1. Introduksjon til handlingsplanen

Hvorfor trenger vi en handlingsplan for slåttemark i Norge?

En handlingsplan er et dokument som skal konkretisere hvilke handlinger som må til for å nå et satt mål. Bakgrunnen for de valgte handlingene ligger i forarbeidene og omtales som regel ikke i selve handlingsplanen.

Handlingsplanen identifiserer hva som skal gjøres (tiltak), hvem som gjør hva, skildrer organiseringen av arbeidet og hvilke juridiske, økonomiske (og eventuelt administrative) virkemidler som er aktuelle å bruke.

Handlingsplanen skal fungere som et overordna verktøy for forvaltning på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Brukere av planen er hovedsakelig de som forvalter de aktuelle virkemidlene (forvaltningsmyndighet på ulike nivå).

Den er også relevant for de som utfører de enkelte tiltakene, og for andre aktører som forvaltningen samarbeider med i oppfølgingen.    

1.1 Slåttemark

Slåttemark er semi-naturlig eng med gras- og urterik vegetasjon som er betinga av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. Slåttemarkene er ofte overflaterydda, men ikke oppdyrka og tilsådd i seinere tid, og ikke gjødsla med kunstgjødsel. De blir slått seint i sesongen, og beiting er ofte en del av skjøtselen. Det har vært vanlig at engene blir beita på høsten etter slåtten og til ei viss utstrekning også om våren.

Slåttemarkene regnes som en av Norges mest artsrike habitater og er leveområder for svært mange arter fra en rekke artsgrupper. Naturtypen kan være åpen eller ha spredt tresetting. I lauveng slås enga og spredte lauvtrær høstes gjennom styving. Slåttemark forekommer både på innmark og utmark. For mer omtale av naturtypen, se kunnskapsgrunnlaget utarbeidet for naturtypen (Svalheim 2022) og Miljøstatus.

Slåttemark som holdes i god tilstand og hevd gjennom tradisjonell bruk og skjøtsel vil bidra til å nå nasjonale miljømål for trua natur i Norge. I tillegg til å bevare en trua naturtype med tilhørende arter, bidrar ivaretakelsen av slåttemarker i god tilstand med økosystemtjenester til nytte for samfunnet.

1.2 Om status og utvikling

Slåttemark har i Norsk rødliste for naturtyper 2018 status som en kritisk trua naturtype (CR) i Norge. Den viktigste negative påvirkningsfaktoren er endra arealbruk, først og fremst opphør av tradisjonell bruk med høsting av fôrressurser fra disse arealene. Ingen eller feil utført slått og høsting over lengre tid reduserer tilstanden på arealene. Slåttemark i gjengroingsfase er også utsatt for invasjon og spredning av fremmede karplantearter og treslag.

Som en kulturbetinga naturtype er slåttemark avhengig av menneskelig påvirkning fra gjentatt slått og høsting over tid*. I dag skjer dette i et lite omfang sammenliknet med det omfanget denne bruken har hatt historisk som del av tradisjonell jordbruksdrift. Slik høsting opprettholdes i dag i noen områder gjennom tilpassa jordbruksdrift på gårdsbruk og skjøtsel, av bl.a. grunneiere og organisasjoner som mottar tilskudd til dette fra landbruks- og miljøforvaltninga.

Dagens skjøtselsinnsats bidrar til å ta vare på slåttemarkslokaliteter over store deler av Norge. Denne innsatsen vil likevel ikke være tilstrekkelig til å ivareta nasjonal utbredelse og variasjon av naturtypen og tilhørende artsmangfold på sikt. Om også skjøtsel på dagens nivå opphører, og uten noen videre tiltak, vil konsekvensen bli at slåttemark som naturtype over tid utryddes fra Norge. Dette betyr igjen at arter som er avhengig av denne naturtypen mister leveområder.

Flere arter i Norge er allerede trua på grunn av pågående tap av denne typen leveområder, og ytterligere nedgang vil øke risikoen for at slike arter dør ut på sikt. 

* Slik positiv menneskelig påvirkning omtales også som skjøtsel og å opprettholde god hevd - flytte opp i teksten?

1.3 Nasjonale og internasjonale forpliktelser

Den nasjonale handlingsplanen for slåttemark i Norge ble utarbeidet og igangsatt allerede i november 2009, og har siden vært fulgt opp i nasjonal og regional forvaltning. Planen ble laget som et ledd i arbeidet med å stanse tapet av biologisk mangfold, bygd på internasjonale mål og Norges forpliktelser under FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

Fra starten av var handlingsplanen for slåttemark, som en av de første for trua naturtyper i Norge, en oppfølging av nasjonale forpliktelser under § 4 og 5 i Lov om forvaltning av naturens mangfold vedtatt i juni samme år.     

1.3.1 Forskrift om utvalgte naturtyper

Slåttemark er en av de fem første naturtypene som i 2011 ble innlemmet i forskrift om utvalgte naturtyper. Formålet med forskriften er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven § 4. Virkeområdet for forskrift om utvalgte naturtyper er privat og offentlig eid areal utenfor verneområdene.

Kapittel VI, §§ 52-56 i naturmangfoldloven gir nærmere bestemmelser om utvalgte naturtyper. Nml § 52 pålegger staten å legge fram en handlingsplan for å sikre naturtypen ved utvelgelse av en naturtype der aktiv skjøtsel eller andre spesifikke tiltak må settes inn for å bevare naturtypen.

1.3.2 Norsk handlingsplan for naturmangfold – St.meld 14 Natur for livet (2015-2016)

Med utgangspunkt i norske miljømål for naturmangfold omtaler planen bl.a. aktuelle virkemidler for å ta vare på trua natur og representativ bevaring av det norske naturmangfoldet.

Planen dekker de åtte hovedøkosystemene, der kulturlandskap og åpent lavland omfatter dyrkede områder (åker), ekstensivt drevne områder (gamle kulturmarker) og andre (naturlig åpne) naturtyper i åpent lavland.

1.3.3 Nasjonale miljømål

Handlingsplanen for slåttemark bidrar til alle de tre nasjonale miljømålene for naturmangfold.

Mål 1.1. og 1.2 danner grunnlaget for at slåttemark som trua naturtype forvaltes gjennom virkemiddelet utvalgt naturtype og tilhørende handlingsplan.

Handlingsplanens rolle opp mot mål 1.3 ses i sammenheng med langsiktig bevaring gjennom områdevernet (se også kap. 1.6).

1.4 Resultater og erfaringer fra første planperiode

Sentrale funn knytta til status og oppnådde resultater fra første handlingsplanperiode er samla i rapporten "Kunnskapsgrunnlag for slåttemark og lauveng".

Her gjengis noen stikkord: 

  • I løpet av første handlingsplanperiode er minimum 1000 lokaliteter av slåttemark, tilsvarende 8000-9000 daa, kommet i systematisk skjøtsel med støtte fra miljø- og landbruksmyndighetene
  • Innsatsen bidrar til å ivareta arealer og artsmangfold som hører til naturtypen over tid, men har ennå ikke nådd et omfang som endrer trua-status for naturtypen
  • Slåttemarkene som er i skjøtsel finnes spredt i landskapet og dekkes ennå ulikt i ulike deler av landet, og mellom ulike utforminger av naturtypen (mest i sør og mest tørrenger til nå)
  • Mange av slåttemarksarealene som er i skjøtsel i dag ligger på innmark, mens mindre slåttemarksareal i utmark opprettholdes med skjøtsel
  • Mange av lokalitetene ligger sammen med lokaliteter av andre trua naturtyper som sammen med slåttemark er viktige for langsiktig bevaring av artsmangfold og trua arter
  • Mange slåttemarker finnes på/i tilknytning til aktive bruk/landbruksforetak, og det finnes husdyrbesetninger med beitedyr innen relativt kort nærhet til mange av slåttemarkene som er under oppfølging
  • God rekruttering av grunneiere og andre for effektiv skjøtsel av arealer krever systematisk oppfølging fra forvaltningen i tråd med forvaltningsmodellen
  • Forutsigbarhet/langsiktighet og støtteordninger er svært viktige for langsiktig bevaring og skjøtsel

