Den anerkjente metoden for å kartlegge naturtyper på land finner du her:
Hvordan kartlegges naturtyper på land?
Kartlegging av naturtyper på land er en systematisk utvalgskartlegging, der hele kartleggingsområde undersøkes. Alt areal innenfor kartleggingsområdet som tilfredsstiller kriteriene til en av naturtypene i instruksen kartfestes som en polygon.
Naturtypene blir registrert direkte i en app som Miljødirektoratet har utviklet spesielt for denne kartleggingen. Det blir laget dekningskart som viser hele kartleggingsområdet, altså området som er undersøkt. Dermed får vi også informasjon om hvor det er søkt etter, men ikke funnet naturtyper etter Miljødirektoratets instruks.
Når kartlegges naturtyper på land?
Kartleggingen utføres i barmarksperioden fra mai til oktober eller november, når det er mulig å identifisere de artene som trengs for å fastsette naturtypen. Kartlegging etter Miljødirektoratets instruks er en engangskartlegging, men ved behov for oppdatert informasjon kan områder kartlegges på nytt.
Hvilke naturtyper på land kartlegges?
Miljødirektoratets instruks innebærer kartlegging i alle økosystemer på land. Det vil si i hovedøkosystem skog, våtmark, semi-naturlig mark, fjell og naturlig åpne områder i lavlandet.
Naturtypene som kartlegges er utvalgte naturtyper, rødlistede naturtyper og naturtyper med sentral økosystemfunksjon:
Slik vurderes økologisk kvalitet
Hva er lokalitetskvalitet?
I tillegg til å kartfeste hvor vi har naturtyper etter Miljødirektoratets instruks, skal kartleggerne også vurdere hvilken økologisk kvalitet hver forekomst (lokalitet) med naturtyper har.
Både naturtypens tilstand og naturmangfold inngår i kvalitetsvurderingen. Metoden er laget for å vise forskjeller i økologisk kvalitet mellom ulike lokaliteter av samme naturtype.
Det er fem klasser av lokalitetskvalitet, rangert fra høy til lav:
- Svært høy kvalitet
- Høy kvalitet
- Moderat kvalitet
- Lav kvalitet
- Svært lav kvalitet
Kvalitet fastsettes for hver lokalitet basert på variabler langs to akser: tilstand og naturmangfold.
Lokalitetskvalitet for naturtyper på land
En lokalitet med svært høy lokalitetskvalitet har god tilstand og et stort naturmangfold. En lokalitet med lav kvalitet har derimot dårlig tilstand og lite naturmangfold.
Figuren under viser hvordan områdets tilstand og naturmangfold sammenstilles til økologisk lokalitetskvalitet:
Matrise for lokalitetskvalitet for naturtyper på land basert på tilstand og naturmangfold. De fire klassene for lokalitetskvalitet inkluderer Svært lav kvalitet, Lav kvalitet, Moderat kvalitet og høy kvalitet.
Bestille kartlegging av naturtyper på land
Kartleggingen bestilles av aktører når det er behov for kunnskap om naturtyper. Dette skjer ofte i forbindelse med arealplanlegging, men bestilling kan også gjøres i forbindelse med andre formål, som konsekvensutredninger, miljøovervåking, restaureringsprosjekter, forskning, eller i forbindelse med utbyggings- eller tiltakssaker der det er behov for å oppdatere kunnskap om naturverdier.
Miljødirektoratet bestiller årlig egne kartlegginger av naturtyper på land. Statsforvalteren hjelper Miljødirektoratet med å velge områder som skal kartlegges. Kartleggingen bestilles i områder med stor aktivitet og utbyggingspress, hvor det også er sannsynlig at man vil finne naturtyper etter instruksen.
Vil du vite hvor Miljødirektoratet skal kartlegge naturtyper? Du kan se nærmere på områdene som er innmeldt av Statsforvalteren og utlyste kartleggingsoppdrag i dette interaktive webkartet. Kartet viser også hvor det blir kartlagt i verneområder.
