1. Introduksjon til handlingsplanen

1.1 Hva er åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone?

Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er jorddekt åpen naturmark på svært kalkrike bergarter under skoggrensa, og som forekommer i boreonemoral sone.

Kalkrike bergarter er oftest dolomitt eller marmor, men også fyllitt, kalkstein, og skifer av kalk, alun og grønnstein. Videre, blir bergartens kalktilgjengelighet også påvirket av den kjemiske sammensetningen, f.eks. konglomerat, og forvitringsgrad på stedet.

Med boreonemoral sone menes den bioklimatiske sonen slik den er angitt i NiN-systemet (1), som er overgangen mellom den nemorale lauvskogsregionen og den boreale barskogsregionen. I resten av handlingsplanen vil begrepet 'åpen grunnlendt kalkmark', såfremt ikke annet er angitt, brukes om forekomster i boreonemoral sone.

En truet naturtype

Åpen grunnlendt kalkmark er en 'sterkt truet' (EN) naturtype i Norge (2), og status som 'sårbar' – VU i Europa.

Åpen grunnlendt kalkmark inngår i kategorien "åpent lavland" i Norges naturindeks. Åpent lavland skårer lavt og nest dårligst blant de ni hovedøkosystemene som indeksen vurderes for (3).

Viktig for naturmangfoldet

Åpen grunnlendt kalkmark er et viktig leveområde for et stort artsmangfold og trua arter i Norge. Mange av disse er habitatspesialister som krever mye lys, varme og kalkrik berggrunn. Disse inkluderer en sjettedel av Norges karplanter og over 100 rødlistede arter; blant annet den prioriterte arten dragehode som har egne lovhjemler, og andre karakteristiske trua arter som aksveronika, kalklaver (kalkskiferlav, krittkalklav, gråtungelav) og et mangfold av sjeldne sopper og insekt hvor det skjer flere nyoppdagelser av arter for Norge og Norden.

Gjennom å bevare et nettverk av slike arealer i nødvendig omfang og god tilstand bidrar en handlingsplan for åpen grunnlendt kalkmark til å ta vare på dette artsmangfoldet (4).

1.2 Utvikling og konsekvenser uten videre tiltak (nullalternativ)

Gjennom arbeidet med Oppfølgingsplan for trua natur, var nullalternativet beskrevet som en forverring av Rødliste-status fra 2011.

Åpen grunnlendt kalkmark fikk en mer kritisk status i 2018, fra sårbar – VU (5) til 'sterkt truet' – EN, som i stor grad skyldtes nye data (2, 6), hvor 'reduksjon i totalareal' på ≥ 50-<80 % var utslagsgivende .

En kan forvente at påvirkningsfaktorene for naturtypen, slik som utbygging (7) og fremmede arter (8), vil fortsette å øke.

En geografisk avgrenset overvåking av naturtypen ble igangsatt i 2020 (9). Her er formålet å gi oversikt over status og utvikling for antallet forekomster samt areal og økologisk tilstand for forekomstene av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone i Oslofjordområdet, samt årsak til endringene. Videre foregår det også en overvåking av effekter av tiltak for å bedre tilstand på et lite utvalg lokaliteter (10). 

Forutsetninger for å kunne stoppe den negative utviklingen er tilstrekkelig innsats for restaurering, skjøtsel og redusere arealavgang til andre formål. En handlingsplan vil kunne organisere innsatsen.

Erfaringene for andre naturtyper med trinnvis opptrapping av handlingsplan i ulike fylker, viser at det tar tid å sikre innsats i et tilstrekkelig omfang i hele utbredelsesområdet for naturtypen. En handlingsplan med tilhørende forvaltningsmodell (11) vil kunne mobilisere, målrette og kvalitetssikre tiltak i et systematisk samarbeid mellom miljøforvaltning og relevante sektorer, slik som kommunene, drivere og fagmiljøer.

1.3 Internasjonale og nasjonale forpliktelser

1.3.1 Forskrift om utvalgte naturtyper

Arbeidet med åpen grunnlendt kalkmark er oppfølging av nasjonale forpliktelser under § 4 og § 5 i Lov om forvaltning av naturens mangfold, hvor "naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype".

Åpen grunnlendt kalkmark ble den 4.12.2020 innlemmet i forskrift om utvalgte naturtyper (UN, 12). Formålet med forskriften er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven (nml) § 4.

Forvaltning av utvalgte naturtyper har en egen veileder (13). Det geografiske virkeområdet for forskrift om utvalgte naturtyper er privat og offentlig eid areal utenfor verneområdene. Handlingsplanen gjelder imidlertid for naturtypen, og inkluderer derfor lokaliteter både innenfor og utenfor verneområder.

For åpen grunnlendt kalkmark vil også saker som faller inn under plan- og bygningsloven, og byggesaksforskriften være aktuelle (se kap. 4.1). Ved tvil skal en rådføre seg med kommunen.

