Varsling av luftkvalitet i Norge

Varslingstjenesten på nettstedet Luftkvalitet i Norge leverer varsel for luftkvaliteten for alle landets kommuner til enhver tid. I tillegg er måledata fra Norges nettverk av målestasjoner tilgjengelig opp til to uker tilbake i tid.

Helseråd til befolkningen er tilgjengelig, i tillegg til tekster som forklarer hva luftforurensning er, hvordan det er regulert, hvordan varselet lages, hva som er forskjell på måling og beregning av luftforurensning, med mer.

Kommunen kan bruke tjenesten

  • Holde oversikt over luftkvaliteten i sin kommune fra dag til dag, få informasjon om hvilken type luftforurensning og hvilke kilder som er utfordrende dersom det oppstår moderate, høye eller svært høye nivåer.
  • Informere befolkningen, inkludert sårbare grupper, om luftkvaliteten.
  • Kommunen kan skrive tilleggsinformasjon (supplerende meldinger) til varselet, som blir synlig på Luftkvalitet i Norge. For eksempel om tiltak som gjøres.

Relevante plikter for kommunene

  • Ha oversikt over forurensningssituasjonen.
  • Gjøre tiltak for å forbedre lufta om nødvendig
  • Sørge for at oppdatert informasjon om luftkvalitet er tilgjengelig for innbyggerne.
  • Regelverket for luftkvalitet.

Kontaktpersoner i kommunene

En modell beregner automatiske varsler

Varslingen av lokal luftkvalitet er basert på beregninger fra Meteorologisk institutt. Modellen bruker utslippsdata og meteorologi. Meteorologisk institutt har  dokumentasjon av luftkvalitetsmodellen.

Det er en rekke forutsetninger ved modellen. De viktigste for kommunen er:

  • Gode utslippsdata: For å gi treffsikre varsler er modellen bak varslingen blant annet avhengig av presise utslippsdata. For eksempel at andelen biler som bruker piggfrie dekk (piggfriandelen) i kommunen er korrekt.
  • Du kan sjekke hvilke data som legges inn for andel piggdekk og veidrift i kommunen hos Meteorologisk institutt: Dokumentasjon av luftkvalitetsmodellen. Gi beskjed dersom du tenker noen tall bør korrigeres. 
  • Vi mangler detaljert informasjon for industriutslipp. Utslippene er med i beregningene dersom bedriften rapporterer sine utslipp til Norske utslipp. 
  • Gode meteorologiske data: Hvor treffsikkert varselet blir avhenger også av hvor treffsikre værdataene i modellen er.
  • Et eksempel: Dersom det er fuktig veibane, vil mindre svevestøv virvles opp. Om værdataene estimerer fuktig eller tørr veibane er vesentlig for om modellen treffer den reelle veistøvsituasjonen.
  • Akutte hendelser vil ikke synes i varslingen: Varselet vil ikke fange opp akutte hendelser, som for eksempel røyk og partikler som oppstår ved brann eller akutte utslipp fra industri.
  • Bygge- og anleggsarbeid vil ikke tas med inn i beregningene. For eksempel støv fra anleggsarbeid.
  • Modellen tar ikke hensyn til bygninger, vegetasjon og andre forhold som påvirker spredning av luftforurensningen lokalt i byer og tettsteder.
  • Noen tiltak vil ikke fanges opp (korrekt) i varslingen: Tiltak som har en umiddelbar effekt på forurensningsnivåene her og nå vil ikke nødvendigvis vises i varslingen.

Eksempel med veidrift: Den informasjonen som er registrert for veidrift i modellen, er synlig for (og kan korrigeres av) kommunen på Meteorologisk sin side med dokumentasjon av luftkvalitetsmodellen.

Veidriften legges inn i modellen som et svevestøv-reduserende tiltak som er jevnt fordelt utover vinter, vår og høst. Derfor vil rengjøring/støvdemping "real time" ikke bli fanget opp helt korrekt i varslingen.

Mer eller mindre vasking enn det som er lagt inn i modellen vil gjøre at varselet for svevestøv ikke blir helt riktig: enten over- eller underestimert.

