Bisfenoler har hormonforstyrrende effekter i blant annet fisk, og kan også påvirke hormonsystemet hos mennesker.  Bisfenolene brytes forholdsvis lett ned i vann og er ikke særlig bioakkumulerende.

Bisfenoler brukes først og fremst til å fremstille polykarbonatplast. Etter hvert som bisfenol A fases ut, kan andre bisfenoler, som bisfenol AF, bisfenol B, bisfenol BP, bisfenol F, bisfenol M og bisfenol S tas i bruk som erstatning.

Plast er den største kilden

Polykarbonatplast, som brukes i byggeprodukter, plastbeholdere for mat og drikke, elektroniske apparater og utstyr til biler, er den største kilden til bisfenol A.

Andre kilder

Bisfenoler brukes også i produkter som maling, lakk, lær, lim og gulvbelegg og i visse typer varmefølsomt papir, for eksempel kassakvitteringer. I 2020 ble det forbudt å bruke bisfenol A i varmefølsomt papir, men det gjelder ikke de andre bisfenolene.

Bisfenol A brukes i tillegg til fremstilling av tetrabrombisfenol A, som er en bromert flammehemmer på prioritetslista.

Funn av bisfenoler i miljøet

Miljø- og helseeffekter

Vi kjenner best til effektene av bisfenol A og vet at stoffet kan virke hormonforstyrrende på både dyr og mennesker.

Vi mistenker at andre bisfenoler har liknende egenskaper.

Miljøovervåking

For å få kunnskap om nivåer og trender av bisfenoler i norsk miljø overvåkes stoffene gjennom følgende overvåkingsprogrammer:

• Miljøgifter i bydyr (Milby)
• Miljøgifter i en urban fjord
• Miljøgifter i ferskvann (Milfersk)
• Ulike screening-undersøkelser
• Organiske miljøgifter i norsk avløpsslam

Forbud og regelverk

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Bisfenol A reguleres gjennom flere EU-regelverk.

Forbud og reguleringer i EU regelverk

I leketøydirektivet er det gitt en grense for utlekking av bisfenol A på 0,04 milligram per liter fra leker til barn under tre år, og for leker som det er meningen å putte i munnen.

I regelverket for matkontaktmaterialer er bisfenol A regulert på flere måter:

• Bisfenol A har vært forbudt i tåteflasker av polykarbonatplast i EU siden 2011, og i plastflasker og matkontaktmaterialer til spedbarn og småbarn under 3 år siden september 2018.
• Grensen for utlekking av bisfenol A fra plastmaterialer og fra lakk og belegg som er ment å komme i kontakt med mat (for eksempel innsiden av hermetikkbokser) er 0,05 mikrogram per kilo mat.

Fra 2020 gjelder et forbud mot bruk av bisfenol A i varmefølsomt papir, for eksempel i kassakvitteringer (Reach, vedlegg XVII, post 66). Forbudet skal beskytte fostre hos gravide butikkmedarbeidere og forbrukere.

For å forhindre situasjoner der en betenkelig bisfenol erstattes med en annen med tilsvarende egenskaper, har EU vurdert behovet for tiltak for 148 bisfenoler (som en gruppe).

For å beskytte befolkningen og miljøet, anbefales det at mer enn 30 bisfenoler forbys på grunn av mistanke om at de kan påvirke hormonsystemet og skade reproduksjon. 

Tyske myndigheter leverte i oktober 2022 et nytt restriksjonsforslag under Reach, for bruk av bisfenol A og strukturlike bisfenoler med hormonforstyrrende egenskaper i miljøet. Basert på ny informasjon om utslipp og bruk av de aktuelle bisfenolene, ble forslaget midlertidig trukket tilbake høsten 2023.

Tyskland planlegger at et revidert forslag skal sendes inn til Echa når det er oppdatert i tråd med den nye  

Kandidatlista

Bisfenol A, bisfenol B, bisfenol S og 2,2-bis(4-hydroxyphenyl)-4-methylpentane) står på kandidatlista i Reach.

Stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og/eller miljø, føres opp på denne lista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering i EU, som for eksempel krav om autorisasjon, forbud eller andre restriksjoner.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Autorisasjonslista

Bisfenol A er i tillegg foreslått ført opp på EUs liste over stoffer med krav til autorisasjon (Reach, vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU-kommisjonen, etter omfattende søknad fra en virksomhet, har gitt særskilt autorisasjon bruk av stoffet i hvert enkelt tilfelle.

Drikkevann og matvarer

I EUs drikkevannsdirektiv er det fastsatt en grenseverdi for inntak av bisfenol A på 2,5 mikrogram per liter drikkevann.

Basert på nye vitenskapelige data, publiserte Efsa, den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet , i april 2023, en ny vurdering forbundet med helseeffektene av bisfenol A.

Vurderingen viste at stoffet kan gi effekter på immunsystemet og at det er grunn til bekymring for mengden bisfenol A vi får i oss via mat og andre kilder som for eksempel kosmetikk, kassalapper og støv.

EU-kommisjonen og nasjonale myndigheter diskuterer hvilke tiltak som bør gjøres for å hindre helseskadelige effekter av BPA. 

Norske tiltak

Bisfenol A ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste i 2007. Bisfenol B ble lagt til i 2023. Bisfenol F, AF og S ble lagt til i 2024.