Hvis saken omfatter individer av hjortevilt, villsvin, kanadagås og knoppsvane så kan kommunen vurdere å felle viltet av hensyn til sikkerhet og ferdsel. Denne muligheten er delegert til kommunen etter viltforskriften § 3-5.
Dette gjelder ikke situasjoner hvor kommunen får søknader om å felle hjortevilt som gjør skade på for eksempel jordbruk, skog eller annen eiendom. Da gjelder denne veilederen: Behandle søknad om skadefelling av hjortevilt.
Kommunen kan felle vilt av hensyn til allmenn sikkerhet og ferdsel:
Kommunen skal gjennomføre rimelige og relevante avbøtende tiltak før dyret eventuelt felles. For eksempel:
Statsforvalteren har myndighet til å punktere egg fra knoppsvaner og kanadagås når disse:
Kommunestyret bør delegere beslutningsmyndigheten videre til viltnemd eller kommunal viltforvalter for å sikre en effektiv håndtering av slike situasjoner.
Kommunen varsler politiet og feller dyret i samarbeid med dem. Politiet kan omdirigere trafikk og tilskuere ved behov.
Kommunen varsler grunneier hvis fellingen skjer på privat eiendom.
Regler om våpen og ammunisjon skal følges også ved felling av vilt utenom jakttid. Reglene kan fravikes hvis dette er strengt nødvendig for å ivareta en rask og effektiv felling i vanskelige situasjoner.
Den som gjennomfører fellingen skal være registrert i jegerregisteret og ha betalt jegeravgift. Skyteprøve skal være avlagt for siste jaktår hvis uttaket gjelder storvilt.
Utenfor jakttid skal dyret alltid tilfalle kommunen, og kan ikke overlates til den jaktberettigede.
I praksis innebærer det at kommunen selger de delene av viltet som kan omsettes, og at inntektne tilfaller det kommunale viltfondet.
Beslutningen regnes ikke som enkeltvedtak, og kan derfor ikke påklages.