Klima

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 5.1,5.2,5.3, 5.4 og 1.1.

Utslippene er redusert med ni prosent siden 1990 og det er en lang vei fram for å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Utslippskutt i det tempoet som er nødvendig for langsiktig omstilling vil kreve en betydelig styrking av klimapolitikken og en rekke nye virkemidler i årene framover. Det årlige opptaket i skog- og arealbrukssektoren har vært nedadgående de siste årene. Vi fortsetter å utvikle kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og virkemidler.

Norge har under Parisavtalen forpliktet seg til å redusere utslippene med 55 prosent sammenlignet med utslippene i 1990. Så langt har Norge kuttet ni prosent, vesentlig mindre enn våre naboland og andre land vi ofte sammenligner oss med. Resten av utslippsreduksjonene må tas nasjonalt de neste årene, eller dekkes med utslippsreduksjoner i andre land. Det har vært nedgang i utslippene fem år på rad, og fra 2022 til 2023 ble utslippene redusert med 4,7 prosent. Dette gir i utgangspunktet grunn til forsiktig optimisme. Reduksjonen skyldes delvis klimatiltak – vi ser særlig stor effekt av virkemidler for elektrifisering av bilparken. Elektrifisering av installasjoner på sokkelen gir også merkbar effekt på utslippene.

Noe av nedgangen kan imidlertid være mer midlertidig – for eksempel var det fra 2022 til 2023 en betydelig nedgang i utslippene fra industrien, men dette skyldtes i hovedsak redusert aktivitet. Det er derfor fare for at utslippene øker igjen når aktiviteten tar seg opp. Omsetningskravene for biodrivstoff gir også betydelige utslippsreduksjoner, men bruken av flytende biodrivstoff har bærekraftsutfordringer, og gir ikke varig omstilling. 

Opptak av klimagasser i skog- og arealbruk tilsvarer rundt 28 prosent av de totale utslippene våre, i hovedsak på grunn av opptak i skog. Opptaket i skog har økt siden 1990, hovedsakelig på grunn av storstilt skogplanting og aktiv skogforvaltning etter andre verdenskrig, og var 17,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2022. Det årlige opptaket i skog har derimot vært nedadgående de siste årene, blant annet på grunn av økt hogst og naturlig mortalitet, redusert tilvekst og redusert størrelse på skogarealet. Det er forventet at opptaket vil synke videre mot 2050. 

Det er også betydelige utslipp fra skog- og arealbrukssektoren, særlig knyttet til dyrking på drenert organisk jord og nedbygging av arealer. I 2022 sto avskoging for et utslipp på 2,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er behov for å prioritere arealbruk til de viktigste formålene for å unngå disse utslippene framover.

Detaljene i hvordan skog- og arealbrukssektoren og Norges deltagelse i EUs kvotesystem skal telle med i vår forpliktelse under Parisavtalen, er ennå ikke fastsatt. Dette kompliserer målstyring og planlegging.

Nasjonale utslippskutt er en sentral del av Norges plan for å nå klimamålene. I tillegg til å implementere og forvalte klimavirkemidler som omsetningskrav og kvotesystem, bidrar Miljødirektoratet vesentlig til reduserte utslipp og økt opptak av klimagasser ved å levere kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. I løpet av året har vi levert en rekke oppdrag, inkludert utredninger og analyser, samt konsekvensutredninger og høringsnotater, som gjør at virkemidler kommer nærmere beslutning og implementering.

Utslippskutt i det tempoet som er nødvendig for langsiktig omstilling nasjonalt vil imidlertid kreve en betydelig styrking av klimapolitikken og en rekke nye klimavirkemidler framover. Etter vår vurdering er det ikke mangel på kunnskap som forsinker utslippsreduksjonene i den takten som er nødvendig, men at nye og styrkede virkemidler ikke vedtas raskt nok. Når klimavirkemidlene er planlagt tar det også for lang tid å få vedtatt og innført ny politikk. Eksempler på dette er innføringen av nullutslippskrav i sjøfarten og hjemmel til kommuner for å stille nullutslippskrav til bygg- og anleggsplasser, hvor det stadig blir nye runder med utredning og vurdering før kravene kan komme på høring og eventuelt innføres.

