Naturbaserte løysingar ved busetnad og infrastruktur

Grøntareal

Betydinga av tiltaket for klimatilpasning

Grønnstrukturen er veven av store og små naturpregede områder og omfattar parkar, turdrag, friområder og andre areal med naturpreget vegetasjon. Avhengig av utforming og type vegetasjon vil grønnstrukturen redusere avrenning gjennom infiltrasjon og evapotranspirasjon. Fordamping og skugge frå vegetasjonsdekket bidreg også til å senke temperaturen i eit område, til dømes ved ei hetebølgje. Større tre kan gi le for vind. Tre og buskar bidreg til å reinse lufta, og til å kaste skugge på varme dagar. Grøntområda i byar og tettstader har også betydning for bylandskap, trivsel og folkehelse.

Grøne korridorar kan bestå av trerekkjer, parkdrag, grønstruktur langs elvar og bekker etc. Dette er samanhengande grøntareal som gir grøne samband mellom viktige område. Dei kan til dømes knyte saman parkar, vassdrag og større markaområder, og aukar samtidig andelen areal med evne til å handtere overvatn og kjøle ned lufttemperaturen. Fordamping og skugge frå vegetasjonsdekket bidreg også til å senke temperaturen i eit område, til dømes ved ei hetebølgje. Større tre kan gi le for vind. Tre og buskar bidreg til å reinse lufta, og til å kaste skugge på varme dagar.

Kommunen bør vurdere grøntarealer i alle arealplaner i nærområdene til byer og tettsteder. Påvirkning på grøntarealer bør vurderes ved planer om ny utbygging. I reguleringsplaner bør man sørge for å opprettholde eksisterende grønnstruktur, eventuelt etablere ny, eller gjenetablere tidligere grønnstruktur som har gått tapt. Kommunen bør også vurdere om det er grå områder, f.eks. industriområder som ikke lenger er i bruk, som kan transformeres til grønnstruktur.

Klimautfordringar tiltaket kan bidra til å løyse

  • Overvatn, ved infiltrasjon og evapotranspirasjon
  • Temperaturauke, ved at trær og vegetasjon reduserer temperaturen ved skygge og evapotranspirasjon

Korleis styrkar tiltaket naturmangfald

Grønnstruktur er essensielt for å bevare det biologiske mangfaldet i byar og tettstader. Velfungerande økosystem og sona for forflytting aukar dessutan sjansane for at plantar og dyr klarer å tilpasse seg eit endra klima. Ved å transformere grå områder kan det naturmangfaldet bli styrka ved å bruke stedegen vegetasjon.

Føresetnader

  • Arealkrevende

Andre effektar tiltaket kan gi

  • Forbetra luftkvalitet: Tre og annan vegetasjon fangar svevestøv, svoveldioksid (SO2) og nitrogendioksid (NO2) som kan vere skadeleg for menneske i store dosar

  • Mikroklima: Tre og vegetasjon bidrar til lokal klimaregulering ved å gi le mot regn, vind eller sterk sol og ved å redusere høge sommartemperaturar. Også opne vassflater har ein svalande effekt om sommaren.

  • Støyreduksjon: Vatn og vegetasjon absorberer lydbølgjer.

  • Reinsing av vatn: Jord, plantar og mikroorganismar jobbar saman i naturen sitt eige reinsesystem.

  • CO2-opptak og lagring: Gjennom fotosyntesen blir CO2 lagra som karbon over og under bakken. Så mykje som 80% av karbonet som blir bunde blir lagra i jordsmonnet.

  • Naturoppleving, rekreasjon, mental og fysisk helse: Grøne omgivnader kan stimulere til auka fysisk aktivitet og redusere stress og psykisk helseplagar.

  • Utdanning og læring: Utvikling, leik og læring i og om natur stimulerer til kognitiv utvikling og motoriske ferdigheiter.

  • Stadsidentitet og kulturarv: Naturelement kan formidle ein stads historie eller identitet.

  • Matproduksjon: Naturbaserte løysingar kan leggje til rette for sanking/bærplukking, fiske, jakt eller dyrking av nyttevekstar.

Nyttige lenker

For etablering av ny eller videreutvikling av eksisterende grønnstruktur finnes det tilskuddsordninger for erverv av arealer og gjennomføring av tiltak. Miljødirektoratet, Husbanken og Kulturdepartementet, fylkeskommunene og fylkesmennene har ulike tilskuddsordninger som kan være aktuelle. De fleste av slike ordninger krever at kommunene selv dekker deler av kostnadene. At det kan oppnås noe støtte, kan bidra til at det er lettere å få prioritert grønnstrukturtiltak i de kommunale budsjettene.

Relevante berekraftsmål

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid