Bærekraftsrapportering

Næringsliv

Regelverksendringer som følger av EUs bærekraftrapporteringsdirektiv.

EUs bærekraftrapporteringsdirektiv (CSRD) setter konkrete krav om bærekraftsrapportering til større selskaper gjennom 12 rapporteringsstandarder. Stortinget vedtok 11.06.2024 å ta direktivet inn i  regnskapsloven. Første rapporteringsår for de største selskapene, blir 2024.

De nye kravene

Selskapene skal rapportere etter dobbelt vesentlighets-prinsippet. Det betyr at selskapene skal identifisere hvordan de påvirker omgivelsene vesentlig og hvordan de selv blir vesentlig påvirket finansielt av klima- og miljøendringer. For det som vurderes som vesentlig, skal det rapporteres i tråd med standardene. 

5 av de 12 standardene (de såkalte ESRS'ene) ligger innenfor Miljødirektoratets forvaltningsområde. Dette er: 

  • ESRS E1 Klimaendring (utslipp og tilpasning) 
  • ESRS E2 Forurensning 
  • ESRS E3 Vann og marine ressurser 
  • ESRS E4 Naturmangfold og økosystemer 
  • ESRS E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi 

Tilgjengelig veiledningsmateriell og lenker finner du under hver av standardene lenger ned på siden. 

Hvem omfattes?

De nye kravene vil innføres trinnvis. Kravene og reglene vil først gjøres gjeldende for de største selskapene av allmenn interesse (store børsnoterte selskap, banker, kredittinstitusjoner og forsikringsforetak).

Det er relativt få selskaper som direkte omfattes av kravene om å rapportere på bærekraft. De store selskapene skal imidlertid rapportere på hele sin verdikjede. I tillegg vil finansielle institusjoner etterspørre bærekraftsinformasjon fra mindre selskaper. Dermed vil kravene om å rapportere på og jobbe med bærekraft, få betydning også for små og mellomstore selskaper (SMB'er). 

EU jobber med forenklede standarder for små og mellomstore bedrifter som vil gi mer forholdsmessige krav og forventninger om hva de mindre selskapene skal rapportere på. EFRAG har hatt på høring et utkast til standarder for SMB'er – både for SMB'er som faller inn under rapporteringskravene og en "frivillig" standard til andre SMB'er. De frivillige standardene er tenkt å standardisere hva de store selskapene/finansinstitusjoner kan etterspørre av informasjon fra de mindre selskapene. EU jobber også med å utarbeide mer bransjespesifikke standarder på sikt. 

Nyttig artikkel:

Vesentlighetsanalyse

En vesentlighetsanalyse er et verktøy for å identifisere hvor selskapet har stort potensiale til å redusere negativ belastning, eller øke positiv innvirkning, på klima og miljø. Vesentlighetsanalysen kan også vise selskapets risiko ved blant annet klimaendringer. En vesentlighetsanalyse burde involvere en kartlegging av selskapets struktur og virkeområder. Dette kan for eksempel inkludere:  

  • Hva gjør selskapet?  
  • Hvor har selskapet kontorer/fasiliteter?  
  • Hvilke innsatsfaktorer kjøper selskapet og hvilke tjenester leveres?   

Videre bør en vesentlighetsanalyse innebære kartlegging av relevante interessenter (f.eks. brukere, ansatte, eiere, ideelle organisasjoner og leverandører). Sentrale interessenter bør konsulteres i arbeidet med vesentlighetsanalysen, for å forstå selskapets påvirkning. 

Etter EUs regelverk om bærekraftsrapportering skal det rapporteres på dobbelt vesentlighet. Det vil si at det skal rapporteres både på hvordan selskapet påvirker klima og natur og hvordan selskapet påvirkes finansielt av klima- og naturendringer. Vår veiledning gjelder kun fysisk vesentlighet og ikke de finansielle aspektene. Den fysiske vesentligheten kan omfatte både hvordan selskapet påvirker og blir påvirket. 

Sette seg mål

Selskaper skal  sette seg mål for de klima- og miljøaspektene som er vesentlige for selskapet. Det er viktig å ha mål for å kunne vurdere effekten av tiltak og beslutninger.

