Ferskvann er en livsviktig ressurs som vi har rikelig tilgang til i Norge. For å bevare den på en bærekraftig måte, må vi beskytte den mot ulike menneskeskapte påvirkninger. Miljødirektoratet samarbeider med forskjellige myndigheter og aktører om en helhetlig forvaltning av vannet. Dette arbeidet skal sikre at fremtidige generasjoner også kan nyte godt av denne verdifulle ressursen.

Hvordan påvirker vi vannet?

Flere faktorer påvirker naturmangfoldet i ferskvann negativt, som forurensning, vassdragsutbygging og spredning av fremmede arter.

Fiskebestander kan bli påvirket av vassdragsreguleringer, sur nedbør, fremmede arter, parasitter og sykdommer fra fiskeoppdrett. Disse påvirkningene kan komme fra viktige samfunnsaktiviteter som jordbruk, utbygging, urbanisering, vannkraft og ny infrastruktur.

Klimaendringer kan også føre til høyere temperaturer og økt vannføring i elvene, noe som kan ha mange negative konsekvenser for livet i ferskvann.

Måten vi bruker vannet på, påvirker det. Eksempler på dette er drikke- og badevann, naturopplevelser og fiske. Vann som er forurenset med bakterier fra avløpsvann er uegnet som bade- og drikkevann. Sterk regulering for vannkraftproduksjon kan redusere vannmengden i elvene, noe som igjen kan redusere naturopplevelsen for friluftsliv.

Når bekker og elver tilfører for store mengder næringsstoffer til en innsjø, får den unormal plante- og algevekst. Overgjødsling skyldes bruk av husdyr- og kunstgjødsel som gir høyt innhold av fosfor i jordbruksjord. Overskuddet av fosfor og nitrogen renner ut i vassdragene, og skaper algevekst. Når jorda vendes ved pløying i åkrene, frigjøres næringsstoffer og jordpartikler som renner ut i vassdragene. Det er derfor best å la være å pløye om høsten, men heller vente til våren. 

Manglende rensing av avløp fra husstander som ikke er koblet til offentlig avløpsnett, og for dårlig rensing hos de kommunale avløpsanleggene, bidrar også med næringsstoffer som mat til algene. Klimaendringer med varmere vann og mer styrtregn kan forverre problemene ytterligere.

Regjeringen har økt satsingen på å bekjempe overgjødsling. For å bedre tilstanden er det viktig å utbedre avløpsanlegg i spredt bebyggelse, og redusere gjødsling og høstpløying i jordbruket.

Hvordan står det til med vannet vårt?

Gjennom EUs vanndirektiv har vi felles europeiske definisjoner av hva som regnes som god økologisk og kjemisk miljøtilstand. 

Tilstanden i ferskvann

Målinger fra juni 2024 viser at 83 prosent av vannet i landets elver og 76 prosent av vannet i innsjøene en god eller svært god økologisk tilstand. Dette hjelper oss å forstå hvordan det står til med vannkvaliteten i Norge. 

Tilstanden for arter i ferskvann

Naturindeks viser også at tilstanden for artene som lever i ferskvann er god, og at utviklingen har vært stabil fra 1990 og fram til i dag. Ferskvannet i Norge er har en naturindeks på 0,74. 

195 truede arter i ferskvann

Ifølge Norsk rødliste for arter er 195 av ferskvannsartene truet. Det utgjør omlag 7 prosent av de truede artene i Norge. Mange av disse er karplanter, moser, biller og tovinger (mygg eller fluer).

I kartet nedenfor finner du informasjon om hvordan det står til i hver enkelt elv og innsjø i Norge. Tilstanden er best i midtre og nordlige deler av landet, og dårligst på Sørlandet og deler av Vestlandet.

Grunnvann er mer enn drikkevann

Grunnvann er vannet som finnes i bakken under oss og som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell. 

Rundt 15 prosent av oss får drikkevannet vårt fra grunnvann. Dette er lite sammenlignet med flere andre land i Europa, og skyldes at vi har rikelig tilgang på overflatevann i Norge. Grunnvann er en viktig vannforsyningskilde for spredte bosettinger og hytter.

I tillegg til at grunnvann blir brukt til drikkevann, brukes det i dag i industri, akvakultur og som kilde til energi.

Du kan lese mer om hvordan det står til med havet og kysten på denne temasiden: (lenke kommer)

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet har ansvar for å sikre god miljøtilstand i innsjøer, elver og langs kysten, og

  • gir råd til Klima- og miljødepartementet.
  • gir innspill til lover og regler som angår arealforvaltningen. 
  • veileder vannregionmyndighetene, som koordinere prosessen med å gjennomføre planarbeidet i tråd med vannforskriften.
  • har det nasjonale ansvaret for å koordinere arbeidet med vannforvaltning for elver, innsjøer, grunnvannet og kysten.
  • leder en direktoratsgruppe for å sikre samordning mellom vannregionene og ulike etater.
  • samordner vannforvaltningen med naboland og koordinere norsk deltakelse i det felles europeiske vannsamarbeidet

Miljøtiltak i vann

Der miljøtilstanden ikke er god, eller det er fare for forringelse, skal myndigheter, næringsliv, eller andre gjøre tiltak for å forbedre eller gjenopprette tilstanden.

Ofte pålegger myndighetene de som påvirker miljøtilstanden negativt å gjøre tiltak, men i noen tilfeller er det frivillige som gjennomfører tiltakene. I Norge er det et prinsipp om at påvirker betaler, og dette gjelder også for ferskvann.

  • Fysiske tiltak: miljøbasert vannføring, sperrer, steinsetting, terskler og andre tiltak som reduserer virkninger av vassdragsregulering eller andre fysiske inngrep.
  • Rehabilitering og restaurering: tiltak for å gjenskape vassdragets naturlige form og funksjon som kan være fysisk endret på gjennom urbanisering, bekkelukkinger, flomvern og veier.
  • Biotoptiltak: et eller flere tiltak i et parti av et vassdrag som bedrer forholdene for naturmangfold, fiske og friluftsliv.
  • Forurensningsbegrensende tiltak: for eksempel oppgradering av renseanlegg, reduksjon av avrenning fra landbruket eller opprydding i forurenset grunn.
  • Kalking: redusere effekten av langtransportert sur nedbør gjennom kalking.
  • Landbrukstiltak: gjødselplanlegging, miljøtilpasset jordbearbeiding, hydrotekniske installasjoner eller vegetasjonssoner for å redusere avrenning.
  • Beskyttelse: informasjon om bruken av vannet, lokale forskrifter eller arealplanlegging som setter restriksjoner på arealbruk.

Forvaltningsplaner for vann

For hver vannregion lages det regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer.

De regionale vannforvaltningsplanene beskriver miljømålene som skal nås i elver, innsjøer og kystvann. Tiltaksprogrammet foreslår hvilke tiltak som skal til for å nå målene.

Miljøovervåking

Miljødirektoratet innhenter jevnlig data i miljøovervåkingsprogrammer og disse finner du i et fagsystem som heter Vannmiljø. I denne lenken får du mer informasjon om hvordan kartløsningen kan brukes, og om fagsystemets koder:

Miljødirektoratet overvåker miljøtilstanden i vann i flere programmer for miljøovervåking. Slik kan vi oppdage om det skjer endringer i naturen, og avklare om noe må følges opp. Se: 

Regionale myndigheter sin rolle

Norge er delt inn i ni vannregioner. Disse administreres av fylkeskommunene som er utpekt som vannregionmyndigheter. De forvalter både våre egne vannregioner, og de norske delene av de seks vannregionene vi deler med Sverige og Finland.

Vannregionmyndighetene utarbeider regionale vannforvaltningsplaner som oppsummerer hvilke miljøtiltak som skal til for å nå målene om god miljøtilstand.

Statsforvalteren har ansvar for å påse at kommunen følger opp at miljømålene blir nådd.

Kommunens rolle

Kommunen er planmyndighet og har derfor ansvaret for arealplanleggingen. Dette har stor betydning for miljøtilstanden i vannforekomstene. Endringer i arealbruk kan påvirke elver, innsjøer, grunnvann, kysten og havet. Det er derfor viktig at det blir tatt hensyn til vannforekomstene i arealplanleggingen.

Gjennom arbeidet med vannforvaltning er det fastsatt miljømål for alle vannforekomster. Kommunen skal i utgangspunktet ikke planlegge noe som gjør at miljømålene ikke kan nås.

Andre myndigheter og aktører

Mange myndigheter og aktører har ansvar for forvaltningen av vannet vårt. Her kan du lese mer om hvordan vannforvaltningen er organisert:

Veiledere

Informasjon og veiledere om forvaltning av innsjø, elv, grunvann og kyst finner du på: 

Regelverk

EUs vanndirektiv er gjort gjeldene i Norge gjennom vannforskriften. Vannforskriften er regelverket som skal beskytte, forbedre og restaurere vannforekomster i Norge. Vannforskriften gjelder både grunnvann, ferskvann og kystvann.

Nyttige lenker

Internasjonalt samarbeid

_______________________________________________________________

Fra Kristin: Se i sammenheng med innhold under tema vann, hav og kyst

har kun lagt inn innhold fra Miljøstatus. Innhold på Miljødirektoratet er delt opp, forelår derfor følgende:

Legg til innhold fra:

Svar fra Karen: Alle sidene i denne lista er ivaretatt (og kan slås av) i forslaget til én temaside om ferskvann. Med unntak av at siden om forvaltning av vann, hav, kyst kan forbli publisert slik den er. Den kan eventuelt vurderes i oppdateringsoppdraget, men merk at den ikke er oppdatert nå.