Storstilt klimamobilisering må til

– Norges utslipp av klimagasser er redusert med under fem prosent siden 1990. Utslippene forventes å gå ytterligere ned mot 2030 med dagens politikk, men ikke i nærheten av det som er nødvendig for å nå de nasjonale klimamålene. Klimaomstillingen må akselerere. Det er tid for mobilisering, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Klimamål må følges opp med virkemidler

Fredag 2. juni lanserte Miljødirektoratet rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030. Den analyserer ulike tiltak som kan kutte utslipp av klimagasser og hvilke barrierer aktørene møter. Analysen peker også på mulige virkemidler som kan utløse utslippsreduksjoner.  

Rapporten analyserer 85 ulike tiltak som vil redusere utslipp av klimagasser fra alle sektorer. Det vil si både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp, og utslipp og opptak fra skog og arealbruk.

Rapporten viser at det er mulig å nå både forpliktelsen under forordningen om innsatsfordeling i samarbeidet med EU og omstillingsmålet om 55 prosent kutt i nasjonale utslipp.

– Tiden fram til 2030 er knapp. Det tar tid å utvikle nye virkemidler, endre adferd og å få på plass ny teknologi. Utslippskuttene kommer ikke av seg selv. Dersom det skal være mulig å få til så store utslippskutt så fort som vi har lagt til grunn, er det behov svært rask utvikling av klimapolitikken. Så å si alt vi har utredet må gjennomføres, og mye må skje i parallell, hvis målene skal nås, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Merkostnader er en vesentlig barriere. Økt CO₂-avgift vil gi drahjelp, men er ofte alene ikke nok. Rapporten gir eksempler på hvor krav eller forbud kan være aktuelle virkemidler, hvor støtteordninger kan være egnet og hvor offentlig innkjøp kan spille en særlig rolle.

– Forutsigbarhet er avgjørende for at aktørene skal ta merinvesteringene tiltakene innebærer. Det er behov for forutsigbare virkemidler som gjør at nye løsninger kan rulles ut større skala, sier Ellen Hambro.

Elektrifisering og karbonfangst og -lagring har størst potensial

Det er stort potensial for utslippskutt ved å framskynde elektrifiseringen av transportsektoren, industrien og petroleumsnæringen.

Karbonfangst og -lagring (CCS) er en teknologi som har betydelig potensial for å redusere norske utslipp. CCS innebærer å fange, transportere og permanent lagre CO₂ fra for eksempel industriprosesser og avfallsforbrenning. Norge et foregangsland på CCS med stor geologisk lagerkapasitet og høy kompetanse.

Både elektrifisering og CCS krever infrastruktur. For elektrifiseringen er kraftnett og ladeinfrastruktur spesielt viktig, mens infrastruktur for transport og lagring av CO₂ er avgjørende for CCS-tiltakene.

Flere grep vil gi utslippseffekter relativt raskt

Dagens virkemiddelapparat utløser ikke utrulling i det omfang som er utredet i rapporten. For tiltak der teknologien er klar, men fortsatt dyr fordi den ikke er tatt i bruk i stor skala, vil det være behov for økonomisk støtte i en overgangsperiode. Dette gjelder blant annet CCS-tiltakene.

Miljødirektoratet peker på noen grep som kan settes i gang relativt raskt, gi betydelige kutt i klimagasser, og bidra til nødvendig omstilling:

• En virkemiddelpakke for elektrifisering av tungtransporten
• Økt bruk av krav og premiering av nullutslipp på offentlige bygge- og anleggsplasser
• Lav- og nullutslippskrav til offshorefartøy
• Forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien
• En "omvendt" avgift for CCS fra ikke-fossile kilder (biologisk materiale og omgivelsesluft)

Tilgang på kraft er en forutsetning for å nå klimamålene

Dersom alle tiltakene gjennomføres, vil etterspørselen etter kraft øke med opp mot 34 TWh i 2030 sammenlignet med 2021. Vi trenger både tiltak for energieffektivisering og mer fornybar kraft.

– Når samfunnet skal omstilles fra fossilt til lavutslipp, er nok ren kraft en akilleshæl og kritisk avgjørende for at vi skal kunne lykkes med å redusere utslippene våre, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

Tiltak som legger grunnlag for langsiktige kutt, må også prioriteres

Analysen fokuserer primært på hva som kan gi store utslippsreduksjoner mot 2030. Miljødirektoratet belyser også noen tiltak som gir liten effekt mot 2030, men som vil berede grunnen for framtidig utslippskutt. Det er viktig i et lenger perspektiv.

Utslippene skal videre ned. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) må de globale CO₂-utslippene være netto null rundt midten av dette århundret for at den globale oppvarmingen ikke skal overstige 1,5⁰ grader.

Pilotering av ny teknologi i prosessindustrien er avgjørende for framtidig utslippskutt. Tidlig innfasing av nye drivstoff i sjøfarten er nødvendig for videre oppskalering etter 2030. De fleste tiltak for å øke opptaket i arealbrukssektoren må iverksettes nå for å oppnå sitt fulle potensial så raskt som mulig.

– Hvor og hvordan vi bygger, hvor mye og hvordan vi forflytter oss og hva vi spiser har mye å si for utslippene. For eksempel vil en effektiv by- og tettstedstruktur redusere transportveksten og gi vesentlig utslippskutt og gevinster for natur. Endret etterspørsel etter mat i tråd med gjeldende nasjonale kostråd, vil påvirke utslippene fra produksjon i jordbruket, sier Ellen Hambro.

Areal er en begrenset ressurs

Nedbygging og annen omdisponering av arealer har store klimagassutslipp og konsekvenser for natur.

– I tillegg til alle dagens ulike grunner til nedbygging av areal, vil også det grønne skiftet trenge nye arealer, blant annet til produksjon og distribusjon av fornybar energi, som er en forutsetning for å nå klimamålene. Framtidig arealbruk og arealbruksendringer bør derfor prioriteres til de formålene som har størst samfunnsnytte, sier Ellen Hambro.

Som forvalter av plan- og bygningsloven legger kommunene føringer for arealbruken for over 80 prosent av Norges arealer. Kommunene har derfor en nøkkelrolle når det gjelder å redusere utslipp fra arealbruksendringer, og legge til rette for lave utslipp fra områder som bebygges.