PFAS-er funnet i store deler av verden

PFAS-er er en stor gruppe syntetiske stoffer. De produseres mange steder i verden, også i EU, men ikke i Norge. Flere av PFAS-ene kan fraktes over lange avstander med luft- og havstrømmer. De er funnet over store deler av verden, også i Arktis.

Luft

Det er målt stabile nivåer av PFAS-er i lufta ved målestasjonen på Birkenes i Agder de siste seks årene. Nivåene er både mye lavere, og mer stabile, nå enn da målingene startet i 2006.

Nivåene er høyest om sommeren, og de er høyere ved Birkenes enn ved de to andre målestasjonene i Norge som ligger mye lenger nord (Andøya og Svalbard). Det blir målt desidert mest av den PFAS-en som heter PFOA.

Vann og sedimenter

PFAS-er er funnet i prøver av vann fra hele landet. I enkelte områder finnes de i høye nivåer i grunnvannet og overflatevannet. Stoffene har da ofte lekket ut fra forurenset grunn, særlig ved brannøvingsfelt hvor det tidligere ble brukt PFAS-holdig brannskum. 

Det er også målt høye nivåer av PFAS-er i sedimenter i Randselva utenfor Viul og videre nedover elva til Tyrifjorden og Holsfjorden. Den nedlagte papiremballasjefabrikken på Viul er årsaken til forurensningen.

Noen PFAS-er brytes ned til stoffet trifluoreddiksyre (TFA). TFA er blant annet funnet i forhøyede nivåer i nedbør.

Jord

Avinor har undersøkt 43 flyplasser, og fant PFOS-forurensning ved de fleste av dem. Forsvaret har kartlagt PFOS og andre PFAS-forurensninger ved åtte flyplasser, og det er funnet forurensning ved sju av dem – med forskjellig alvorlighetsgrad.

PFAS-forurensning er også funnet ved andre virksomheter som har brukt denne typen brannskum, eller som har produsert PFAS-holdige produkter.

Det er videre funnet forhøyede verdier av PFAS-er i snø fra et område som ble brukt til testing av ski i forbindelse med et Norgescup-renn. I dette tilfellet var det de langkjedede PFCA-ene (C12-C16) det ble funnet mest av.

Dyr 

I Norge blir PFAS-er blant annet funnet i fisk fra både innsjøer og fjorder. Grafen under viser at nivåene i torskelever fra Oslofjorden har gått ned etter toppen i 2009. 

Det er også funnet høye nivåer av PFAS-er i abborlever fra Tyrifjorden og Randsfjorden. Mattilsynet advarer derfor mot å spise fisk herfra, de advarer også mot å spise fisk fra ferskvann og vassdrag i nærheten av flyplasser.

Det er funnet høye nivåer av stoffene i dyr som lever ved og i havet, og som spiser fisk – blant annet i oter, havørn og isbjørn.

Det er også målt høye nivåer i meitemark og klatremus ved skianlegg flere steder i Norge – samme type PFAS-er som vi finner i skismøring.

Det er høyere nivåer av PFAS-er i rovdyr på toppen av næringskjeden, enn hos dyr lenger nede i næringskjeden.

Mennesker

Amerikanske og europeiske undersøkelser har påvist at arbeidstakere som jobber med PFAS-er har høye verdier av stoffene i blodet. Det er også funnet høyere nivåer av stoffene hos de som bor i nærheten av virksomheter som produserer eller bruker PFAS-er, enn i befolkningen ellers.

Lavere nivåer av PFAS-er er funnet i blod og morsmelk i den norske befolkningen.

Mennesker kan få i seg stoffene gjennom mat og drikkevann, og via luft og husstøv. I en studie av PFAS-er i husstøv fra seks norske husholdninger ble stoffene funnet i de aller fleste rommene.

Arktis

Flere PFAS-er kan transporteres over store geografiske avstander med luft- og havstrømmer. De er derfor påvist over store deler av verden – også i lufta i arktiske områder.

Det er funnet høye nivåer av PFAS-er i dyr i Arktis – blant annet i isbjørn, fjellrev og polarmåke. Disse dyrene er høyt i næringskjeden, og funnene viser at mange av stoffene kan akkumulere fra byttedyr til rovdyr.

PFAS-er brukt i industri og forbrukerprodukter

PFAS-er har vært brukt både i industrielle prosesser og i forbrukerprodukter siden 1950-tallet. 

I 2018 anslo OECD at det fantes 4730 forskjellige PFAS-er på markedet. Senere opptelling pekte i retning av over 6000 ulike PFAS-er, mens i dag har antall PFAS-er relatert til produksjon og bruk oversteget 10 000 ulike stoffer. Nye PFAS-er blir stadig utviklet, og lista over PFAS-er blir lengre og lengre.

Hovedkilde: Produkter

PFAS-er gir produkter vann- og smussavstøtende egenskaper. De brukes derfor i mange forbrukerprodukter, for eksempel til impregnering av tekstiler, i matemballasje, i slipp-belegg i stekepanner, i kjølemedier til kjøleskap og klimaanlegg, og i skismøring.

PFAS brukes også i industriell virksomhet som for eksempel i forkromming, som skumdemper og i fluorholdige plastmaterialer.

Tidligere brukte mange flyplasser brannskum som inneholdt PFOS, til brannslukking og øvelser. De senere årene har de gått over til å bruke andre typer brannskum både med og uten PFAS-er.

PFAS-er har mange alvorlige egenskaper

Perfluorerte forbindelser er svært stabile og brytes i liten grad helt ned. De har også evnen til å hope seg opp i både mennesker og miljø, og kan spres over hele kloden. Flere av stoffene kan ha alvorlige effekter for dyr og mennesker.

Miljøeffekter

Et fellestrekk for alle PFAS-ene er at de brytes svært sakte ned i miljøet. 

I tillegg vet vi følgende om de ulike PFAS-ene:

• PFOS hoper seg svært lett opp i organismer og i næringskjeder. Stoffet er også giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann.
• PFHxS hoper seg svært lett opp i organismer og i næringskjeder. 
• PFBS er veldig mobilt i vann og fjernes ikke i vannrenseanlegg. Studier tyder også på at stoffet kan forstyrre reproduksjonen og hormonsystemet hos fisk.
• PFOA hoper seg svært lett opp i organismer og i næringskjeder.
• C9-C14 PFCA hoper seg opp i organismer og næringskjeder.
• PFHxA er veldig mobilt i vann og fjernes ikke i renseanlegg. Stoffet kan anrikes i planter.
• HFPO-DA brukes som erstatningsstoff for PFOA i produksjon av fluorpolymere. Det brytes ikke ned i naturen og er svært mobilt i vann. Studier har vist at stoffet kan forårsake irreversible og alvorlige effekter i rotter.

Stoffer som brytes ned til PFAS-er, kalles PFAS-forløpere. Flere av dem brukes mye i ulike produkter og prosesser. Omdanning av PFAS-forløpere til PFAS-er gjør det ekstra vanskelig å få god oversikt over PFAS-er i miljøet.

Helseeffekter

Det finnes forskning som viser at PFOS og PFOA påvirker immunforsvaret, og kan blant annet redusere effekten av vaksiner.

• PFOS kan gi fosterskader og mistenkes for å kunne forårsake kreft. Stoffet er også farlig ved svelging og ved innånding.
• PFHxS kan være hormonforstyrrende, og er blant annet giftig for lever og nervesystem.
• PFBS kan forstyrre forplantningsevnen og hormonsystemet.
• PFOA kan gi fosterskader og mistenkes for å kunne forårsake kreft.
• PFNA (C9 PFCA) kan gi fosterskader og mistenkes for å kunne forårsake kreft.
• PFHxA har i dyrestudier forårsaket redusert kroppsvekt og økt antall dødfødsler.
• HFPO-DA har i dyrestudier forårsaket kreftsvulster og skader på lever.

Reguleringer og opprydding

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere PFAS-er og andre farlige stoffer.

Globale tiltak

PFAS-er transporteres over lange geografiske avstander med luft- og havstrømmer, og globale og regionale avtaler er derfor viktige.

