Statlige virksomheter er viktige bidragsytere for å nå bærekraftsmålene og for å iverksette regjeringens politikk for grønn omstilling.
Statlige virksomheter skal arbeide systematisk for å redusere sine klimagassutslipp og naturfotavtrykk i alle deler av virksomheten, og de skal stille tydelige og ambisiøse klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser.
På denne nettsiden finner dere nyttig informasjon og ressurser som kan være til hjelp og inspirasjon i dette arbeidet. Nettsiden er spesielt relevant for statlige virksomhetene som er i en startfase av arbeidet med bærekraftsrapportering.
I fellesføringen for 2025 er det stilt krav til alle statlige virksomheter om å gjøre et systematisk arbeid for å nå relevante bærekraftsmål.
I fellesføringen for 2025 er det stilt krav til alle statlige virksomheter om at de skal gjøre et systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk, samt vurdere hvordan klimaendringene vil påvirke virksomheten. Fellesføringen kan også bidra til virksomhetenes arbeid med å nå relevante bærekraftsmål.
Det er stor variasjon i hvor mye, og hvordan, ulike virksomheter jobber med denne tematikken. Det er viktig med en tydelig forankring i organisasjonen for å vurdere og følge opp på en god måte det arbeidet. Datainnsamling og kvalitetssikring som grunnlag for analyser vil også kreve ressurser og tid som bør ikke undervurderes. I fellesføringen oppfordres statlige virksomheter til å integrere dette arbeid i oppfølging av virksomhetens miljøledelsessystem (eksempelvis ISO14001, Miljøfyrtårn eller EMAS).
Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) var tidlig ute med å gi føringer til sine underliggende etater. Se også på statusrapport for NFDs underliggende virksomheter:
Statlige etater kan redusere klima- og miljøbelastningen betydelig ved å ta hensyn til klima og miljø når de gjør offentlige innkjøp.
Offentlige anskaffelser kan gi stor klima- og miljøbelastning med konsekvenser både innenlands og utenlands. Klimafotavtrykket fra offentlige anskaffelser domineres av indirekte utslipp knyttet til vare- og tjenesteproduksjon (Scope 3 – se boks). I følge Menons analyse, ligger klimafotavtrykket fra offentlige anskaffelser på rundt 10,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer ca. 15 prosent av Norges klimafotavtrykk.
Enkelte næringer har særlig stor effekt på de samlede utslippene knyttet til offentlige anskaffelser. Dette gjelder eksempelvis energiproduksjon, transport og bygg og anlegg. Det trekkes også frem at selv om utslippene fra hver enkelt anskaffelse går ned, går det samlede fotavtrykket opp, på grunn av økning i forbruk.
Rammer og kravene til offentlige oppdragsgivere er nedfelt i flere forskrifter og rettsakter. Flere krav forventes å komme fra EU på bl.a. økodesignforordningen, batteriforordningen, avskogingsforordning og forordning om emballasje og emballasjeavfall.
DFØ har laget en veileder som samler mye nyttig informasjon og hjelper deg navigere regelverk, prioriterte innkjøpskategorier og nyttige verktøy.
Kilde: GHG-protokollen
Før du setter i gang, er det nyttig å systematisere kunnskapsgrunnlag om de bærekraftstemaene som har størst betydning for din virksomhet.
En vesentlighetsanalyse er en systematisk prosess for å vurdere hvilke bærekraftstemaer som er viktigst for en virksomhet. I tråd med dobbelt vesentlighets-prinsippet, skal virksomhetene identifisere hvordan de påvirker omgivelsene vesentlig (fysiske vesentlighet/impact materiality) og hvordan de selv blir vesentlig påvirket finansielt av klima- og miljøendringer (finansiell vesentlighet/financial materiality).
En vesentlighetsanalyse skal sikre at virksomheten rapporterer på de mest relevante bærekraftstemaene. Dette bidrar til økt transparens og ansvarlighet, og hjelper virksomheten med å prioritere ressurser og tiltak som har størst betydning for både interne og eksterne interessenter.
Miljødirektoratet er rådgivende og utøvende fagorgan innen naturmangfold, friluftsliv, forurensning, klima og polarområdene. Bærekraftsrapportering treffer mange av Norges nasjonale miljømål, der Miljødirektoratet skal bidra til måloppnåelse.
Miljødirektoratet mener at alle selskaper som omfattes av bærekraftsdirektivet (CSRD) og andre relevante regelverk bør gjennomføre grundig og transparent bærekraftsrapportering. Dette er avgjørende for å kunne vurdere og arbeide for å redusere virksomhetens påvirkning på miljø og klima, og vil bidra til oppnåelse av klima- og miljømålene.
Bærekraftsrapportering kan være et godt verktøy for å finne ut hvordan hvert enkelt selskap kan bidra. Det viktigste er ikke å måle eller rapportere, men å forbedre. Å lykkes med bærekraftsarbeidet vil for mange selskaper kreve ny miljøfaglig kompetanse og økt behov for samhandling på tvers av relevante fagområder.
Resultat av en vesentlighetsanalyse kan visualiseres gjennom en matrise, hvor temaene som er blitt vurdert er rangert basert på hvor stor påvirkning de har på virksomhetens arbeid (både påvirkning og finansiell vesentlighet). Selskaper som lager dobbeltvesentlighetsanalyse, vurderer vanligvis grad av påvirkning for alle miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold (ESG).
For å jobbe systematisk med bærekraftsrapportering er det viktig å sette tydelige ambisjoner og mål for virksomheten.
For å jobbe systematisk og gi arbeidet med bærekraftsrapportering en tydelig retning, er det viktig å sette mål for virksomheten. Mål skal settes på kort (2025-2035) og lang sikt (mot 2050 og senere). En forutsetning for å kunne sette seg ambisiøse og realistiske mål er å ha en tydelig visjon og ambisjon for virksomheten, og at det jobbes systematisk med tematikken i virksomheten.
Mål bør være vitenskapsbaserte, det vil si at de skal basere seg på den nyeste forskningen, for eksempel IPCCs synteser av kunnskap på klimaområdet og IPBES' tilsvarende synteser på natur og naturmangfold, og bli bearbeidet gjennom en systematisk og strukturert tilnærming. Data og analyser som legges til grunn skal være kvalitetssikret, transparente og verifiserbare. Nøkkelelementer i analyser vil være f.eks. valg av referanseår, metodikken for framskrivinger og håndtering av data om utslippene og utslippsfaktorer.
Erfaring fra selskaper som har utarbeidet vitenskapsbasert mål peker på fem hovedpoeng for å lykkes med det arbeidet:
For å sikre kvalitet og effektivitet i arbeidet, kan det være nyttig å utvikle mål basert på “SMART”-rammeverket. Rammeverket er brukt i mange felter og sektorer, når konkrete mål skal utarbeides. Vi følger definisjonen anbefalt av FNs konvensjon for biomangfold (CBD), der akronymet “SMART” står for:
Vitenskapsbaserte “SMART”-mål bør legges til grunn for å utvikle handlingsplaner og omstillingsplaner som er i tråd med Parisavtalen på klima og som ikke overskrider planetenes tålegrenser på miljø. Handlingsplaner bør også bygge på prinsippene i tiltakshierarkiet, der virksomheter først bør tilstrebe å unngå og forebygge påvirkning på klima og miljø. Der dette ikke er mulig, skal virksomhetene vurdere og implementere tiltak for å redusere og avbøte de negative påvirkningene.
I EUs bærekraftsdirektiv for selskaper (CSRD) stilles det krav til å sette vitenskapsbaserte mål, og det er utviklet veiledning og retningslinjer som er like anvendbare i offentlig sektor.
Mange aktører fra næringsliv søker for å få sine vitenskapsbaserte mål validert av Science-Based Targets (SBTi). SBTi har utarbeidet metodikken for å sette mål for store, mellomstore og mindre selskaper, samt sektorspesifikk veiledning for noen sektorer. Det er satt opp både krav og anbefalinger for etablering av mål. Disse tar hensyn til type utslipp, referanseår, typiske utslippsdrivende aktiviteter i sektoren osv. Der det er relevant, henviser SBTi til GHG protokollen.
Det finnes flere eksempler av virksomheter som har utarbeidet klimamål, både fra offentlig sektor og næringsliv. Mål på naturen er per i dag i mindre grad utarbeidet, men kunnskapsgrunnlag og utvikling av verktøy for vurdering av naturrisiko er økende. Se på side til næringsliv.
Kystverket har utarbeidet klimamål på kort og lang sikt for sine klimagassutslipp
Innen 2030 skal Kystverket:
For Kystverkets aktiviteter skal klimagassutslipp reduseres med minst 95 prosent innen 2045 i forhold til utslippene i referanseåret 2023.
Se også eksempler på mål fra veileder for næringsliv:
Her finner du informasjon om hva som bør inngå i rapportering på bærekraftstemaene omtalt i fellesføringen.
I fellesføring for 2025 er det stilt krav til resultatrapportering på de ulike delene av fellesføringen. Virksomhetene bør rapportere på hvordan de har arbeidet systematisk og helhetlig for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk, gjennomført en vurdering av hvordan klimaendringene vil påvirke virksomheten og om eventuelle planer for videre arbeid.
Kravene til rapportering i statlige virksomheter er mindre omfattende enn kravene som ligger i EUs bærekraftsdirektiv CSRD. I EU er det i tillegg laget en frivillig rapporteringsstandard (VSME) som er mindre omfattende enn de kravene som gjelder for de største selskapene. Denne standarden kan også være et nyttig utkgangspunkt for statlig virksomheters rapportering. Det gir grunnlag for et mer samlet bilde av status for bærekraftige virksomheter både i offentlig sektor og næringsliv, og gjør det mulig å bruke felles metoder og veiledningsmateriale.
Den ledende standarden for kartlegging og rapportering av klimagassutslipp i et klimagassregnskap er Greenhouse Gas Protocol («GHG-protokollen»). Den blir brukt for å identifisere vesentlige utslippskilder og for å kunne rapportere klimafotavtrykket på en sammenlignbar måte.
Retningslinjene ble opprinnelig utarbeidet for bedrifter, men initiativet har nå også laget retningslinjer for offentlig sektor i USA, som også vil være relevant for statlige virksomheter i andre land. Disse retningslinjene ligger på GHG-protokollens hjemmesider.
Klimagassregnskapet er en viktig del av virksomhetens miljøledelsessystem og skal bidra til integrering av klimahensyn i virksomheten.
Miljødirektoratet har nå bearbeidet sin første versjon av klimagassregnskapet. Det viser at det er særlig drivstofforbruk og tjenestereiser med fly som gir betydelige utslipp. Utslipp knyttet til IKT og servertjenester, og konsulenttjenester, har også blitt analysert og peker på relevansen disse har for en helhetlig vurdering av virksomhetens fotavtrykk. Det er likevel behov for å bedre kvalitet på dataene før det kan inkluderes i klimagassregnskapet. Hovedfokus videre vil være å sikre god kvalitet på data og en effektiv dataflyt, samt en nærmere vurdering av utslipp og mulige tiltak.
I bærekraftsdirektivet, er ESRS E1 standarden som omhandler klimaendringer, herunder klimagassutslipp, klimatilpasning og energi. Statlige virksomheter anbefales å forholde seg til de overordnet prinsippene i standarden så lenge det lar seg gjøre.
Se også:
Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for å hindre eller redusere skade, og å utnytte mulighetene som endringene kan innebære. Siden klimaet endrer seg, kan virksomheten påvirkes både av fysiske endringer (f.eks. av hyppigere ekstremvær eller minsket tilgang på ressurser) og overgangen til et lavutslippssamfunn (f.eks. økte skatter og avgifter på forurensende aktivitet eller løsninger som skapes av ny lavutslippsteknologi).
Tilpasning til klimaendringer krever kunnskap, både om fortidens og dagens klima, hvordan klimaet vil endres fremover og hvordan dette påvirker hensyn og interesser som skal ivaretas.
Det vil være viktig for selskapene å gjøre sine sårbarhetsanalyser ut fra best mulig kunnskapsgrunnlag. Her finner selskapene informasjon om sentrale data og informasjonskilder.