Målet under Parisavtalen kan oppfylles med nasjonale utslippsreduksjoner og gjennom klimasamarbeidet med EU, inkludert deltagelse i EUs kvotesystem. Samarbeidet med EU innebærer også mulighet for bruk av EUs fleksibilitetsmekanismer. Det er også åpnet for å kjøpe utslippsreduksjoner utenfor EU (artikkel 6 i Parisavtalen). Både kostnadene ved fleksibilitet og fremtidige kvotekostander er usikre, og det er fare for at Norge lar muligheter for nødvendig omstilling nasjonalt gå fra seg ved å ha for ensidig fokus på ESR og LULUCF-pilarene.

Styringsparametere under prioritering 23:

23.1 Utviklingen i utslipp og opptak av klimagasser i Norge.

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 5.2, 5.3 og 5.4.

Den årlige Klimatiltak i Norge-rapporten har etablert seg som en helhetlig og god analyse som vi leverer som underlag for klimastatus og -plan (KSP). Vi har også levert flere utredninger av sentrale virkemidler. Det er fortsatt behov for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget og kompetansen på effektberegninger av klimavirkemidler.

I april publiserte Miljødirektoratet rapporten Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024, et kunnskapsgrunnlag som underlag for beslutningsprosesser for å oppfylle klimamålene. Rapporten ble utarbeidet i samarbeid med andre fagetater og ser på tiltak som vil redusere utslipp av klimagasser fra alle sektorer. Det vil si både kvotepliktige utslipp (ETS), innsatsfordelingsforordningen (ESR), og utslipp og opptak fra skog- og arealbruk. Analysen omfatter både perioden fram mot 2030 og 2035. Rapporten gir en sektorvisgjennomgang av utslipp, tiltak som kan redusere utslippene og hvilke barrierer aktørene som skal gjennomføre klimatiltakene møter. Analysen peker også på hvilke virkemidler som kan ta ned ulike barrierer. Et viktig budskap er at mange av tiltakene møter ulike barrierer og at karbonprising alene sjelden vil være tilstrekkelig for å utløse tiltakene.

Klimatiltak i Norge (2024) er resultatet av et kontinuerlig arbeid, der kunnskapsgrunnlaget oppdateres og forbedres. Vi kjenner utslippskildene godt, og med enkelte unntak er det liten tvil om hvilke klimatiltak som kan redusere de ulike utslippskildene. 2024-rapporten, lansert i april, ble forbedret i samarbeid med andre fagetater og en ny runde med innspill fra industrien om teknologiske muligheter ved de ulike industrianleggene. Rapporten omfatter også en analyse av økt/redusert kraftetterspørsel som følge av de ulike tiltakene. Beregningene i rapporten viste at vi trenger mer enn 40 terrawatt-timer for å kutte klimagassutslippene med 60 prosent innen 2035. I etterkant av rapportfremleggelsen, har vi jobbet sammen med NVE og klimatiltakene i rapporten var grunnlaget for kraft-scenarioanalysen i NVEs rapport Scenarioer for kraftmarkedet 2024. 

I analysen av barrierer og mulige virkemidler har vi hatt økt fokus på når ulike virkemidler kan/må komme på plass for å oppnå det utslippsreduksjonspotensialet som er utredet, samt hvilken kombinasjon av virkemidler som er nødvendig. Gitt at ett tiltak ofte krever flere virkemidler, inkludert økonomiske insentiver, infrastruktur, tilgang på kraft og for enkelte tiltak endringer i dagens reguleringer, er det krevende/umulig å vurdere utslippseffekten av de ulike virkemidlene hver for seg. Vårt hovedfokus har så langt vært på en stadig bedre oversikt over barrierene aktørene møter og hvilke virkemidler som kan redusere de ulike barrierene.

Det er stort og økende behov for gode vurderinger og beregninger av effekt av virkemidler. Departementet etterspør dette både til Klimastatus og -plan og i enkeltstående utredninger. Slike effektberegninger er metodisk krevende (jfr. Teknisk beregningsutvalg for klima), og det vil ofte være stort behov for skreddersøm av beregningene. Miljødirektoratet har tradisjonelt hatt få oppgaver knyttet til effektberegninger av virkemidler på klimaområdet, men har nå i oppdrag å bistå Klima- og miljødepartementet med å videreutvikle verktøy for effektberegninger til Klimastatus og -plan. Dette er derfor et område vi bygger oss opp på. Siden Finansdepartementet har ansvar for å beregne effekt av avgifter, er det stort behov for samarbeid slik at vi sikrer mest mulig samsvar mellom effektberegningene for ulike typer virkemidler.  