Flere PFAS-er omfattes av internasjonale konvensjoner:

• PFOS og PFOA, og stoffer som kan omdannes til PFOS og PFOA: krav om å eliminere bruk og utslipp gjennom Stockholm-konvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POP-er)
• PFOS: krav om å redusere utslippene og å bruke beste tilgjengelige teknikker (BAT) gjennom POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP)
• PFHxS: det har blitt enighet om å liste PFHxS under Stockholm-konvensjonen, etter forslag fra Norge.
• Noen PFAS-er er også f-gasser, altså fluorholdige gasser. Disse reguleres med bakgrunn i stoffenes bidrag til global oppvarming gjennom den globale Montreal-protokollen, og i Europa gjennom F-gassforordningen.

Europeiske tiltak

Flere PFAS-er reguleres gjennom EU-regelverk.

Fareklassifsering

Flere PFAS-er er fareklassifisert av myndighetene. Se fareklassifisering og merking hos Echa: 

• PFOS
• PFOA
• PFNA (C9 PFCA)
• PFDA (C10 PFCA)

Forbud og andre reguleringer

• PFOS og PFOA er strengt regulert gjennom EUs POPs-forordning, i Norge er denne tatt inn i produktforskriften kapittel 4.
• Miljødirektoratet har jobbet med forbud mot PFHxS og stoffer som kan omdannes til PFHxS i EUs Reach-regelverk. Dette forslaget har blitt behandlet parallelt med den globale prosessen under Stockholm-konvensjonen. Til slutt vil forbudet inkluderes i EUs POPs-forordning.
• Forslag om forbud mot PFHxA i Reach-regelverket er til behandling.
• Forbud mot langkjedete perfluorerte karboksylsyrer (C9–C14 PFCA) er vedtatt, og trer i kraft 25. februar 2023.
• Forslag om forbud mot alle PFAS-er i brannskum var på høring i 2022, og er til behandling i 2023. Man forventer at forbudet blir vedtatt tidligst i 2023 eller i 2024.
• Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland leverte i januar 2023 forslag om et generelt forbud mot alle PFAS-er i alle anvendelser. Forslaget vil bli behandlet i 2023–2024, med høring i perioden mars–september 2023. Endelig vedtak kan antakelig ventes i løpet av 2025.

Kandidatlista

PFBS, PFHpA, PFHxS, PFOA, C9–C14 PFCA og HFPO-DA står på kandidatlista i EUs kjemikalieregelverk Reach. Stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og/eller miljø, føres opp på denne lista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering i EU, som krav om autorisasjon eller forbud og andre restriksjoner.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået.

Drikkevannsdirektivet

I EUs drikkevannsdirektiv er det vedtatt grenseverdier for alle PFAS-er. Summen av PFAS-er i drikkevann skal ikke overstige 0,5 mikrogram per liter. Hver enkelt PFAS skal ikke forekomme i nivåer over 0,1 mikrogram per liter.

Vanndirektivet

PFOS er oppført på lista over prioriterte stoffer under EUs vanndirektiv, i Norge er denne tatt inn i vannforskriften. Det er et mål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand.

Ospar-lister

Flere PFAS-er er oppført på Ospars lister (konvensjonen om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet):

• PFOS: på Ospars List for Chemicals of Priority Action
• PBSF og PHxSF, forløpere til henholdsvis PFBS og PFHxS: på Ospars List of Substances of Possible concern

Norske tiltak

Disse PFAS-ene er oppført på norske myndigheters prioritetsliste:

• PFOS (2002)
• PFOA (2007)
• C9-PFCA–C14-PFCA (2014)
• PFHxS (2017)
• PFBS (2019)
• PHxA (2020)
• HFPO-DA (GenX) (2020)

Norge innførte en regulering av PFOA i forbrukerprodukter allerede i 2014, som nå er erstattet med den globale reguleringen av PFOA.

Det er arbeid på gang for å rydde opp i forurenset grunn på brannøvingssteder. Miljødirektoratet følger opp at de ansvarlige kartlegger grunnen i områder som er forurenset av PFAS-er. Flere av Avinors og Forsvarets flyplasser har satt i gang arbeid med å utrede risiko og tiltak, i tillegg til opprydding.

Nyttige lenker