Involver fylkespolitikerne før arbeidet starter 

Politikerne må involveres fra starten av, og det må lages et saksframlegg der de tar stilling til oppstart av arbeid med regional friluftslivskartlegging.

Hovedpunkter til saksfremlegget

I saksframlegget må det være tydelig at regional friluftslivskartlegging er en nasjonal satsing, og at arbeidet vil følge en nasjonal, anerkjent metodikk for å kartlegge regionale friluftslivsområder og turruter. Du bør omtale hovedprinsippene i metodikken i saksframlegget, med lenke til digital veiledning.

Saksframlegget må kort svare ut hvorfor det er nødvendig med kartfestet kunnskap om regionale friluftslivsområder og turruter, og forklare forskjellen mellom lokal og regional friluftslivskartlegging.

Forklar hva friluftslivskartleggingen skal brukes til og både hva det er og hva det ikke er. Friluftslivskartlegging skal kun være et faktabasert kunnskapsgrunnlag basert på anerkjent nasjonal metodikk. Områdene skal kartlegges og beskrives uavhengig av politikk, planer og ønsket arealbruk.

Det er viktig at du i saksframlegget gjør rede for ressursbehovene i fylkeskommunen, for eksempel at det vil være nødvendig å ansette en prosjektleder til å lede arbeidet i fylket. Beskriv også tidsperspektivet for arbeidet i saksframlegget.

Med et solid politisk eierskap til arbeidet, ligger alt til rette for en best mulig gjennomføring av jobben og minst mulig rom for misforståelser.

Eksempel på saksframlegg for oppstart av regional friluftslivs kartlegging 

Ansett prosjektleder og lag prosjektplan 

Når politikerne har vedtatt oppstart av arbeidet, er det klart for å ansette en prosjektleder som skal lede arbeidet i fylkeskommunen. Det er en fordel om prosjektleder er godt kjent i fylket, men det er ikke en forutsetning for å gjøre en god jobb. 

Prosjektleders første oppgave er å utarbeide en prosjektplan for kartleggingsarbeidet som skal gjennomføres i fylket.

Prosjektplanen må grundig beskrive: 

• Hva arbeidet går ut på 

• Hvordan prosessen skal gjennomføres med fremdriftspenlan 

• Opplegg for involvering av kommunene, frivillige organisasjoner og andre ressurspersoner 

• Hvordan det skal sikres helhetlig kartlegging også på tvers av fylkesgrenser 

• Opplegg for revisjon/"versjonering" av kunnskapsgrunnlaget 

Eksempel på prosjektplan for regional friluftslivskartlegging 

Prosjektplanen bør legges fram for politikerne slik at de er godt kjent  med arbeidet som skal gjennomføres og med hvordan prosessen skal være.

Orienter politikerne jevnlig om framdriften i prosjektet, og eventuelle problemstillinger som måtte oppstå underveis.

Etabler arbeidsgruppe for prosjektet

Etabler en liten arbeidsgruppe bestående av 3-5 personer som skal følge kartleggingsarbeidet tett. Vurder om den bare skal bestå av interne personer i fylkeskommunen. Inviter med interne og eksterne ressurspersoner som kan kontaktes ved behov.

Inviter med kommunene

Fylkene er store geografiske enheter, og det er viktig at det raskt etableres et nettverk med kontaktpersoner i alle fylkets kommuner. Lag et brev til kommunene der du beskriver hvilken jobb som skal gjøres i fylket og forklarer hvor viktig det er med hjelp fra kommunene som innehar lokalkunnskap. Be om tilbakemelding innen en gitt frist på hvem i kommunen som skal være kontaktperson for arbeidet med regional friluftslivskartlegging.

Forklar gjerne fordelene ved å samordne arbeidet med regional friluftslivskartlegging og revisjon av kommunal kartlegging (M98-kartlegging).

Eksempel på brev til kommunene

Oppstartsmøte for kommuner og frivillige lag og organisasjoner

Når kontaktpersoner i kommunene er på plass, inviterer prosjektleder, kommunene og frivillige lag og foreninger i fylket til et felles oppstartsmøte. Husk å invitere med grunneierorganisasjoner. Sett gjerne av en hel dag, slik at deltakerne får tid til å prate sammen og bli kjent både med hverandre og med arbeidet som skal gjøres i fylket.

Få på plass intern og ekstern ressursgruppe

Send invitasjon og informer om arbeidet som skal gjøres til alle involverte, slik det er beskrevet i prosjektplanen. Personer i intern og ekstern ressursgruppe er viktige fordi de har kunnskap og ressurser som er nyttige for kartleggingen, men de er også viktige å ha med som "ambassadører" med eierskap til arbeidet.  

Det er utviklet et sett med kriterier som skal legges til grunn for å identifisere/ velge ut regionale friluftslivsområder.

Til støtte for utvelgelsen er det laget en karttjeneste med relevante kartlag og mulighet for å tegne regionale friluftslivsområder på kart.

Bruk relevante kart

Der kommunene har gjennomført friluftslivskartlegging (M98-kartlegging), vil dette være til stor hjelp for å identifisere regionale friluftslivsområder.

Huk av for disse områdekategoriene

• marka
• store turområder med tilrettelegging
• store turområder uten tilrettelegging
• utfartsområder
• strandsone
• særlige kvalitetsområder

Søk deretter på områder med regional betydning. Dette kan være et godt utgangspunkt å jobbe videre med. 

NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet vurdert og anbefalt en rekke andre kartlag som kan være til støtte når regionale friluftslivsområder skal identifiseres og avgrenses. I listen nedenfor kan du se aktuelle kartlag og hvordan de kan brukes. 

(Det må bygges inn en karttjeneste for dette).

• Rekreasjonsareal/nærturterreng (SSB), eventuelt SSB arealbruk: Godt egnet til å identifisere ikke regulerte friluftslivsområder utenfor byggesonen.
• Statlig sikrede friluftslivsområder: Flere av disse vil være regionale friluftslivsområder, men avgrensningen kan være for snever.  
• Inngrepsfrie naturområder (INON): Egnet til å avgrense friluftslivsområder med lite inngrep og store opplevelseskvaliteter.  
• Kommuneplanens arealdel: Områder avsatt til friluftslivsformål kan være egnet til å avgrense regionale friluftslivsområder.  
• Open Street Map: Gir nyttig informasjon om brukerintensitet, aktivitetstype og oppholdstid og kan være egnet som støtte til å avgrense områder.  
• Mobilitetsdata: Data fra Strava gir nyttig informasjon om bruken og kan være egnet som støtte for å avgrense områder.  
• Turapper: Ut og MTBmap viser turforslag med vanskelighetsgrad. Skisporet og Marka viser skiløyper og status for preparering av skiløyper.  

Andre kartlag som kan være til støtte for å identifisere og avgrense regionale friluftslivsområder:

• Markagrense Oslomarka: Vurder om Marakgrensen kan brukes.
• Andre typer markagrenser i kommunene (fjellgrense, byfjellgrense, utmarksgrense etc): Flere kommuner har varianter av markagrenser som er vist med strek på kommuneplankartet. Selv om de ikke er juridisk bindende, indikerer de en grense.
• Naturvernområder (vern etter Naturmangfoldloven): Flere av disse kan være regionale friluftslivsområder, men avgrensningen kan være for snever.
• Statsallmenningene i Sør-Norge: Disse kan også ha regional betydning for friluftsliv. Vurder om grensene kan være til hjelp.
• Tilgjengelig strandsone (SSB): Vurder om dette kan være til hjelp.
• Turruter: Viser skiltet, merket og kartfestet trase for ferdsel i den sesongen som er aktuell for bruk (Merkehåndboka 2019).
• Mapant (heldekkende orienteringskart): Dyrka mark, bebyggelse og vann er lett synlig på kartet, og man danner seg raskt et bilde av hva som er skog- og fjellområder.

Lag utkast og vurder avgrensning

Lag et førstutkast med kart over regionale friluftslivsområder, basert på kriteriene for regionale friluftslivsområder og med støtte fra de anbefalte kartlagene.

Vurder om områdene i utkastet stemmer med kriteriene for å velge ut regionale friluftslivsområder.

Spredt bebyggelse kan inngå i området

Siden kartlegging av regionale friluftslivsområder er på et overordnet og grovmasket nivå, vil også spredt bebyggelse (av hus og hytter) normalt inngå i regional friluftslivskartlegging. Feltutbygging (intensivt utbygde bolig- og hyttefelt) skal derimot ikke inngå i kartleggingen.

Tilsvarende gjelder for strandsonen og for vassdragsbeltet, som begge kan være delvis utbygget. Et belte i sjø/vassdrag og langs land vil i de fleste tilfeller være viktig for friluftslivsopplevelsen selv om det inneholder noe bebyggelse, og vil derfor i mange tilfeller inngå i regional friluftslivskartlegging.

Avgrensningen bør vurderes flere ganger

Etter du har gjennomført de neste stegene i metodikken, som er å kategorisere områdetyper (steg 4) og beskrive områdekvaliteter (steg 5), må du vurdere områdeavgrensningen på nytt. Den kan være behov for korrigeringer på grunnlag av det som er kommet fram i steg 4 og steg 5.

Det vil være nødvendig å hoppe litt fram og tilbake i metodikken for å finne den mest korrekte avgrensningen av områdene.

Områdene skal deles inn i enten regionalt utfartsområde, regionalt turområde med tilrettelegging eller regionalt turområde med lite eller ingen tilrettelegging

Regionalt utfartsområde

Regionale utfartsområder

Regionale utfartsområder kan være innfallsporter til større turområder, og de vil ofte omfatte turmål i rimelig nærhet til innfallsporten. Også skileikanlegg, områder for stisykling, klatreområder eller mye besøkte badeområder kan falle inn under denne områdekategorien.  

 Områdene er ofte av begrenset størrelse, men de er spesielt egnet for én eller flere aktiviteter som det ikke finnes gode alternative områder for i nærheten. Områdene kan også ha en unik naturtype eller en spesiell opplevelseskvalitet som ikke finnes andre steder i fylket.  

Regionalt turområde med tilrettelegging

En stor andel av regionale friluftslivsområder i Sør-Norge vil trolig falle inn under denne kategorien.

Regionale turområder med tilrettelegging er vanligvis store utmarksområder med ulike typer fysisk tilrettelegging for friluftsliv. Jordbruksområder med et stort skiløypenett vinterstid kan likevel inngå som en del av et regionalt turområde med tilrettelegging.

Denne områdekategorien vil ofte ha noen tyngre opparbeidede turveier og ha delområder som er helt eller delvis universelt utformet. Mange av disse områdene vil være berørt av tekniske inngrep som for eksempel skogsbilveier, kraftlinjer, demninger etc.

Det blir en skjønnsmessig vurdering av hvor grensen går mellom utfartsområder og turområder med tilrettelegging. 

Regionalt turområde med lite eller ingen tilrettelegging

Regionale turområder med lite eller ingen tilrettelegging

Det blir en skjønnsmessig vurdering av hvor grensen går mellom områder med tilrettelegging og områder med lite/ingen tilrettelegging. Det skal være veldig lite tilrettelegging for at områder skal falle inn under denne kategorien.

Et regionalt turområde med lite eller ingen tilrettelegging kan ha én eller noen veldig få merkede turstier, og det kan ha noen enkle koier eller gapahuker. Områder med omfattende turveinett og store turisthytter, skal imidlertid klassifiseres som turområder med tilrettelegging.

Det vil trolig være få områder i Sør-Norge, med unntak av noen verneområder, som vil falle inn under denne kategorien. 

Bruk relevante kart

Nedenfor listes det opp kartlag som kan være til støtte når regionale friluftslivsområder skal kategoriseres i områdetyper.

(Her må det bygges inn en karttjeneste med de relevante kartlagene og mulighet for å "tegne" kategorier av regionale friluftslivsområder på kart).

• Kommunal friluftslivskartlegging (M98): Se spesielt på kategoriene; store turområder med tilrettelegging og store turområder uten tilrettelegging. Kommunale utfartsområder kan også være relevant i regional sammenheng.
• Inngrepsfrie naturområder (INON): Egnet til å avgrense turområder med lite eller ingen tilrettelegging.
• Naturvernområder (vern etter Naturmangfoldloven): Kan være egnet til å avgrense turområder med lite eller ingen tilrettelegging.
• Open Street Map: Gir nyttig informasjon om brukerintensitet,  aktivitetstype og oppholdstid. Kan gi støtte for å avgrense utfartsområder.
• Mobilitetdata: Data fra Strava gir nyttig informasjon om bruken. Kan gi støtte, spesielt for å avgrense utfartsområder.
• Turruter: Viser skiltet, merket og kartfestet trase for ferdsel i den sesongen som er aktuell for bruk (Merkehåndboka 2019). Kan være nyttig for å avgrense utfartsområder og turområder med tilrettelegging.
• Turapper (Ut.no, MTBmap, Skisporet, Marka ect.): Ut og MTBmap viser turforslag med vanskelighetsgrad. Skisporet og Marka viser skiløyper og status for preparering av skiløyper.

Lag utkast og vurder avgrensning

Lag et førstutkast med kart over ulike områdekategorier, basert på kjennetegn ved de ulike områdetypene og med støtte fra de anbefalte kartlagene.

Vurder om områdekategoriene på kartutkastet stemmer med kjennetegnene for de ulike områdekategoriene.

Avgrensningen bør vurderes flere ganger

Etter du har gjennomført neste steg i metodikken (steg 5), som er å beskrive områdene, må du vurdere både områdeavgrensningen og inndelingen i områdetyper på nytt. Det kan være behov for korrigeringer på grunnlag av det som er kommet fram i steg 5.

Det vil være nødvendig å hoppe litt fram og tilbake i metodikken for å finne den mest korrekte avgrensningen av områdene og inndeling i områdekategorier.

Områdene skal beskrives, og det skal konkluderes med hvor stor betydning henholdsvis friluftslivsbruk, opplevelseskvaliteter og tilrettelegging/adkomst har som begrunnelse for at området er et regionalt friluftslivsområde.

Husk på dette før du går i gang 

Regionale utfartsområder, regionale turområder med tilrettelegging og regionale turområder med lite/ingen tilrettelegging skal beskrives med utgangspunkt i bruk, opplevelseskvaliteter og tilrettelegging/adkomst, og det skal konkluderes med hvor viktig henholdsvis bruk, opplevelseskvaliteter og tilrettelegging/adkomst er for hvert enkelt område.

Det er verdt å merke seg at bruken av friluftslivsområder i stor grad henger sammen med den fysiske tilretteleggingen. Gjennom god planlegging av hvor og hvordan det skal tilrettelegges, er det derfor i stor grad mulig å påvirke hvilke områder/delområder som får mye eller lite besøk.

Det er også viktig å huske på at det som oppleves som en frilufslivskvalitet eller fellesgode for én person, kan oppleves som det motsatte for andre.

For eksempel vil fysisk tilrettelegging i områder med store/unike natur- og kulturarvopplevelser være positivt for noen og negativt for andre. Denne motsetningen er begrunnelsen for at metodikken legger opp til en god beskrivelse av kvalitetene i områdene uten at de ulike friluftslivskvalitetene settes opp mot hverandre.

Faktabeskrivelse

(Behov for en løsning der man kan klikke seg inn på de kartlagte friluftslivsområdene og beskrive fakta-egenskapene ved området)

Denne delen skal inneholde følgende punkter:

 

ID
Kommuner/fylker
Områdenavn
Størrelse på området
Planstatus (kommuneplan/reguleringsplan)
Vern etter naturmangfoldloven-hvilken type vern
Inngår området i statlig sikret friluftlivsområde
Markaloven (omfattet av Markaloven)/ eventuell annen marka-/fjell-/utmarksgrense
Forvaltning av området
Tekniske inngrep (kraftlinjer, veier, jernbane etc)
Annet
Verbal beskrivelse
Bilder (legg inn 3-5 representative bilder)

 

Hvordan innhente faktakunnskap?

(Her er det behov for en innbygd karttjeneste med relevante kartlag)

Her er liste med kartlag som kan være til hjelp for å beskrive fakta ved områdene:

Friluftslivsbruk

(Behov for en løsning der man kan klikke seg inn på de kartlagte friluftslivsområdene og beskrive friluftslivsbruk-egenskapene ved området)

Denne delen skal inneholde følgende punkter:

Denne delen skal inneholde følgende punkter:

Aktiviteter området er egnet for (kryss av)	Fotturer Skiturer Sykkelturer Bading/svømming Padling/roing Seiling Dykking Fuglekikking Jakt Fiske Sanking Turorientering Klatring Annet (beskriv)
Besøkstall og oppholdstid pr aktivitet (om det finnes data for dette)
Beskriv så godt det lar seg gjøre hvor brukerne kommer fra (egen kommune/ regionale/ nasjonale/ internasjonale brukere)
Eventuelle lokale forskrifter eller verneforskrifter som begrenser allemannsretten (beskriv)
Basert på det som kommer frem i denne tabellen, gi en samlet vurdering av hvor stor betydning friluftslivsbruken av turruten har som begrunnelse for at turruten er en regional turrute (kryss av).	liten betydning middels betydning stor betydning

Hvordan innhente kunnskap om bruk?

(Her er det behov for en innbygd karttjeneste med de relevante kartlagene)

Nytt grunnkart for friluftsliv som normaliserer brukerfrekvens (kalibrerer for lokale forhold), skal gjøre det enklere å kartlegge om områdene har lav, middels eller høy bruk. I tillegg kan følgende kilder være til nytte for å avgjøre friluftslivsbruken:

• Ferdselstellere
• Turapper eller turbøker/hyttebøker
• Intervjuer eller undersøkelser

Opplevelseskvaliteter

(Behov for en løsning der man kan klikke seg inn på de kartlagte friluftslivsområdene og beskrive friluftslivsbruk-egenskapene ved området)

Denne delen skal inneholde følgende punkter:

Natur (livsmiljøer / biologisk mangfold og landskap / topografi / geologi som har betydning for friluftslivsopplevelsen) (beskriv)
Vegetasjon som kan påvirke friluftslivsopplevelsen (beskriv relevante punkter)	Gammel skog Hogstflater Produksjonsskog
Natur- eller landskapselementer som er viktige for friluftslivsopplevelsen (kryss av og beskriv):	Utsiktspunkter Topper Bergvegger/klatrevegger Isbreer Vann/elver/kulper Grotter Kløfter Fossilforekomster Annet
Kulturminner / kulturmiljøer /setervoller som er viktige for friluftslivsopplevelsen (beskriv)
Områdets betydning for kunnskap/læring (beskriv)
Elementer med symbolverdi som er viktig for friluftslivsopplevelsen (beskriv)
Stillhet og ro /fravær av menneskeskapt støy og forstyrrelser (beskriv)
Basert på det som kommer frem i denne tabellen, gi en samlet vurdering av hvor stor betydning opplevelseskvalitetene i området har som begrunnelse for at området er et regionalt friluftslivsområde (kryss av)	liten betydning middels betydning stor betydning

Hvordan innhente kunnskap om opplevelseskvaliteter?

(Her er det behov for en innbygd karttjeneste med de relevante kartlagene)

En rekke kartlag kan være egnet til å vurdere/verdsette opplevelseskvaliteter for friluftsliv (NINA-rapport):

• Naturvernområder (Miljødirektoratet)
• Naturtyper (Miljødirektoratet)
• INON (Miljødirektoratet)
• Geologisk arv (NGU)
• Verdifulle kulturlandskap (Miljødirektoratet)
• Kulturminner (RA)
• Kulturmiljø (RA)
• Støysonekart (flere kilder)
• Hovedøkosystemer
• AR5 (bonitet)
• AR5 (treslag)
• Livsmiljøer
• Skogsalder
• Hogstflater

Tilrettelegging / adkomst

(Behov for en løsning der man kan klikke seg inn på de kartlagte friluftslivsområdene og beskrive friluftslivsbruk-egenskapene ved området)

Denne delen skal inneholde følgende punkter:

Fysisk tilrettelegging (kryss av og oppgi ca antall km eller antall)	Merket tursti (km) Merket gangbane (km) Universelt utformet turvei (km) Turvennlig grusvei/skogsbilvei (km) Lysløype (km) Maskinpreparert skiløype (km) Markastue/turisthytte (oppgi navn) Informasjonstavle (ca antall) Gapahuk (ca antall) Toaletter (ca antall) Universell utforming (beskriv hva og hvor) Andre tiltak: list opp/beskriv
Standard / estetisk utforming / drift (svar ja eller nei og beskriv)	Fremstår tilretteleggingen estetisk? Fremstår tilretteleggingen naturvennlig? Er driften av området god?
Utfartsparkeringsplasser (navn og omtrentlig kapasitet/antall biloppstillingsplasser)
Togstasjoner/bussholdeplasser/ferjeleier (beskriv avstand om det er i nærheten)
Kollektivtilbud. Hvor ofte går det tog/buss/båt?
Basert på det som kommer frem i denne tabellen, gi en samlet vurdering av hvor stor betydning tilrettelegging og adkomst i området har som begrunnelse for at området er et regionalt friluftslivsområde (kryss av)	liten betydning middels betydning stor betydning

Hvordan innhente kunnskap om tilrettelegging og adkomst?

