1.1 Virkeområde

Retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av byggesaker etter plan- og bygningsloven.  

Retningslinjen gir anbefalte grenseverdier for støynivå utendørs, på fasade og på utearealer for støyfølsom bebyggelse. Retningslinjen gir også kvalitetskriterier for planlegging av ny støyfølsom bebyggelse og planlegging av støyende anlegg og virksomhet. 

Retningslinjen kommer til anvendelse ved:

  • etablering av nye boliger eller annen bebyggelse med støyfølsomt bruksformål i nærheten av eksisterende eller planlagt støykilde
  • etablering av støyende anlegg eller virksomhet
  • utvidelse eller endring av eksisterende anlegg eller virksomhet, forutsatt at endringen krever ny plan eller søknad etter plan- og bygningsloven

Det er gitt grenseverdier for støy fra følgende anlegg og virksomheter:

Vei, bane, luftfart, industribedrifter, havner og terminaler, skytebaner for lette våpen, motorsport- og øvingsbaner, vindturbiner og nærmiljøanlegg.

Retningslinjen gir også anbefaling om å kartlegge og synliggjøre stille områder, og inneholder anbefalte grenseverdier for stille områder. Det er videre gitt anbefalinger om håndtering og grenseverdier for støy fra bygge- og anleggsvirksomhet.

Øvrige støykilder er ikke omtalt i denne retningslinjen.

Retningslinjen legges til grunn ved saksbehandling i kommuneplaner, kommunedelplaner, reguleringsplaner og byggesaker. Retningslinjen anvendes ved saksbehandling av tiltak etter plan- og bygningsloven § 1-6

Grenseverdier og tiltak mot utendørs støy i retningslinjen er ikke rettslig bindende, men kan gjøres juridisk bindende gjennom planbestemmelser i kommuneplaner og reguleringsplaner.  

Dersom det finnes virksomhet fra før og endring i aktivitet ikke går ut over regulert formål, vil det normalt ikke være krav om ytterligere tillatelser etter plan- og bygningsloven. Der arealbruken og aktiviteten i området (for eksempel et skyteanlegg eller en næringsvirksomhet) allerede er regulert gjennom bestemmelser eller vilkår etter plan- og bygningsloven, vil eventuelle bestemmelser fastsette et juridisk bindende støynivå og sette begrensninger for hvor stort støybidrag endring i aktivitet kan gi. 

Retningslinjens grenseverdier vil også være førende som støygrenser i tillatelser og konsesjoner etter forurensningsloven, energiloven, og andre særlover som omhandler støyende aktivitet. 

Grenseverdiene angitt i retningslinjen angir støynivå på fasade (utendørs) og på utearealer (uteoppholdsareal og stille områder). Grenseverdiene gjelder innfallende lydtrykknivå. 

Grenseverdier på fasade skal bidra til å sikre tilfredsstillende støynivå innendørs. Dersom grenseverdiene på fasade overholdes, vil det i all hovedsak sikre at bebyggelsen får tilfredsstillende støynivå innendørs.  Det gir også mulighet for ha åpne vinduer uten at innendørs støynivå blir uforsvarlig høyt. 

De anbefalte grenseverdiene gjelder utendørs ved etablering av ny støyende virksomhet ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse. 

For eksisterende støyfølsom bebyggelse som berøres av utbygging av nye støyende anlegg eller virksomhet, vurderes i utgangspunktet utendørs støynivå på fasade. Når utendørs grenseverdier overskrides, bør innendørs støynivå vurderes. I slike tilfeller kan TEK legges til grunn ved vurdering av innendørs støynivå for eksisterende bebyggelse. 

For andre typer bygninger er det ikke gitt anbefalte verdier for utendørs nivå. 

Støyfølsom bebyggelse er boliger, fritidsboliger, helsebygg, skoler (barneskole, ungdomsskole, videregående skole) og barnehager. 