Vår vurdering er at kunnskapen og vurderingene våre på klimaområdet er godt kjent blant beslutningstakere og andre interessenter. Klimatiltak i Norge (2024) fikk stor oppmerksomhet da den ble lansert, og den blir stadig referert til i nyhetssaker og debatter, og rapporten er et sentralt underlag til Klimastatus og -plan.

Høsten 2024 har det blitt lagt ned mye arbeid i neste års rapport, Klimatiltak i Norge (2025), som planlegges lansert i midten av januar 2025. Rapporten har gjort et dypdykk i klimasamarbeidet med EU.

I 2024 har vi levert flere utredninger av sentrale virkemidler, blant annet forslag til forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industrien, forbud mot fossil gass til permanent oppvarming av bygninger. Vi har også laget forslag til endret forskrift om CO2-kompensasjon for industrien for perioden 2021-2030, i hovedsak for å ta inn enighet om at minst 40 prosent av kompensasjonen som betales ut over perioden skal benyttes på klima- og energieffektiviseringstiltak i industrien.

Styringsparametere under prioritering 24:

24.1 Samordnet og helhetlig kunnskapsgrunnlag på tvers av etater, herunder i den årlige analyse av tiltak, barrierer og mulige virkemidler opprettet i 2023.

24.2 Bedre kunnskap om virkemidler og samspillet mellom disse, gjennom mer systematisert kunnskap om effekter og hvordan virkemidler bidrar til at klimamålene nås.

24.3 Bidra til kunnskap om konsekvensene klimatiltak og klimaomstillingen kan få for kraftsystemet i lys av ulike utviklingstrekk og målsettinger, i samarbeid med relevante etater og gjennom etatssamarbeidet.

24.4 Metodiske forbedringer er vurdert og gjennomført.

24.5 Vurdering i tilknytning til alle relevante oppdrag om det er anbefalinger i NOU 2023: 25 det bør ses hen til.

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 5.6.

For å sikre effektiv samordning av innsats slik at Norge er forberedt på konsekvenser av klimaendringene, er det etablert et godt samarbeid på tvers av sektorer. Det er fortsatt behov for bedre samordning, mer systematikk, større innsats og treffsikre tiltak på alle forvaltningsnivå og i alle sektorer for å nå ambisjonen. 

For å sikre en god og effektiv oppfølging av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, er det behov for styrket samarbeid mellom de ulike sektormyndighetene. Den nasjonale klimasårbarhetsanalysen er det største nye grepet i den nye meldingen, et grep som krever stor grad av samarbeid på tvers av sektorene.  Det er etablert et godt samarbeid på tvers av sektorer for å sikre effektivt og samordnet arbeid gjennom Direktoratsgruppa for klimatilpasning som vi leder. Vi er i rute med prosjektet for å lage en nasjonal klimasårbarhetsanalyse.

Ny kunnskap om framskrivninger for havnivåstigning i Norge ble lansert våren 2024, og konsekvensene av et stigende havnivå berører mange sektorer. Vi har kartlagt status i hvordan dagens organisering og ansvar for håndtering av havnivåstigning er og de utfordringer som er med denne. En rekke statlige og kommunale aktører deltar i dette arbeidet.

Styringsparametere under prioritering 25:

25.1 Gode prosesser og involvering av aktuelle samfunnsaktører gir effektiv og samordnet oppfølging av stortingsmeldingen.

25.2 Ny politikk i meldingen følges opp med et forsterket og forbedret faglig grunnlag.

25.3 Den nasjonale klimasårbarhetsanalysen etableres i tråd med stortingsmeldingen.

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 5.2 og 5.3.

Vi er i rute med å oppfylle prioriteringene i “Klar for 55” for regelverk hvor det er avklart at vi har ansvar. Forsinkede avklaringer om ansvarsfordeling eller EØS-relevans for annet regelverk kan føre til at vi ikke klarer å innfri prioriteringene på de områdene dette gjelder.

Direktoratet har fått store nye oppgaver særlig på kvoteområdet med innfasing av maritim sektor i ETS1, og ETS2. Økte ressurser og justering i organisasjonen har vært viktige grep for å effektivt håndtere den økte mengden av oppgaver som følger av Klar for 55. Alle ressursene er ikke på plass, og det vil ta tid å bygge kompetanse.

Implementering av rettsakter i norsk rett gjøres løpende. Det pågår fremdeles utvikling av regelverket på kvoteområdene og flere rettsakter kommer i høst og framover, spesielt på luftfart og industri.

Arbeidet med å utvikle forvaltningspraksis for maritim sektor og å følge opp de kvotepliktige skipsaktørene er i gang. Det er en risiko for at arbeidet blir forsinket. Blant annet fordi en rekke kvotepliktige skipsoperatører ikke har levert overvåkingsplaner innen fristen 31.03.2024, og at forvaltningspraksisen og systemene er under utvikling både i Norge og EU. I tillegg er bransjen veldig dynamisk, og skipsoperatørene som Norge er myndighet for, endrer seg over tid. Dette, i tillegg til stor usikkerhet i omfanget av myndighetsoppgavene, fører også til betydelig risiko knyttet til anslag for gebyrinntekter.

For industrien er arbeidet med å behandle søknader om tildeling for perioden 2026 - 2030 i gang. Vi er imidlertid ikke i mål og vil måtte fortsette arbeidet i 2025. Vi sendte inn Norges første tildelingsplan til EUs frist 30. september 2024, og vil fortsette å sende inn oppdaterte data til EU. Dette er en stor oppgave som kommer i tillegg til ordinær drift av kvotesystemet, regelverket har blitt utviklet parallelt med tildelingsprosessen, og det er høyt trykk knyttet til implementering av nytt regelverk, samtidig som vi bygger opp kompetanse hos nye medarbeidere.  

Under ETS2 har det vært kort frist fra nødvendig rammeverk kom på plass til aktørene skulle søke om tillatelse med tilhørende overvåkningsplan for sine kvotepliktige utslipp 15. september 2024. Det har blitt lagt ned betydelig innsats, med begrensede ressurser, i å gjøre aktørene i stand til å nå denne fristen. Samtidig er det fremdeles et stort behov for kompetanseheving blant aktørene og videre forbedringer i systemer og rutiner. Fristen for at brenselsoperatørene skal ha godkjent tillatelse var 1. januar 2025. Denne fristen ble overholdt for alle operatører som leverte inn søknad, men overvåkningsplanene er foreløpig ikke av tilstrekkelig kvalitet, og det er fremdeles et stort behov for kompetanseheving blant aktørene.  Det er uklart om alle aktuelle brenselsoperatører har søkt om tillatelse.

Miljødirektoratet har hatt særlig kort tid på å etablere systemer på ETS2, god praksis og nødvendig rammeverk. Det har ikke vært mulig å få et fullgodt system på plass dette første året, og både aktørene og forvaltningen må bygge sten på sten, vurdere behovet for veiledning og forbedringer underveis, og justere kursen etter hvert som vi gjør oss erfaringer. På grunn av begrensede ressurser og kort tid, ble søknadene om tillatelser med tilhørende overvåkningsplaner gjennomgått på et overordnet nivå. Overvåkningsplanene vil bli nærmere gjennomgått i 2025. Vi opplever at Norge ligger langt fremme i EU med gjennomføring av ETS2.

Oppdatert informasjon og veiledning om ETS1 og ETS2 er lagt ut løpende på nettsidene våre og informert om via nyhetsbrev og fagmeldinger. Nettsidene våre har vært godt besøkt, og vi har hatt relativ lite individuell veiledning av nye kvotepliktige aktører innen maritim sektor. For maritim sektor har vi informert aktørene på ulike arrangementer i regi av andre. For ETS2 arrangerte vi et informasjonsmøte i juni, hvor vi gjennomgikk regelverk og kravene til en overvåkingsplan. For industri og luftfart informerer vi aktørene løpende på nettsidene, og for industrianleggene inkl. avfallsforbrenningsanleggene, informerte vi også om oppdatert regelverk og krav på informasjonsmøte i januar.

Fortsatt manglende implementering av det reviderte fornybardirektivet (REDII) i Norge har i 2024 ført til ekstra ressursbruk til veiledning og forvaltning av bærekraftskravene til fornybare drivstoff i ETS1 og ETS2 og omsetningskravene for biodrivstoff. Til tross for økt ressursbruk internt, gjør uavklart EØS-relevans for det reviderte fornybardirektivet i kombinasjon med rask utvikling av regelverket for ETS1 og ETS2, har det vært ekstra krevende å klargjøre og formidle regelverket på fornybare drivstoff til aktører i 2024.

Styringsparametere under prioritering 26:

26.1 Effektiv gjennomføring og forvaltning av kvotesystemet, herunder for maritim sektor.

26.2 Virkemidler som utredes sees i sammenheng med felleseuropeiske reguleringer.

26.3 Berørte aktører i Norge kjenner godt til relevante reguleringer på fornybare drivstoff.

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 5.3. Prioriteringen vil også kunne gi positive effekter for 1.1-1.3, 4.5-4.7 og 5.1-5.6.  

Kommunene tar i større grad hensyn til viktige klimainteresser i sin forvaltning. For at kommunene skal bidra vesentlig til utslippskutt er det nødvendig med sterkere og tydeligere politiske signaler til kommunene, samt økt støtte og veiledning.  

Vi jobber aktivt med å bidra til kommunenes videre arbeid med utslippsreduksjoner og klimatilpasning. Ut fra vår kjennskap til arbeidet i kommunene, vurderte vi på våren 2024 at det var en positiv utvikling i kommunenes klimaarbeid, der én indikator for dette var det rekordstore søknadstilfanget til årets utlysning i Klimasats. Høsten 2024 har uvanlig mange kommuner takket nei til tilsagn om Klimasats-støtte, begrunnet i trangere kommuneøkonomi og andre oppgaver som kommunen må prioritere. Riksrevisjonens etterlevelsesrevisjon av Klimasats er i høst fulgt opp med vurdering av alle konkrete funn se kap. 4.4.

Kommunenes klimaarbeid skjer både ved implementering av konkrete tiltak for utslippsreduksjoner og ved omstilling til lavutslippssamfunnet gjennom innovasjon, institusjonalisering, bredde i samarbeid og aktørbildet osv. Gjennom veiledning, oppdatering av aktuelle kunnskapsgrunnlag, å igangsette og fremme erfaringsdeling fra kommuner og forvaltning, og finansienring av klimatiltak gjennom tilskuddsordningene på klimatilpasning og Klimasats, har vi bidratt til inspirasjon og ny kunnskap i kommuner, fylkeskommuner og hos statsforvalteren. Ny statlig planretningslinje for klima og energi som ble vedtatt 20.12.24 vil styrke hensynet til klimagassreduksjon og omstilling i kommunal planlegging, og på den måten legge til rette for klimagassreduserende tiltak og omstilling til lavutslippssamfunnet. Gjennomføring av klimatiltakene er imidlertid avhengig av kommunenes økonomi, kompetanse og prioritering.

Det er stor etterspørsel fra kommunene etter data om kommunens utslipp og opptak av klimagasser. Ny statlig planretningslinje for klima og energi slår fast at "Staten skal levere følgende oppdaterte kunnskap til bruk i omstillingsarbeidet:
a. regnskap for direkte utslipp i kommunene
b. regnskap for utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren i kommunene
c. kommunefordelt energiregnskap"

For at Miljødirektoratets tjenester på klimagassregnskap skal være nyttige for kommunene, må de ha jevnlig forbedring, på samme måte som det nasjonale utslippsregnskapet. Med begrensede ressurser og stort press på å levere på myndighetsutøvelse (særlig knyttet til EUs grønne giv) og kunnskapsgrunnlag til statlig politikkutforming, er det en utfordring å få prioritert videreutvikling av klimagassregnskap for kommuner høyt nok i Miljødirektoratets arbeid. 

Kartlegging av mulige forbedringer viser også at det er behov for større satsinger, for eksempel ny datainnsamling, for at regnskapet skal kunne forbedres vesentlig. Utvikling av et godt energiregnskap for kommuner er særlig viktig for forbedringer i klimagassregnskap for kommuner. Substansiell videreutvikling av klimagassregnskapet krever både økonomiske midler og samarbeid på tvers av etater, og er ikke en beslutning Miljødirektoratet kan ta alene. Med dette som bakteppe er det en fare for at tjenestene vil forvitre, og at kommunenes klimaarbeid får et mindre stødig kunnskapsgrunnlag over tid.      

Vi opplever en forbedring i hvordan kommunene har integrert klimatilpasning i sine planer, men at det fortsatt er for stor variasjon i hvor stor grad dette gjøres. Med høyt fokus på dette fra statsforvalteren i plansaker på høring, ser det ut som innspill på dette blir tatt til følge og at planene etter høringsrunden blir endret i tråd med disse.

I samarbeid med KDD, har vi i år gjort en målrettet innsats for at kommunene tar klima- og naturhensyn i planleggingen, gjennom en webinarserie (nevnt under P9). Vi ser at arbeidet gir både motivasjon og kunnskap.

Styringsparametere under prioritering 27:

27.1 Kommunesektoren gjennomfører tiltak som reduserer klimagassutslipp og bruker oppdatert kunnskap i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

27.2 Alle kommuner har integrert klimatilpasning i sine planer og tilpasser seg et klima i endring.

Implementering av EU Green Deal på klimaområdet, spesielt klimakvotesystem for maritim næring og ETS2, har preget direktoratet dette året. Det å bygge opp nye forvaltningsområder og innhente og bygge kompetanse på så kort tid er krevende. Vi har tilført flere ressurser til klima, men har også omprioritert ressurser innenfor klimaområdet for å i tilstrekkelig grad klare å følge opp EU Green Deal, og for å bygge opp nye fag- og forvaltningsområder. Vi har nok sett toppen på implementering av kvoteregelverk i 2024, og fokuset flyttes nå i større grad over på å etablere forvaltningspraksis og forvaltningssystemer på nye områder og oppdatert regelverk, for framover å bygge solid forvaltningskultur for myndighetsoppgavene. Samtidig har vi klart å levere på de fleste oppgaver i tildelingsbrevet og instruksen på klima, blant annet et solid kunnskapsgrunnlag til årets Klimastatus og -plan, gjennom Klimatiltak i Norge (2024) og for kommende Klimastatus og -plan gjennom arbeid med Klimatiltak i Norge (2025) med lansering i januar 2025.   

For å komme i mål i år har vi brukt ressurser på en del andre områder, spesielt på rådgivningsområder og kvotearbeidet for industri. Og vi har i en lengre periode smurt ressursene tynt ut, noe som gir slitasje. Framover vil vi jobbe for å finne den nye normalen for ressursbruk på klimaområdet med flere ansatte, større tyngde på myndighetsoppgaver enn tidligere, og samtidig fortsette å levere solide kunnskapsgrunnlag så Norge kan omstilles til et bærekraftig lavutslippssamfunn og nå sine klimaforpliktelser på en god måte. 

I 2024 har vi jobbet mye med oppfølging av omsetningskrav biodrivstoff, hvor vi har avdekket en omfattende feilrapportering av biodrivstoff laget av avfall og rester av dyrefett. Bruk av dyrefett som ikke er avfall og rester kan gi økte globale utslipp og tap av natur. Resultatet viser at feilen omfatter rundt 1,3 milliarder liter biodrivstoff som er rapportert brukt i perioden 2017 til 2023. Dette betyr at en stor del av biodrivstoffet som har vært brukt i Norge ikke kan sies å være laget av avfall og rester, slik som tidligere rapportert.

Fra 1. januar 2025 ble det innført overtredelsesgebyr for brudd på omsetningskravene. Miljødirektoratet kan ikke ilegge overtredelsesgebyr for overtredelser begått før dette tidspunktet, men har nå flere virkemidler for å sanksjonere brudd framover. Vi vil også blant annet styrke veiledningen på råstoffklassifisering og dokumentasjon. Vi ser også at denne saken har ført til økt bevissthet i bransjen. Videre, har Miljødirektoratet påpekt at dagens mulighet til å bruke egen dokumentasjon bør vurderes på nytt ved eventuell gjennomføring av det reviderte fornybardirektivet.

Framover ser vi at blant annet at arbeidet med CBAM og CCS vil være utviklingsområder ut over prioriteringene, som kan komme til å prege oss.

Arbeidet med karbonfangst og -lagring tar seg opp i EU, noe vi blant annet merker ved at det opprettes flere ekspertgrupper både i regi av EU-kommisjonen og medlemsland. Norge er et foregangsland på karbonfangst og -lagring, og det er stort potensial for lagring av CO₂ på norsk kontinentalsokkel. Utvikling av et felleseuropeisk regelverk og virkemidler er avgjørende for oppskalering av CCS i Europa. Vi mener derfor at det er viktig at KLD og Miljødirektoratet, i samarbeid med Energidepartementet, prioriterer å bidra i EUs arbeid.

CBAM vil bli et stort nytt virkemiddel for å motvirke karbonlekkasje. Avhengig av hvor store deler av CBAM Miljødirektoratet får ansvar for, vil det kunne prege utviklingen for direktoratet framover.  Sen avklaring på om Norge skulle ta CBAM og videre uklarheter om ansvarsfordeling av ulike forvaltningsoppgaver som følger av CBAM, i 2024, gjør oss svært bekymret for muligheten til en god implementering og forvaltning av et stort nytt virkemiddel hos de ulike etatene som vil få ansvar.