Veileder for selskaper som skal rapportere på klima- og miljøaspektene av bærekraft.
Denne veilederen er relevant for selskaper som skal rapportere på bærekraft etter rapporteringskrav i regnskapsloven, men også for selskaper som selv ønsker å rapportere om bærekraft. Veilederen gir en introduksjon til krav, metode og aktuelle veiledningskilder og verktøy for å rapportere på klima- og miljøtemaene.
Bærekraftsrapportering er viktig for å kunne vurdere hvilken påvirkning din virksomhet har på miljø og klima, økonomi og sosiale forhold.
EUs direktiv for selskapers bærekraftsrapportering (CSRD) er gjennomført i regnskapsloven, og der settes det konkrete krav om bærekraftsrapportering til større selskaper gjennom 12 rapporteringsstandarder (ESRSer). I denne veilederen finner du informasjon om de fem rapporteringsstandardene som omhandler klima og miljø (ESRS E1-E5).
For de rapporteringspliktige selskapene, skal bærekraftsinformasjon sidestilles og kobles sammen med finansiell rapportering i selskapenes årsrapport. Målet med de nye reglene er at det skal finnes sammenlignbar, pålitelig og lett tilgjengelig beslutningsrelevant informasjon. Dette omfatter både informasjon om hvordan selskapene er utsatt for ulike typer bærekraftsrisiko, og hvordan selskapene påvirker mennesker og miljø. Dette skal gi selskapene grunnlag for å jobbe med å redusere påvirkningen i tråd med mål virksomheten setter seg og identifisere bærekraftsrelaterte muligheter og risikoer. Rapporteringen skal også sikre finansaktører (for eksempler investorer og forsikringsselskaper) og allmennheten innsikt i hvordan selskapene jobber med bærekraft.
Det finnes en rekke nasjonale og globale standarder for bærekraftsrapportering. EU tar sikte på å standardisere bærekraftsrapporteringen mest mulig gjennom CSRD. Miljødirektoratets veiledning tar utgangspunkt i rapporteringskravene som er innført i regnskapsloven, som er den norske implementeringen av CSRD. EU jobber med å forenkle rapporteringskravene og det er foreslått at den frivillige rapporteringsstandarden (VSME) blir en anbefalt standard fremover.
I lenkesamlingen finnes det også lenker til andre nasjonale og globale rapporteringsordninger som for eksempel Miljøfyrtårn, ISSB og GRI, som alle har mange nyttige verktøy og veiledning. Mange av disse standardene har i stor grad overlappende/tilsvarende rapporteringskrav som CSRD, og det arbeides med å få til mest mulig samsvar mellom standardene.
Statlig eide selskaper omfattes av kravene til bærekraftsrapportering etter regnskapsloven. Statlige virksomheter har egne krav om å rapportere på bærekraft for egen virksomhet.
Mange konsulentselskaper har gode veiledningssider om bærekraftsrapportering.
Informasjon om selskaper som omfattes av nye lovkrav om bærekraftsrapportering, og hvordan andre kan bli indirekte berørt av krav og forventninger.
De nye rapporteringskravene gjelder for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og statsforetak. I tillegg omfattes ansvarlige selskaper og kommandittselskaper hvis alle deltakerne som har ubegrenset ansvar, er selskaper med begrenset ansvar. Banker, kredittforetak og forsikringsforetak er omfattet av reglene uavhengig av foretaksform.
Reglene følger av regnskapsloven (§§ 1-2a og 2-3) og vil innføres trinnvis. Utfyllende informasjon om virkeområde finnes på Finansdepartementets nettside.
De nye reglene gjelder likevel bare for foretak som defineres som store foretak etter den nye definisjonen i regnskapsloven § 1-5, eller som er små eller mellomstore foretak etter nye definisjoner regnskapsloven og som har verdipapirer notert på et regulert marked i EØS.
I Norge er Oslo Børs og Euronext Expand regulerte markeder. Noterte mikroforetak er unntatt krav om bærekraftsrapportering.
EU jobber med å forenkle rapporteringskravene for små og mellomstore bedrifter (definisjon i regnskapsloven). Forenklingen skal sikre forholdsmessige og forutsigbare krav og forventninger om hva små og mellomstore selskaper skal rapportere på.
LSME er standarder for børsnoterte små og mellomstore bedrifter og standarden forventes godkjent av EU-kommisjonen i 2025.
