Formålet med å gi kommunen myndighet til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser er å redusere direkte utslipp fra bygge- og anleggsvirksomhet gjennom lokalt tilpassede krav. Dette kan gi økt etterspørsel etter utslippsfrie løsninger, økt innfasing av elektriske eller andre utslippsfrie maskiner og bidra til å modne teknologien og markedet.

Kommunen kan avgrense krav til

• å gjelde hele eller nærmere angitte deler av kommunen, enkelteiendommer eller visse typer bygge- og anleggsplasser
• en andel av utslippene, og kravene kan trappes opp over tid. 

Det kan ikke stilles klimakrav til:

Myndigheten gjelder direkte utslipp fra energibruk som skjer inne på BA-plasser som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser. BA-plasser som strekker seg over flere kommuner vil ikke være omfattet av en kommunal forskrift gitt etter denne forskriftskompetansen.

Videre kan den lokale forskriften kun omfatte direkte utslipp inne på BA-plassen. Typisk eksempel på direkte utslipp er utslipp fra forbrenningsmotorer, byggvarme og byggtørk og transport inne på området. For alle eller deler av disse utslippene kan kommunen kreve at det i stedet brukes nullutslippsløsninger eller biogass.    

At forskriftskompetanse gjelder direkte utslipp, innebærer at den ikke gir hjemmel til å gi lokal forskrift som stiller krav til indirekte utslipp eller utslipp som har sammenheng med BA-plassen men som skjer utenfor plassens areal. Eksempel på slikt utslipp er:

• bruk og produksjon av materialer
• avfallshåndtering
• transport av materialer og personell til og fra bygge- og anleggsplassen
• energibruk i byggets bruksfase
• utslipp fra arealbruksendringer som følge av byggeaktivitet.

Dersom kommunen vurderer å utarbeide en lokal forskrift, kan det være nyttig å kartlegge nettsituasjonen i kommunen for å finne ut hvor det ligger til rette for å stille krav om utslippsfrie løsninger på bygge- og anleggsplasser (BA-plasser). Kommunen bør ha et tett samarbeid med lokale nettselskaper for å vurdere de praktiske mulighetene for lokale klimakrav til bygge- og anleggsplasser (særlig ved påbud om bruk av el-maskiner).  

Videre kan det være nyttig å kartlegge tilgjengeligheten av utslippsfrie maskiner i kommunen eller regionen. Noen kommuner vil ha kjennskap til tilgangen på nullutslipps anleggsmaskiner gjennom erfaringer fra egne anskaffelser. Dialog med aktører i byggebransjen vil være viktig for å få en god oversikt over hvilke krav som kan være hensiktsmessige å stille.

Erfaringsutveksling med andre kommuner kan også gi kunnskap om hva som kan være hensiktsmessige krav.

Kommunen har et vidt handlingsrom til å tilpasse kravene til lokale forhold og forutsetninger. I punktene nedenfor er det listet opp noen tilpasninger som kommunen kan gjøre, og bør vurdere i utforming av forskrift.

Før kommunen utarbeider en lokal forskrift, bør den lage en kortfattet konsekvensvurdering av fordelene og ulempene en forskrift vil medføre. Konsekvensvurderingen bør baseres på kunnskap om bygge- og anleggsvirksomhet i kommunen, og kostnader forbundet med innføring av en forskrift. Kostnadene bør veies opp mot fordeler og ulemper. Vurderingen kan ha følgende innhold: 

• sammendrag 
• problembeskrivelse: klimagassutslipp fra bygge- og anleggsvirksomhet i kommunen 
• begrunnelse for valg av forskrift som løsning 
• nytteeffekter 
• samfunnskostnader forbundet med forslaget 
• eventuelt andre virkninger 

Andre virkninger kan for eksempel være hvordan eventuelle krav vil påvirke konkurransen i markedet og antall mulige tilbydere i anbudskonkurranser.  

Det er opp til kommunen hvilken type krav som stilles.

Her er noen eksempler på ulike typer krav som kommunen eventuelt kan stille i en lokal forskrift (ikke uttømmende):

Nyttige lenker

Unntak fra kravene

Kommunen må innta unntak for tilfeller der kravene ikke er teknisk mulig å nå, eller blir uforholdsmessig kostbare. Dette følger av § 2 i delegeringsforskriften.  

Kommunen bør også vurdere å innta andre unntaksbestemmelser i sin lokale forskrift, slik at det kan gjøres nødvendige unntak fra fastsatte krav. Det kan være flere lokale forhold som gir rimelig grunn for unntak i enkelttilfeller, og kommunen bør gjøre en avveining av ulike hensyn i enkeltprosjekter. For eksempel kan hensynet til forsvar og sikkerhet være slike særlige grunner, eller at tilgangen til strøm eller tilstrekkelig effekt er krevende i enkeltprosjekter eller områder.  

Kommunen må sende forslaget til ny forskrift til berørte virksomheter og organisasjoner for uttalelse.

Hensikten med høringen er å gi dem som vil bli berørt, en mulighet til komme med sine synspunkter på forslaget.

Kommunen bestemmer selv hvordan høringen skal gjennomføres, se forvaltningsloven § 37 tredje ledd. Det er mest vanlig å sende et høringsbrev der høringsinstansene blir bedt om å uttale seg om forslaget innen en bestemt frist. Kommunene kan normalt sette fristen til to måneder for kommunale forskrifter. I noen tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å holde et høringsmøte der berørte instanser kan gi muntlige synspunkter på forskriftsforslaget (se forvaltningsloven § 37 femte ledd tredje punktum). I viktige og kompliserte saker kan det være naturlig å holde et høringsmøte i tillegg til den skriftlige høringsprosessen. 

Aktører i den lokale byggebransjen vil være naturlig å inkludere i høring av en lokal forskrift.  

Når forskriften er fastsatt skal den kunngjøres i Norsk Lovtidend. Dette følger av forvaltningsloven § 38 første ledd bokstav c. Hensikten med kunngjøringen er å gjøre forskriften offentlig kjent og tilgjengelig. Kommunestyret eller den kommunale etaten som har fastsatt forskriften, må sørge for at den blir kunngjort.

Det er også viktig at kommunen gjør forskriften kjent på andre måter, gjennom eksempelvis informasjon på nettsider, brosjyrer eller informasjonsmøter, slik at de som blir berørt kjenner til hvilke krav som gjelder.

Uferdig tekst:

På de områdene kommunen i dag har myndighet etter forurensningsloven, er kommunen også gitt hjemler til å følge opp kravene, se rundskriv T-5/98 om kommunens myndighet etter forurensningsloven.

Ny forskrift fra KDD Forskrift om kommunens myndighet etter forurensningsloven - Lovdata

Vi foreslår at kommunene gis samme myndighet som de ellers er gitt når det gjelder å følge opp krav etter forurensningsloven. Det vil blant annet innebære at de kan gi

• pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd og
• myndighet til å ilegge tvangsmulkt etter forurensningsloven § 73.

Hvilke hjemler kommunen kan anvende er også foreslått forskriftsfestet i det nevnte forslaget fra Kommunal- og distriktsdepartementet om kommunens myndighet etter forurensningsloven. Dersom denne vedtas, vil hjemlene som kommunen kan anvende stå i denne forskriften.

Nyttige lenker