Langsiktig bevaring krever oppfølging, men god organisering gir resultater

Første handlingsplanperiode satte ambisiøse mål for å ivareta tradisjonell slåttemark i Norge. Resultater fra perioden 2009-2021 viser at man er kommet godt i gang. Tiltakene, både organisatoriske og fysiske tiltak for å få utvida, langsiktig skjøtsel av arealer i hele utbredelsesområdet for naturtypen, virker. Redusert tilstand og gjengroing som følge av endra arealbruk er likevel en pågående stor trussel mot slåttemark som naturtype her i landet. Forutsetninger for å kunne stoppe denne negative utviklingen er tilstrekkelig innsats for restaurering og skjøtsel og mindre arealavgang til andre formål.    

Valgt forvaltningsmodell for å gjennomføre handlingsplanen har vist seg godt egna for å mobilisere, målrette og kvalitetssikre tiltak i et systematisk samarbeid mellom miljø- og landbruksforvaltning, grunneiere/skjøtselsarbeidere og fagmiljøer. Erfaringene med trinnvis opptrapping av handlingsplanen i ulike fylker, viser samtidig at det tar tid å sikre restaurering og skjøtsel i et tilstrekkelig omfang i hele utbredelsesområdet for naturtypen.

Legg inn figur ----> her

Fortsatt skjøtsel tar vare på leveområder for artsmangfold og trua og prioriterte arter

Nasjonale mål for naturmangfold omfatter både naturtypene og artene som lever i disse. Slåttemark er viktig leveområde for et stort artsmangfold og trua arter i Norge, blant annet artsgrupper av karplanter, jordboende sopp, pollinerende insekter og virveldyr (eks. insektspisende fugl, flaggermus) som er avhengige av habitater med lysåpne arealer for oppvekst og næringssøk.

Gjennom å bevare et nettverk av slike arealer i nødvendig omfang og god tilstand bidrar oppfølging av handlingsplan for slåttemark til å ta vare på dette artsmangfoldet. Handlingsplanen for å ivareta naturtypen slåttemark er også et verktøy som bidrar til å ivareta de to prioriterte artene svartkurle og dragehode, med egne forskrifter hjemlet i naturmangfoldloven.

Handlingsplan for slåttemark bidrar til flere nasjonale mål

Siden oppstart av handlingsplanarbeidet for slåttemark i 2009, har et forsterka fokus på bidrag på tvers av sektorer resultert i flere nasjonale, tverrsektorielle tiltaksplaner på naturmangfoldområdet.

Tiltakene under handlingsplan for slåttemark vil ha klare koblinger til mål og tiltak, og bidra konkret til måloppnåelse særlig innenfor følgende:

Restaurering av natur

FNs miljøprogram leder sammen med FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) verdens tiår 2021-2030 for restaurering av økosystemer. Ny naturavtale ble framforhandlet i desember 2022 under konvensjonen om biologisk mangfold, og satte nytt internasjonalt mål om at 30% av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres innen 2030.

Norske miljømyndigheter er allerede involvert i et betydelig arbeid knyttet til restaurering av natur i våtmark, ferskvann og terrestriske naturtyper. Restaurering og skjøtsel av slåttemark og øvrige utvalgte naturtyper i kulturmark (slåttemyr og kystlynghei) i Norge bidrar inn mot dette målet.  

Oppdatert jordvernstrategi

Arealbruksendringer er en av de største truslene for trua arter og naturtyper i Norge. Miljømyndighetene er i 2022/2023 sammen med fagmiljøene i gang med å utvikle kunnskapsgrunnlaget om sentrale økologiske sammenhenger på landskapsnivå.  

Når eksempelvis slåttemarker ivaretas i et nettverk av kulturmarker og annet naturareal, opprettholdes robuste leveområder og spredningsveier for genutveksling hos mange trua arter av lyskrevende karplanter, jordboende sopparter og pollinerende insekter. Stedfesta kunnskap om "grønn infrastruktur" skal bidra til å unngå at naturverdier fragmenteres og forringes ved arealdisponering.

Regjeringen skal våren 2023 legge fram en oppdatert jordvernstrategi med nye tiltak og et forsterket jordvernmål. Oppfølging av handlingsplan for slåttemark kan bidra inn mot målene i denne.

Kulturmiljøforvaltning i Norge

Dagens gjenværende slåttemarker ligger ofte som del av helhetlige kulturmiljøer og landskap, der naturverdiene er tett knyttet til kulturhistoriske verdier. Særlig der de inngår i slike større, sammenhengende kulturlandskap har de verdi for å forstå tidlige tiders levemåte og bruk av ressursgrunnlaget. Mange av områdene som er med i miljø- og landbruksmyndighetenes felles nasjonale satsing Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, ivaretar viktige arealer av slåttemark nettopp på dette grunnlaget.

Naturmangfoldloven førte i 2009 til tilføyelser i kulturminnelovens § 2 om definisjoner. Også botaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier kan betraktes som kulturminner og kulturmiljøer. Kulturmiljømeldingen i 2020 (som for øvrig innførte «kulturmiljø» som en felles betegnelse for kulturminner, kulturmiljøer og landskap) introduserte nye nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken, knyttet til engasjement, bærekraft og mangfold.

Særlig målet «Et mangfold av kulturmiljø tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk» er relevant for kulturbetinget natur, både som kulturminner og kulturmiljøer i seg selv, og som del av større kulturmiljøer og landskap.  

Ivaretakelse av naturtypen slåttemark bidrar dermed også inn mot nasjonale mål knyttet til kulturmiljøforvaltning i Norge, der slåttemarkene betraktes som levende eller biologisk kulturmiljø. I tillegg er det en betydelig immateriell kulturarv knyttet til naturtypen. Dette omfatter først og fremst erfaringsbasert og handlingsbåren kunnskap knyttet til slått og høsting, men også lokale stedsnavn og – som en sentral del av levemåte og livberging i det tradisjonelle jordbruket – kulturuttrykk innen folkekultur og kunst.

Tilskudd og andre tiltak

Mange slåttemarker ligger på gårdsbruk i aktiv drift. Landbrukssektoren bidrar med en betydelig miljøinnsats gjennom nasjonalt miljøprogram, og regionale og lokale miljøprogram under dette. Regionale miljøprogram har flere tilskuddsordninger som bidrar til å ivareta kulturbetinga naturmangfold, blant annet tilskudd til skjøtsel av biologisk verdifulle arealer og egen tilskuddsordning for skjøtsel av utvalgt naturtype slåttemark.

Restaurering og andre engangstiltak gjennomføres med støtte over SMIL-ordningen (spesielle miljøtiltak i jordbruket). Kunnskapsgrunnlaget fra første handlingsplanperiode viser at forvaltningsmodellen, særlig gjennom de regionale skjøtselsgruppene, har lagt til rette for både å øke samla innsats, og samordne og kvalitetssikre virkemiddelbruken hos miljø- og sektorforvalting.  

Landbrukssektorens nasjonale strategi for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser for mat og landbruk ble fastsatt av Landbruks- og matdepartementet i 2019. I handlingsplan for plantegenetiske ressurser utarbeidet av Genressurssenteret er in situ-bevaring av ville slektninger til norske nytte- og kulturplanter (CWR) i samarbeid med miljømyndighetene et av målene. De norske semi-naturlige engene, slåttemarkene, er omtalt som aktuelle in situ-lokaliteter for bevaring av de ville stedegne og aktuelle engartene.   

1.5 Videreføringer i handlingsplanen 2023-2037

For å oppfylle kravene satt til oppfølging av utvalgte naturtyper i tråd med naturmangfoldloven og nasjonale og internasjonale mål og forpliktelser for naturmangfold, kreves fortsatt innsats for å sikre naturtypen slåttemark i Norge langsiktig ivaretakelse. Resultater og erfaringer fra første handlingsplanperiode viser at tiltakene har hatt effekt, men det er fortsatt behov for å følge opp naturtypen med nasjonal forvaltning.