1.3.2 Nasjonale miljømål

Handlingsplanen foreslår tiltak som bidrar til måloppnåelse av flere nasjonale mål for naturmangfold:

• Mål 1.1 – Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester
• Mål 1.2 – Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres
• Mål 1.3 – Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner

Mål 1.1. og 1.2 danner grunnlaget for at åpen grunnlendt kalkmark som trua naturtype forvaltes gjennom virkemiddelet utvalgt naturtype og tilhørende handlingsplan.

Handlingsplanarbeidet kan også bidra inn mot mål 1.3 ved å øke kvaliteten på ivaretagelse av eksisterende verneområde og identifisere områder aktuelle for fremtidig vern.

1.3.3 Norsk handlingsplan for naturmangfold

Norsk handlingsplan for naturmangfold (St.meld 14 Natur for livet 2015-2016) dekker de åtte hovedøkosystemene, der kulturlandskap og åpent lavland inkluderer naturlig åpne naturtyper i åpent lavland slik som åpen grunnlendt kalkmark.

Med utgangspunkt i norske miljømål for naturmangfold omtaler planen bl.a. aktuelle virkemidler for å ta vare på trua natur og representativ bevaring av det norske naturmangfoldet.  

1.3.4 Internasjonale forpliktelser

FNs miljøprogram og FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) leder sammen verdens tiår 2021-2030 for restaurering av økosystemer, og Norge har forpliktet seg til målet om 15 % restaurering av ødelagte økosystemer. Miljømyndighetene er allerede involvert i et betydelig arbeid knyttet til restaurering av natur både i våtmark, ferskvann og terrestriske naturtyper. Restaurering og skjøtsel av åpen grunnlendt kalkmark prioriteres høyt og bidrar til måloppnåelse.  

Åpen grunnlendt kalkmark inngår i Bern-konvensjonen under Resolution No. 4 (1996), dvs. europeiske naturtyper som trenger spesielle bevaringstiltak. Det er dermed internasjonale forpliktelser til å ta vare på naturtypen gjennom Bernkonvensjonen.

Arbeidet med Oppfølgingsplan for trua natur (15) er bygget på Norge sine forpliktelser under Biomangfoldkommisjonen, som angitt i St.meld. 14 Natur for livet (2015-2016). 

1.4 Bidrar til mål i flere nasjonale planer og satsninger

Siden oppstart av handlingsplanarbeidet for slåttemark i 2009, har et forsterka fokus på tverrsektorielle bidrag resultert i flere nasjonale, tverrsektorielle tiltaksplaner på naturmangfoldsområdet.

Åpen grunnlendt kalkmark forekommer innenfor strandsonen som er strengt regulert, jf. plan- og bygningsloven § 1-8, da det har store verdier for friluftsliv.

Arealbruksendringer er en av de største truslene for trua arter og naturtyper i Norge. Miljømyndighetene er fra 2022 sammen med fagmiljøene i gang med å opparbeide kunnskapsgrunnlag og metodikk for å ivareta en "grønn infrastruktur". Dette er økologiske sammenhenger i landskapet, til støtte for arealforvaltningen i å unngå at naturverdier fragmenteres og forringes ved arealdisponering. I et nettverk med annen natur bidrar skjøtsel og ivaretakelse av åpen grunnlendt kalkmark til å ivareta egna leveområder og spredningsveier for trua karplanter, moser og lav, sopparter og pollinerende insekter. 

Tiltakene under handlingsplan for åpen grunnlendt kalkmark bidrar til måloppnåelse innenfor:

Oppfølgingsplan for trua natur (2021-2035)

Tiltaksplan mot fremmede organismer (2020-2025)

• Tiltak 24: Bekjempelsestiltak og spredningshindrende tiltak
• Tiltak 25: Tiltak mot fremmede skadelige karplanter i verneområder

Tiltaksplan for ville pollinerende insekter (2021-2028)
Åpen grunnlendt kalkmark er viktig leveområde for pollinerende insekter

• Tiltak 2.8 Gjennomføre skjøtsel av areal som bidrar til å unngå genetisk isolasjon av pollinerende insekter i truede naturtyper
• Tiltak 2.9 Innarbeide hensynet til pollinerende arter og deres leveområder i det videre arbeidet med truet natur

Handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene

• Klima- og miljødepartementet har utgitt en handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene (2019). Den klargjør hvordan arbeidet bør organiseres og samordnes, og prinsipper for prioritering og planlegging av tiltak innenfor verneområder for å sikre naturverdiene i dem.
• Planen slår fast at skjøtsel er det viktigste virkemiddelet for å bekjempe de mest utbredte truslene mot verneverdiene. Videre sier den bl.a. at skjøtsel og andre tiltak i verneområder skal være kunnskapsbasert, og at kompetansen om skjøtsel skal videreutvikles."

Øvrige handlingsplaner for trua og prioriterte arter, og trua og utvalgte naturtyper