På nettstedet Luftkvalitet i Norge - Verktøy og data finner du beregnede data for alle landets kommuner

  • Forurensningskart som viser luftforurensningen over tid, for eksempel i løpet av ett år.
  • Kildebidrag som viser hvilke kilder som har bidratt til luftforurensningen over tid.
  • Informasjon om hvor mange som er utsatt for ulike nivåer av luftforurensning i kommunen.

Kommunen kan for eksempel bruke beregningene til å:

  • holde oversikt over om kommunen står i fare for å bryte grense- og målsettingsverdiene
  • identifisere hvilke anlegg som bidrar vesentlig til forurensningen

I tillegg er en tiltakskalkulator for luftkvalitet tilgjengelig. Her kan kommunene teste effekten av tiltak for å redusere lokal luftforurensning. Kalkulatoren er tilgjengelig for alle kommuner i Norge.

Videre finnes utslippsdata for alle kommuner fra ulike kilder. Utslippsdataene brukes inn i Luftsamarbeidets tjenester. Dataene er åpne og kan brukes av dem som ønsker det.

Måledata for luftkvalitet er også tilgjengelig.

Slik kan kommunen bruke og forbedre varsel om luftkvalitet

Kommunen kan bruke tjenesten til å informere befolkningen

Kommunen skal sørge for at oppdatert informasjon om luftkvalitet rutinemessig er tilgjengelig for publikum. Det er opp til kommunen hvordan dette løses.

Kommunen kan benytte Luftkvalitet i Norge som et ledd i sitt informasjonsarbeid om lokal luftkvalitet. Kommunen kan vise moduler fra tjenesten på egne nettsider, eller tipse andre lokalt om muligheten.

Det går an å benytte sosiale medier og/eller inngå et samarbeid med (lokale) medier, organisasjoner eller foretak om å spre relevant informasjon.

Kommunen kan tilføre lokal informasjon til varselet på Luftkvalitet i Norge ved å skrive supplerende tekstmeldinger.

Det er samtidig viktig å sikre at tjenesten når fram til tiltenkt målgruppe i kommunen. Kanskje vil det for eksempel være nødvendig å gjøre egne tiltak for å sørge for at informasjonen kommer fram til sårbare grupper, for eksempel helse- og omsorgssentre, skoler og barnehager og helsestasjoner.

Følge med på varselet og eventuelt sette inn tiltak

Kommunen kan bruke Luftkvalitet i Norge som hjelpemiddel til å holde oversikt over nivåene av luftforurensning i kommunen fra dag til dag ved å jevnlig følge med på varselet i kommunen.

Varslingstjenesten angir hvilken komponent som fører til forhøyede nivåer av luftforurensning og hvilken kilde som er opphavet. Måledata opp til to uker tilbake i tid er også tilgjengelig på nettsiden.

Kommunen har også tilgang til et dashboard hvor måledata kan sammenliknes med varslede data, og hvor værdata er tilgjengelig. Se denne veilederen.

Dersom det er områder med moderat, høy og svært høy luftforurensning bør kommunen kartlegge årsaken, og dersom nødvendig sette inn tiltak for å beskytte befolkningens helse og hindre brudd på grense- og målsettingsverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7.

På Luftkvalitet i Norge får kommunen info om luftkvaliteten her og nå, mens kommunen på Luftkvalitet i Norge - Verktøy og data finner historiske data for alle landets kommuner. På samme nettside er en tiltakskalkulator hvor kommunen kan teste effekten av ulike tiltak.

Dersom kommunen har høye nivåer av luftforurensning kan det være aktuelt å utarbeide en tiltaksutredning for lokal luftkvalitet, inkludert en plan for høye episoder med luftforurensning.

Varsle befolkningen

Ved høy og svært høy luftforurensning bør kommunen varsle befolkningen om helserisikoen. Varslingstjenesten inkluderer helseråd ved ulike nivåer av luftforurensning, som kan videreformidles til befolkningen.

Det kan være nødvendig at kommunen lager en plan for episoder med høy luftforurensning, se avsnittet ovenfor. 

Supplere varselet med tekstmeldinger 

For å informere befolkningen om tilfeller hvor det automatiske varselet ikke vil stemme, eller for å legge til annen lokal informasjon, kan kommunen supplere varselet med tekstmeldinger.