Rapporteringsstandardene viser til relevant  underlag (f.eks. i form av direktiver, Naturavtalen, Parisavtalen m.m.) for å sette seg mål. Målene skal være målbare og resultatorienterte. Både underlag og metodikk har foreløpig kommet lengst på klimaområdet. Rapporteringsstanderen på klima (ESRS E1) sier at selskapene skal oppgi om målene er vitenskapsbaserte og i tråd med å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Det finnes ulike tilnærminger til å gjøre slike vurderinger. Ett av dem er Science Based Targets Initiative (SBTI)3.

Ressurser og data

Informasjonsmateriell, data og ressurser for standardene innenfor Miljødirektoratets forvaltningsområde.

ESRS E1 er en standard for bærekraftsrapportering som omhandler klimaendringer, herunder klimagassutslipp, klimatilpasning og energi. Standarden inneholder blant annet krav til rapportering om hvordan selskapet både påvirker, og blir påvirket av klimaet. 

Introduksjon til klimaregnskap og GHG-protokollen

Den ledende standarden for beregning av klimagassutslipp for selskaper er Greenhouse Gas Protocol («GHG-protokollen»). Den blir brukt for å identifisere vesentlige utslippskilder og for å kunne rapportere klimafotavtrykket på en sammenlignbar måte. 

De store selskapene som er underlagt bærekraftsrapportering i tråd med CSRD, skal bruke GHG-protokollen som utgangspunkt for klimagassregnskap.

GHG-protokollen har etablert standarder, veiledning og verktøy for klimagassregnskap for både selskaper og myndigheter.  

Tre ulike avgrensninger («Scopes»):

I et klimagassregnskap for et selskap deles klimagassutslipp opp i tre ulike avgrensninger (såkalte «Scopes»). Selskaper som skal begynne å utarbeide et klimagassregnskap anbefales å starte med å få et godt overblikk over sine utslipp under Scope 1 og 2, og deretter kartlegge og inkludere Scope 3.

For de fleste selskaper vil de langt fleste utslipp finne sted i Scope 3, og derfor er det viktig å arbeide systematisk med også denne kategorien på sikt.

Ressurser, data og veiledere

Utslippsfaktorer

Energibruk

Klimarisiko

Klimaregnskap

 

Standarden ESRS E2 fastsetter rapporteringskrav for selskaper om hvordan deres aktivitet påvirker forurensning til luft, vann og jord, og hvilke tiltak de tar for å forhindre eller redusere negative påvirkninger som følge av forurensning.

Ressurser

ESRS E3 fastsetter rapporteringskrav for selskaper om hvordan de påvirker vann og marine ressurser, og hvilke tiltak de tar for å forhindre eller redusere negativ påvirkning. 

Det vises til følgende rammeverk: EUs vanndirektiv, EUs havstrategidirektiv, EUs direktiv for maritim arealplanlegging, bærekraftsmål 6 og 14.

Ressurser 

ESRS E4 fastsetter rapporteringskrav for selskaper om hvordan de påvirker biologisk mangfold gjennom:

  • direkte påvirkning på biologisk mangfold bl.a. gjennom klimaendringer, arealbruksendringer, bruk av ferskvann eller sjøvann, direkte påvirkning, innføring av fremmede arter og forurensning
  • påvirkning på artsstatus (for eksempel populasjonsstørrelse og utstrekning)
  • påvirkning på utstrekning og tilstand i økosystemer (for eksempel ørkenspredning, landforringelse og nedbygging)
  • påvirkning på og avhengighet av økosystemtjenester

Det vises til følgende rammeverk for standardene: Kunming-Montreal avtalen, vtalen, EUs biodiversitetsstrategi for 2030, EUs habitatdirektiv og havstrategidirektivet.

Ressurser 

Naturrisiko

ESRS E5 fastsetter rapporteringskrav om virksomhetens ressursbruk (inkludert ressurseffektivitet) og ressursutnyttelse, bærekraftige anskaffelser, bruk av fornybare ressurser og avfall.

Det vises til følgende rammeverk for standarden: EUs handlingsplan for sirkulær økonomi, rammedirektivet om avfall og EUs industripolitiske strategi.

Ressurser 

Lenker

I tillegg har mange av de store konsulentselskapene gode veiledningssider om bærekraftsrapportering.

Oppdatert 05.07.2024