Rapporteringskravene vil påvirke flere selskaper enn de som direkte omfattes av kravene. De rapporteringspliktige selskapene skal rapportere på hele sin verdikjede, og dette medfører at også mindre selskaper vil påvirkes ved at de store selskapene etterspør informasjon.
I tillegg vil finansielle institusjoner etterspørre bærekraftsinformasjon fra alle selskaper i sine porteføljer.
Dermed vil kravene om å rapportere på og jobbe med bærekraft, også få betydning for små og mellomstore selskaper som ikke er pliktige til å rapportere på bærekraft etter regnskapsloven.
VSME er en frivillig standard for mindre selskaper som ikke omfattes av rapporteringskravene direkte. Denne standarden er publisert (se mer informasjon i eget avsnitt).
Den frivillige standarden er laget for å forsøke å standardisere hva foretak underlagt rapporteringskrav etter regnskapsloven kan etterspørre av informasjon fra selskapene som ikke er rapporteringspliktige. EU jobber også med å utarbeide mer bransjespesifikke standarder.
Statlig eide selskaper omfattes av kravene til bærekraftsrapportering etter regnskapsloven, men har også direkte forventninger fra Nærings- og fiskeridepartementet gjennom årlige eierskapsmeldinger.
Statlige virksomheter har egne krav om å rapportere på bærekraft for egen virksomhet.
Informasjon om hva en vesentlighetsanalyse er, og hvordan selskapet kan vurdere klima- og naturrisiko.
Kravene om bærekraftsrapportering etter regnskapsloven tar utgangspunkt i at selskapene gjør en dobbelt-vesentlighetsanalyse i tråd med rapporteringsstandard ESRS 1 og 2. Standardene har forklaringer på hvordan påvirkning, risiko og muligheter (IRO) skal vurderes ut fra hva som er vesentlig. Veiledningen under følger ikke direkte av kravene, men gir en innføring i hvordan selskapene kan jobbe med vesentlighetsvurderinger innenfor klima- og miljøtemaene.
En vesentlighetsanalyse er en systematisk prosess for å vurdere hvilke bærekraftstemaer som er viktigst for en virksomhet. Selskapene skal rapportere etter dobbelt vesentlighets-prinsippet. Det betyr at selskapene skal identifisere hvordan de påvirker omgivelsene vesentlig (påvirkningsvesentlighet/impact materiality) og hvordan de selv blir vesentlig påvirket finansielt av klima- og miljøendringer (finansiell vesentlighet/financial materiality).
En vesentlighetsanalyse skal sikre at virksomheten rapporterer på de mest relevante bærekraftstemaene. Dette bidrar til økt transparens og ansvarlighet, og hjelper virksomheten med å prioritere ressurser og tiltak som har størst betydning for både interne og eksterne interessenter.
Det skal bare rapporteres på det som vurderes som vesentlig for selskapet. For standarden om klimaendringer (ESRS E1) plikter imidlertid selskapet å forklare hvorfor klimautslipp og klimaendringer eventuelt ikke er vesentlig for selskapet. Selskapet skal også gi en analyse av hvordan klimautslipp eller klimaendringer kan bli vesentlig for foretaket i fremtiden.
Miljødirektoratet er rådgivende og utøvende fagorgan innen naturmangfold, friluftsliv, forurensning, klima og polarområdene. Bærekraftsrapportering treffer mange av Norges nasjonale miljømål, der Miljødirektoratet skal bidra til måloppnåelse.
Miljødirektoratet mener at alle selskaper som omfattes av bærekraftsdirektivet (CSRD) og andre relevante regelverk bør gjennomføre grundig og transparent bærekraftsrapportering. Dette er avgjørende for å kunne vurdere og arbeide for å redusere virksomhetens påvirkning på miljø og klima, og vil bidra til oppnåelse av klima- og miljømålene.
Bærekraftsrapportering kan være et godt verktøy for å finne ut hvordan hvert enkelt selskap kan bidra. Det viktigste er ikke å måle eller rapportere, men å forbedre. Å lykkes med bærekraftsarbeidet vil for mange selskaper kreve ny miljøfaglig kompetanse og økt behov for samhandling på tvers av relevante fagområder.
Naturrisiko er faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold.