De neste 10-20 årene vil de naturlige variasjonene i klimaet dominere over de menneskeskapte klimaendringene. Det betyr at for tiltak med kort levetid er det anbefalt å bruke mest mulig oppdaterte data (observasjoner og/eller beregninger) for dagens klima i stedet for klimaframskrivinger.
Norsk klimaservicesenter anbefaler at kvalitetskontrollerte data fra de siste 30 år legges til grunn når dagens klimatilstand skal vurderes. I analyser av ekstremhendelser bør man imidlertid bruke så lange historiske tidsserier som mulig. Data er tilgjengelige under «Observasjoner og værstatistikk» hos Norsk klimaservicesenter.
Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer og endret flommønster. Også norske havområder vil bli varmere, noe som bidrar til stigende havnivå langs kysten.
Rapporten «Klima i Norge 2100», gir klimaframskrivninger for Fastlands-Norge og en beregnet utvikling fram mot 2100. Videre er denne grunnlag for Klimaprofilene som oppsummeringer av klimarelaterte utfordringer for alle fylkene i landet. Tilsvarende gir rapporten «Climate in Svalbard 2100» fra 2019 kunnskap om framtidig klimautvikling på Svalbard.
Norsk klimaservicesenter viser også en rekke klimaframskrivninger av hvordan klimaet vil se ut frem i tid.
Norsk klimaservicesenter og Nansensenteret har utarbeidet de offisielle framskrivingene for havnivå. Det er store lokale variasjoner i Norge på grunn av at landet heves i forskjellige hastigheter etter som hvor innlandsisen lå under siste istid. Rapporten beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300.
Kartverket har laget en kartløsning - «Se havnivå i kart» for å visualisere stormflo og fremtidig havnivå. Verktøyet er et hjelpemiddel for å identifisere risikoområder i kystsonen.
Mange av klimautfordringene som selskapene må vurdere er de samme som det en kommune må legge til grunn for sin planlegging. Det meste av det som er beskrevet i kommuneveiledningen til Miljødirektoratet om vurdering av naturfare er derfor også relevant for selskap. Her vises det bl.a til NVE's fare- og aktsomhetskart for flom og skred.
I bærekraftsdirektivet, er ESRS E1 standarden som omhandler klimaendringer, herunder klimagassutslipp, klimatilpasning og energi. Statlige virksomheter anbefales å forholde seg til de overordnet prinsippene i standarden så lenge det lar seg gjøre.
Se også:
I helhetlig og systematisk arbeid med energibruk er det viktig at virksomhetene sikrer seg god oversikt over egen energibruk, herunder hvilke energikilder som brukes, når energien brukes og hva energien brukes til.
Det bør så gjøres en vurdering av mulige energieffektiviseringstiltak (herunder redusert arealbruk) og deres lønnsomhet, og tiltak som kan øke energifleksibiliteten. Tiltak som kan øke energifleksibiliteten kan for eksempel være å ta i bruk andre energikilder enn strøm fra nettet til oppvarming.
Det er et mål at statlige virksomheter arbeider systematisk og helhetlig for å redusere naturfotavtrykket av sin virksomhet.
Systematisk arbeid med naturfotavtrykk vil ofte innebære å bygge opp en forståelse av virksomhetens påvirkning på natur, og iverksette relevante tiltak for å redusere negativ påvirkning. Naturpåvirkning kan måles og vurderes på mange måter, avhengig av hvilken type påvirkning som er relevant og vesentlig for virksomheten. Det handler om:
Sirkulær økonomi inngår ikke i fellesføringen som et eget tema, men kan inngå i virksomheters arbeid med å redusere sitt fotavtrykk. Mer effektiv ressursbruk og omstilling til en sirkulær økonomi er vesentlig for å nå globale klimamål og ivareta natur.
Gjennom god planlegging og strategisk plassering, kan virksomheter tilrettelegge for at færrest mulig ressurser går til spille.
I en sirkulær økonomi varer produktene så lenge som mulig, de repareres, oppgraderes og brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Virksomheter kan vurdere hvordan de kan bidra til dette, bl.a. gjennom krav til anskaffelser og andre valg som sikrer redusert forbruk og lengst mulig levetid, ombruk og materialgjenvinning.
Informasjon og veiledning:
Se også Miljødirektoratets side om bærekraftsrapportering for selskaper: