PFAS er en gruppe menneskeskapte kjemiske stoffer med høyt innhold av fluor som gir dem spesielle egenskaper. Samtidig som disse kan utnyttes i industrielle anvendelser, er PFAS-er miljøgifter og blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med. Stoffene finnes i en rekke produkter vi bruker, som tekstiler, matemballasje og kjøkkenutstyr, kosmetikk, skismøring, og brannskum.  

Det finnes i dag mer enn ti tusen ulike PFAS-er. Noen av dem er allerede strengt regulert. Norge har et nasjonalt mål om å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. 

Norge har lenge jobbet med å regulere disse stoffene og har fått gjennom noen begrensninger og forbud både i Europa og globalt.  

Vi har nå sammen med flere land levert et forslag om å forby hele gruppen med PFAS-er samlet i EU/EØS.  

Informasjonsmøte om Pfas - restriksjon og høring

Hva kan forbudet omfatte?   

Forslaget er et forbud som vil inngå i det europeiske kjemikalieregelverket Reach, og skal gjelde i hele EU og EØS. Selve forslaget, restriksjonsrapporten, ble levert til det europeiske kjemikaliebyrået Echa 13. januar 2023. 

Det foreslås et bredt forbud som tar utgangspunkt i hele stoffgruppen PFAS og alle anvendelser av disse. Et tidsbegrenset forbud for visse bruksområder er inkludert i forslaget 

Det vil ikke bli laget noen liste med stoffer som er omfattet av restriksjonen ettersom stadig nye PFASer utvikles og tas i bruk. I dag regner vi med at det finnes mer enn 10.000 ulike PFASer. I stedet er PFAS definert etter hvordan stoffene er bygget opp, og alle stoffer som faller inn under definisjonen er omfattet av restriksjonen. Alt fra korte F-gasser til lange fluorpolymere er omfattet av forslaget.  

Restriksjonsforslaget er utviklet for å begrense fremstilling, salg, import, og bruk av PFAS alene og i stoffblandinger, samt PFAS i produkter over en viss konsentrasjon. I utgangspunktet dekkes alle bruksområder for PFAS av dette restriksjonsforslaget, uavhengig av om de har blitt spesifikt utredet eller nevnt i forslaget eller ikke.  

Unntakene som er foreslått gjelder for visse spesifikke anvendelser som det ikke finnes alternative løsninger for, og som er vurdert å være nødvendige for samfunnet. Eksempler på dette er enkelte medisinske anvendelser, beskyttelsesutstyr for brannkonstabler og kjølemedier i noen typer utstyr for kjøling og oppvarming. Unntakene er fordelt mellom overgangsperioder på 5 og 12 år.  

Forslaget omfatter ikke PFAS i brannskum, ettersom dette er omfattet av et annet reguleringsforslag utarbeidet av Echa.

Mer informasjon om dette og videre prosess for PFAS i brannskum er tilgjengelig her:

Norske aktører kan gi innspill i EU-høringen fra 22. mars 2023 

Videre prosess er at forslaget skal behandles i de vitenskapelige komiteene til Echa, samtidig som forslaget sendes på høring slik at ulike interessenter kan gi sine innspill (anslagsvis 22. mars – 25. september 2023).

Her kan også norske aktører sende inn informasjon og kommentarer. Dersom enkelte anvendelser ikke har blitt vurdert i forslagsdokumentet, eller det finnes informasjon om fluorfrie alternativer til noen av unntakene som er foreslått, er det særlig viktig at virksomhetene sender inn relevant informasjon i høringen. 

Forslaget sendes så videre til Europakommisjonen for avgjørelse, og endelig vedtak kan antakelig ventes i 2025 eller 2026. Hvis vedtatt, vil reguleringen bli tatt inn i norsk regelverk på vanlig måte som for det europeiske kjemikalieregelverket. 

Kunnskapsgrunnlaget for reguleringsforslaget er stort og omfattende og inkluderer en gjennomgang av hundrevis av forskningsstudier og rapporter. I tillegg har det vært gjennomført to høringer med industri og andre aktører, hvor det blant annet har blitt bedt om informasjon om bruk av PFAS-er i produkter og om tilgjengeligheten av fluorfrie alternativer (i 2020 og 2021). 

Miljødirektoratet leder arbeidet i Norge 

Det er Miljødirektoratet som leder arbeidet fra norsk side. Miljødirektoratet har blant annet hatt hovedansvaret for å utrede analysemetoder og anvendelser av PFAS innen petroleum og gruvedrift, i skismøring og i kjølemedier, for eksempel kjøleanlegg, airconditioning og varmepumper. 

Norge har også tidligere bidratt til europeiske reguleringer av PFAS-er, blant annet forbudet mot PFOA og arbeidet med å identifisere PFBS som en miljøgift. PFOA ble tidligere brukt blant annet i produksjon av slipp-belegg til stekepanner, og PFBS kan finnes i impregnering til tekstiler. 

PFHxS, som kan inngå i brannskum, har Norge også jobbet med å forby, både gjennom et europeisk forbud og et globalt forbud under Stockholmkonvensjonen.

Et globalt forbud mot PFHxS, uten unntak, ble vedtatt av Stockholmkonvensjonen i juni 2022.