Utskrift fra Miljødirektoratet.no

Innhold

1 Foreta plukkanalyser av innbyggernes avfall Hvordan vurdere effekten av tiltak knyttet til matsvinn og kildesortering.
2 Gjennomfør informasjonskampanjer Spre kunnskap om matsvinn blant innbyggerne.
3 Samarbeid med serveringssteder La kundene ta med matrestene hjem.
4 Kunnskap og erfaringer fra kommuner Erfaringer fra kommuner og fakta om klimavennlig mat og matsvinn.
5 Støttemateriell og andre ressurser Her kan dere finne ytterligere ressurser og støttemateriell.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid

Veileder for plukkanalyser

Avfall Norge har laget en veileder for plukkanalyser, som er en oppskrift på praktisk planlegging og gjennomføring av plukkanalyser. Den er både for prosjektledere og bestillere av plukkanalysetjenester i kommunene og interkommunale selskap. Veilederen kan også brukes av konsulenter som leverer tjenester for plukkanalyser og for personell som skal planlegge og utføre plukkanalyser.

Erfaringer fra Asker kommune

Asker kommune gjennomførte jevnlige plukkanalyser av innbyggernes avfall i forbindelse med sitt MatVinn-prosjekt.

Asker kommune engasjerte et konsulentselskap som driver med avfall til å gjennomføre plukkanalysene.
Renovatørene samlet inn avfall fra utvalgte områder og adresser, slik at avfallet var mest mulig representativt for kommunen.
Konsulentselskapet tok ut prøver av dette avfallet som de analyserte.
Analysen ga blant annet informasjon om:
- sammensetningen av avfallet
- hvor mange kilo hver innbygger kastet
- hvilken matkategori det kastes mest av
- grad av feilsortering
- geografisk variasjon

I forkant av kampanjen, høsten 2016, ble det utført en plukkanalyse av Askers restavfall og matavfall for å etablere et referansegrunnlag. Analysen viste at matsvinnet lå på 38,9 kg per innbygger. I februar 2018 viste nye plukkanalyser at matsvinnet lå på 36,7 kg per innbygger.

Asker kommune har planlagt å gjøre flere plukkanalyser i kampanjen. Kommunen går ut fra at aktivitetene som er gjennomført i forbindelse med MatVinn-prosjektet, er en del av forklaringen på reduksjonen.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid

Informasjon til innbyggerne

En informasjonskampanje med innbyggerne som målgruppe kan for eksempel bestå av:

informasjonsbrosjyre og hefte med restematoppskrifter
restematkurs eller workshop
utstilling eller stand på ulike lokale arrangementer, denne kan inkludere:
- informasjon om vanlige matkastefeller
- et oversiktlig kjøleskap
- informasjon om konsekvenser og omfang av matkasting
- tips til hvordan matsvinn kan reduseres
quiz, leker og konkurranse for barn og voksne
smaksprøver på mat og drikke som har passert "best før"-dato

Informasjon om matsvinn og klimavennlig mat kan publiseres og brukes flere steder:

på offentlige nettsider
i kommunale informasjonsskriv
på skoler og arbeidsplasser
på gjenvinnings- og avfallsstasjoner
i lokale medier
på kommunale arrangementer

Stavanger kommune har sammen med de andre kommunene på Nord-Jæren og renovasjonsselskapene startet kampanjen Restevenn, der de ønsker å inspirere innbyggerne til å kaste mindre mat. De publiserte blant annet en julekalender, som ble en stor suksess.

Asker kommune har brukt mye ressurser på informasjon om matsvinn rettet mot innbyggerne. De har blant annet arrangert utstilling, delt ut informasjonsbrosjyre, restematoppskrifter og smaksprøver, arrangert restematkurs og engasjert MatVinn-familier.

Kommunen kan engasjere MatVinn-familier

Flere kommuner har engasjert MatVinn-familier i samarbeid med organisasjonen Framtiden i våre hender. Hensikten er å spre informasjon om hvordan man kan forhindre matsvinn til alle innbyggerne.

Hva gjør en MatVinn-familie?

veier og loggfører matsvinnet i løpet av fire uker, der de lever "som normalt" den første uken
deltar på samling med andre familier og Framtiden i våre hender, der de utveksler erfaringer og får tips
forsøker å redusere matsvinnet de tre siste ukene av prosjektet

En familie i Kristiansand gikk fra å kaste 2,4 kilo mat i uken til å kaste bare 28 gram, så her er kuttpotensialet stort. De fleste familiene opplever at prosjektet har ført til varige endringer; suksessfaktorer har vært å engasjere barna, og å fortsette å veie avfallet med jevne mellomrom.

Hvordan rekruttere MatVinn-familier?

gjennom media
gjennom kommunens egne nettsider
kanaler i sosiale medier
ved å legge ved en forespørsel til foreldrene i sekken til barnehagebarna og skoleelevene.

Ved at familiene deler sine erfaringer gjennom sosiale medier, lokale medier eller kommunens kanaler, kan erfaringene om utfordringer, løsninger og gevinster inspirere andre.

Synliggjør arbeidet

En suksessfaktor er å synliggjøre arbeidet gjennom presseoppslag, saker i sosiale medier og i interne kanaler. Det har også vist seg å være veldig motiverende for deltakerne i prosjektet. Husk å ta bilder når de ulike aktivitetene gjennomføres og tips lokalmedia om arrangementer.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid

I Kristiansand samarbeider kommunen med lokale serveringssteder om resteposer. Resteposene tilbys kunder som ikke har klart å spise opp maten de bestilte. De har påtrykt logo, slagord og en håndfull gode tips til hvordan man kan redusere matkasting. Posene vil derfor også fungere som et informasjonstiltak for å motivere til mindre spill av mat hjemme.

Servitørene oppfordres til å spørre kundene om de vil ta med restene hjem. Målet er at det skal bli vanlig å ta med maten hjem og ikke være flaut å spørre om det. Klimaalliansen har hovedansvar for dette tiltaket i Kristiansand.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid

Kunnskap om matsvinn og klimavennlig mat

Matproduksjon er veldig ressurskrevende, både når det gjelder areal, vannforbruk, energi, CO2-utslipp og økonomi. Derfor kan man hente inn mye ved å redusere matsvinn og velge klimavennlig mat.

Hva er matsvinn?

"Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde. Matkjeden begynner når dyr og planter er slaktet eller høstet." Kilde: Regjeringen.no

Matsvinn i forbrukerleddet inkluderer blant annet:

menneskeføde som ender som dyrefôr
matprodukter som har gått ut på dato, og ikke blir brukt
spiselige middagsrester som kastes
spiselige deler av maten vi kunne ha utnyttet, men ofte ikke bruker, slik som stilken på en brokkoli

Erfaringer fra kommuner

Asker kommune

Da Asker kommune gjennomførte en plukkanalyse av restavfall og matavfall, viste analysen at matsvinnet lå på 38,9 kg per innbygger. Kommunen etablerte et samarbeid med Framtiden i våre hender for å øke kunnskapen om ressursbruken knyttet til maten vi konsumerer, og for å iverksette tiltak mot matsvinn.

Asker rapporter en tidsbruk for både kommunalt ansatte, konsulentfirmaet og Framtiden i våre hender på 36 ukesverk. Av dette brukte Fremtiden i våre hender rundt 21 ukesverk og konsulentfirmaet som utførte plukkanalysene ca. seks ukesverk.

Asker har brukt om lag 450 000 kroner på sitt prosjekt. Av dette utgjør

lønn til Framtiden i våre hender 300 000 kroner
materiell og diverse 90 000 kroner
egeninnsats om lag 60 000 kroner
plukkanalyse med innleid bistand fra konsulentselskapet hvor tilbudet var på cirka 100 000 kroner

Last ned materiale fra Askers MatVinn-prosjekt

Fredrikstad kommune

Fredrikstad har vært en pioner i arbeidet med matsvinn og klimavennlig mat. De startet allerede i 2016 med et omfattende prosjekt for å redusere matsvinn og å legge om til klimavennlige menyer i kommunal virksomhet.

Fredrikstad har brukt om lag 34 interne ukesverk på prosjektet over en periode på ca. halvannet år. I tillegg kommer arbeidstid hos konsulenter.

Fredrikstads prosjekt har kostet om lag 1 000 000 kr, hvor i underkant av 900 000 er brukt på konsulenthjelp. Dette inkluderer utvikling av beregningsverktøy og klimavennlige menyer.

Indre Fosen kommune

Indre Fosen kommune i Trøndelag har innført klimasmart skolemat. Prosjektets formål var å redusere matsvinn fra butikker og primærprodusenter ved å benytte matvarer som ikke blir solgt, til produksjon av skolemåltider. Prosjektet hadde også til formål å sette elevene i stand til å vurdere hva slags mat man trygt kan spise selv om den har gått ut på dato.

Kristiansand kommune

Kristiansand vedtok at de skulle bli den beste byen i Norge på ikke å kaste mat. Det krever et bredt spekter av tiltak og mange involverte.
Klimasats-prosjektet, som er en start på arbeidet med å nå politikernes ambisiøse mål, er et samarbeid mellom kommunen, Klimaalliansen, Klimapartnere med Sørlandet sykehus HF, Framtiden i våre hender og Avfall Sør.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid

Presentasjon

Miljødirektoratet har laget en presentasjon om matsvinn og klimavennlig mat, med fokus på hvilke tiltak som kan gjennomføres i kommunen og fylkeskommunen. Denne kan brukes som støttemateriale for rådgivere som ønsker å presentere en god idé til et matsvinnprosjekt.

Nyttige lenker

Workshop hos Miljødirektoratet

I veilederen finner du flere videoklipp fra en workshop arrangert hos Miljødirektoratet 24. april 2018 om hvordan kommunene kan redusere matsvinn og øke innslaget av klimavennlig mat.

Alle presentasjonene fra workshopen kan lastes ned her:

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid