Flere kommuner melder at avklaring av ansvar for finansiering, vedlikehold og drift har tatt lengre tid enn antatt, og det er derfor lurt å komme i gang med denne prosessen så fort som mulig. Dere bør avklare følgende punkter:

• Hvem skal finansiere etablering og vedlikehold av ladepunktene?
  Mange steder er det kommunens tekniske avdeling som henter inn tilbud og sørger for etableringen og vedlikeholdet av ladepunktene, men dette vil variere fra kommune til kommune.
  
  
• Hvem betaler strømforbruket?
  Det er vanlig at virksomhetene som bruker ladepunktene, for eksempel hjemmetjenesten, betaler for strømforbruket i sin virksomhet.

Noen kommuner melder at det har vært en fordel å la ett elektrofirma styre arbeidet med å velge ladepunktleverandør, bygge ladestasjonen og utføre løpende vedlikehold. Fordelen er at prosjektleder bare trenger å ha kontakt med én leverandør gjennom hele prosessen.

Det er viktig at en avdeling eller en etat tar ansvar for elbilene og ladepunktene i tiden etter at de er klare til bruk. Det bør være avklart på forhånd hvem som har ansvar for:

• å lære opp brukere
• gjennomføre daglig drift av ladepunktene
• vedlikeholde bilene
• vedlikeholde ladepunktene
• følge opp drifts- og supportavtalen med leverandøren av ladeanlegget

Elbiler kan ha ulike typer ladeuttak, men de aller fleste har en type 2-kontakt til normallading (effekt opp til 22 kW) og en CCS-kontakt til hurtiglading (lading på 50 kW og oppover).

Bør kommunen etablere egne hurtigladere?

Vi anbefaler ikke at kommunen setter opp hurtigladere på egen hånd. De fleste tjenestebiler har mulighet til å lade over natt eller i perioder der kjøretøyene står parkert i noen timer, og kan derfor i hovedsak basere seg på normallading. Hvis bilene skal kjøre mye og ofte og dermed må lades i løpet av dagen, kan offentlig tilgjengelige hurtigladere eller semihurtigladepunkter benyttes.

De fleste tjenestebiler kan lades kun om natten og brukes uten å lade på dagtid. For disse vil ladekapasitet på 7,2 kW (230 V-nett) holde, men det vil være behov for ett ladepunkt per tjenestebil.

Hvis bilene skal kjøre mye og ofte og dermed må lades i løpet av dagen, er behovet for høy ladekapasitet større. Da bør dere vurdere å etablere offentlige hurtigladere eller semihurtigladepunkter på egnede steder.

Stadig flere elbiler får større batteri og mulighet for raskere opplading. Derfor er det lurt å bygge ladepunkter som en del av et smart ladeanlegg med effektstyring. I et smart ladeanlegg kan effekten justeres etter antall biler som lader samtidig og dermed redusere behovet for utbygging av ny kapasitet. Husk at oppgitt ladekapasitet gjelder makskapasitet på ett ladepunkt, og ikke nødvendigvis når alle punkter brukes samtidig.

Hvordan sikre nok strømkapasitet til ladepunktene?

Typen strømnett, 230V eller 400V, og mengde tilgjengelig strøm, legger føringer for hva slags infrastruktur, ladeløsning og hvor mange punkter man kan bygge.  Undersøk strømkapasiteten hos byggeier, leverandøren av strømnettet eller ta kontakt med en elektriker eller installatør med kompetanse på ladeløsninger. Velg en framtidsrettet ladeløsning når det gjelder kabel- og kontakttype.

Skal ladepunktene stå inne eller ute? Dette legger føringer for infrastruktur, pris, arbeidsmengde ved montering og fremtidige muligheter for utvidelse. 

Er det behov for ombygging? Frittstående etablering av utendørs ladepunkter er dyrere enn veggmontering innendørs. Du kan få hjelp av en elektriker eller installatør til å foreslå plassering av de ulike komponentene som trengs i forbindelse med ladeanlegget.

Utgifter knyttet til etablering og drift av ladepunkter inkluderer:

• administrasjon
  • leie av konsulent eller timebruk hos kommunalt ansatte
  • utforming og innhenting av tilbud
  • forundersøkelser
• innkjøp av ladepunkter og eventuelt tilhørende utstyr
• montering, inkludert graving ved behov
• strøm, inkludert oppgradering av trafo ved behov
• merking og skilting
• vedlikehold
• drifts- og supportavtale

Driftskostnadene ved bilhold reduseres, samtidig kan det være nødvendig å justere opp investeringsbudsjettet.

Tidsbruken for å etablere ladepunkter vil selvsagt variere, blant annet etter:

• hvor mye kunnskap man har fra før
• hvor lang tid det tar å få intern finansiering
• hvor mange ladepunkter en skal ha
• hvor lang leveringstid det er på ladeinfrastrukturen
• saksbehandlingstid for oppgradering av strømnett

Det kan ta tid å få intern finansiering og arbeidsfordeling på plass. De fleste kommunene som har etablert ladepunkter, har brukt mellom tre og tolv måneder fra vedtak er gjort, til ladepunktene er ferdig monterte og klare til bruk.

Dette kan det være lurt å tenke på når du henter inn anbud:

• Finnes det en rammeavtale for denne typen oppdrag, for eksempel et elektrofirma som allerede leverer tjenester til kommunen? Regnskapsavdelingen eller innkjøpsavdelingen i kommunen kan hjelpe til med dette.
• Spesifiser i anbudet hva slags tekniske krav ladepunktene skal ha, basert på kartleggingen dere allerede har gjort av status og behov.

Det er viktig at man dimensjoner kapasiteten for kablingen slik at det er mulig å utvide med flere ladepunkter senere. Dette gjelder både inne og ute.

Ladeløsninger inne

Å montere ladestasjoner på vegg er den enkleste og rimeligste ladeløsningen, og passer dersom kommunen har tjenestebilene stående i en garasje. 

Ladeløsninger ute

Utendørs installasjon er en del dyrere og krever mer arbeid enn å etablere innendørs ladepunkter. I tillegg må man da ta hensyn til snø, is, brøyting og feiing.

Første steg er å kable fram til parkeringsplass. Graving er ofte den største utgiften i forbindelse med etablering av ladepunkter. Planlegg godt slik at det ikke må graves flere ganger, og sørg for at graveprosessen starter i god tid før bakken fryser på høsten.

Smarte ladeanlegg gir en oversikt over hvilke virksomheter som bruker strømmen og hvor mye de bruker? Da kan den som kontrollerer anlegget, regulere hvor mye strøm de ulike ladepunktene gir til enhver tid, digitalt. Dette er en ladeløsning de fleste leverandører leverer.

Registrere ladepunktene på et eget abonnement hos strømleverandøren?

Noen kommuner, som har anlegg med manuell styring, rapporterer at de har registrert ladeanlegget på et eget abonnement. Dette for å vite spesifikt hvor mye strøm ladeanlegget bruker.