Markaplanen bør utarbeides med utgangspunkt i kommunens mål for arbeidet.

Avhengig av mål og utfordringer kan det:

• utarbeides en plan for utvalgte tema og utfordringer, f.eks. en ferdselsåreplan
• innarbeides arealformål, hensynssoner, mål og tiltak i kommuneplanen
• innarbeides mål og tiltak i delplaner som f.eks. kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet eller folkehelseplan
• utarbeides en helhetlig markaplan

Anbefalingene videre tar utgangspunkt i at det utarbeides en helhetlig markaplan. En helhetlig markaplan bør fastsette en markagrense samt overordnede mål og rammer for arealbruk, tilrettelegging og aktivitet i marka. Den bør sikre et godt grunnlag for en målrettet forvaltning og tilrettelegging.  Den skal sikre gode forhold for et variert friluftsliv, og sørge for en arealbruk der det også tas hensyn til andre areal- og brukerinteresser. Planen bør bestå av tekst, kart og eventuelle andre illustrasjoner som anses nødvendige for å understreke budskap og tiltak i planen.

Markaplanen bør blant annet:

• gi retningslinjer for planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven
• gi mål og retningslinjer for kommunens forvaltning og tilrettelegging i markaområdene
• gi mål og rammer for organisasjoner og virksomheter som har aktiviteter i marka

Plandokumentet bør innledningsvis gi informasjon om planarbeidet. Det bør kort beskrive resultater av kartlegging og analyser og inkludere en gjennomgang av hvilke tiltak og arealbruksendringer som foreslås. Det er viktig å begrunne de prioriteringene som er gjort, blant annet gjennom å vise til kartlegging, undersøkelser og analyser.

En markaplan etter plan- og bygningsloven skal følge opp forventningene i Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. 

• Se også veileder: Hvordan ta hensyn til klimaendringer i plan?

Planen bør inkludere følgende tema:

• juridisk bindende arealbruk
• hvordan natur, kulturmiljø og andre miljøverdier skal ivaretas
• hvordan opplevelseskvaliteter og områder med urørt preg skal ivaretas
• eventuell inndeling i ulike soner for å ivareta kvaliteter, differensiere tilrettelegging og/eller skille mellom ulike typer bruk
• mål og tiltak for tilrettelegging for friluftsliv som ivaretar alle brukergrupper
• eventuelle planer om tiltak som kan inspirere nye brukergrupper til friluftsliv i marka
• tilpasninger av tilrettelegging, drift og vedlikehold knyttet til universell utforming og klimatilpasning
• mål og tiltak for bedring av adkomst til marka
• begrunnelser om hvorfor det må settes av ressurser til friluftsliv
• beslutninger om hvordan andre brukerinteresser skal ivaretas
• løsninger for eventuelle brukerkonflikter
• konklusjoner om utarbeiding av detaljplaner
• konklusjoner om bevilgning av økonomiske ressurser til oppfølging av planen

Miljødirektoratet tilrår at markaplanen utarbeides som kommunedelplan etter plan- og bygningsloven. Fordelen er at planleggingen må følge fastsatte krav til prosess og medvirkning. Dette gjør at berørte parter blir kjent med planarbeidet og får anledning til å bidra. Den ferdig vedtatte planen får status som kommunedelplan.

Det er to alternativer hvis man velger kommunedelplan. Det ene er en juridisk bindende arealplan for den aktuelle delen av kommunen. Det andre er en tematisk markaplan. Også for en tematisk kommunedelplan for marka bør det utarbeides et plankart, men juridisk bindende føringer for arealbruken må da vedtas ved rullering av kommuneplanens arealdel.

Hvis det er omfattende behov for samarbeid med nabokommunene, bør kommunen vurdere å ta initiativ til en felles markaplan. Planen utarbeides da gjennom et samarbeid, mens føringer og handlingsplan deretter må vedtas av hver enkelt kommune. Plan- og bygningsloven har egne regler for interkommunalt plansamarbeid. Eventuelt kan regional plan være et alternativ. Miljødirektoratet kjenner ikke til at det er utarbeidet regionale planer for markaområder.