Begrepet naturrisiko er utviklet for å analysere og håndtere virkninger av naturtap i finansielle og økonomiske sammenhenger. Utgangspunktet for en analyse av naturrisiko er perspektivet til den aktøren som vurderer sin risiko. Risiko handler primært om negative konsekvenser, men for aktørene ligger det også muligheter i en omstilling.
Naturrisikobegrepet inkluderer to hovedkategorier:
Et norsk offentlig utvalg - Naturrisikoutvalget - anbefalte fem metodiske hovedtrinn i arbeidet med naturrisiko, som er nærmere beskrevet i NOU 2024:2. Der kan du også finne en vurdering av overordnet naturrisiko for spesifikke næringer og sektorer i Norge som kan være til nytte for å starte vurderinger for eget selskap.
Metodiske hovedtrinn omtales nærmere i NOU 2024:2 I samspill med naturen.
Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) har utviklet et rammeverk og et sett med anbefalinger for analyse og rapportering av naturrisiko. TNFD er ikke en rapporteringsstandard, men er konsistent med internasjonale rapporteringsstandarder, inkludert Europeisk standard for bærekraftsrapportering (ESRS). TNFD er i tråd med de globale målene i naturavtalen. På samme måte som standardene i ESRS, er TNFD strukturert rundt de fire pilarene virksomhetsstyring, strategi, risiko- og påvirkningsstyring, og mål og metoder. TNFD er i første rekke innrettet mot finansielle beslutningstakere. Derfor legges det stor vekt på selskapsrapportering som er nyttig i investeringsbeslutninger, men tilnærmingen kan brukes i flere sammenhenger.
For å hjelpe selskaper i gang, og samtidig sikre konsistent og sammenlignbar informasjon for de som skal bruke rapportene, har TNFD også utviklet et sett med indikatorer og beregninger som kan brukes når selskapene skal rapportere om naturrisiko. Det er også utviklet forskjellig veiledningsmateriale inkluder veiledning for sektorer og økosystemtyper, gjennomføring av scenarioanalyser og involvering av interessenter.
Klimarisiko refererer til de potensielle økonomiske og operasjonelle konsekvensene av klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn.
For å sikre bærekraftig drift og langsiktig verdiskaping, er det viktig at selskaper vurderer og håndterer klimarisiko på en systematisk måte.
Klimarisiko kan deles inn i to hovedkategorier:
Start med å kartlegge hvordan klimarisiko kan påvirke din virksomhet:
Klimarisiko bør integreres i selskapets strategiske planlegging og beslutningsprosesser. Dette kan gjøre gjennom å lage konkrete planer for å håndtere identifiserte risikoer, inkludert tiltak for å redusere sårbarhet og øke motstandsdyktighet og ved etablere systemer for kontinuerlig overvåking av klimarisiko og sikre rapportering til ledelse og interessenter.
Det vil være viktig for selskapene å gjøre sine sårbarhetsanalyser ut fra best mulig kunnskapsgrunnlag. Her finner selskapene informasjon om sentrale data og informasjonskilder.
De neste 10-20 årene vil de naturlige variasjonene i klimaet dominere over de menneskeskapte klimaendringene. Det betyr at for tiltak med kort levetid er det anbefalt å bruke mest mulig oppdaterte data (observasjoner og/eller beregninger) for dagens klima i stedet for klimaframskrivinger.
Norsk klimaservicesenter anbefaler at kvalitetskontrollerte data fra de siste 30 år legges til grunn når dagens klimatilstand skal vurderes. I analyser av ekstremhendelser bør man imidlertid bruke så lange historiske tidsserier som mulig. Data er tilgjengelige under «Observasjoner og værstatistikk» hos Norsk klimaservicesenter.
Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer og endret flommønster. Også norske havområder vil bli varmere, noe som bidrar til stigende havnivå langs kysten.
Rapporten «Klima i Norge 2100», gir klimaframskrivninger for Fastlands-Norge og en beregnet utvikling fram mot 2100. Videre er denne grunnlag for Klimaprofilene som oppsummeringer av klimarelaterte utfordringer for alle fylkene i landet. Tilsvarende gir rapporten «Climate in Svalbard 2100» fra 2019 kunnskap om framtidig klimautvikling på Svalbard.
Norsk klimaservicesenter viser også en rekke klimaframskrivninger av hvordan klimaet vil se ut frem i tid.
Norsk klimaservicesenter og Nansensenteret har utarbeidet de offisielle framskrivingene for havnivå. Det er store lokale variasjoner i Norge på grunn av at landet heves i forskjellige hastigheter etter som hvor innlandsisen lå under siste istid. Rapporten beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300.
Kartverket har laget en kartløsning - «Se havnivå i kart» for å visualisere stormflo og fremtidig havnivå. Verktøyet er et hjelpemiddel for å identifisere risikoområder i kystsonen.
Mange av klimautfordringene som selskapene må vurdere er de samme som det en kommune må legge til grunn for sin planlegging. Det meste av det som er beskrevet i kommuneveiledningen til Miljødirektoratet om vurdering av naturfare er derfor også relevant for selskap. Her vises det bl.a til NVE's fare- og aktsomhetskart for flom og skred.
Informasjon om hvordan selskapet kan sette seg mål for å redusere klima- og naturfotavtrykk.
I EUs bærekraftsdirektiv for selskaper (CSRD) stilles det krav om å rapportere på hvordan selskapet følger opp bærekraftsforhold som er identifisert som vesentlig. Dette betyr at rapporteringen må synliggjøre hvordan selskapene måler effekten av tiltak som er igangsatt for å håndtere identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter i henhold til ESRS 2.
For de klima og miljøaspektene som er vesentlige for selskapet, skal selskapet sette seg mål eller redegjøre for hvordan selskapets policy følges opp. Mål skal være vitenskapsbaserte og de enkelte rapporteringsstandardene for klima og miljø (ESRS E1-5) viser til relevant underlag som direktiver, Naturavtalen og Parisavtalen, for å sette seg mål. Det er viktig å ha mål for å kunne vurdere effekten av tiltak og beslutninger. For å jobbe systematisk og helhetlig og gi arbeidet med bærekraftsrapportering en tydelig retning, er det viktig å sette mål for virksomheten, på kort og lang sikt.
Alt data og analysegrunnlag som ligger til grunn for målsetting, som valg av referanseår, metodikk for framskrivninger og håndtering av data om utslippene og utslippsfaktorer, skal være offentlig tilgjengelig i tråd med prinsippet av transparens (ESRS 2). De allment brukte SMART-kriteriene følger ikke av standarden, men kan være et nyttig utgangspunkt for å sette seg mål. Disse kriteriene slår fast at mål bør være spesifikke, målbare, ambisiøse, realistiske og tidsbestemte.
Både underlag og metodikk har foreløpig kommet lengst på klimaområdet. Rapporteringsstanderen på klima (ESRS E1) sier at selskapene skal oppgi om målene er vitenskapsbaserte og i tråd med å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Det finnes ulike tilnærminger til å gjøre slike vurderinger. Ett av dem er Science Based Targets Initiative (SBTI), som har satt opp både krav og anbefalinger for etablering av mål. Kravene og anbefalinger tar hensyn til type utslipp, referanseår, typiske utslippsdrivende aktiviteter i sektoren osv. Der det er relevant, henviser SBTi til GHG protokollen. En del aktører får sine vitenskapsbaserte mål validert av SBTi.
For å nå målene selskapet har satt seg, kan omstillingsplaner være et nyttig verktøy for å synliggjøre hvordan selskapet skal jobbe og hvilke tiltak som må settes i gang. Selskap som er rapporteringspliktige, må i henhold til ESRS E1 lage omstillingsplaner for å redusere klimagassutslipp og det er også en anbefaling om å gjøre dette for å redusere naturfotavtrykket etter ESRS E4.
Selv om det ikke følger direkte av regelverket, anbefaler Miljødirektoratet at omstillingsplanene bygger på prinsippene i tiltakshierarkiet. Virksomheter bør først tilstrebe å unngå og forebygge påvirkning på klima og miljø. Når dette ikke er mulig, bør virksomhetene vurdere og implementere tiltak for å redusere og avbøte de negative påvirkningene.
EUs taksonomi er et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som anses som bærekraftige .
Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter.
Taksonomien definerer seks klima- og miljømål som økonomiske aktiviteter kan bidra til oppnåelsen av. For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig, må den bidra vesentlig til oppnåelsen av minst ett av målene, og ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene (Do No Significant Harm, DNSH). I tillegg må aktiviteten oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhol.d
Taksonomien kan være et verktøy for å gi selskaper mulighet og insentiv til omstilling. Taksonomien legger ingen føringer for private eller offentlige investeringer.
EUs taksonomi er et levende klassifiseringssystem, der både lista av aktiviteter som er inkludert og definisjonen av kriterier for å oppfylle kravene, oppdateres fortløpende gjennom EUs etablerte prosesser.
Taksonomien er tatt inn i norsk lov i "Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv". Kriteriene fastsettes av Europakommisjonen i såkalte delegerte rettsakter, og gjennomføres i norsk rett i forskrifter fastsatt av Finansdepartementet. De sentrale rettsaktene er rettsakt på klima (”Climate Delegated Act“), supplerende rettsakter på klima og rettsakt på miljø (”Environmental Delegated Act”).
EU-kommisjonen anbefaler en “trinn-for-trinn" tilnærming for å vurdere om selskapets aktiviteter er i tråd med taksonomien. Et godt sted å begynne prosessen, er å bruke EUs Taxonomy Compass for å finne ut av om selskapets aktiviteter er dekket av taksonomien.
Selskaper som må rapportere om bærekraft i henhold til regnskapsloven, må også rapportere i henhold til taksonomiregelverket. Viktige indikatorer etter taksonomien inngår i rapporteringskravene etter CSRD/regnskapsloven.
Mer informasjon om taksonomien og nyttige spørsmål & svar finnes på Finansdepartementets nettsider.
ESRS E1 er en standard for bærekraftsrapportering som omhandler klimaendringer, herunder klimagassutslipp, klimatilpasning og energi. Standarden inneholder blant annet krav til rapportering om hvordan selskapet både påvirker, og blir påvirket av klimaet.
Foretak som er underlagt bærekraftsrapportering i tråd med CSRD, skal bruke Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) som utgangspunkt for klimagassregnskap. GHG protokollen har standarder, veiledning og verktøy for at selskaper kan identifisere vesentlige utslippskilder og rapportere sitt klimafotavtrykk på en konsistent og sammenlignbar måte.
I et klimagassregnskap for et selskap deles klimagassutslipp opp i tre ulike kategorier ("Scopes"). Selskaper som skal begynne å utarbeide et klimagassregnskap anbefales å starte med å få et godt overblikk over sine utslipp under Scope 1 og 2, og deretter kartlegge og inkludere Scope 3. For de fleste selskaper vil de fleste utslipp finne sted i Scope 3, og derfor er det viktig å arbeide systematisk med også denne kategorien.
Kilde: GHG-protokollen
Tilpasning til klimaendringer krever kunnskap, både om fortidens og dagens klima, hvordan klimaet vil endres fremover og hvordan dette påvirker hensyn og interesser som skal ivaretas.
Det vil være viktig for selskapene å gjøre sine sårbarhetsanalyser ut fra best mulig kunnskapsgrunnlag. Her finner selskapene informasjon om sentrale data og informasjonskilder.
De neste 10-20 årene vil de naturlige variasjonene i klimaet dominere over de menneskeskapte klimaendringene. Det betyr at for tiltak med kort levetid er det anbefalt å bruke mest mulig oppdaterte data (observasjoner og/eller beregninger) for dagens klima i stedet for klimaframskrivinger.
Norsk klimaservicesenter anbefaler at kvalitetskontrollerte data fra de siste 30 år legges til grunn når dagens klimatilstand skal vurderes. I analyser av ekstremhendelser bør man imidlertid bruke så lange historiske tidsserier som mulig. Data er tilgjengelige under «Observasjoner og værstatistikk» hos Norsk klimaservicesenter.
Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer og endret flommønster. Også norske havområder vil bli varmere, noe som bidrar til stigende havnivå langs kysten.
Rapporten «Klima i Norge 2100», gir klimaframskrivninger for Fastlands-Norge og en beregnet utvikling fram mot 2100. Videre er denne grunnlag for Klimaprofilene som oppsummeringer av klimarelaterte utfordringer for alle fylkene i landet. Tilsvarende gir rapporten «Climate in Svalbard 2100» fra 2019 kunnskap om framtidig klimautvikling på Svalbard.
Norsk klimaservicesenter viser også en rekke klimaframskrivninger av hvordan klimaet vil se ut frem i tid.
