Hva er kortlevde klimadrivere?

Utslipp av CO₂ er den viktigste årsaken til global oppvarming, men ikke den eneste. Reduserer vi globale utslipp av metan og enkelte andre komponenter kan vi effektivt bremse hastigheten på oppvarmingen og få umiddelbare helse gevinster.

Vi snakker litt forenklet om, luftforurensning med klimaeffekt, og disse komponentene har fått betegnelsen kortlevde klimadrivere (Short-Lived Climate Forcers (SLCFs)). Begrepet omfatter gasser og fine partikler som har oppvarmende eller avkjølende effekt på atmosfæren og som i mange tilfeller i tillegg kan påvirke nedbørsmønstre negativt, gi helse- og miljøskader, skade vegetasjonen og dermed redusere matproduksjonen.

Kortlevde klimadrivere blir værende i atmosfæren i minutter til inntil 20 år. Fordi kortlevde klimadrivere oppholder seg kort tid i atmosfæren rekker de ofte ikke å bli transportert over store avstander. Derfor påvirker de mest i nærheten av der de slippes ut.¹ 

I tillegg til å påvirke klima på kort sikt, kan kortlevde klimadrivere også ha konsekvenser for klima på lang sikt gjennom å påvirke CO₂ i atmosfæren, oppvarming av havet og lagre av karbon.²

Hvilke kortlevde klimadrivere varmer opp klimaet?

Metan, bakkenær ozon, svart karbon og hydrofluorkarboner har en oppvarmende effekt. De omtales noen ganger som kortlevde klimaforurensere (SLCP, Short-Lived Climate Pollutants). Dette er en undergruppe av kortlevde klimadrivere.

Metan CH₄

Metan, også kjent som naturgass, er en kraftig klimagass som dannes ved ufullstendig forbrenning av fossile brensler, biobrensler og biomasse, og ved nedbryting av enkelte typer organisk materiale.

Metan bidrar også effektivt til dannelse av bakkenær ozon. Metan er en 28-ganger sterkere klimagass enn CO₂ i et 100-årsperspektiv og 81 ganger sterkere i et 20-årsperspektiv³. Metanutslipp har bidratt til 30-45% av den globale menneskeskapte oppvarmingen siden før-industriell tid og er den nest viktigste årsaken til menneskeskapt oppvarming, etter CO₂. ⁴ 

I Norge er husdyr (storfe- og sauehold) den største menneskeskapte kilden til metanutslipp, etterfulgt av avfallsdeponigass og olje- og gassutvinning. Kildefordelingen globalt samsvarer med den norske bortsett fra at risproduksjon og kullutvinning også er store kilder globalt.

Våtmarker, særlig myr, en viktig naturlig kilde til metan. Menneskelig påvirkning, som drenering av myr, senker vannstanden og øker nedbrytningen av karbon i torva, noe som øker CO₂-utslippene. Restaurering og gjenfukting reduserer CO₂-utslippene, men kan samtidig øke utslippene av metan de første årene etter restaurering. Restaureringstiltak gir likevel en reduksjon i klimagassutslipp.

Metan står for ca. 10% av de menneskeskapte norske klimagassutslippene.⁵  Globalt står metan for 18%.⁶ Metan inngår blant gassene som dekkes i FNs klimakonvensjon, og dermed av lands forpliktelser under Parisavtalen. 

Svart karbon (BC)

Svart karbon er små svarte partikler som hovedsakelig dannes ved ufullstendig forbrenning av fossile brensler, biobrensler og biomasse. I tillegg til forbrenningsutslipp kommer utslipp forbundet med slitasje på vei og bildekk. Mange bruker begrepet sot om svart karbon.

Svart karbon er en svært sterk klimadriver, spesielt ved utslipp på høye breddegrader som i Arktis. I et globalt perspektiv er BC er en 342 ganger sterkere klimagass enn CO₂ i et 100-årsperspektiv og 1262 ganger sterkere i et 20-årsperspektiv REF. I tillegg til å og varme opp atmosfæren, vil utslippene av svart karbon i land med nærhet til snø- og isdekte områder, som for eksempel Himalaya og Arktis, ha høyere klimaeffekt enn utslipp ellers i verden. Årsaken er at svart karbon som avsettes på snø og is gjør at overflaten blir mørkere, og tar opp mer energi fra sola. Dermed forsterkes smeltingen av is og snø, og oppvarmingen øker fordi det blir mindre is og snø som kan reflektere solstråling ut av atmosfæren.