Det endelige planområdet bør omfatte arealene som utgjør de by- og tettstedsnære friluftslivområdene, og arealer som er nært knyttet til dem. Dette kan være forbindelseslinjer mellom flere markaområder, eller de delene av grønnstrukturen som ligger nærmest marka, eller områder med kulturlandskap i markas randsoner. Grensen for planområdet bør trekkes slik at man får med områder der arealbruken er viktig for marka. Området for markaplanen kan også bestå av flere delområder. Planområdet bør sannsynligvis være en del mindre enn analyseområdet.

Planområdet trenger ikke følge markagrensa. Det bør riktig nok dekke hele det området som ligger innenfor markagrensa, men det kan godt være større. Dette gjelder enten det er kommunen selv som fastsetter markagrensen, eller den er lovbestemt, slik den er for de naturområdene som omfattes av markaloven. Utstrekningen av "marka" er definert for de områdene som omfattes av loven, men i de aktuelle kommunenes egen arealplanlegging kan det være riktig å operere med et større planområde.

Dersom markaplanen blir utarbeidet som en tematisk kommunedelplan, må arealbruken fastsettes senere i en bindende arealplan. En viktig oppfølging av planen vil være å følge opp det politiske vedtaket i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel.

Det meste av arealet i marka vil være naturlig å avsette som Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR). For turdrag og parkområder i markas yttergrenser vil det være riktig å bruke grønnstruktur som arealformål. Det definerte planområdet kan ellers inneholde delområder med alle de definerte planformålene i plan- og bygningsloven § 11-7. Arealplanen bør sørge for at de angitte arealformålene i hele marka er i tråd med ønsket arealbruk.

Aktuelle hensynssoner og retningslinjer er gjennomgått i steg 11. Hensynssone er et egnet virkemiddel for å angi langsiktig grense mellom bebyggelsen og marka og eventuelt å angi delområder i marka der ulike arealbruksinteresser skal ha prioritet.

I de fleste markaområder bør ulike deler av marka forvaltes ulikt i forhold til områdenes betydning og funksjon for friluftslivet og for andre verdier og bruksforhold som skal ivaretas.

Analysefasen bør ha avklart om det er aktuelt med soneinndeling og eventuelt for hvilke formål. Som det fremgår kartleggings- og analysekapitlene, er det mange mulige tema for soneinndeling. I selve planfasen må kommunen velge de tema og virkemidler som anses hensiktsmessig, jfr. beskrivelse av virkemidlene i steg 11.

Tilrettelegging for friluftsliv er et sentralt tema i en markaplan. Det gjelder både inndeling i ulike soner med ingen, liten eller omfattende tilrettelegging og konkrete planer for ulike former for tilrettelegging. Det vil ofte være hensiktsmessig at selve markaplanen sier noe overordnet om tilrettelegging, samt legger opp til at det utarbeides konkrete tilretteleggingsplaner som ledd i oppfølging av planen, for eksempel en mer detaljert plan for friluftslivets ferdselsårer. En markaplan og/eller konkrete oppfølgingsplaner kan bl.a. utgjøre plangrunnlaget som settes som vilkår for å søke om spillemidler til for eksempel turveier og dagsturhytter.

Planen bør gi en overordnet beskrivelse av hvilke aktiviteter som skal fremmes og hvilke som bør reguleres. Den bør legge føringer for sameksistens internt mellom friluftslivsaktiviteter og mellom friluftsliv og andre aktiviteter. Noen aktiviteter bør både fremmes fordi det er positive aktiviteter, og reguleres for å unngå konflikt med andre aktiviteter. Planen bør omfatte tiltak som bidrar til å utvikle synergier og løse konflikter. Regulering med positive virkemidler bør tilstrebes så langt det er mulig.

Regulering av aktiviteter følger i stor grad av tilrettelegging, men f.eks. forholdet mellom organiserte idrettsaktiviteter og organisert og uorganisert friluftsliv løses ikke nødvendigvis gjennom fysisk tilrettelegging. Det er som regel heller ikke verken mulig eller ønskelig med forbud og andre restriksjoner på slik ferdsel og aktivitet. Informasjon, holdningsskapende arbeid og fokus på å ta hensyn til hverandre er derfor viktige tema å ta opp i planen.

Analysene av samspill og konflikt mellom de ulike brukergruppene utgjør et sentralt grunnlag for hvilke konkrete planer og tiltak som bør inngå her.