Det kan være aktuelt dersom det for eksempel forventes at det vil:

  • Være mindre luftforurensning enn beregnet. For eksempel dersom kommunen, eller andre anleggseiere, gjennomfører tiltak som ikke tas med i beregningen av varslene, som for eksempel støvdemping.
  • Være mer luftforurensning enn beregnet. For eksempel dersom det oppstår en akutt hendelse som et uforutsett utslipp fra industri eller dersom det pågår anleggsarbeid.

Bruk denne veiledningen når du skal skrive tilleggsinformasjon.

Skaffe bedre utslippsdata

På Luftkvalitet i Norge - Verktøy og data har kommunene innsyn i utslippsdataene som ligger til grunn for Luftsamarbeidets tjenester. 

Skaffe bedre data for piggdekkandel og veidrift 

På Meteorologisk institutts dokumentasjonsside er informasjon tilgjengelig om hvilken piggdekkandel som brukes for de ulike kommunene, i tillegg til veidrift.

Gi gjerne beskjed om du tenker at noen av dataene bør justeres. 

Gi beskjed ved feil eller hvis varselet ikke treffer over tid

Dersom kommunen oppdager feil, som at det mangler en vei eller tunnelmunning i kartet, eller dersom varselet treffer dårlig over tid i hele eller deler av kommunen, ønsker vi tilbakemelding om dette. Ta kontakt via svartjenesten.

Kommuner med målestasjoner oppfordres til å følge med på hvor godt varselet treffer, og om det er store avvik mellom beregnede og målte verdier av luftforurensningen.

Det kan være flere årsaker til slike avvik: 

  • Hendelser som brann og anleggsarbeid kan gi mer luftforurensning enn varslet. Tiltak som støvdemping og vasking kan føre til mindre luftforurensning enn varslet. I tilfeller der årsaken er kjent kan kommunen supplere det automatiske varselet med tilleggsinformasjon.
  • Dersom forskjellen mellom varslet og målt luftforurensning ikke kan forklares med hendelser eller tiltak som ikke blir fanget opp i varslingsmodellen kan det være feil i dataene  til modellen.

Meteorologisk institutts evaluering av luftkvalitetsmodellen. 

Står kommunen i fare for å bryte grenseverdiene?

Alle kommuner skal ha oversikt over om de står i fare for å bryte grense- og/eller målsettingsverdier i forurensningsforskriften kapittel 7.

Kommuner uten målestasjoner må følge med på målte nivåer i en indikatorby, og vurdere om situasjonen i egen kommune og indikatorkommunen er sammenliknbare. 

Basert på denne sammenligningen må kommunen vurdere om den står i fare for å overskride grense- og/eller målsettingsverdiene, og om kommunen dermed har plikt til å utarbeide en tiltaksutredning.

Kommunen kan sette i verk tiltak uten å ha utarbeidet en tiltaksutredning.

Les mer hvordan kommuner uten målestasjoner skal kartlegge forurensningssituasjonen i veilederen til forurensningsforskriften kapittel 7 (kapittel 3.4). Vær oppmerksom på at det har skjedd endringer i målenettverket etter at veilederen ble publisert.

Se dagens målenettverk ved å trykke på fanen "Målestasjoner". Du kan også se målestasjonene på kartet ved å trykke  på "Målt luftforurensning (siste time)". 

På Luftkvalitet i Norge ser du måledata for de siste to ukene. Se her for informasjon om historiske data.

Varslingstjenesten kan ikke brukes til å avgjøre om kommunen bryter grenseverdiene i forskriften, men den gir en indikasjon. Les mer under "Målinger avgjør om regelverket brytes". 

Måling av luftkvaliteten

Dersom kommunen vurderer å anskaffe målestasjon, ber vi dere kontakte oss via svartjenesten for veiledning.

Gjennomføre mer detaljerte spredningsberegninger

I noen tilfeller vil det være nødvendig at kommunen sørger for detaljerte spredningsberegninger som tar hensyn til bygninger og andre mikroskalaeffekter.

For eksempel i arbeid med tiltaksutredninger eller ved vurderinger etter Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520.

Luftsonekart, som benyttes i T-1520, er tilgjengelig på Luftkvalitet i Norge - Verktøy og data, under "Beregnet luftkvalitet". 

Svar til kommuner om luftkvalitet

Gi innspill om nettstedet Luftkvalitet i Norge

Luftkvalitet i Norge utvikles basert på brukererfaringer. Spørsmål og innspill kan sendes via Miljødirektoratets svartjeneste.