PFAS er en gruppe menneskeskapte kjemiske stoffer med høyt innhold av fluor som gir dem spesielle egenskaper. Samtidig som disse kan utnyttes i industrielle anvendelser, er PFAS-er miljøgifter og blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med. Stoffene finnes i en rekke produkter vi bruker, som tekstiler, matemballasje og kjøkkenutstyr, kosmetikk, skismøring, og brannskum.  

Det finnes i dag mer enn ti tusen ulike PFAS-er. Noen av dem er allerede strengt regulert. Norge har et nasjonalt mål om å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. 

Norge har lenge jobbet med å regulere disse stoffene og har fått gjennom noen begrensninger og forbud både i Europa og globalt.  

Vi har nå sammen med flere land levert et forslag om å forby hele gruppen med PFAS-er samlet i EU/EØS.  

Informasjonsmøte om Pfas - restriksjon og høring

Hva kan forbudet omfatte?   

Forslaget er et forbud som vil inngå i det europeiske kjemikalieregelverket Reach, og skal gjelde i hele EU og EØS. Selve forslaget, restriksjonsrapporten, ble levert til det europeiske kjemikaliebyrået Echa 13. januar 2023. 

Det foreslås et bredt forbud som tar utgangspunkt i hele stoffgruppen PFAS og alle anvendelser av disse. Et tidsbegrenset forbud for visse bruksområder er inkludert i forslaget 

Det vil ikke bli laget noen liste med stoffer som er omfattet av restriksjonen ettersom stadig nye PFASer utvikles og tas i bruk. I dag regner vi med at det finnes mer enn 10.000 ulike PFASer. I stedet er PFAS definert etter hvordan stoffene er bygget opp, og alle stoffer som faller inn under definisjonen er omfattet av restriksjonen. Alt fra korte F-gasser til lange fluorpolymere er omfattet av forslaget.  

Restriksjonsforslaget er utviklet for å begrense fremstilling, salg, import, og bruk av PFAS alene og i stoffblandinger, samt PFAS i produkter over en viss konsentrasjon. I utgangspunktet dekkes alle bruksområder for PFAS av dette restriksjonsforslaget, uavhengig av om de har blitt spesifikt utredet eller nevnt i forslaget eller ikke.  

Unntakene som er foreslått gjelder for visse spesifikke anvendelser som det ikke finnes alternative løsninger for, og som er vurdert å være nødvendige for samfunnet. Eksempler på dette er enkelte medisinske anvendelser, beskyttelsesutstyr for brannkonstabler og kjølemedier i noen typer utstyr for kjøling og oppvarming. Unntakene er fordelt mellom overgangsperioder på 5 og 12 år.  

Forslaget omfatter ikke PFAS i brannskum, ettersom dette er omfattet av et annet reguleringsforslag utarbeidet av Echa.

Mer informasjon om dette og videre prosess for PFAS i brannskum er tilgjengelig her:

Norske aktører kan gi innspill i EU-høringen fra 22. mars 2023 

Videre prosess er at forslaget skal behandles i de vitenskapelige komiteene til Echa, samtidig som forslaget sendes på høring slik at ulike interessenter kan gi sine innspill (anslagsvis 22. mars – 25. september 2023).

Her kan også norske aktører sende inn informasjon og kommentarer. Dersom enkelte anvendelser ikke har blitt vurdert i forslagsdokumentet, eller det finnes informasjon om fluorfrie alternativer til noen av unntakene som er foreslått, er det særlig viktig at virksomhetene sender inn relevant informasjon i høringen. 

Om man ønsker å lære mer om prosessen, arrangerer det europeiske kjemikaliebyrået, Echa, et åpent webinar om dette 5. april 2023 hvor også Miljødirektoratet vil være til stede.

Høringen vil bli gjort tilgjengelig på Echas nettside:

Forslaget sendes så videre til Europakommisjonen for avgjørelse, og endelig vedtak kan antakelig ventes i 2025 eller 2026. Hvis vedtatt, vil reguleringen bli tatt inn i norsk regelverk på vanlig måte som for det europeiske kjemikalieregelverket. 

Kunnskapsgrunnlaget for reguleringsforslaget er stort og omfattende og inkluderer en gjennomgang av hundrevis av forskningsstudier og rapporter. I tillegg har det vært gjennomført to høringer med industri og andre aktører, hvor det blant annet har blitt bedt om informasjon om bruk av PFAS-er i produkter og om tilgjengeligheten av fluorfrie alternativer (i 2020 og 2021). 

Miljødirektoratet leder arbeidet i Norge 

Det er Miljødirektoratet som leder arbeidet fra norsk side. Miljødirektoratet har blant annet hatt hovedansvaret for å utrede analysemetoder og anvendelser av PFAS innen petroleum og gruvedrift, i skismøring og i kjølemedier, for eksempel kjøleanlegg, airconditioning og varmepumper. 

Norge har også tidligere bidratt til europeiske reguleringer av PFAS-er, blant annet forbudet mot PFOA og arbeidet med å identifisere PFBS som en miljøgift. PFOA ble tidligere brukt blant annet i produksjon av slipp-belegg til stekepanner, og PFBS kan finnes i impregnering til tekstiler. 

PFHxS, som kan inngå i brannskum, har Norge også jobbet med å forby, både gjennom et europeisk forbud og et globalt forbud under Stockholmkonvensjonen.

Et globalt forbud mot PFHxS, uten unntak, ble vedtatt av Stockholmkonvensjonen i juni 2022.