Norsk klimaservicesenter og Nansensenteret har utarbeidet de offisielle framskrivingene for havnivå. Det er store lokale variasjoner i Norge på grunn av at landet heves i forskjellige hastigheter etter som hvor innlandsisen lå under siste istid. Rapporten beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300.
Kartverket har laget en kartløsning - «Se havnivå i kart» for å visualisere stormflo og fremtidig havnivå. Verktøyet er et hjelpemiddel for å identifisere risikoområder i kystsonen.
Mange av klimautfordringene som selskapene må vurdere er de samme som det en kommune må legge til grunn for sin planlegging. Det meste av det som er beskrevet i kommuneveiledningen til Miljødirektoratet om vurdering av naturfare er derfor også relevant for selskap. Her vises det bl.a til NVE's fare- og aktsomhetskart for flom og skred.
Selskapene skal redegjøre for om selskapets mål er i tråd med Parisavtalens og hvilke tiltak som er planlagt for å nå målene i en omstillingsplan (transition plan). Planen skal inneholde informasjon om tiltakene for å redusere utslipp og hvordan tiltakene skal finansieres. I planen skal det gjøres en vurdering av betydning for taksonomi KPIer (CapEx), potensielle lock-in effekter og risiko for å ikke nå målene som er satt. Det skal også opplyses om hvordan omstillingsplanen inngår i selskapets overordnede strategi og finansielle planlegging, om den er godkjent av ledelsen og hva som er status for gjennomføring.
Kravene til omstillingsplan for klimagassutslipp er fastsatt i ESRS E1-1 pkt 16 og vedlegg B.
Selv om det ikke følger direkte av regelverket, anbefaler Miljødirektoratet at omstillingsplanene bygger på prinsippene i tiltakshierarkiet. Virksomheter bør først tilstrebe å unngå og forebygge påvirkning på klima og miljø. Når dette ikke er mulig, bør virksomhetene vurdere og implementere tiltak for å redusere og avbøte de negative påvirkningene.
GHG protokollen tilbyr veiledning både i form av standarder, verktøy og e-kurs. Standarder og veiledning er utviklet for å til sammen dekke flere fokusområder og målgrupper.
Standarden ESRS E2 fastsetter rapporteringskrav for selskaper om hvordan deres aktivitet påvirker forurensning til luft, vann og jord, og hvilke tiltak de tar for å forhindre eller redusere negative påvirkninger som følge av forurensning. Den omfatter også rapporteringskrav på helse- og miljøfarlige kjemikalier (substances of concern og mikroplast).
Nettsiden Norske utslipp.no gir oversikt over utslipp til luft og vann og generert avfall fra ulike samfunnssektorer, inkludert årlige utslipp fra selskaper (både industri, deponier og petroleum) med rapporteringsplikt til Miljødirektoratet og statsforvalteren.
ESRS E3 fastsetter rapporteringskrav for selskaper om hvordan de påvirker vann og marine ressurser, og hvilke tiltak de tar for å forhindre eller redusere negativ påvirkning. Rapporteringen inkluderer forbruk av vann, utslipp til vann, vannkvalitet mm.
Rapporteringsstandarden viser til følgende rammeverk: EUs vanndirektiv implementert i Norge gjennom vannforskriften, EUs havstrategidirektiv (MSFD) og EUs direktiv for maritim arealplanlegging. Havstrategidirektivet og direktivet for maritim arealplanlegging er ikke implementert i norsk lov.
Nettsiden Vannportalen.no har informasjon om vannforvaltning i Norge med vann nett kart, faktaark og rapporter som gir informasjon om miljøtilstand i vannforekomster, påvirkninger på vannet, tiltak for å forebygge forringelse eller bedre tilstanden.
Nettsiden Norske utslipp.no gir oversikt over utslipp til luft og vann og generert avfall fra ulike samfunnssektorer, inkludert årlige utslipp fra selskaper (både industri, deponier og petroleum) med rapporteringsplikt til Miljødirektoratet og statsforvalteren.
Nyttig bakgrunnsinformasjon kan finnes i tilknytting til havforvaltningsplanene (Meld St. 21 (2023-2024). Det faglige grunnlaget for disse planene er tilgjengelig på havforum.no som bla viser status og utvikling for næringer og miljøverdier (særlig verdifulle og sårbare områder), arealverktøyet som inneholder kartgrunnlag som bla viser naturressurser, miljøtilstand, næringsaktiviteter og planer og reguleringer, havindikatorkatalogen som inneholder indikatorer for miljøtilstanden i havet ). Havforvaltningsplanene og arbeidet knyttet til det er en parallell til EU sitt havstrategidirektiv.
ESRS E4 fastsetter rapporteringskrav for selskaper om hvordan de påvirker biologisk mangfold gjennom:
Det vises til følgende rammeverk for standardene: Kunming-Montreal avtalen, EUs biodiversitetsstrategi for 2030, EUs habitatdirektiv og havstrategidirektivet.
Rapporteringsstandardene anbefaler at selskapene lager en omstillingsplan (transition plan) for å redusere fotavtrykket for naturmangfold og økosystemer, men det er ikke et krav. For naturmangfold og økosystemer, kan selskapene redegjøre for om selskapets mål er i tråd med relevante lokale, nasjonale og globale politiske mål som det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold og dets relevante formål og mål, EUs strategi for biologisk mangfold for 2030 og direktiv 2009/147/EF og rådsdirektiv 92/43/EØF (EUs fugle- og habitatdirektiver), planetens grenser for biosfærens integritet og endret arealbruk.
Planen kan inneholde informasjon identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter og tiltak for å redusere påvirkning ihht tiltakshierarkiet, hvordan omstillingsplanen kan påvirke nøkkelindikatorer for CapEx etter taksonomien og redegjøre for eventuelle kompensasjonstiltak. Det kan også opplyses om hvordan omstillingsplanen inngår i selskapets overordnede strategi og finansielle planlegging, om den er godkjent av ledelsen og hva som er status for gjennomføring.
Anbefalingene til omstillingsplan for å redusere selskapets fotavtrykk for naturmangfold og økosystemer fremgår av ESRS E4-1 og vedlegg A.
Selv om det ikke følger direkte av regelverket, anbefaler Miljødirektoratet at omstillingsplanene bygger på prinsippene i tiltakshierarkiet. Virksomheter bør først tilstrebe å unngå og forebygge påvirkning på klima og miljø. Når dette ikke er mulig, bør virksomhetene vurdere og implementere tiltak for å redusere og avbøte de negative påvirkningene.
ESRS E5 fastsetter rapporteringskrav om virksomhetens ressursbruk (inkludert ressurseffektivitet) og ressursutnyttelse, bærekraftige anskaffelser, bruk av fornybare ressurser og avfall.
Det vises til følgende rammeverk for standarden:
Mange selskaper er ikke rapporteringspliktige etter CSRD/regnskapsloven. Kunder, banker, investorer, forsikringsselskap vil allikevel kreve å få bærekraftsinformasjon som underlag for egen rapportering eller som underlag for å vurdere finansieringsbetingelser mm. EFRAG har derfor laget en frivillig rapporteringsstandard (VSME) for bærekraftsrapportering for ikke-børsnoterte små og mellomstore bedrifter (SMBer) som ønsker å rapportere på bærekraft.
Den frivillige rapporteringsstandarden består av en basis modul og en tilleggsmodul, som dekker de fleste forespørsler fra forretningspartnere, kunder, banker og investorer. Intensjonen er at standarden skal forenkle, standardisere og erstatte dagens mange og ukoordinerte spørreskjemaer og ESG-dataforespørsler, og dermed reduserer byrden for SMB-er. Hensikten med å lage en frivillig rapporteringsstandard oppnås bare dersom både SMBer og "mottakere" som kunder og finansinstitusjoner, synes at kravene dekker deres behov og tar standarden i .
Den frivillige standarden skal være enklere å bruke enn kravene som gjelder for de større selskapene og det skal rapporteres på "det som er relevant". En del rapporteringskrav som krever redegjørelser/beskrivelser er også gjort om til enkle ja eller nei opplysninger. I standarden er det flere forslag til tabell-oppsett for rapporteringskravene.
Basis modulen har 11 rapporteringstemaer (disclosures) hvor de syv første (B1-B7) er relevante for klima- og miljørapportering. I tilleggsmodulen er det 9 rapporteringstemaer hvor de fire første er relevante for klima- og miljørapportering.
EUs ekspertgruppe EFRAG jobber med veiledningsmateriale med mål om gratis nettbaserte verktøy for SMBer i 2025.