I denne veilederen finner du nasjonal, anerkjent metodikk for å kartlegge friluftslivsområder og turruter av regional betydning.
Metodikken skal bidra til å identifisere regionale friluftslivsområder og turruter og hjelpe deg å beskrive og verdsette kvalitetene ved de ulike områdene og turrutene.
Kartleggingen skal brukes i arealplanlegging og være et kunnskapsgrunnlag for konsekvensutredninger (KU).
Regionale friluftslivsområder
- er vanligvis store sammenhengende utmarksområder, inkludert vann og sjøareal, men kan også være mindre utfartsområder
- krysser ofte kommunegrenser og noen ganger fylkesgrenser
- besøkes jevnlig av tilreisende fra andre steder enn nærmiljøet
- har store friluftslivskvaliteter som kan være unike for fylket
- oppfattes som et enhetlig område og har vanligvis et navn
Regionale turruter
- er som hovedregel lengre sammenhengende turruter
- krysser ofte kommunegrenser og noen ganger fylkesgrenser
- er hovedruter, ikke et nettverk, men fra A til B eller rundtur
- besøkes jevnlig av tilreisende fra andre steder enn nærmiljøet
- har store friluftslivskvaliteter som kan være unike for fylket
- kan være tematiske og har som regel et navn
Regionale friluftslivsområder og turruter, spesielt de som har store opplevelseskvaliteter, vil i mange tilfeller også ha nasjonal betydning.
Regional friluftslivskartlegging skal bidra til å sikre god dokumentasjon av friluftslivsområder og turruter som har betydning i et regionalt perspektiv.
Et slikt kunnskapsgrunnlag er ekstra viktig i forbindelse med planlegging av nasjonale prosjekter og satsinger, som for eksempel store samferdselsprosjekter, planer for vindkraftutbygging og i forbindelse med vassdragsrevisjoner.
Ettersom fylkeskommunene og Statsforvalterne først og fremst skal ivareta det regionale perspektivet, er det av stor interesse for fylkeskommunene og Statsforvalterne med god kunnskap om regionale friluftslivsområder og turruter.
Kartlegging av regionale friluftslivslivsområder og turruter er et viktig kunnskapsgrunnlag i arealplanlegging og i forbindelse med konsekvensutredninger (KU). I tillegg kan regional frilufslivskartlegging ha stor nytteverdi for arbeidet med:
- å harmonisere kommunalt kartlagte friluftslivsområder som krysser kommunegrenser
- besøksforvaltning og besøksstrategier
- arealregnskap
- "vasking" av reguleringsplaner, der ny og oppdatert kunnskap skal anvendes
- planer og strategier for villrein og tamreindrift
- prioritering av søknader om statlig sikring
Det er verdt å merke seg at kartlegging av regionale friluftslivsområder er på et overordnet og grovmasket nivå, og at avgrensningen på kartet kan være noe omtrentlig. Kommunal kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder skal derimot være mye mer eksakt. I regional kartlegging kategoriseres det i bare tre områdetyper, mens det på kommunalt nivå er et større utvalg av områdetyper.
Regional friluftslivskartlegging vil, der det er gjennomført kommunal kartlegging, bygge på den kommunale kartleggingen og derfor delvis overlappe med denne. En del av friluftslivsområdene i kommunal kartlegging, spesielt områder i byggesonen og mange av de tettstedsnære friluftslivsområdene, vil bare være kartlagt som kommunale friluftslivsområder. Regional friluftslivskartlegging kan derfor ikke erstatte kommunal friluftslivskartlegging.
I motsetning til kommunal friluftslivskartlegging, skal du ikke gjøre verdsetting med tallverdier i regional friluftslivskartlegging, men du skal gjøre en verdivurdering av hvilke områder og turruter som kvalifiserer til å få betegnelsen, regionalt friluftslivsområde eller regional turrute.
Du skal beskrive bruken og friluftslivskvalitetene; altså opplevelseskvaliteter, tilrettelegging og adkomst, og konkludere med hvilken betydning disse har for området eller turruten.
Sluttproduktet fra kartleggingen blir kun ett kart med ulike kategorier av regionale friluftslivsområder i tillegg til turrutene.