Alkylfenoler spres i avløp og renseanlegg

Alkylfenoler og deres etoksilater er en stor gruppe stoffer som kan spres til vann og sedimenter via det kommunale avløpet. Målinger tyder på at nivåene av alkylfenoler som nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater går ned i renseanlegg.

Nærmere punktkilder som industri og gjenvinningsanlegg kan det være høyere nivåer.

Vann: Funn i både ferskvann og kystvann

Alkylfenoler er funnet i slam og sedimenter i hele Norden. Målinger i renseanlegg i Norge fra 1996 til 2018 tyder på at nivåene av nonyl- og oktylfenoler i slam går ned.

Undersøkelser fra Barentshavet viser at nonyl- og oktylfenoler finnes i sedimenter på havbunnen også der.

Dyr: Funn i meitemark og fugleegg

I en undersøkelse fra Oslo-området er nonyl- og oktylfenoler funnet i organismer som meitemark og fugleegg. Nivåene varierer imidlertid, for i neste runde med overvåkning ble det ikke gjort tilsvarende funn.

I fisk og blåskjell er det funnet nonyl- og oktylfenoler, men nivåene er generelt lave.

I en studie av Mjøsa ble dodekylfenol funnet i alle ledd av næringskjeden. Denne alkylfenolen er også funnet i måkeegg i Oslofjorden.

Inneklima: Funn i husstøv

Alkylfenoler ble funnet i alle prøvene av husstøv i en screeningrapport fra 2019.

Rengjøringsmidler, tekstiler og plast

Alkylfenoler som nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater er overflateaktive stoffer, og ble tidligere brukt i for eksempel rengjøringsmidler og kosmetikk.

Siden 1995 har bruken i vaske- og rengjøringsmidler gått kraftig ned på grunn av strenge reguleringer.

Fortsatt antas rengjøringsmidler å være en kilde til utslipp av stoffene, i tillegg til importerte produkter som tekstiler og plastprodukter. Flere undersøkelser bekrefter at slike produkter inneholder nonyl- og oktylfenoler, og da spesielt nonylfenoletoksilater.

Utslipp fra olje- og gass

Olje- og gassvirksomhet er også en kilde til utslipp av alkylfenoler. Utslippene omfatter blant annet alkylfenoler på prioritetslista, som for eksempel heptyl-, oktyl- og butylfenol. Stoffene som slippes ut forekommer naturlig i produsert vann.  

Flere alkylfenoler er hormonforstyrrende

Vi vet at flere alkylfenoler har hormonforstyrrende effekter i miljøet.

Miljøeffekter: Endret kjønnsfordeling hos fisk

4-nonylfenol, 4-tert-oktylfenol og deres etoksilater, 4-heptylfenol, 4-tert-pentylfenol og 4-tert-butylfenol er vist å være hormonforstyrrende i miljøet.

Når hannfisk utsettes for hormonforstyrrende alkylfenoler over tid, blir den feminisert. I fiskestudier hvor befruktede egg og larver blir utsatt for stoffene er det også vist at kjønnsfordelingen endrer seg, slik at det blir flere hunnfisk. Slike effekter er alvorlige fordi de kan påvirke både stabiliteten og tilveksten hos hele populasjonen.

Alkylfenoler har også flere andre effekter:

  • Nonylfenol og oktylfenol brytes sakte ned i miljøet og er meget giftige for vannlevende organismer.
  • Dodekylfenol brytes sakte ned i miljøet og er meget giftig for vannlevende organismer.
  • 2,4,6- tritertbutylfenol brytes sakte ned i miljøet, hoper seg opp i levende organismer og kan gi skade på leveren ved gjentatt eksponering.

Helseeffekter: Mistenkes å skade forplantningsevne og foster

Dodekylfenol kan skade forplantningsevnen. Nonylfenol mistenkes å kunne skade forplantningsevnen og foster.

Forbudt i en rekke produkter

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Europeiske tiltak

Alkylfenoler og deres etoksilater reguleres gjennom flere EU-regelverk.

Fareklassifisering

4-nonylfenol er fareklassifisert av myndighetene som meget giftig for vannlevende organismer, både akutt og med langtidsvirkning. Stoffet er farlig å svelge og mistenkes å kunne skade forplantningsevnen og foster, det kan også gi alvorlige etseskader på hud og øyne.

4-tert-butylfenol er fareklassifisert av myndighetene som meget giftig for vannlevende organismer, både akutt og med langtidsvirkning. Stoffet mistenkes å kunne skade forplantningsevnen, det er også hudirriterende og gir alvorlig øyeskade. 

Dodekylfenol er fareklassifisert av myndighetene som meget giftig for vannlevende organismer, både akutt og med langtidsvirkning. Stoffet kan skade forplantningsevnen, gir alvorlig etseskade på hud og øyne og gir alvorlig øyeskade.

2,4,6-tri-tert-butylfenol er fareklassifisert av myndighetene som at det kan gi fosterskader. Stoffet er farlig å svelge, kan utløse en allergisk hudreaksjon og kan forårsake organskader (i lever) ved langvarig eller gjentatt eksponering. Fareklassifiseringen av dette stoffet er ny og gjelder fra 1. desember 2023. 

Forbud 

  • Nonylfenoletoksilater er forbudt i tekstiler som er beregnet på å vaskes i vann (Reach, vedlegg XVII, post 46a). Forbudet trådte i kraft fra 2021, og vil hindre import av tekstiler med disse stoffene til Europa.
  • Nonylfenoler og nonylfenoletoksilater er forbudt i flere produkter, blant annet i rengjøringsmidler og kosmetiske produkter (Reach, vedlegg XVII, post 46).

Kandidatlista

Flere alkylfenoler står på kandidatlista i EUs kjemikalieregelverk Reach. Dette gjelder stoffene 4-tert-butylfenol, 4-tert-pentylfenol, 4-heptylfenol, (forgrenet og rettkjedet), 2,4,6-tri-tert-butylfenol, 4-tert-oktylfenol inkludert etoksilater og 4-nonylfenol (forgrenet og rettkjedet) inkludert etoksilater.

Flere dodekylfenoler er også ført opp på kandidatlista.

Stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og/eller miljø, føres opp på denne lista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering i EU, som krav om autorisasjon eller forbud og andre restriksjoner.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Autorisasjonslista

Både nonylfenoletoksilater og oktylfenoletoksilat er i tillegg ført opp på EUs liste over stoffer med krav til autorisasjon (Reach, vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU-kommisjonen, etter omfattende søknad fra en virksomhet, har gitt særskilt autorisasjon til bruk av stoffene i hvert enkelt tilfelle.

Annen oppfølging under Reach 

I Europakommisjonens veikart over pågående og planlagt arbeid med restriksjoner under Reach-regelverket er en bredere gruppe av alkylfenoler ført opp på en liste over mulige restriksjoner under diskusjon.  

Vanndirektivet

Nonylfenoler og oktylfenol er oppført på lista over prioriterte stoffer under EUs vanndirektiv, som er gjennomført i Norge i vannforskriften. Det er et mål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand.

Drikkevannsdirektivet

I EU-kommisjonens forslag til revidert drikkevannsdirektiv er det foreslått en grenseverdi for nonylfenoler på 0,3 mikrogram per liter i drikkevann. Dette er i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO). 

Norske tiltak

Disse alkylfenolene står på norske myndigheters prioritetsliste:

  • nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater (1997)
  • dodekylfenol med isomerer og 2,4,6-tri-tert-butylfenol (2007)
  • 4-tert-butylfenol, 4-tert-pentylfenol og 4-heptylfenoler (2018)

Flere alkylfenoler er hormonforstyrrende i miljøet. Stoffene spres blant annet via kommunalt avløp, industriutslipp på land og olje- og gassvirksomhet.  

Fra 2002 ble det forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke oktylfenoler og deres etoksilater i Norge (produktforskriften § 2-5). Bruk av oktofenoler i maling og lakkprodukter, smøreoljer og faste bearbeidede produkter er ikke forbudt.

Miljøovervåking

For å få kunnskap om nivåer og trender av alkylfenoler i norsk miljø overvåkes stoffene gjennom følgende overvåkingsprogrammer:

Lenker