1.2. Kunnskapsgrunnlaget

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging. 

Kartlegging av kunnskapsgrunnlaget innen naturmangfold innebærer både søk i eksisterende databaser og innhenting av ny kunnskap. 

Hovedregelen er at det skal gjøres ny feltkartlegging av naturmangfold. Unntaksvis kan imidlertid eksisterende kunnskap gi tilstrekkelig informasjon om naturmangfoldet i planområdet.

Se kapittel 1.2.1 for oversikt over relevante databaser med eksisterende kunnskap. Avslutningsvis i dette kapittelet er det også en sjekkliste for å vurdere om eksisterende kunnskap er tilstrekkelig for å gjennomføre konsekvensutredningen, eller om det må gjøres feltkartlegging. 

Dersom det er behov for ny kunnskap, skal naturmangfold kartlegges med anerkjent metodikk og ved bruk av gjeldende norske standarder. Anerkjent metodikk for å kartlegge de ulike temaene av naturmangfoldet er angitt i tabellen under. Metodene er grundigere beskrevet i egne underkapitler.  

Dersom det er behov for befaring og kartlegging i felt skal kartleggingen gjøres på et tidspunkt hvor det er mulig å observere relevant naturmangfold (i hovedsak i sommerhalvåret april - september).

Optimale tidspunkt vil variere ut fra lokale forhold. For eksempel vi tidspunkt for sesonger tilpasses nord-sør-gradienten i Norge, og høyde over havet.

Se kapittel 1.2.4 for metodikk for kartlegging av arter, og oversikt over relevante kartleggingstidspunkt.  

Se tabell 1 under for en oversikt over anerkjent metodikk for kartlegging av naturmangfold. Metodene som er listet opp i tabellen er grundigere beskrevet i påfølgende kapitler. 

1.2.1 Krav i plan- eller utredningsprogram 

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk, feltarbeid og artskartlegging i plan- eller utredningsprogrammet, der dette finnes. 

For planer uten plan- eller utredningsprogram skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metodikk. Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, for at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.  

Merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring må også sjekkes for å se om det er krav om utredning av spesifikke arter eller andre viktige forhold. 

1.2.2 Bruk av eksisterende kunnskap 

Sjekk databaser for å finne eksisterende kunnskap om naturmangfold.  

Vær klar over at kartlagte naturtyper og antall artsobservasjoner som regel er overrepresentert i områder som er lett tilgjengelige for mennesker, som langs veier eller omkring større byer. Dersom det ikke finnes informasjon om viktig naturmangfold eller artsobservasjoner, betyr det i mange tilfeller kun at området ikke er kartlagt.  

I tillegg til informasjon som finnes i eksisterende databaser er det også relevant å hente inn informasjon hos lokale ressurspersoner.

Dette er spesielt relevant for å finne informasjon om «arter med økologiske funksjonsområder», hvor for eksempel informasjon om innflygingsruter for fugl eller fuglearters bevegelser, eller fuglers bruk av et område sjelden eller aldri vil være tilgjengelig i offentlige databaser. I slike tilfeller bør registreringsdataene fra databaser kobles med informasjon fra lokale ressurspersoner. 

Det bør også vurderes å kontakte naturforvaltere i kommunen. Kommunen kan ha oversikt over informasjon som ligger i rapporter som ikke er digitalisert og lagt i databaser.  

Nasjonalbiblioteket kan også være en god ressurs for å finne rapporter som er relevante for naturmangfold. Ofte er dette det eneste sted man kan søke etter og finne rapportene digitalt.  

Eksisterende kunnskap om arter og naturtyper 

Sjekk hva som finnes av eksisterende kunnskap om arter og naturtyper i følgende databaser: 

Internasjonale databaser med relevante kartlag

Eksisterende kunnskap om geologisk mangfold 

NGUs karttjeneste for geologisk arv er den eneste tjenesten som hittil viser registrerte forekomster av geologisk mangfold av verdi.

Pågående verdisetting, samt verdier som fremkommer under KU-arbeid skal rapporteres til NGU, slik at nye registreringer blir lagt inn i NGUs karttjeneste.  

Eksisterende kunnskap om landformer

Landformene er ikke dekket i ett samlet kart. Det må gjøres søk i ulike databaser for å finne informasjon.  

Tabellen under gir oversikt over hvor det finnes informasjon om de relevante rødlistede landformene (Rødlista for naturtyper 2018 eller nyere om tilgjengelig): 

NGU er fagansvarlig for geologisk mangfold og kan være til hjelp dersom det er manglende informasjon i kartbasene eller det er usikkerhet rundt vurdering av eksisterende kunnskap.  

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap 

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap, og vurder om eksisterende kunnskap gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. 

Hovedregelen er at det skal gjøres ny feltkartlegging av naturmangfold. Unntaksvis kan imidlertid eksisterende kunnskap gi tilstrekkelig informasjon om naturmangfoldet i planområdet.  

Alder på kartleggingen kan gi en indikasjon på om kartleggingsdataene fortsatt er relevante. Data som er mer enn 5-10 år gamle kan være utdaterte.

Det er imidlertid viktig å ikke kun basere seg på alder. Vurder alltid om kartleggingen fortsatt er aktuell. Dette vil variere ut fra hvilke arealer, arter og naturtyper som er kartlagt og hvor store endringer som har skjedd siden kartleggingstidspunktet.  

For å vurdere kvaliteten på eksisterende kunnskap bør følgende forhold vurderes:

Systematiser og verdsett eksisterende data 

Eksisterende kunnskap må systematiseres. Systematiser slik at dataene knyttes til de ulike registreringskategoriene: 

• Verneområder 
• Naturtyper 
  • kartlagt etter Miljødirektoratets instruks 
  • kartlagt etter håndbok 13 og håndbok 19 
• Arter med økologiske funksjonsområder 
• Landskapsøkologiske sammenhenger 
• Geologisk mangfold 

Dataene som er hentet inn må også verdsettes. Bruk verditabellen i kapittel 1.4 til å sette verdi på eksisterende kunnskap. 

Naturtyper som er kartlagt med NIN-app blir automatisk kvalitetsvurdert, og vil når de er publisert i naturbase være verdisatt på bakgrunn av lokalitetskvalitet og andre kriterier. Verdien på disse naturtypene er synliggjort i et kartlag for KU-verdi i Naturbase. 

1.2.3 Kartlegg naturtyper 

Naturtyper skal kartlegges med anerkjente metoder. Se oversikt under for metoder for kartlegging av naturtyper på land, i ferskvann og marine naturtyper.  

Konsekvensutredningen skal:  

• beskrive hvilke naturtyper som finnes innenfor utredningsområdet 
• beskrive lokalitetskvaliteten og eventuelt artsmangfoldet innenfor området 
• beskrive metode for kartlegging og kartleggingstidspunkt (ny kartlegging med NIN, eller tidligere kartlegging med HB13).  
• vise en liste med total oversikt over naturtyper med rødlistestatus/forvaltningsprioritet, innenfor utredningsområdet. Bruk tabellen under som et utgangspunkt for presentasjon. 

Tabell 3: Oversikt over naturtyper som ble registrert i utredningsområdet

Last ned denne og andre redigerbare tabeller fra dette kapitlet i word-fil her:

Gi en nærmere beskrivelse av naturtypene og forhold ved de ulike lokalitetene. Beskriv også lokalitetskvaliteten og artsmangfoldet innenfor området, og hvilke påvirkningsfaktorer naturtypene er sårbare for. Denne informasjonen kan ofte hentes fra Naturbase.

Bruk kartlaget KU-verdi og finn faktaark med beskrivelse av blant annet lokalitetskvalitet. Dette er viktig informasjon for å kunne gjøre en vurdering av samlet belastning (se kapittel 1.6.1). 

Metode for å kartlegge naturtyper på land 

Miljødirektoratets kartleggingsinstruks Kartlegging av terrestriske naturtyper etter NiN2 er anerkjent metode for kartlegging av naturtyper på land, og dekker de fleste naturtypene som skal kartlegges. I kartleggingsinstruksen beskrives naturtypene som er valgt ut for kartlegging og hvordan de skal kartlegges.  

Kartlegging etter instruksen er en utvalgskartlegging der naturtypene er valgt ut fordi de enten er truet eller nær truet, er leveområde for truede eller nær truede arter (sentral økosystemfunksjon), eller fordi vi har for lite kunnskap om dem (dårlig kartlagt). Innenfor fastsatt kartleggingsområde (dekningskartet) vil hele området sjekkes for naturtyper, men bare de naturtypene som inngår i kartleggingsinstruksen vil bli registrert og framkomme på kart.  

Kartleggingen skal skje ved bruk av NiN-app. For å sikre god kvalitet på kartleggingen har Miljødirektoratet stilt kompetansekrav til den som skal kartlegge med NiN-app, videre sikrer dette dataflyt til offentlige databaser, jf. krav i Forskrift om konsekvensutredninger § 24. Veilederen Bestille kartlegging av naturtyper på land gir utfyllende informasjon om kompetansekravene og bruk av NiN-app.  

Naturtyper har tidligere vært kartlagt ved bruk av DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. I veileder Kartlegging av naturtyper på land finnes informasjon om når kartlegging må gjennomføres etter DN-håndbok 13 i tillegg til Miljødirektoratets instruks. Dette gjelder for naturtyper i ferskvann og for landformer. Veilederen viser også hvordan en skal benytte eksisterende naturtypedata og forholde seg til overlappende datasett hvor det er kartlagt både etter instruksen og håndbok 13. 

Kartlegging av landformer omtales som geotoper under geologisk mangfold, mens biologisk mangfold i de enkelte landformene kartlegges som naturtyper, arter mm. 

Metode for å kartlegge naturtyper i ferskvann 

En ny NiN-basert instruks for å kartlegge naturtyper i ferskvann er under utvikling. Kartlegging av naturtyper i ferskvann skal i påvente av ny kartleggingsinstruks gjøres i henhold til DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. 

Metode for å kartlegge marine naturtyper 

Kartlegging av marine naturtyper skal skje i henhold til DN-håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold.  

Denne håndboka beskriver hvilke naturtyper som skal kartlegges. Her finnes også naturtyper som er aktuelle for arealforvaltning i strandsonen, for eksempel undervannsenger og bløtbunnsområder i strandsone og poller. 

Marine naturtyper skal innen 2026 inngå i Miljødirektoratets instruks for kartlegging.  

Det er foreslått nye naturtyper i henhold til NIN (Meld. St. 14 (2015–2016)). Disse naturtypene vil inngå i Miljødirektoratets instruks innen 2026. 

1.2.4 Kartlegg arter og arter sine økologiske funksjonsområder 

Det er aldri mulig å oppnå komplett oversikt over arter som hører hjemme i et delområde. Vurder området og hvilke arter det er størst potensial for å finne, ut fra forholdene på stedet.  

Konsekvensutredningen skal beskrive:  

• hvilke arter som er kartlagt. Begrunn hvorfor disse artene er valgt ut.  
• de mest relevante artene og forhold ved de ulike lokalitetene hvor de ble registrert/kartlagt. 
• om det er kartlagt økologisk funksjonsområde 
• hvilke arter eller artsgrupper som ikke er kartlagt 
• metode for kartlegging, kartleggingstidspunkt og forholdene under kartleggingen (eks vannføring ved kartlegging av fisk og ferskvannsorganismer)  

Vis en liste med oversikt over arter med rødlistestatus/forvaltningsprioritet, inndelt etter delområder. Bruk tabellen under som et utgangspunkt for å presentere en oversikt 

Tabell 4: Oversikt over arter som ble registrert i utredningsområdet. Rødlista 2021.

