Farlige stoffer i mange produkter

Både flytende kjemikalier, som maling og vaskemidler, og produkter inneholder kjemiske stoffer. Stoffene kan være helse- og miljøfarlige, og noen kjemikalier og produkter inneholder miljøgifter.

Farlige stoffer kan for eksempel finnes i produkter som:

• EE-produkter
• tekstiler
• byggevarer
• produkter av plast 
• batterier
• leker

og i kjemikalier som:

• maling
• lim
• vaske- og rengjøringsmidler

Mange av de farlige stoffene er strengt regulert. Økt kunnskap om stoffenes egenskaper og hvor de brukes, vil kunne føre til nye reguleringer.

Kilde til utslipp av miljøgifter

Utslipp av miljøgifter og andre farlige stoffer fra industrien har gått ned.  Produkter anses nå å være en vesentlig kilde til utslipp av slike stoffer. Vi har imidlertid begrenset kunnskap om bruk og utslipp av farlige stoffer fra  produkter.

Miljøet kan påvirkes av farlige stoffer i alle stadier av livsløpet – fra råvareutvinning og produksjon, under bruk og til avfallshåndtering.

Utslipp ved bruk

Farlige stoffer kan slippes ut i naturen når kjemikalier og produkter brukes.

Dette gjelder for eksempel antibegroingsmidler som lekker ut i havet fra bunnstoff på båter, og ulike stoffer i vaske- og rengjøringsmidler, som slippes ut i avløpet.

Andre stoffer som ftalater (som brukes som myknere i plast) og flammehemmere (som brukes i elektriske produkter) kan slippes ut fra produkter som er i bruk, og ende opp i for eksempel i husstøv.

Problemet ofte størst når produktene kastes

I mange tilfeller er forurensningsproblemet størst etter at kjemikaliene og produktene blir kastet. Stoffene kan da bli sluppet ut i miljøet gjennom avløpet, ved avfallsforbrenning eller gjennom sigevann og avdamping fra avfallsfyllinger.

Kjemikalier og produkter som inneholder farlige stoffer og som skal kastes, må derfor leveres til godkjent mottak for farlig avfall.

Utslipp kan skade helse og miljø

Noen kjemiske stoffer utgjør en så stor fare for helse og miljø at vi kaller dem miljøgifter. Miljøgifter er stoffer som er lite nedbrytbare og kan hope seg opp i organismer og næringskjeden. Mange har alvorlige langtidseffekter på mennesker og miljø.

Miljøgifter kan gjøre stor skade i naturen og vi mennesker kan få i oss miljøgiftene via drikkevann og mat. Vi utsettes også for miljøgifter fra byluft, støv og inneluft og ved hudkontakt.

Miljøgifter påvirker organismer på mange måter. De kan for eksempel svekke immunforsvaret til mennesker og dyr, gi reproduksjonsskader eller være kreftfremkallende.

Miljøgifter og stoffer med tilsvarende bekymring settes på den norske prioritetslista. De blir dermed omfattet av et nasjonalt mål om at bruk og utslipp skal stanses.

Informasjon om stoffene på prioritetslista finner du her:

Forbud og miljømerker

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Bestemmelser som regulerer farlige stoffer i kjemikalier og produkter finnes både i generelle kjemikalieregelverk og i produktspesifikke regelverk for biocider, leketøy, EE-produkter, batterier og vaskemidler.

Noen eksempler på bestemmelser:

• Flytende kjemikalier skal faremerkes hvis de inneholder helse- eller miljøskadelige stoffer. Det gir brukerne informasjon om rett håndtering.
• Leketøy og EE-produkter skal være CE-merket. Det betyr at produsenten erklærer at de kravene som gjelder er ivaretatt, og at dokumentasjon for dette er tilgjengelig.

Mer informasjon finnes her:

Arbeid med å regulere farlige stoffer

Strenge internasjonale reguleringer av de farligste kjemiske stoffene er et av de viktigste virkemidlene for å nå vårt nasjonale mål om utfasing av de farligste stoffene.

Miljødirektoratet deltar aktivt i arbeidet med kjemikalieregelverket i EU. Og gjennom globale og regionale avtaler i regi av FN, påvirker og bidrar Norge til streng regulering av farlige stoffer i hele verden. Dette tas inn i EU-regelverk som også blir gjeldende i Norge.

Krav om å bytte ut farlige stoffer

Virksomheter som bruker kjemiske stoffer som kan medføre helse- eller miljøskade eller produkter som inneholder slike stoffer, har substitusjonsplikt.

Det betyr at de har plikt til å:

• vurdere farepotensialet ved kjemikalet eller produktet
• vurdere om det finnes alternativer som medfører mindre risiko
• velge alternativet som medfører minst risiko hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe

Ved å ta hensyn til miljøet i produktutviklingsfasen, når blant annet materialer, produksjonsprosesser og innsatsstoffer skal velges, kan framtidige miljøproblemer forebygges. Da vil færre produkter inneholde farlige stoffer, produktene kan få økt levetid og flere produkter og materialer kan gjenvinnes.

Mer informasjon finnes her: 

Hjelp til å velge riktig

Miljømerkene Svanen og Blomsten gjør det enklere å gjøre miljøvennlige valg. I tillegg gir produktkontrolloven rett til opplysninger om innholdet av helse- og miljøfarlige stoffer i produkter. Denne retten bidrar til at forbrukere, virksomheter og offentlige instanser kan velge produkter som ikke er skadelige for helse og miljø.

Mer informasjon finnes her:

----

Fra Miljødirektoratet:

Kjemikalieregelverket gjelder både for virksomheter og privatpersoner, men Miljødirektoratets veiledning er først og fremst tilrettelagt for virksomheter.

Det er forhandleren, produsenten og/eller importøren som har ansvaret for at produktene de selger er trygge. De skal vite hva produktene inneholder og skal kunne svare på om produktene inneholder stoffer som kan føre til helse- eller miljøskade, og hvilke stoffer dette eventuelt er.

Miljødirektoratet utfører ikke kjemiske analyser. Dersom du som forbruker ønsker å få analysert stoffer eller produkter må du selv finne et laboratorium som tilbyr slike analysetjenester.

Nyttig forbrukerinformasjon om produkter og farlige stoffer

Aktuelle å kontakte ved helsespørsmål:

Ved andre helseplager bør du kontakte lege.

Netthandel

Produkter som selges på nett kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer som er regulert i Norge. Ved postordre og lignende salg, hvor kjøperen ikke ser kjemikaliets etikett før avtalen inngås, skal markedsføringen inneholde informasjon om kjemikaliets farlige egenskaper.

Den som kjøper produkter fra utlandet er ansvarlig for at produktene som blir importert overholder norske krav. Selv om det forventes mer av en virksomhet enn av privatpersoner i denne sammenhengen, gjelder i prinsippet denne bestemmelsen også for private som handler på nett.

Det er ikke krav til å oppgi sammensetning av produkter som leker, klær, smykker, bøker, møbler og elektroniske produkter, og det er derfor ekstra vanskelig å vite hva de inneholder. Det er likevel et krav om at den som importerer produktene skal ha kunnskap om dette, overholde gjeldende regelverk og på forespørsel kunne oppgi nødvendig og relevant informasjon for å vise at produktene er trygge.

Rett til informasjon

Miljøinformasjonsloven gir deg rett til å spørre og krav på å få svar fra myndigheter og virksomheter på hvordan miljøgifter i produkter, farlige utslipp og arealinngrep kan påvirke oss og miljøet vi lever i.

Det er forhandleren, produsenten og/eller importøren som har ansvaret for at produktene de selger er trygge. De skal kunne svare på om produktene inneholder stoffer som kan føre til helse- eller miljøskade, og hvilke stoffer dette eventuelt er. Denne retten til informasjon er nedfelt i produktkontrolloven § 10.

Vi har laget en mal som du kan bruke for å be produsenter, importører eller forhandler om produktinformasjon.

I tillegg har du ifølge det europeiske kjemikalieregelverket Reach krav på å få opplysninger om produktet inneholder stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse eller miljø (SVHC-stoffer, substances of very high concern) dersom konsentrasjonen av stoffet er over 0,1 prosent (på forespørsel, innen 45 dager).

Leverandører av faste produkter som inneholder SVHC-stoffer har plikt til å informere EUs kjemikaliebyrå Echa via Scip-databasen. Informasjonsplikten gjelder i hele EU/EØS og kravet er tatt inn i produktforskriften § 2-32. Plikten går ut på at virksomheter som plasserer produkter som inneholder mer enn 0,1% av et SVHC-stoff på markedet i EU/EØS må legge inn informasjon i Scip-databasen.

Avfallshåndtering

Det er egne ordninger for kildesortering og innlevering av kjemikalier og produkter som er farlig avfall i de ulike kommunene.