  nytten av de ulike støytiltakene. Nytten av tiltakene bør ikke verdsettes i kroner, fordi det mangler kriterier for verdsetting av mange nyttevirkninger når deg gjelder avbøtende støytiltak. Manglende verdsetting av noen nyttevirkninger av kan føre til at nytten tones ned når analysen presenteres. Dette gjelder for eksempel endring i lydnivåer på uteoppholdsarealer for skoler og barnehager, som er en ikke-prissatt virkning. Nytten av å redusere støy på uteoppholdsarealer for skoler og barnehager kan dermed ikke tallfestes i kroner.

1.1.6 Influensområde

Et influensområde er i utgangspunktet alle områder som blir påvirket av et nytt tiltak eller endring i eksisterende anlegg. I influensområder der lydnivået øker merkbart som direkte følge av utbyggingen, bør tiltak vurderes på lik linje med tiltak innenfor planområdet, hvor ambisjonen er å tilfredsstille grenseverdier og kvalitetskriterier.

I større prosjekter som påvirker støyforholdene i et stort influensområde, bør det legges vekt på å minimere samlet støyplage i influensområdet. Dette gjelder for eksempel vegomlegginger som påvirker trafikkstrømmer i større deler av vegnettet, eller utbygging av store bolig- og næringsområder som gir økt trafikk.

Dersom omkringliggende veger rundt et anlegg, et nytt utbyggingsområde/industriområde e.l. får økt trafikk som medfører at lydnivået på eiendommer med støyfølsom bebyggelse øker merkbart, bør det gjøres tiltak for å redusere lydnivået for eksisterende støyfølsom bebyggelse. Influensområdet kan avgrenses til området der det ventes merkbare virkninger av tiltaket. Ved vurdering av hvordan influensområdet skal avgrenses bør det imidlertid gjøres en helhetlig vurdering av tiltakets virkninger.

Vurdering av influensområde, må gjennomføres i tidlig planfase og senest i forbindelse med kommuneplan eller områderegulering. I en reguleringsplan vil det være hensiktsmessig å avgrense influensområdet til de områdene hvor støy fra selve planområdet gir overskridelse av grenseverdiene i tabell 2.

1.1.7 Forhold til annet regelverk

I saker hvor det gis tillatelser etter forurensningsloven eller hvor annet lovverk kan være aktuelt, skal saksbehandling og vedtak i størst mulig grad samordnes.

Behandling etter plan- og bygningsloven vil ofte skje i forkant av tillatelser etter sektorregelverk, som forurensningsloven.

Det er viktig at det i planen gjøres tilstrekkelige utredninger av støyforhold og at det avklares hvordan planen vil påvirke støyfølsom bebyggelse. Det bør så langt som mulig tas inn bestemmelser i planen som sikrer tilfredsstillende støyforhold og etablering av avbøtende tiltak.

Det kan fortsatt være behov for behandling etter andre regelverk, selv om en plan er behandlet etter planer og tiltak etter plan- og bygningsloven. Større industrivirksomheter skal stort sett alltid også ha tillatelse etter forurensningsloven. En del støyende virksomheter er også direkte regulert gjennom egne kapitler i forurensningsforskriften.

I slike tilfeller vil det være to ulike myndigheter og to adskilte prosesser med saksbehandling. Kommunen kan følge opp arealbruken etter plan- og bygningsloven, mens forurensningsmyndigheten regulerer og følger opp saken etter forurensningsregelverket. I slike tilfeller bør planmyndigheten ta kontakt med forurensningsmyndigheten ved utarbeiding av planforslaget, slik at bestemmelsene i planen i størst mulig grad er samordnet med krav som er naturlig å sette i en forurensningstillatelse.

Støy kan også håndteres gjennom Folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern. I § 3 i forskriften står det at "helsehensyn så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer". Dette innebærer at støy i utgangspunktet skal håndteres gjennom plan- og bygningsloven eller forurensningsloven, og at forskriften i utgangspunktet kun skal brukes i de tilfellene hvor støy ikke blir tilstrekkelig håndtert gjennom plan- og bygningsloven eller forurensningsloven.

1.1.8 Forholdet til teknisk forskrift og innendørs grenseverdier

Byggeteknisk forskrift (TEK) angir funksjonskrav til lydforhold i og utenfor bygninger. TEK angir at ytelsesnivå som minimum tilsvarer grenseverdier for lydklasse C i NS 8175 skal benyttes for å dokumentere at bygningsmyndighetenes krav om tilfredsstillende lydforhold er oppfylt.

Retningslinjen (T-1442) gjelder utendørs støy, men i retningslinjen er det likevel gjennomgående lagt vekt på tilfredsstillende lydnivå innendørs, som et av tre kvalitetskriterier som bør tilfredsstilles. Det er imidlertid ikke angitt grenseverdier innendørs (utover grenseverdier for Bygg og anleggsstøy).

For byggverk som skal oppfylle krav i TEK henviser retningslinjen til TEK og grenseverdier som angitt i NS8175 klasse C.

For eksisterende støyfølsom bebyggelse som får høyere lydnivå som følge av utbygging av nye støyende anlegg eller virksomhet, bør innendørs støyforhold vurderes når anbefalte grenseverdier utendørs ikke kan overholdes.

Ved etablering av støyende anlegg og virksomhet må krav til tilfredsstillende lydnivå innendørs angis i arealplanbestemmelser (Se kapittel 5 om planbestemmelser):

• Anbefalte grenseverdier for klasse C i NS 8175 brukes som grunnlag for å vurdere om tilfredsstillende lydforhold innendørs er oppfylt.
• For bygninger som er oppført før lydkrav kom inn i eldre byggeforskrifter (før 1997), kan det i en del tilfeller være vanskelig å tilfredsstille kravene i NS 8175 klasse C. Avvik på opptil 5 dB kan da aksepteres, tilsvarende NS 8175 klasse D.

1.1.9 Ikrafttredelse T-1442/2021

Kommunen bør legge ny T-1442/2021 til grunn for detaljplaner som har planoppstart etter juni 2021 -selv om det står T-1442/2016 i kommuneplanen. Hensikten med reguleringsplanleggingen er å vurdere ulike utbyggingsmuligheter og det må legges til grunn at det er mulig å planlegge prosjektene i henhold til ny retningslinje.

Ny T-1442/2021 bør også legges til grunn i byggesaker, selv om det står 2016 i reguleringsplanen. Men det vil det kunne forekomme tilfeller hvor det er rimelig at 2016- versjonen benyttes i byggesaken. Dette kan for eksempel være i tilfeller hvor et prosjekt har kommet langt i detaljprosjekteringen allerede på reguleringsplantidspunktet og hvor det vil påløpe store kostnader i forbindelse med omprosjektering.