Endringer som kommer i 2027
I 2025 kom en ny rødliste for naturtyper. Den inneholder store endringer i metode og naturtypeinndeling sammenlignet med 2018-listen. Dette vil påvirke hvilke naturtyper som skal kartlegges på land framover.
En ny ekspertgruppe videreutvikler nå Miljødirektoratets instruks for kartlegging på land, basert på rødlista fra 2025 og NiN3. Ny instruks tas i bruk fra 2027. Du kan lese mer om hva som gjelder i en overgangsperiode i 2026 i steg 7 i denne veilederen.
Bruk av data fra kartlegging i skog
For å redusere usikkerhet hos skogeiere og aktører i skognæringen, har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet utviklet en veileder om naturkartlegging i skog.
Den beskriver de tre kartleggingsmetodene i skog:
- Miljødirektoratets instruks
- DN-håndbok 13
- Miljøregistreringer i skog
Veilederen forklarer spesielt hvilke data som gjelder i ulike prosesser knyttet til skog, og hvilke konsekvenser naturkartlegging på en eiendom kan ha for grunneieren.
Når kommunen skal behandle saker knyttet til skogbruksloven, kan denne veilederen være nyttig.
Frivillig vern av skog
Frivillig vern av skog har egne føringer og egen kartleggingsmetode. Den er ikke inkludert i denne veilederen, men du kan lese mer om temaet her:
Andre metoder for kartlegging av naturtyper på land
I 2025 kom en ny rødliste for naturtyper. Den inneholder store endringer i metode og naturtypeinndeling sammenlignet med 2018-listen. Dette vil påvirke hvilke naturtyper som skal kartlegges på land framover.
En ny ekspertgruppe videreutvikler nå Miljødirektoratets instruks for kartlegging på land, basert på rødlista fra 2025 og NiN3. Ny instruks tas i bruk fra 2027.
Kartlegging av landformer
Landformer med geologisk opphav inngår ikke i Miljødirektoratets instruks for kartlegging av naturtyper. Det er Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) som har ansvar for kartleggingen av disse.
Det finnes ingen generell instruks for kartlegging av landformer, men Artsdatabanken har veiledning om hver enkelt av landformene. NGU anbefaler at denne legges til grunn i kartlegging. For landformene leirraviner, leirskredgroper, fossile delta, dødisgroper i sortert materiale og jordpyramider er det laget en egen kartleggingsinstruks:
Mer informasjon om geologisk mangfold finner du her:
På denne siden finner du også innsendingsskjema for geotoper med verdivurdering.
Naturtyper skal, i tråd med Miljødirektoratets instruks, kartlegges i tillegg til landformer. Dette er nødvendig for å få en helhetlig oversikt over både naturtyper og geotoper i et område, for eksempel i leirraviner.
Merk at naturtyper etter Miljødirektoratets instruks må kartlegges i tillegg til landformer for å få oversikt over både naturtyper og geotoper i et gitt område, for eksempel i en leirravine.
Kartleggingsmetoden etter DN-håndbok 13
Tidligere ble kartlegging av naturtyper med viktig verdi for biologisk mangfold gjennomført etter DN-håndbok 13. Denne metoden er i dag erstattet med Miljødirektoratets instruks. I 2023 sluttet Miljødirektoratet å ta imot og publiserere nye data fra kartlegging av naturtyper på land etter DN-håndbok 13. Naturtyper som er kartlagt etter DN-håndbok 13 før dette er tilgjengelig i Naturbase og kan fremdeles redigeres eller vedlikeholdes.
lenke HB13
Kartlegging av naturtyper på land etter DN-håndbok 13 ble fra 2015 basert på reviderte faktaark. Lenker til disse ligger under. Dette gjelder ikke for skog, her ble DN håndbok 13 fra 2007 lagt til grunn.
Naturtyper-faktaark - DN-håndbok 13 på land
Andre relevante lenker for DN-håndbok 13
Andre relevante lenker
Norsk rødliste for naturtyper 2018 RLN2018 - Rødliste for naturtyper 2018