Handlingsplan for slåttemark 2023-2037 bygger i stor grad videre på målsetninger og igangsatt innsats i første handlingsplanperiode, men legger større vekt på det landskapsøkologiske perspektivet og tiltak for å sikre langsiktig skjøtsel. Organiseringen gjennom valgt forvaltningsmodell siden 2009, som blant annet kobler innsatsen i regi av miljø- og sektorforvaltning, videreføres. Tiltakene målrettes ytterligere basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag om status og erfaringer fra første handlingsplanperiode.

1.6 Virkeområde for handlingsplanen i 2023-2037

Handlingsplanen fra 2009 hadde tilstand og utvikling av naturtypen som helhet som overordna mål, med prioritering av lokaliteter klassifisert med størst verdi/kvalitet. I revidert handlingsplan videreføres dette. Det innebærer at lokaliteter som defineres innenfor forskrift om utvalgt naturtype slåttemark skal prioriteres høyt for tiltak. Lokaliteter som utgjør viktige bidrag til å nå mål i handlingsplanen (f.eks. sikre nødvendig areal og nettverk/landskapsøkologiske sammenhenger), og som ved restaurering kommer inn under forskrift, omfattes også av prioriteringen. 

Med forutsetningen om at slåttemyr gis en egen nasjonal handlingsplan for videre oppfølging, tas slåttemyr ut av handlingsplan for slåttemark ved denne revideringen.

Naturtypen og variasjonen av slåttemark i Norge skal ivaretas innenfor hele det naturlige utbredelsesområdet, noe som betyr på hele Norges fastland. Slåttemarksarealer finnes naturlig nok først og fremst på nåværende eller tidligere landbrukseiendommer. Handlingsplanen for slåttemark er derfor basert på at representativ og langsiktig bevaring av slåttemark i hovedsak må skje på arealer i privat eie, i tett samarbeid med grunneierne og andre aktører innenfor ulike sektorer, særlig landbruksektoren.

Valgt forvaltningsmodell innebærer at innsats innenfor handlingsplanen i hovedsak rettes mot arealer som ligger utenfor områder underlagt vern etter naturmangfoldloven. Forvaltninga innenfor dagens verneområder virker likevel parallelt med handlingsplanen for slåttemark, og bidrar til målet om å bevare naturtypen gjennom sikring og langsiktig skjøtsel av et begrenset antall lokaliteter av slåttemark.

St.meld. 14 forankrer også en ambisjon om å bevare et mer representativt utvalg kulturlandskap innenfor norske verneområder, gjennom å "forbedre forvaltningen av kulturbetinga naturtyper i eksisterende landskapsvernområder slik at naturverdiene opprettholdes", og "vurdere områdevern kombinert med tiltak (for eksempel skjøtsel) for noen lokaliteter som er fåtallige eller som er av svært god kvalitet"

Kunnskapsgrunnlag fra rød-til-grønn-metoden

Den såkalte "Rød til grønn"-metoden er i perioden 2018-2021 utviklet av norske fagmiljøer på oppdrag fra Miljødirektoratet for å bygge et systematisk grunnlag for forvaltning av den mest trua naturen i Norge. Her settes mål om bedring av arters og naturtypers rødlistestatus fram i tid, og omfanget av nødvendige tiltak beregnes ut fra dette målet.

Det overordna forvaltningsmålet for slåttemark for ny handlingsplanperiode settes i samsvar med typen målsetninger som benyttes i denne metodikken. Norsk rødliste for naturtyper har seksårige omløp, og handlingsplanens varighet settes derfor fram til rødlistevurdering for naturtyper i 2037.

I 2023 er kunnskapsgrunnlaget for slåttemark videreutviklet i tråd med Rød til grønn-metoden (se vedlegg x). Her er det beregnet hvilket omfang av innsats som er nødvendig for å oppnå en trinnvis bedret rødlistestatus fra dagens status til sårbar (VU) fram til 2037, og om mulig helt ut av truethetskategori på rødlista fram i tid.

Sammen med erfaringer og oppnådde resultater fra første handlingsplanperiode, gir dette grunnlag for å kunne konkretisere målene for forvaltning av naturtypen i ny handlingsplanperiode innenfor samla nasjonale rammer for å ivareta trua natur i Norge. (se også omtale i kap. 5.1)

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid