Innhold fra Miljøstatus

OBS. Innhold i faktaboksene vises ikke i denne malen, innholdet om lista kan gjenbrukes på alle stoffsidene. Fakta om enkeltstoffene kan innarbeides i teksten for å forklare hva det er

Se effekter og koblinger på ulike temaer

Vi regulerer stoffene, og jobber mht påvirkning på miljø

helseeffekter -  heller lenke  til FHI enn å gå inn i dette

Lenke Kjemikaliesøk og Echa

---

Bisfenoler

Bisfenoler har hormonforstyrrende effekter i blant annet fisk, og kan også påvirke hormonsystemet hos mennesker.  Bisfenolene brytes forholdsvis lett ned i vann og er ikke særlig bioakkumulerende.

Bisfenoler brukes først og fremst til å fremstille polykarbonatplast. Etter hvert som bisfenol A fases ut, kan andre bisfenoler, som bisfenol AF, bisfenol B, bisfenol BP, bisfenol F, bisfenol M og bisfenol S tas i bruk som erstatning.

  • På prioritetslista: Bisfenol A (2007), Bisfenol B (2023), Bisfenol S (2024), Bisfenol F (2024) og Bisfenol AF og det 8 salter (2024).
  • Bisfenol A, B, F AF og S har hormonforstyrrende effekter i blant annet fisk. Bisfenol A, B og S kan også påvirke hormonsystemet hos mennesker.
  • Bisfenolene brytes forholdsvis lett ned i vann og er ikke særlig bioakkumulerende.
  • Bisfenoler brukes i mange forskjellige produkter som plast, maling og lim.
  • CAS-nummer:

Bisfenol A: 80-05-7

Bisfenol B: 77-40-7

Bisfenol S: 80-09-1

Bisfenol F: 620-92-8; 1333-16-0; 2467-02-9 (New 2024)

Bisfenol AF: 1478-61-1 (278-305-5; 479-100-5; 943-265-6; 469-080-6; 425-060-9; 468-740-0; 443-330-4; 947-368-7)

      " width=

Plast er den største kilden

Polykarbonatplast, som brukes i byggeprodukter, plastbeholdere for mat og drikke, elektroniske apparater og utstyr til biler, er den største kilden til bisfenol A.

Andre kilder

Bisfenoler brukes også i produkter som maling, lakk, lær, lim og gulvbelegg og i visse typer varmefølsomt papir, for eksempel kassakvitteringer. I 2020 ble det forbudt å bruke bisfenol A i varmefølsomt papir, men det gjelder ikke de andre bisfenolene.

Bisfenol A brukes i tillegg til fremstilling av tetrabrombisfenol A, som er en bromert flammehemmer på prioritetslista.

Funn av bisfenoler i miljøet

Miljø- og helseeffekter

Vi kjenner best til effektene av bisfenol A og vet at stoffet kan virke hormonforstyrrende på både dyr og mennesker.

Vi mistenker at andre bisfenoler har liknende egenskaper.

Bisfenol A, B, F, AF og S har hormonforstyrrende effekter på fisk. Enkelte resultater tyder på at bisfenol A også kan ha hormonforstyrrende effekter på snegler ved svært lave konsentrasjoner.

Stoffet brytes forholdsvis lett ned i vann og hoper seg ikke opp i særlig grad i organismer.

Det er påvist at bisfenol A, B og S påvirker hormonsystemet hos pattedyr. Ifølge enkelte studier på pattedyr kan eksponering for lave konsentrasjoner av bisfenol A påvirke fosterets utvikling.

Dette gjelder for eksempel utvikling av brystvev og reproduksjonssystem hos hunndyr, og utvikling av læringsevne og immunsystem hos begge kjønn. 

Bisfenol A, B og S kan skade forplantningsevnen. Bisfenol A er skadelig for øynene, irriterende for luftveiene og allergifremkallende ved hudkontakt.

Bisfenol B er farlig ved svelging, er skadelig for øyne og kan forårsake skadelige langtidsvirkninger for livet i vann. 

Vi har mindre kunnskap om hvordan de andre bisfenolene påvirker helse og miljø. Men de ulike bisfenoltypene har strukturelle likheter, og foreløpige undersøkelser tyder på at bisfenol F og bisfenol AF kan ha tilsvarende effekter som bisfenol A.

Miljøovervåking

For å få kunnskap om nivåer og trender av bisfenoler i norsk miljø overvåkes stoffene gjennom følgende overvåkingsprogrammer:

Prioritetslista

Bisfenol A ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste i 2007. Bisfenol B ble lagt til i 2023. Bisfenol F, AF og S ble lagt til i 2024.

Norge har et nasjonalt mål om å stanse bruk og utslipp av stoffene på prioritetslista. Dette er stoffer som kan ha så alvorlige konsekvenser at de i hovedsak blir håndtert og regulert etter sine iboende egenskaper. 

Stoffer som omfattes av målet (miljøgifter og stoffer med tilsvarende bekymring):

  • Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i organismer og har alvorlige langtidsvirkninger eller er svært giftige for miljøet (PBT).
  • Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer uten krav til kjente giftvirkninger (vPvB).
  • Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden som gir tilsvarende grunn til bekymring.
  • Andre stoffer, som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring.

Hittil er 81 stoffer og stoffgrupper oppført på prioritetslista.

For mange av stoffene er tiltak som krav til utslippsreduksjoner og forbud innført.

Miljødirektoratets rolle

Foreslår at rollebeskrivrlse ligger inne på stoffsidene, siden vi ofte deler lenke til enkeltstoffer. Oppsummeringen er laget ved bruk av KI.

Miljødirektoratet jobber aktivt med å identifisere, regulere og fase ut stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. Disse stoffene settes på den norske prioritetslista. Her er noen av hovedtiltakene:

  • Identifikasjon og vurdering: Vi vurderer kontinuerlig nye stoffer som kan være skadelige, som stoffer som er lite nedbrytbare, bioakkumulerende, og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse eller miljø.
  • Regulering og begrensning: Vi jobber med å regulere og begrense bruken og utslippene av disse stoffene. Dette inkluderer å erstatte farlige kjemikalier med mindre skadelige alternativer der det er mulig.
  • Fase ut bruk: Målet er å stanse utslippene av disse stoffene innen en bestemt tidsramme. For eksempel, stoffene på prioritetslista omfattes av et nasjonalt mål om at bruk og utslipp skal fases ut.
  • Samarbeid og påvirkning: Vi samarbeider med andre organisasjoner og myndigheter, både nasjonalt og internasjonalt, for å få større påvirkningskraft i reguleringsarbeidet.

Miljødirektoratet fører tilsyn med at regelverket overholdes i Norge sammen med Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har ansvar for å følge opp at regelverket følges opp på sine ansvarsområder.

Miljødirektoratet skal gi råd og veiledning til virksomheter på det norske markedet. 

Virksomhetens plikter

Foreslår at denne også følger stoffsidene

Alle verksemder som må søke om løyve til forureining, har ansvar for å beskrive om det blir forventa utslepp av stoff på prioritetslista.

Verksemder som får løyve til å forureine må:

  • overhalde vilkår for utslepp av prioriterte stoff som blir sette i løyvet
  • rapportere utslepp av stoff på prioritetslista til Miljødirektoratet

Alle verksemder som produserer, omset, importerer eller bruker helse- og miljøskadelege stoff:

  • er ansvarlege for å overhalde krava i kjemikalieregelverket
  • skal vise varsemd og treffe risikoreduserande tiltak for å førebygge skadar på helse og/eller miljø (varsemdplikta)

Verksemder som bruker farlege kjemikalium er pliktige til å vurdere om det finst alternative stoff (substitusjon).

Internasjonalt arbeid

Denne bør kunne komprimeres vha + bokser

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Bisfenol A reguleres gjennom flere EU-regelverk.

Forbud og reguleringer i EU regelverk

I leketøydirektivet er det gitt en grense for utlekking av bisfenol A på 0,04 milligram per liter fra leker til barn under tre år, og for leker som det er meningen å putte i munnen.

I regelverket for matkontaktmaterialer er bisfenol A regulert på flere måter:

  • Bisfenol A har vært forbudt i tåteflasker av polykarbonatplast i EU siden 2011, og i plastflasker og matkontaktmaterialer til spedbarn og småbarn under 3 år siden september 2018.
  • Grensen for utlekking av bisfenol A fra plastmaterialer og fra lakk og belegg som er ment å komme i kontakt med mat (for eksempel innsiden av hermetikkbokser) er 0,05 mikrogram per kilo mat.

Fra 2020 gjelder et forbud mot bruk av bisfenol A i varmefølsomt papir, for eksempel i kassakvitteringer (Reach, vedlegg XVII, post 66). Forbudet skal beskytte fostre hos gravide butikkmedarbeidere og forbrukere.

For å forhindre situasjoner der en betenkelig bisfenol erstattes med en annen med tilsvarende egenskaper, har EU vurdert behovet for tiltak for 148 bisfenoler (som en gruppe).

For å beskytte befolkningen og miljøet, anbefales det at mer enn 30 bisfenoler forbys på grunn av mistanke om at de kan påvirke hormonsystemet og skade reproduksjon. 

Tyske myndigheter leverte i oktober 2022 et nytt restriksjonsforslag under Reach, for bruk av bisfenol A og strukturlike bisfenoler med hormonforstyrrende egenskaper i miljøet. Basert på ny informasjon om utslipp og bruk av de aktuelle bisfenolene, ble forslaget midlertidig trukket tilbake høsten 2023.

Tyskland planlegger at et revidert forslag skal sendes inn til Echa når det er oppdatert i tråd med den nye  

Kandidatlista

Bisfenol A, bisfenol B, bisfenol S og 2,2-bis(4-hydroxyphenyl)-4-methylpentane) står på kandidatlista i Reach.

Stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og/eller miljø, føres opp på denne lista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering i EU, som for eksempel krav om autorisasjon, forbud eller andre restriksjoner.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Autorisasjonslista

Bisfenol A er i tillegg foreslått ført opp på EUs liste over stoffer med krav til autorisasjon (Reach, vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU-kommisjonen, etter omfattende søknad fra en virksomhet, har gitt særskilt autorisasjon bruk av stoffet i hvert enkelt tilfelle.

Drikkevann og matvarer

I EUs drikkevannsdirektiv er det fastsatt en grenseverdi for inntak av bisfenol A på 2,5 mikrogram per liter drikkevann.

Basert på nye vitenskapelige data, publiserte Efsa, den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet , i april 2023, en ny vurdering forbundet med helseeffektene av bisfenol A.

Vurderingen viste at stoffet kan gi effekter på immunsystemet og at det er grunn til bekymring for mengden bisfenol A vi får i oss via mat og andre kilder som for eksempel kosmetikk, kassalapper og støv.

EU-kommisjonen og nasjonale myndigheter diskuterer hvilke tiltak som bør gjøres for å hindre helseskadelige effekter av BPA.  

Veiledere

lenker til relevant veiledning

Regelverk

regelverk om ligger til grunn

Nyttige lenker