(Her er det behov for en innbygd karttjeneste med de relevante kartlagene)

Følgende kartlag kan være egnet til å vurdere tilretteleggingen og adkomsten til området (NINA-rapport):

• Statlig sikrede friluftslivsområder (Miljødirektoratet)
• Forvaltningsplaner for verneområder og statlig sikrede friluftslivsområder
• Turruter (SK)
• Plan for friluftslivets ferdselsårer (kommunale planer)
• Diverse turapper (Ut.no, MTBmap, Skisporet, Marka ect)
• Kartlegging av universell utforming i friluftslivsområder
• Tilgjengelig strandsone
• Kart over holdeplasser og togstasjoner
• Entur-appen

Et stort område kan ha ulike kvaliteter i de forskjellige delene av området. Dette skal beskrives verbalt.

Oppsummering for hvert område

Lag til slutt en samlet vurdering for hvert område, der det kommer frem hvilken betydning friluftslivsbruken, opplevelseskvalitetene og tilretteleggingen/adkomsten har som begrunnelse for at området er klassifisert som et regionalt friluftslivsområde. Skriv en kort begrunnelse basert på punktene i tabellene for henholdsvis friluftslivsbruk, opplevelseskvaliteter og tilrettelegging/adkomst.

Hvis et område innehar kvaliteter som det er lite av i fylket, bør det stå her.

 

Til støtte i utvelgelsen er det laget en karttjeneste med relevante kartlag og mulighet for å tegne regionale turruter på kart.

Hvordan identifisere regionale turruter?

Bruk relevante kart

For å identifisere turruter som har betydning i et regionalt perspektiv, må du finne frem relevante kart og apper. Her er en oversikt over kart og apper som kan være til hjelp når du skal komme frem til turruter som har regional betydning:

• Turrutebasen
• Strava heatmap
• Ut.no, MTBmap, Skisporet, Marka-appen
• Mapant -heldekkende orienteringskart
• Kommunale planer for friluftslivets ferdselsårer

Kyststier, Pilegrimsleder og historiske vandreruter er eksempler på turruter som med stor sannsynlighet vil kvalifisere til betegnelsen regional turrute.

Lag utkast til kart med regionale turruter

Lag et førsteutkast til kart over regionale turruter, basert på kriteriene for regionale turruter, med støtte fra de anbefalte kartlagene.

Vurder om turrutene på kartutkastet stemmer med kriteriene for å velge ut regionale turruter.

Turrutene skal beskrives, og det skal konkluderes med hvor stor betydning henholdsvis friluftslivsbruk, opplevelseskvaliteter og tilrettelegging/adkomst har som begrunnelse for at turruten er en regional turrute.            

Husk på dette før du går i gang 

Det er verdt å merke seg at bruken av turruter i stor grad henger sammen med den fysiske tilretteleggingen. Gjennom god planlegging av hvor og hvor tungt det tilrettelegges (besøksforvaltning), er det i stor grad mulig å påvirke hvilke turruter som får mest besøk. 

Det er også viktig å huske på at det som oppleves som en frilufslivskvalitet eller fellesgode for én person, kan oppleves som det motsatte for andre. For eksempel vil tung tilrettelegging med sherpatrapper eller universell utforming av turruter oppleves ulikt, avhengig av hvem man spør. Mange synes dette er positivt, mens andre foretrekker den enkle naturlige stien. 

Denne motsetningen er begrunnelsen for at metodikken legger opp til en god beskrivelse av turrutenes kvaliteter uten at de ulike friluftslivskvalitetene ved turrutene settes opp mot hverandre. 

Faktabeskrivelse

(Behov for en løsning der man kan klikke seg inn på de kartlagte friluftslivsområdene og beskrive fakta-egenskapene ved området) 

Denne delen skal inneholde følgende punkter:

ID
Kommuner/fylker
Navn på turruten
Lengde på turruten
Planstatus (kommuneplan/reguleringsplan/plan for friluftslivets ferdselsårer)
Vern etter naturmangfoldloven-hvilken type vern
Markaloven (omfattet av Markaloven)
Forvaltning av turruten
Annet
Verbal beskrivelse
Bilder (legg inn 3-5 representative bilder)

Hvordan innhente faktakunnskap? 

(Her er det behov for en innbygd karttjeneste med relevante kartlag) 

Her er liste med kartlag som kan være til hjelp for å beskrive fakta ved turruten: 

 

Friluftslivsbruk

(Behov for en løsning der man kan klikke seg inn på de kartlagte turrutene og beskrive friluftslivsbruks-egenskapene ved turrutene)

Denne delen skal inneholde følgende punkter:

Aktiviteter turruten er egnet for (kryss av)	Fottur Skitur Sykkeltur Padling/roing
Besøkstall og oppholdstid (om det finnes data for dette)
Beskriv så godt det lar seg gjøre hvor brukerne kommer fra (egen kommune/ regionale/ nasjonale/ internasjonale brukere)
Basert på det som kommer frem i denne tabellen, gi en samlet vurdering av hvor stor betydning friluftslivsbruken av turruten har som begrunnelse for at turruten er en regional turrute (kryss av).	liten betydning  middels betydning stor betydning

Hvordan innhente kunnskap om bruk?

(Her er det behov for en innbygd karttjeneste med de relevante kartlagene)

NINA-materiale om kalibrering av Strava-data

• NINA-kart med aktivitetsklasser
• Ferdselstellere
• Turapper eller turbøker
• Intervjuer etc

Opplevelseskvaliteter

(Behov for en løsning der man kan klikke seg inn på de kartlagte turrutene og beskrive opplevelseskvalitets-egenskapene ved turrutene)

Denne delen skal inneholde følgende punkter:

Spesielle opplevelseskvaliteter / turmål (beskriv/oppgi stedsnavn)
Natur (biologi, landskap, geologi) (beskriv)
Kulturminner / kulturmiljøer (beskriv)
Turrutens betydning for kunnskap/læring (beskriv)
Stillhet og ro (fravær av menneskeskapt støy og forstyrrelser) (beskriv)
Basert på det som kommer frem i denne tabellen, gi en samlet vurdering av hvor stor betydning opplevelseskvalitetene langs turruten er som begrunnelse for at turruten er en regional turrute (kryss av)	liten betydning  middels betydning stor betydning

Hvordan innhente kunnskap om opplevelseskvaliteter?

(Her er det behov for en innbygd karttjeneste med de relevante kartlagene) 

En rekke kartlag med natur-, landskaps- og kulturminne/kulturmiljøregistreringer kan være egnet til å vurdere opplevelseskvaliteter for friluftsliv (NINA-rapport): 

Tilrettelegging / adkomst

(Behov for en løsning der man kan klikke seg inn på de kartlagte turrutene og beskrive tilrettelegging/adkomst-egenskapene ved turrutene)

Denne delen skal inneholde følgende punkter:

Standard på turruten (oppgi omtrentlig antall km for de ulike standardene)	Merket tursti (km) Universelt utformet turvei (km) Turvennlig grusvei / villavei (km) Lysløype (km) "Transportetappe" på trafikkert vei Maskinpreparert skiløype (km) Padleled (km)
Utfartsparkeringsplasser i tilknytning til turruten (navn og omtrentlig antall biloppstillingsplasser)
Togstasjoner/bussholdeplasser/ferjeleier i nær tilknytning til turruten (maks 500 meter unna)	Togstasjoner: Bussholdeplasser: Ferjeleier:
Kollektivtilbud. Hvor ofte går det tog/buss/båt?
Basert på det som kommer frem i denne tabellen, gi en samlet vurdering av hvor viktig tilrettelegging og adkomst av turruten er som begrunnelse for at turruten er en regional turrute (kryss av)	liten betydning  middels betydning stor betydning

Hvordan innhente kunnskap om tilrettelegging og adkomst:

(Her er det behov for en innbygd karttjeneste med de relevante kartlagene)

Turrutebasen

• Strawa heatmap
• no, MTBmap, Skisporet, Marka-appen
• Kartlegging av universell utforming i friluftslivsområder
• Kommunale driftsplaner
• Kart over togstasjoner og holdeplasser
• Kart som viser parkeringsplasser og tilretteleggingstiltak
• Entur-appen

Oppsummering for hver turrute

Lag til slutt en samlet vurdering av hver turrute, der det kommer frem hvilken betydning friluftslivsbruken, opplevelseskvalitetene og tilretteleggingen/adkomsten har som begrunnelse for at turruten er klassifisert som en regional turrute. Skriv en kort begrunnelse basert på punktene i tabellene for henholdsvis friluftslivsbruk, opplevelseskvaliteter og tilrettelegging/adkomst.