Miljødirektoratets instruks er en standardisert metodikk for å samle inn kvalitetssikrede data om natur, som brukes til å plassere naturtyper som er viktige for naturmangfoldet i kart. Dette gir et verdinøytralt kunnskapsgrunnlag til bruk i arealforvaltning og saksbehandling.
Det brukes for eksempel i konsekvensutredninger ved planlagte utbygginger eller andre tiltak som kan påvirke naturen. Når vi bruker felles kriterier og standarder, blir resultatet sammenlignbare kartdata som kan brukes på tvers av saker og områder.
Avgrensning av veilederen
Metodikken i denne veilederen omfatter kartlegging av naturtyper på land, i ferskvann og sjø. Naturtyper i verneområder er ikke omfattet.
Målgrupper
Målgruppen er profesjonelle kartleggere, fordi: Datainnsamling skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Det går frem av forskrift om konsekvensutredning § 17. Veilederen er også aktuell for saksbehandlere og konsulenter som bruker naturtypedata i arealplanlegging.
Overgangsordning i 2026
Merk at i 2026 gjelder en overgangsordning for kartlegging av naturtyper, inntil metodene er mer utviklet. Informasjon om dette finner du i stegene 3, 4 og 5 i veilederen.
Innhold
- 1 Hvorfor kartlegger vi naturtyper i Norge? Vi skal ta hensyn til viktig natur i arealplanlegging og forvaltning
- 2 Hvilke naturtyper skal kartlegges? Se naturtypene som skal kartlegges etter Miljødirektoratets instrukser for land, ferskvann og sjø
- 3 Kartlegging av naturtyper på land Når vi kjenner naturen godt, kan vi planlegge slik at vi unngår unødvendige naturinngrep
- 4 Kartlegging av naturtyper i ferskvann Noen naturtyper er sårbare eller sjeldne, og krever ekstra hensyn
- 5 Kartlegging av marine naturtyper Myndighetene krever at naturen kartlegges før det gis tillatelse til større inngrep
- 6 Hvordan skal naturtypedata brukes i arealplanlegging? God kunnskap gjør at både kommuner, utbyggere og myndigheter kan ta riktige valg