PFAS er en gruppe på tusenvis av menneskeskapte kjemiske stoffer med høyt innhold av fluor som gir dem spesielle egenskaper. Samtidig som disse kan utnyttes i industrielle anvendelser, er PFASer miljøgifter og blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med. Stoffene finnes i en rekke produkter vi bruker, som tekstiler, matemballasje og kjøkkenutstyr, kosmetikk, skismøring, og brannskum. 

Det finnes i dag mange tusen ulike PFAS-er. Noen av dem er allerede strengt regulert. Norge har et nasjonalt mål om å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø.

Norge har lenge jobbet med å regulere disse stoffene og har fått gjennom noen begrensninger og forbud både i Europa og globalt. 

Vi er nå sammen med flere land godt i gang med å utarbeide et forslag om å forby hele gruppen med PFAS-er samlet.

Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS-er) er en stor gruppe syntetiske stoffer som produseres mange steder i verden. Det er ingen produksjon av PFAS i Norge, men de kan inngå i produkter produsert her i landet.

PFAS-er er svært stabile. Det gjør at de i svært liten grad brytes ned i miljøet. Dermed øker konsentrasjonene i mennesker og miljøet.

Noen PFAS-er bioakkumulerer i næringskjeden, det vil si at nivåene øker for hvert ledd i kjeden av dyr som spiser dyr som spiser dyr osv. Andre PFAS-er er mobile i vann og følger elver, innsjøer og grunnvann og kan ende i drikkevann for både dyr og mennesker.

PFAS-er er satt i sammenheng med en rekke ulike effekter på helse og miljø. Noen effekter er godt dokumenterte, mens andre har blitt påvist i innledende studier som trenger bekreftelse fra ytterligere forskning. Blant de mer etablerte effektene finner vi sammenhenger mellom PFAS-er og effekter på immunsystemet, lever og stoffskiftet i mennesker, mens i dyrestudier er det også sett sammenhenger mellom noen PFAS-er og kreft og fosterskader.

Flere PFAS-er kan fraktes over lange avstander med luft- og havstrømmer. De er derfor påvist over store deler av verden – også i lufta i arktiske områder.

I Norge blir PFAS-er blant annet funnet i fisk, både fra innsjøer og fjorder, fugler og isbjørn.

Det er også funnet forhøyede verdier av PFAS-er i snø i nærheten av konkurranse-skiløyper, og rundt flyplasser der det er brukt brannskum til brannslukking og øvelser.

Endelig vedtak i 2025

Forslaget er et forbud som vil inngå i det europeiske kjemikalieregelverket Reach, og skal gjelde i hele EU og EØS. Selve forslaget, restriksjonsrapporten, skal leveres til det europeiske kjemikaliebyrået ^^Echa i januar 2023.

Rapporten skal da behandles i de vitenskapelige komiteene til Echa, samtidig som forslaget sendes på høring slik at ulike interessenter kan gi sine innspill (anslagsvis mars – september 2023). Deretter sendes forslaget videre til EU-kommisjonen for avgjørelse, og endelig vedtak kan antakelig ventes i løpet av 2025. Hvis vedtatt, vil reguleringen bli tatt inn i norsk regelverk på vanlig måte som for det europeiske kjemikalieregelverket.

Kunnskapsgrunnlaget for reguleringsforslaget er stort og omfattende og inkluderer en gjennomgang av hundrevis av forskningsstudier og rapporter. I tillegg har det vært gjennomført to høringer med industri og andre aktører hvor det blant annet har blitt bedt om informasjon om bruk av PFAS-er i produkter og om tilgjengeligheten av fluorfrie alternativer (i 2020 og 2021).

Miljødirektoratet leder arbeidet i Norge

Det er Miljødirektoratet som leder arbeidet fra norsk side. Miljødirektoratet har blant annet hatt hovedansvaret for å utrede analysemetoder og anvendelser av PFAS innen petroleumssektoren, i skismøring og i kjølemedier til kjøleskap og airconditioning.

Norge har også tidligere bidratt til europeiske reguleringer av PFAS-er, blant annet forbudet mot PFOA og arbeidet med å identifisere PFBS som en miljøgift. PFOA ble tidligere brukt blant annet i produksjon av slipp-belegg til stekepanner, og PFBS kan finnes i impregnering til tekstiler.

PFHxS, som kan inngå i brannskum, har Norge også jobbet med å forby, både gjennom et europeisk forbud under Reach og et globalt forbud under Stockholmkonvensjonen. Et globalt forbud mot PFHxS, uten unntak, ble vedtatt av Stockholmkonvensjonen i juni 2022.