Per- og polyfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er) er en gruppe menneskeskapte kjemiske stoffer med høyt innhold av fluor som gir dem spesielle egenskaper. Samtidig som disse egenskapene kan utnyttes i industrielle anvendelser, er PFAS-er miljøgifter og blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med. 

Slike stoffer produseres mange steder i verden, også i EU, men ikke i Norge. PFAS-er har vært brukt både i industrielle prosesser og i forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Stoffene finnes i en rekke produkter vi bruker, som tekstiler, matemballasje og kjøkkenutstyr, kosmetikk, skismøring, og brannskum. Brannskum er den største kilden til utslipp av PFAS-er til miljøet og det har derfor vært ekstra mye fokus på regulering av PFAS i brannskum. 

Norge har lenge jobbet med å regulere disse stoffene og har fått gjennom noen restriksjoner og forbud både i Europa og globalt. Sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland jobber Norge med et forslag om å forby hele gruppen per- og polyfluorerte stoffer. 

De ulike bransjene som bruker PFAS-er skiller ofte mellom det som kalles 'C6-kjemi' og 'C8-kjemi'. C8-kjemien var gjerne knyttet til dannelse av PFOA i miljøet og ble erstattet med C6-kjemi da PFOA ble forbudt. C6-kjemien fører imidlertid til dannelse av PFHxA, som er bekreftet å være skadelig for miljøet. Det er vedtatt forbud mot PFHxA og relaterte stoffer i kjemikalieregelverket Reach. Bransjene må dermed være på vakt og stille krav til sine underleverandører om at verken C6 eller C8 PFAS-kjemikalier blir brukt i produksjonen av relevante produkter.   

Det finnes i dag mer enn ti tusen ulike PFAS-er, og lista over PFAS-er blir stadig lengre. Noen av dem er allerede strengt regulert. Norge har et nasjonalt mål om å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. 

Norske myndigheters prioritetsliste  

Miljøgifter og andre stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, føres opp på norske myndigheters liste over prioriterte miljøgifter (prioritetslista). Norge har et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av stoffene på prioritetslista skal fases ut.

Den norske prioritetslista er ikke et regelverk eller en forbudsliste, men fungerer som et viktig verktøy for hvilke stoffer myndighetene skal jobbe spesielt med og som næringslivet bør jobbe for reduksjon i bruk eller utslipp av. Alle virksomheter som må søke om tillatelse til forurensing, har ansvar for å beskrive om det blir forventa utslipp av stoff på prioritetslista.

Stoffer som oppfyller kriteriene for persistens, bioakkumulering og giftighet (PBT/vPvB-kriterier) og tilsvarende bekymring blir ført opp på lista. Formelt blir det vedtatt nye stoff på prioritetslista gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget. Mange av stoffene på lista er alt omfattende regulert.

Forbud og reguleringer

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere PFAS-er og andre farlige stoffer.

Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland leverte i januar 2023 forslag om et generelt forbud mot alle PFAS-er i alle anvendelser til det europeiske kjemikaliebyrået Echa. Forslaget var på høring i perioden mars–september 2023, og i 2024-2025 behandles forslaget i Echas vitenskapelige komiteer (RAC og SEAC). Når komiteene er ferdige med sin behandling av forslaget sendes konklusjonene til Europakommisjonen, som utarbeider et konkret reguleringsforslag.

  • Forslaget er bredt og gjelder for hele stoffklassen PFAS. Dette vil hindre at én PFAS som blir forbudt blir erstattet av en annen som ennå ikke er regulert.
  • Hovedbegrunnelsen for å foreslå et forbud er PFAS-enes høye persistens, dvs at de brytes svært sakte ned i miljøet. I tillegg er man bekymret for PFAS-enes høyt potensial for bioakkumulering, mobilitet i vann, skadelige effekter på helse og miljø, og bidrag til drivhuseffekten.
  • Forslaget omfatter alle bruksområder for PFAS, inkludert både store og små anvendelser, for eksempel bruk i tekstiler, matemballasje, elektronikk, kosmetikk, skismøring og fluorerte gasser brukt som kjølemedier iblant annet kjøle- og fryseanlegg og klimaanlegg.
  • For visse anvendelser hvor det ikke finnes alternativer og som er spesielt viktige for samfunnet, er det foreslått unntak.

Les mer om forslaget hos Echa

Brannskum kan inneholde flere ulike PFAS-er og disse forskjellige stoffene er regulert i forskjellige regelverk. Noen er listet i Stockholmkonvensjonen og er dermed regulert i EU/EØS i POPs-forordningen. Andre PFAS-er er regulert i Reach-forordningen. 

  • Produktforskriften § 4-1 gjennomfører den europeiske POPs forordningen (forordning (EU) 2019/1021) i Norge. PFOS, PFHxS og PFOA er regulert her. Les mer her: PFOA i brannskum blir forbudt i juli 2025 - miljodirektoratet.no
  • Brannskum som inneholder noen langkjedete PFAS-er (C9-C14 perfluorerte karboksylsyrer) er oppført i kjemikalieregelverket REACH (vedlegg XVII post 68) og PFHxA i vedlegg XVII post 79.
  • Eksport av brannskum som inneholder regulerte PFAS-er er omfattet av forskrift om varsling ved eksport av visse farlige kjemikalier. Brannskum med PFOS er forbudt å eksportere (produktforskriften § 4-2).
  • Det vil i løpet av 2025 komme en ny restriksjon under Reach-regelverket (dvs. forbud med ulike unntak og overgangsperioder) for flere PFAS-forbindelser i brannskum, som det er viktig å være klar over. For mer informasjon, se REACH/XVII/PFAS i brannskum - regjeringen.no. Denne kommende reguleringen vil gjennomføres i Reach-forskriften.

PFAS-er transporteres over lange geografiske avstander med luft- og havstrømmer, og globale og regionale avtaler er derfor viktige. Flere PFAS-er omfattes av internasjonale konvensjoner:

Stockholmkonvensjonen

Konvensjonen stiller krav om å eliminere bruk og utslipp av persistente organiske miljøgifter (POP-er) og inkluderer

  • PFOS og PFOA, PFHxS og stoffer som kan omdannes til PFOS, PFOA og PFHxS
  • stoffer som blir inkludert i Stockholmkonvensjonen blir inkludert i EUs POPs-forordning

Langtransportkonvensjonen (LRTAP)

Konvensjonen stiller krav om å redusere utslippene og å bruke beste tilgjengelige teknikker (BAT) gjennom POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP) og inkluderer PFOS.

Montrealprotokollen

Noen PFAS-er er også f-gasser, altså fluorholdige gasser. Disse reguleres med bakgrunn i stoffenes bidrag til global oppvarming gjennom den globale Montreal-protokollen, og i Europa gjennom F-gassforordningen.

 

Mange PFAS-er er identifisert som persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) eller veldig persistente og veldig bioakkumulerende (vPvB) og flere er under vurdering.

Noen PFAS-er har også fått en helsefareklassifisering av myndighetene. Dette omfatter blant annet klassifisering for kreftfremkallende og fosterskadelige effekter.

Se fareklassifisering og merking hos Echa for disse PFAS-ene: 

Søk opp klassifisering hos Echa: C&L Inventory - ECHA

Mange PFAS-er reguleres gjennom flere EU-regelverk, som er gjennomført i norsk regelverk.

Reach

  • PFAS i brannskum – se egen overskrift
  • Forslag til generelt forbud mot PFAS-er – se egen overskrift
  • Forbud mot PFHxA og PFHxA-relaterte stoffer i Reach-regelverket gjelder fra april 2026
  • Forbud mot langkjedete perfluorerte karboksylsyrer (C9–C14 PFCA) begynte å gjelde 25. februar 2023
  • Kandidatlista til Reach. En rekke PFAS-er står på kandidatlista og er kandidater for videre regulering i EU.

POPs-forordningen

  • Produktforskriften § 4-1 gjennomfører den europeiske POPs forordningen (forordning (EU) 2019/1021) i Norge. PFOS, PFHxS og PFOA, deres salter og relaterte forbindelser er regulert her.
  • Vedlegg I beskriver grenseverdi for utilsiktet sporforurensning i stoffer, stoffblandinger og produkter som gjelder for produksjon, omsetning og bruk.
  • Vedlegg IV og V beskrives grenseverdier for avfallsbehandling, metoder for avfallsbehandling og grenseverdi for deponi.

Den konsoliderte forordningen er tilgjengelige på alle offisielle EU-språk på nettsidene EUR-Lex. 

Annet regelverk

Disse PFAS-ene, deres salter og stoffer som omdannes til dem, er oppført på norske myndigheters prioritetsliste (årstall for oppføring på prioritetslista i parentes):

  • PFOS (2002)
  • PFOA (2007)
  • C9-PFCA–C14-PFCA (2014)
  • PFHxS (2017)
  • PFBS (2019)
  • PFHxA (2020)
  • HFPO-DA (GenX) (2020)

Norge innførte som et av de første landene i verden en regulering av PFOA i forbrukerprodukter allerede i 2014, som nå er erstattet med den globale reguleringen av PFOA.

For å sikre etterlevelse etter gjeldende PFAS-regelverk fører Miljødirektoratet tilsyn i Norge og undersøker ved stikkprøvekontroll at ikke produkter inneholder PFAS som er forbudte. Myndighetene samarbeider på tvers i Europa på området og deler informasjon for å øke effektiviteten med tilsynsarbeidet.

Det er arbeid på gang for å rydde opp i forurenset grunn på brannøvingssteder. Miljødirektoratet følger opp at de ansvarlige kartlegger grunnen i områder som er forurenset av PFAS-er. Flere av Avinors og Forsvarets flyplasser har satt i gang arbeid med å utrede risiko og tiltak, i tillegg til opprydding.

Funn og overvåkning i miljøet

Flere av PFAS-ene kan fraktes over lange avstander med luft- og havstrømmer. De er funnet over store deler av verden, også i Arktis.

Helse - og miljøeffekter

Alle PFAS-er brytes svært sakte ned i miljøet, og flere av dem er fosterskadelige og kan påvirke immunforsvaret.

Et fellestrekk for alle PFAS-ene er at de brytes svært sakte ned i miljøet. Eksempler på ytterligere bekymringer knyttet til utvalgte PFAS-er:

  • PFOS hoper seg svært lett opp i organismer og i næringskjeder. Stoffet er også giftig, med langtidsvirkning for liv i vann.
  • PFHxS hoper seg svært lett opp i organismer og i næringskjeder. 
  • PFBS er veldig mobilt i vann og fjernes ikke i vannrenseanlegg. Studier tyder også på at stoffet kan forstyrre reproduksjonen og hormonsystemet hos fisk.
  • PFOA hoper seg svært lett opp i organismer og i næringskjeder.
  • C9-C14 PFCA hoper seg opp i organismer og næringskjeder.
  • PFHxA er veldig mobilt i vann og fjernes ikke i renseanlegg. Stoffet kan anrikes i planter.
  • HFPO-DA brukes som erstatningsstoff for PFOA i produksjon av fluorpolymere. Stoffet brytes ikke ned i naturen og er svært mobilt i vann.
  • TFA er svært mobilt i vann, noe som er uheldig i kombinasjon med høy persistens da konsentrasjonene av stoffet i vann, inkludert drikkevann, gradvis øker og øker mot nivåer som kan være skadelig for helse og miljø.
  • Stoffer som brytes ned til persistente PFAS-er, kalles PFAS-forløpere. Flere av dem brukes mye i ulike produkter og prosesser. Omdanning av PFAS-forløpere til persistente PFAS-er gjør det ekstra vanskelig å få god oversikt over PFAS-er i miljøet.

Flere PFAS-er er fosterskadelige og kan påvirke immunforsvaret. Eksempler på ytterligere bekymringer knyttet til utvalgte PFAS-er:

  • Det finnes forskning som viser at PFOS og PFOA påvirker immunforsvaret, og kan blant annet redusere effekten av vaksiner.
  • PFOS kan gi fosterskader og mistenkes for å kunne forårsake kreft. Stoffet er også farlig ved svelging og ved innånding.
  • PFHxS kan være hormonforstyrrende, og er blant annet giftig for lever og nervesystem.
  • PFBS kan forstyrre forplantningsevnen og hormonsystemet.
  • PFOA kan gi fosterskader og mistenkes for å kunne forårsake kreft.
  • PFNA (C9 PFCA) kan gi fosterskader og mistenkes for å kunne forårsake kreft.
  • PFHxA har i dyrestudier forårsaket redusert kroppsvekt og økt antall dødfødsler.
  • HFPO-DA har i dyrestudier forårsaket kreftsvulster og skader på lever.
  • TFA er i 2025 til vurdering for reproduksjonsskadelige effekter.

Nyttige lenker