Denne lista er uttømmende.   

Det er imidlertid gitt grenseverdier for innendørs nivå for flere bygningskategorier i byggteknisk forskrift med tilhørende standard NS 8175. Innendørs støynivå i bygninger kan også reguleres gjennom helse- og arbeidsmiljølovgivning. 

Rom til støyfølsomt bruksformål i boliger er soverom, stue og arbeidsrom, mens kjøkken, bad og bod ikke er støyfølsomt bruksformål. På skoler er undervisningsrom ansett som rom til støyfølsomt bruksformål. Dersom grupperom brukes som undervisningsrom bør disse også vurderes som rom til støyfølsomt bruksformål. 

Rom til støyfølsomt bruksformål er også oppholdsrom i barnehager, samt fellesstue og beboerrom i helsebygg.  

I retningslinjen er kjøkken ikke rom til støyfølsomt bruksformål. Bakgrunnen for dette er at kjøkkenet i hovedsak brukes til andre formål enn hvile og avslapning. Det er derfor et rom som i større grad enn soverom og stue kan plasseres mot en støyeksponert side. I nye boliger er imidlertid kjøkken og stue ofte slått sammen til ett rom. I slike tilfeller bør det vurderes å anse kjøkkenrommet som en del av stuen.  

Det er imidlertid krav til innendørs støynivå på kjøkken i TEK:

I TEK brukes begrepet varig opphold (og ikke støyfølsomt bruksformål). Kjøkken inngår som et rom til varig opphold.   

Arbeidsrom i bolig anses som et rom til støyfølsomt bruksformål i denne retningslinjen. Arbeidsrom i bolig anses ikke som et kontor/kontorformål, og dermed ikke omfattet av bestemmelsene for kontorformål/kontorbebyggelse i TEK. Bakgrunnen for dette er at bruken av rom for varig opphold i en bolig kan variere, og ulike beboere kan bruke et rom som for eksempel soverom, gjesterom, lekerom eller arbeidsrom.   

Med helsebygg menes sykehus, helsehus, omsorgsboliger, pleieinstitusjoner og lignende. Omsorgsboliger vil i mange tilfeller behandles som boliger og ikke helsebygg, i henhold til NS 8175.

I helsebygg er beboerrom rom til støyfølsomt bruksformål og skal i henhold til T-1442 vurderes på lik linje som boenheter. I helsebygg for korttidsopphold, som sykehus og helsehus, vil pasientrom vurderes som et rom til støyfølsomt bruksformål. Disse pasientrommene vurderer imidlertid ikke likt som en boenhet, fordi de kun skal brukes midlertidig. Se mer om dette i kapittel 4.2.  

Med helsebygg for langtidsopphold menes helsebygg med beboere som har vedtak om langtidsopphold i institusjon fra kommunen. 

Definisjoner av begrepene veg, bane, luftfart, industribedrifter, havner og terminaler, skytebaner for lette våpen, motorsportbaner, øvings- og opplæringsbaner for motorkjøretøy, vindturbiner og nærmiljøanlegg, finnes i kapittel 8. 

De støykildene som ikke er omtalt i listen over anlegg og virksomheter, er ikke omfattet av retningslinjen. Unntaket er bygge- og anleggsstøy som er omtalt i kapittel 6 i denne veilederen.

Regelverket som regulerer støy fra øvrige støykilder er fragmentert. De mest sentrale regelverkene som benyttes for å regulere støy er byggteknisk forskrift, forurensningsforskriften og forskrift om miljørettet helsevern. 

Byggteknisk forskrift regulerer støynivå fra enkelte støykilder i bygg, som for eksempel ventilasjonsanlegg. Forurensningsforskriften har også grenseverdier for noen angitte industrivirksomheter. Forskrift om miljørettet helsevern har ikke egne grenseverdier, men regelverket kan tas i bruk når støy ikke blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom annet regelverk.  

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid