Miljødirektoratets instruks er den anerkjente, standardiserte metodikken for å samle inn kvalitetssikrede data om natur. Den skal brukes til å kartfeste naturtyper som er viktige for naturmangfoldet, slik at de kan tas hensyn til i arealforvaltning og saksbehandling.

Metodikken i denne veilederen omfatter kartlegging av naturtyper på land, i ferskvann og sjø. Kartlegging av naturtyper i verneområder er ikke omfattet av denne veilederen.

Målgruppen for denne veilederen er profesjonelle kartleggere, fordi: Datainnsamling skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Det går frem av forskrift om konsekvensutredning § 17. 

Ved å bruke felles kriterier og standarder får vi et kunnskapsgrunnlag i form av kartdata. Formålet er å skaffe verdinøytral kunnskap, blant annet til bruk i konsekvensutredninger ved planlagte utbygginger eller tiltak som kan påvirke naturen.

Innhold

  1. 1 Hvorfor kartlegger vi naturtyper i Norge? Vi skal ta hensyn til viktig natur i arealplanlegging og forvaltning
  2. 2 Hvilke naturtyper skal kartlegges? Se naturtypene som skal kartlegges etter Miljødirektoratets instrukser for land, ferskvann og sjø
  3. 3 Kartlegging av naturtyper på land Når vi kjenner naturen godt, kan vi planlegge slik at vi unngår unødvendige naturinngrep
  4. 4 Kartlegging av naturtyper i ferskvann Noen naturtyper er sårbare eller sjeldne, og krever ekstra hensyn
  5. 5 Kartlegging av marine naturtyper Myndighetene krever at naturen kartlegges før det gis tillatelse til større inngrep
  6. 6 Hvordan skal naturtypedata brukes i arealplanlegging? God kunnskap gjør at både kommuner, utbyggere og myndigheter kan ta riktige valg
  7. 7 Overgangsordning for gamle og nye metoder i 2026 Sjekk hva som gjelder inntil metodene er ferdig utviklet