Norske utslipp av svart karbon bidrar til is- og snøsmelting i Arktis. De norske utslippene har omtrent 1,7 ganger høyere klimaeffekt per tonn enn utslippene ellers i verden.  REF. Dette er fordi våre utslipp havner relativt lavt i atmosfæren over Arktis (i forhold til for eksempel utslipp fra Asia) og derfor legger seg på snø og is. Oppvarming i Arktis har betydning langt utover regionen. Endringer i snø, sjøis, isbreer, innlandsis og permafrost påvirker klimasystemet, karbonkretsløpet og det globale havnivået. Tiltak som reduserer oppvarmingen i Arktis, blant annet reduksjon av utslipp av svart karbon, er derfor relevante både regionalt og globalt.

I Norge kommer de største utslippene fra vedfyring, etterfulgt av luftfart, sjøfart, fiske og motorredskaper, olje- og gassutvinning og veitrafikk.

Alternativt oppsett av stoffene:

Superforurensere 

Superforurensere er en betegnelse på oppvarmende stoffer som har særlig sterk klimaeffekt per utslippsenhet, og som ofte også bidrar til luftforurensning. Begrepet er ikke en vitenskapelig definert kategori, men brukes blant annet av UNEP og Klima- og ren luftkoalisjonen (CCAC). Kategorien omfatter kortlevde klimaforurensere (SLCP), i tillegg til lystgass (N₂O) og f-gasser. Reduserte utslipp kan derfor gi store klima- og miljøgevinster.

Hvilke kortlevde klimadrivere kjøler ned klimaet?

Svoveldioksid, organisk karbon, nitrogenoksider og ammoniakk, danner partikler som sprer sollyset og påvirker skyer når de slippes ut i atmosfæren. Det medfører avkjøling av klimaet. 

Hvor kommer utslippene fra?

Utslipp av kortlevde klimadrivere [i Norge] kommer fra mange deler av samfunnet. Olje- og gassvirksomhet, jordbruk, transport, vedfyring, industri og avfallsdeponier er sentrale kilder. I tillegg kommer utslipp fra produkter og anlegg som inneholder HFK-gasser.

Bakkenært ozon slippes ikke ut direkte, men dannes i atmosfæren når nitrogenoksider, karbonmonoksid, metan og andre flyktige organiske forbindelser reagerer i sollys.

Hvorfor lønner det seg å se klima, helse og luftforurensning i sammenheng?

Kutt i metan, svart karbon og andre oppvarmende klimadrivere kan bremse oppvarmingen de neste tiårene. Det kan redusere risikoen for alvorlige klimaendringer og gi mer tid til omstilling og klimatilpasning.

Mange tiltak gir også bedre luftkvalitet og helse. Noen kan i tillegg redusere skader på vegetasjon og matproduksjon. Derfor er det nyttig å vurdere klima, luftforurensning og helse i sammenheng.

Hva gjør Norge for å redusere utslippene?

Norge regulerer og rapporterer utslipp av kortlevde klimadrivere gjennom klima- og luftforurensningspolitikken. Metan og HFK-er inngår i klimaregelverket, mens blant annet svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og fine partikler omfattes av regelverk og internasjonale forpliktelser for luftforurensning.

Norge deltar aktivt i internasjonale fora som

• klimaforhandlingene (UNFCCC)
• konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (CLRTAP)
• koalisjonen for klima- og ren luft (CCAC)
• Arktisk råd 
• bilateralt samarbeid for eksempel med Kina

Norge har også over flere år støttet utarbeidelse av en metoderapport for kortlevde klimadrivere i FNs Klimapanel. Ved å følge veiledningen i denne rapporten kan land etablere nasjonale utslippsregnskap og foreta integrerte analyser av klima og luft om støtter kunnskapsbaserte beslutninger knyttet til klimaendringer, luftkvalitet og bærekraftig utvikling. Rapporten publiseres i 2027. 

Norges elbilpolitikk har gjort elbiler økonomisk attraktive og ført til svært rask elektrifisering av personbilparken. Politikken har gitt lavere klimagassutslipp fra veitrafikken, samt redusert lokal luftforurensning og støy fra eksos og motor. Overgangen til null- og lavutslippsløsninger i transport, maskiner og sjøfart fortsetter. Også i industrien er arbeidet med å fase ut fossile brensler i gang.

Norge regulerer metanutslipp fra avfallsdeponier gjennom deponeringsforbud og gassoppsamling og fra olje- og gassvirksomheten gjennom utslippsgrenser, krav om beste tilgjengelige teknikker og avgift på naturgass som slippes direkte til luft. Reguleringen gir insentiver til å redusere lekkasjer og kaldventilering og til å gjenvinne gassen fremfor å slippe den ut.

Det gis støtte til bedre gjødselhåndtering og biogass i jordbruket og det er innført avgift og refusjonsordning for HFK-er og NOₓ-avgift/NOₓ-fond for blant annet sjøfart. 

Politikken kan redusere både klimagassutslipp og luftforurensning. Planlagt politikk vil styrke reguleringer og virkemidler som allerede er innført. 

Hva gjør Miljødirektoratet?

Miljødirektoratet utarbeider utslippsregnskap, analyserer klima- og helseeffekter og vurderer tiltak og virkemidler som kan redusere utslipp. Direktoratet har siden 2013 publisert analyser av kortlevde klimadrivere og av hvordan klima og luftforurensning kan ses i sammenheng. 

Hovedkonklusjonene er at gjennomføring av klimatiltak i Norge også kan reduserer en betydelig mengde kortlevde klimadrivere. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å gjennomføre tiltakene reduseres når helseeffekten eksplisitt inkluderes.  

Virkningene av klimatiltak på kortlevde klimadrivere blir enten kvantifisert eller kvalitativt vurdert som del av Miljødirektoratets årlige analyse av klimatiltak. Klimatiltak i Norge-rapportene omfatter hele økonomien og beskriver hvordan utslippene i Norge kan reduseres og hva som skal til for at Norge blir et lavutslippssamfunn innen 2050.  

Norske kommuner og fylkeskommuner er sentrale aktører for å utløse utslippskutt.

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/klimagasser-utslippstall-regnskap/klimagassregnskap-for-kommuner-og-fylker/

Luftforurensning

Gjennomføring av klimatiltak bidrar til at Norge lettere kan oppfylle sine forpliktelser på luftforurensningsområdet.

Miljødirektoratet leverer kunnskapsgrunnlag som blant annet brukes til:

• nasjonal klima- og luftforurensningspolitikk
• vurdering av klima- og luftforurensningstiltak
• årlig nasjonal og internasjonal rapportering
• utvikling av utslippsregnskap og beregningsmetoder

Ressurser

• Klimatiltak i Norge – Tiltaksarkene
• Klimagassregnskap
• Luftforurensningsregnskap
• Beregningsverktøy?

Globalt arbeid

Globalt arbeides det med å redusere oppvarmende kortlevde klimadrivere spesielt gjennom arbeidet i Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC), Det globale metanløftet (GMP) og Kigaliendringen til Montrealprotokollen. Tiltakene omfatter særlig reduksjon av metan fra fossil energi, landbruk og avfall, reduksjon av svart karbon fra forbrenning, nedfasing av HFK-er og reduksjon av utslipp som bidrar til dannelse av bakkenært ozon. Regionalt foregår mye av arbeidet for å få ned utslippene av svart karbon og metan i Arktisk råd.

Ressurser

• https://www.ccacoalition.org/ 
• https://www.unep.org/en/publications/report/hidden-assets-economic-and-health-case-climate-and-clean-air-action,
• Homepage | Global Methane Pledge, | Ozone Secretariat,
• Black Carbon and Methane | Arctic Council,

Hvilket regelverk og avtaler gjelder?

Norge har utslippsforpliktelser internasjonalt og forskriftsfestede grenseverdier for luftforurensning nasjonalt.

Juridisk bindende regelverk og forpliktelser

kort omtale

• Lov om klimamål (klimaloven). Lov om klimamål (klimaloven) - Lovdata
• Parisavtalen og klimakonvensjonen omfatter blant annet metan og HFK-er. Disse utslippene inngår i Norges klimagassregnskap og klimamål. Paris Agreement English, Norway NDC 2035 | UNFCCC
• Gjennom Kigaliendringen til Montrealprotokollen har Norge påtatt seg juridisk bindende forpliktelser til å fase ned produksjon og forbruk av HFK-gasser. 103 S (2016–2017) - regjeringen.no
• Gøteborgprotokollen har utslippsforpliktelser for svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser uten metan, ammoniakk og fine partikler. Protokollen peker også på tiltak som kan redusere svart karbon. Amendment of the text and annexes II to IX to the Protocol to the 1979 Convention on long-range transboundary air pollution to abate acidification, eutrophication and ground-level ozone and the additi... - L. Article 13 - Lovdata
• EUs takdirektiv fastsetter nasjonale utslippsreduksjonsforpliktelser for flere luftforurensende stoffer og er [under vurdering][relevant] for Norge gjennom EØS-avtalen. Directive - 2016/2284 - EN - EUR-Lex
• Forurensningsforskriften setter krav til konsentrasjoner av luftforurensning i uteluft der mennesker oppholder seg. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) - Lovdata

Politiske mål og samarbeidsordninger

Gjennom Det globale metanløftet (Global Methane Pledge, GMP) har Norge sluttet seg til et mål om å arbeide for å redusere de globale metanutslippene med minst 30 prosent innen 2030 sammenlignet med 2020. Dette er et globalt mål, ikke en egen juridisk bindende norsk utslippsforpliktelse.

Homepage | Global Methane Pledge

Norge deltar også i samarbeid under Arktisk råd om reduksjon av svart karbon og metan. I Arktisk råd har Norge sluttet seg til et kollektivt mål om å redusere BC med 25-33 % fra 2013-nivå innen 2025. 

Black Carbon and Methane | Arctic Council

Hvor finner du mer informasjon?

Oversikt over sentrale kilder og ressurser:

• Klimagassregnskap for Norge - miljodirektoratet.no
• Klimatiltak i Norge 2026: Veivalg og utslippsbaner mot 2050 - miljodirektoratet.no
• Klimatiltak i Norge - miljodirektoratet.no
• lokal luftkvalitet og luftforurensning
• metan
• fluorholdige klimagasser
• vedfyring og partikkelutslipp
• Miljøstatus: norske miljømål og indikatorer
• Relevante publikasjoner fra Miljødirektoratet
• FNs klimapanel,
• FNs miljøprogram
• Klima- og ren luftkoalisjonen.

Tiltak i Norge

Norge arbeider med å redusere utslippene av svart karbon og andre kortlevde klimadrivere. I tilleggsrapporten til Klimakur 2030 nevnes blant annet følgende tiltak som vil ha stor betydning på kort sikt:

• Metan: overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk, redusert matsvinn og økt uttak av metan fra avfallsdeponi
• Metan og NMVOC: lavere utslipp av metan og NMVOC fra kaldventilering offshore
• Svart karbon: forsert utskifting av vedovner

Som det går fram av grafen under regnes overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk å gi aller størst effekt på kort sikt. Som nummer to følger raskere utskifting av gamle vedovner. 

Flere tiltak og ulike initiativer er satt i gang, her er noen av de viktigste:

• Intensjonsavtalen om å redusere utslippene i jordbruket med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021–2030, som er inngått mellom regjeringen, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Her er det nedfelt at det skal jobbes for å endre matforbruket, slik at det i størst mulig grad blir i tråd med de nasjonale kostrådene.
• Helsedirektoratets kostråd, som er at vi skal spise maksimalt 500 gram rødt kjøtt i uka.
• Avtalen om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030, som er inngått mellom flere departementer og bransjeorganisasjoner.
• Støtten til å bytte ut gamle vedovner, som gis av mange kommuner.