Last ned denne og andre redigerbare tabeller fra dette kapitlet i word-fil her:

Metode for å kartlegge arter 

En standardisert metode for kartlegging av terrestriske arter og deres økologiske funksjonsområder er under utvikling. I påvente av en slik metode vil kartlegging av arter i dag i hovedsak gå ut på registreringer i felt.  

En slik kartlegging skal:  

• registrere artene med artsbestemmelse. Kritiske og vanskelig bestembare arter dokumenteres med fotografi og/eller belegg til offentlig samling. 
• stedfeste dem geografisk med koordinater 
• registrere andre nøkkeldata som tidspunkt, funksjon, aktivitet og antall 
• meldes inn i Artsobservasjoner, videre sikrer dette dataflyt til offentlige databaser, jf. krav i Forskrift om konsekvensutredninger § 24. 

Kartlegging i felt skal gjøres på et tidspunkt hvor det er mulig å observere relevant naturmangfold (i hovedsak i sommerhalvåret april - september).  

Optimalt tidspunkt vil variere ut fra lokale forhold, som nord-sør-gradienten i Norge og høyde over havet. Eksempelvis vil høsten starte tidligere i fjellet og i Nord-Norge enn i Sør-Norge.  

Se tabell 5 under for oversikt over relevante kartleggingstidspunkt: 

Hvilke arter bør kartlegges? 

Hvilke arter som skal kartlegges vil variere fra sak til sak.  

Artskartlegging kan omfatte alle artsgrupper. Det kan være presisert i planprogrammet, eventuelt i et oppstartsmøte, hvilke arter som skal kartlegges og hvordan de skal kartlegges. Dersom det ikke er avklart tidligere hvilke arter som skal kartlegges bør dette avgjøres i dialog med kommunen som planmyndighet, og eventuelt med Statsforvalteren.  

Artsutvalget må være relevant for den berørte naturen. Hvilke artsgrupper som er aktuelle å kartlegge må derfor vurderes fra sak til sak.

For eksempel vil det være relevant å kartlegge lav dersom planområdet berører kystgranskog, insekter i sandområder, jordboende sopp i rike skogstyper, fugl i rike våtmarker eller amfibier i fisketomme tjern.

Slike vurderinger må gjøres av kompetente fagpersoner. Beskriv i KU'en hvilke arter som er prioritert for kartlegging, og hvorfor de er det. Se NINA rapport 1572 og NINA Rapport 1727 for mer informasjon om kriterier for artskartlegging. 

Det er spesielt viktig å ha kunnskap om de artene som inngår i verditabellen i kapittel 1.4, og som gjenspeiler hvilke arter som er definert til å være av nasjonal og vesentlig regional forvaltningsinteresse, jf. rundskriv T-2/16: 

• Truede arter (CR-Kritisk truet, EN-Sterkt truet og VU-Sårbar) og deres leveområder, jf. gjeldende Norsk rødliste for arter. 
• Prioriterte arter etter naturmangfoldloven § 23 med eventuelle økologiske funksjonsområder. 
• Arter som er særskilt fredet etter forskrift. 
• Spesielle økologiske former av arter, jf. arter med nasjonal forvaltningsinteresse i naturbase. 
• Andre arter som er spesielt hensynskrevende, jf. arter med nasjonal forvaltningsinteresse i naturbase. 
• Viktige økologiske funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsorganismer (jf. lakse- og innlandsfiskloven § 7, første ledd). 
• De særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (jf. lakse- og innlandsfiskloven § 7a) og av Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (jf. forskrift 20. september 2013). 
• Kvalitetsnorm for villrein (jf. naturmangfoldlovens § 13) og viktige funksjonsområder for villrein. 

Hvilke arter blir kartlagt som en del av naturtypekartleggingen? 

Som en del av kartlegging av naturtyper etter Miljødirektoratets instruks vil forekomster av karplanter, moser, lav og sopp som inngår i vurdering av naturmangfold, registreres enten som artsobservasjoner eller som antall forekommende arter. Nye observasjoner av aktuelle rødlistede arter registreres som artsobservasjoner og vil framkomme i ulike kart som Artskart og Arter av nasjonal forvaltningsinteresse.  

Habitatspesifikke arter, kalkindikatorer, unisentriske arter og bisentriske arter som skal vektlegges i vurdering av lokalitetskvalitet for en naturtypelokalitet, er angitt i artslister for hver naturtype. Disse artene registreres ikke som artsobservasjoner i seg selv, men antallet registreres som en variabel i NiNapp, og antallet skal framkomme av faktaarket til naturtypelokaliteten.  

Kartlegging av økologiske funksjonsområder for arter  

Med økologisk funksjonsområde menes et område som oppfyller en bestemt økologisk funksjon for en art, for eksempel gyte-, hekke- eller myteområde, kalvingsområde, eller vinterbeite. Et økologisk funksjonsområde er avgrenset og tegnes ut på et kart som et polygon.  

Økologiske funksjonsområder kan ofte avgrenses best og sikrest ved å ta utgangspunkt i eksisterende data, gjerne forsterket med nye befaringer/kartlegginger. Dette er særlig utpreget for mobile organismer, der nye undersøkelser bare er egnet til å gi et øyeblikksbilde. For mobile arter må kartlegging i felt kontrolleres opp mot eksisterende data og kunnskap fra lokale ressurspersoner.  

Hvilke arter er det relevant å kartlegge økologisk funksjonsområde for? 

Avklar først hvilke arter som skal kartlegges. Som beskrevet over er det mest relevant å kartlegge arter som er definert til å være av nasjonal og vesentlig regional forvaltningsinteresse, jf. rundskriv T-2/16.  

Avklar deretter hvilke av disse artene som er truet av arealendringer. Det er viktigere å kartlegge funksjonsområde for de artene som er truet av arealendringer som fører til tap av økologisk funksjonsområde, enn de artene som er truet på grunn av andre forhold, som klimaendringer, jf. påvirkningsfaktorene i Rødliste-vurderingene. 

Avgrens til slutt artsutvalget ut fra hvilke av disse artene som har et funksjonsområde som er hensiktsmessig å kartlegge. Økologisk funksjonsområder er mest relevant å kartlegge for arter som:  

• har begrenset utbredelse eller spesifikke habitatskrav 
• har økologiske funksjoner konsentrert til spesielle, avgrensete lokaliteter slik som kalvingsplasser for rein og gyteområder for fisk. Dette kan også være relevant for arter med store lokale bestander.  
• er svært fåtallige og finnes på ganske få lokaliteter 

Tabellen under viser hvilke arter som har funksjonsområder det kan være relevant å kartlegge.  

Tabell 6: Oversikt over artsgrupper med kriterier for å avklare hvilke arter som har funksjonsområder det kan være relevant å kartlegge.

For mer informasjon om bakgrunnen for anbefalinger om kartlegging av økologiske funksjonsområder, se NINA Rapport 1598 Faggrunnlag for kartlegging av økologiske funksjonsområder for terrestriske arter (Erik Framstad, Kjetil Bevanger, Børre Dervo, Anders Endrestøl, Siri Lie Olsen og Hans Chr. Pedersen). 

Rapporten gir informasjon om kunnskapsstatus, habitatskrav, avgrensning av økologisk funksjonsområde og kartleggingspraksis mm. Rapporten gjør ikke rede for konkrete kartleggingsprosedyrer eller standarder.

I påvente av en anerkjent metode for kartlegging av arter og deres økologiske funksjonsområde kan imidlertid rapporten gi nyttig informasjon som grunnlag for artskartlegging. 

1.2.5 Identifiser landskapsøkologiske sammenhenger (grønn infrastruktur) 

Beskriv de landskapsøkologiske sammenhengene i utredningsområdet. Gjør rede for hvordan kunnskapen er innhentet. Presenter områdene på et kart.  

Landskapsøkologiske sammenhenger benyttes som registreringskategori på et landskapsnivå for å identifisere strukturer, arealer og landskapselementer som har en viktig funksjon som forflytningskorridorer for arter, og for at økosystemenes struktur og funksjon skal opprettholdes.  

Landskapsøkologiske sammenhenger omfatter både landarealer, sjøarealer, vann og vassdrag.   

Hvilke områder som skal inngå som landskapsøkologiske sammenhenger må tilpasses formål, skala og detaljnivå til den enkelte konsekvensutredning. 

Metode for å identifisere landskapsøkologiske sammenhenger 

For å identifisere landskapsøkologiske sammenhenger brukes i hovedsak kartanalyser: 

• kart med registeringer av naturtyper, arter, vegetasjon, vassdrag mm.  
• arealressurskart 
• flyfoto 
• øvrige kart og fjernmålingsdata (se kapittel 1.2.1 for lenker til aktuelle databaser) 

Det pågår arbeid med å modellere grønn infrastruktur for ulike arter og artsgrupper, og slike modelleringer vil når de foreligger inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget. 

Naturtyper og arter vil som hovedregel bli kartlagt, og utrederne som gjennomfører en slik kartlegging kan samtidig vurdere tilstand på området som helhet. 

Vurdering av landskapsøkologiske sammenhenger må tilpasses det konkrete prosjektet. Her vil en måtte se til prosjektets influensområde, hvilke arter som blir berørt av prosjektet, hvilke arealer disse bruker og bevegelsesmønster de har gjennom året. Dette påvirker vurderingen av hvilken skala som bør brukes. 

Ved en vurdering av landskapsøkologiske sammenhenger bør utreder se etter følgende:

1.2.6 Kartlegg geologisk mangfold 

Konsekvensutredningen skal: 

• beskrive geologisk mangfold i utredningsområdet  
• gjøre rede for hvordan kunnskapen er innhentet  
• vise en liste med oversikt over forekomster/lokaliteter med geologisk mangfold. Tabellen under kan brukes som et utgangspunkt for å presentere en oversikt. 

Tabell 7: Oversikt over geologisk arv og geotoper innenfor utredningsområdet

Last ned denne og andre redigerbare tabeller fra dette kapitlet i word-fil her:

Temaet geologisk mangfold er i dag knyttet til rødlistede landformer og steder som er utvalgt som geologisk arv/geosteder. Det er kun disse forholdene som skal verdsettes i en konsekvensutredning. 

Geologisk mangfold består imidlertid av mer enn landformer og geosteder. Utreder bør derfor også beskrive andre geologiske forhold dersom dette blir registrert under befaring.  

Følgende geologiske forekomster bør registreres: 

Metode for å kartlegge geologisk mangfold 

Kartlegging av geologisk mangfold skal gjøres av personer med geologisk kompetanse, som en geolog eller som har tilsvarende praktisk erfaring innenfor geologi. Kartlegging av landformer krever relevant kompetanse. 

Bruk DN-håndbok 13 for å feltkartlegge landformer der resultater fra fjernmåling ikke er tilgjengelig. Kartleggingen skal gi grunnlag for å beskrive: 

• Utforming 
• Tilstand/kvalitet  
• Omfang  
• Inngrepsstatus  

Metodikk for kartlegging av rødlistede landformer er under utvikling, eksempler kan finnes i denne NGU-rapporten.  

Registreringer, kart, bilder, resultater av prøver og lignende, samt verdisetting og konsekvensutredning skal sendes NGU for registrering i database for geologisk arv og vurdering om lokaliteten skal få status som geologisk arv/geosted. NGU har en egen nettside hvor funn av geologisk mangfold kan registreres.  

1.2.7 Registrer fremmede arter 

Beskriv funn av fremmede arter innenfor plan- eller tiltaksområdet. Beskriv hvilke arter som er identifisert.  

Med fremmede arter menes en art eller organisme som ikke finnes naturlig i Norge eller som ikke finnes naturlig på et bestemt sted i Norge. Norge har en forskrift om fremmede arter.

Formålet med forskriften er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet. I forskriften finnes også flere lister med oversikt over fremmede organismer og reglene for innføring, utsetting og omsetting av disse.  

Registrering av fremmede arter gjøres i forbindelse med øvrig kartlegging og feltbefaring. Det er ikke nødvendig med en systematisk kartlegging av fremmede arter innenfor influensområdet, men list opp fremmede arter som registreres i forbindelse med øvrig befaring.

Gjør også en vurdering om følgende arter/slekter finnes innenfor influensområdet:  

• Bjørnekjeks (Heracleum sp.)  
• Boersvineblom (Senecio inaequidens) 
• Gullris (Solidago sp.)  
• Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) 
• Lupin (Lupinus sp.)  
• Pestrot (Petasites sp.)  
• Russekål (Bunias orientalis) 
• Russesvalerot (Vincetoxicum rossicum) 
• Rynkerose (Rosa rugosa) 
• Slirekne (Reynoutria sp.) 

Disse artene/slektene har en spesielt stor risiko for å spre seg, og påvirke biologisk mangfold negativt ved feil massehåndtering. 

Vis en liste med oversikt over forekomster/lokaliteter av fremmede arter: 

Tabell 8: Oversikt over fremmede arter som ble registrert i utredningsområdet

Last ned denne og andre redigerbare tabeller fra dette kapitlet i word-fil her:

Vurder risiko for spredning av fremmede skadelige arter. 

Dersom det er registrert fremmede arter i området skal det lages tiltaksplaner før utbyggingen starter som beskriver hvordan artene skal håndteres for å unngå spredning.

Se forslag til aktuelle tiltak i rapport fra Sweco (2018) om Håndtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter.  

Dersom det registreres fremmede arter, skal disse legges direkte inn i artsobservasjoner (Artsobservasjoner - rapportsystem for arter i Norge) innen undersøkelsens utløp.  

1.2.8 Beskriv økosystemtjenestene  

Identifiser og beskriv hvilke økosystemtjenester som finnes innenfor influensområdet.  

En beskrivelse av økosystemtjenestene gir et annet perspektiv på verdien av naturmangfoldet, og bidrar til å beskrive og forklare hva naturen gir oss. Beskrivelsen av økosystemtjenestene innenfor utredningsområdet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredning (se kapittel 1.7). 

Verdien av økosystemtjenestene er i stor grad inkludert i verdivurderingen i verditabellen. Verdien av en økosystemtjeneste skal derfor ikke verdsettes i seg selv, og kan heller ikke medføre en endring i verdikategori. Et område med naturmangfold som gir viktige økosystemtjenester kan imidlertid tillegges vekt ved rangering av alternativ (se kapittel 1.7.1).  

Det finnes i dag ikke en standardisert metode for vurdering av økosystemtjenester på reguleringsplannivå. Det må derfor gjøres en enkel, skjønnsmessig vurdering av hvilke økosystemtjenester naturmangfoldet i planområdet gir.  

Bruk oversikten over til å identifisere hvilke økosystemtjenester som er relevante å vurdere under tema naturmangfold.   

1.2.9 Innhent kunnskap om andre planer og tiltak

Gi en oversikt over situasjonen i regionen, og beskriv andre relevante utbyggingsprosjekter.  

Denne informasjonen er viktig for å vurdere samlet belastning innenfor influensområdet. Krav om å vurdere samlet belastning og samlede virkninger innenfor influensområdet finnes både i KU-forskriften § 21, og i naturmangfoldloven § 10. 

Informasjonen er også viktig for å vurdere påvirkningen på arter og naturtyper. For arter og naturtyper skal utreder ofte vurdere påvirkning ut fra bestandsmål/utbredelse. Dette innebærer at utreder må vurdere tiltakets påvirkning på forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, slik det er beskrevet i naturmangfoldloven §§ 4 og 5. 

Det er spesielt viktig å hente inn informasjon om øvrige utbyggingsprosjekter i regionen dersom det er mange tilsvarende inngrep som påvirker det samme naturmangfoldet, og dersom planen eller tiltaket berører følgende naturtyper eller økosystemer:  

• våtmark  
• vannforekomster  
• landskapsøkologiske sammenhenger  
• prioriterte arter  
• truede eller fredede arter  
• truede eller utvalgte naturtyper 

Eksempelvis bør status for våtmarksområdene i regionen avklares dersom det planlegges nedbygging av et våtmarksområde.

Våtmarksområdene har en viktig funksjon som leveområde for en rekke arter. I slike tilfeller bør det avklares hvor mange gjenværende våtmarksområder som finnes i regionen, og om det er planer for nedbygging av flere av områdene. Bruk flyfoto for å sjekke situasjonen i andre våtmarksområder i regionen. 

Dersom det planlegges industrivirksomhet med utslipp kan det være spesielt viktig å undersøke hvilke andre industrivirksomheter som har utslipp til samme vannforekomst, for å få et bilde av den samlede forurensningssituasjonen. Sjekk flyfoto og forurensningsdatabasen for å få oversikt over registrerte utslippspunkter. 

Et annet eksempel kan være storskala utbygging av vindkraftanlegg, småkraftanlegg eller akvakulturanlegg, der samme art eller naturtype påvirkes negativt ved hvert enkelt av disse anleggene. Den samlede konsekvensene av en slik utbygging er at arten eller naturtypen blir så svekket regionalt eller nasjonalt at det blir vanskeligere å nå forvaltningsmålene for arten eller naturtypen.  

Kilder til kunnskap 

Bruk eksisterende kunnskap til å finne kunnskap om planer og tiltak i regionen. Flyfoto og planregister er ofte tilstrekkelig for å få oversikt over øvrige planer og tiltak i et regionalt perspektiv. Statsforvalteren kan også kontaktes for en oversikt over status i fylket.  

Avgrensning av region er ikke avhengig av kommunegrenser eller fylkesgrenser, men av naturtypen/arten. Det vil ikke nødvendigvis være aktuelt å hente kunnskap om status i hele fylket. Tilpass avgrensningen til tiltaket og områdene hvor arten eller naturtypen vanligvis forekommer.  

Vurdering av påvirkning på forvaltningsmål for arter og naturtyper 

Hvis et tiltak eller en plan kan gjøre det vanskeligere eller umulig å nå forvaltningsmålene for arter eller naturtyper, skal man også vurdere påvirkningen på arten, naturtypen, eller økosystemet regionalt og eventuelt på landsbasis.  

Målet i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 om ivaretakelse innenfor naturtypens eller artens naturlige utbredelsesområde, omfatter hele den geografiske sonen der det er naturlig at en art eller en naturtype finnes. En art kan ha flere leveområder innenfor sitt utbredelsesområde. 

Naturen påvirkes av en rekke faktorer. Både vegbygging, masseuttak, bygninger, landbruk, skogbruk og fiskeri påvirker naturmangfoldet.

Kunnskap om konsekvenser fra tiltak eller planer må sees i sammenheng, for å sikre en utvikling i tråd med gjeldende forvaltningsmål og nasjonale miljømål. Eksempelvis kan det være viktig å beskytte enkeltforekomster av våtmark selv om det er mange andre forekomster i en kommune, fordi forekomsten er i en slik tilstand at den (sammenlignet med andre forekomster) er viktig å ivareta.  

En vurdering av konsekvenser for en arts eller naturtypes utbredelse og bestand i regional eller nasjonal sammenheng, er inkludert i vurderingen av påvirkning. 

1.2.10 Vurder usikkerhet  

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.  

Undersøkelser er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, og i ny kartlegging, og ved mangel på kunnskap. Kilder til usikkerhet kan være: 

• Er kartleggingen tilstrekkelig, og dekker kartleggingen de riktige artene? 
• Er det vanskelig å vurdere hvilke effekter tiltaket vil ha på naturmangfoldet? 
• Er det usikkerhet knyttet til effekt/risiko ved tiltaket som følge av klimaendringer? 

Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet kommer fram av KU-forskriften § 22 og i naturmangfoldloven § 8. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.