Kart over friluftslivsområdet
Sett inn kart over friluftslivsområdet.
Hvis kommunen ikke har områdeavgrensning for friluftslivsområdet i egen karttjeneste, kan kartet hentes fra Naturbase. Dette gjelder for områder som allerede er sikret.
Merk av eksisterende og planlagte/ønskede tiltak på kartet.
Status og beskrivelse av området
Gnr/bnr, FS-nummer, sikringsår og areal
For områder som allerede er sikret kan informasjon om gnr/bnr, FS-nummer, sikringsform, sikringsår og areal for eksempel hentes fra Naturbase.
Et friluftslivsområde kan bestå av flere gnr/bnr, og alle gnr/bnr skal fylles inn i malen. FS-nummer (for eksempel FS00002331) står i parentes bak områdenavn.
Et område som er under sikring har ikke fått FS-nummer. Nummeret gis når området legges inn i Naturbase etter gjennomført sikring.
Kommuner som ikke vet om friluftslivsområdet er sikret gjennom kjøp eller avtale med grunneier kan finne informasjon om dette i Naturbase.no.
Grunneier
Opplys om hvem som er nåværende eier av eiendommen.
Ved erverv av et friluftslivsområde er det vanlig at stat eller kommune/friluftsråd blir grunneier. Det er også tilfeller der fylkeskommunen blir grunneier.
Kommuner som ikke vet hvem som eier friluftslivsområdet kan finne disse opplysningene i det statlige eiendomsregisteret Infoland.
Forvaltning og drift
Opplys om det er kommunen eller friluftsrådet (i noen få tilfeller fylkeskommunen) som har det formelle ansvaret for drift og tilsyn med friluftslivsområdet.
Ansvaret omfatter daglig tilsyn, holde orden i området, etablere tilretteleggingstiltak, drift og vedlikehold av eksisterende tilretteleggingstiltak og atkomstveier, vedlikehold av informasjonsskilt og liknende.
Nærområde - område ved by og tettsted
Med nærområde menes et friluftslivsområde som ligger i eller ved by/tettsted, det vil si i gå- eller sykkelavstand for store befolkningsgrupper.
Nærområder og turveger i og ved byer og tettsteder har høy prioritet både ved sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder.
Beskrivelse av området
Beskriv området på en kortfattet og god måte som kan fungere som informasjon til potensielle brukere av området.
Ved sikring av nye friluftslivsområder blir beskrivelsen lagt ut i Naturbase. Vurder derfor hva som er nyttig informasjon for potensielle brukere av området. Også for områder som allerede er sikret vil områdebeskrivelsen kunne bli lagt ut i Naturbase for å supplere opplysninger.
Naturmangfold
Beskriv naturen i området. Naturverdier kan for eksempel være verdifulle kulturlandskap, trua naturtyper eller plante- og dyrearter.
Naturopplevelsen er som regel en medvirkende årsak til sikringen av området, og med riktig tilrettelegging kan den øke den totale opplevelsesverdien for besøkende.
Se også veileder om å ta hensyn til natur- og kulturminneverdier i statlig sikrede friluftslivsområder.
Kulturminner
Før opp eventuelle kulturminner i området.
Kulturminnene kan ha vært en medvirkende årsak til sikringen av området, og med riktig tilrettelegging kan de øke den totale opplevelsesverdien for besøkende.
Se også veileder om å ta hensyn til natur- og kulturminneverdier i statlig sikrede friluftslivsområder.
Bygninger
Før opp eventuelle bygninger i friluftslivsområdet.
Der det offentlige har valgt å la bygninger bli stående er det kommunen/friluftsrådet som har ansvaret for framtidig forvaltning som for eksempel vedlikehold og restaurering og utbedring.
Adkomst og kommunikasjon
Beskriv hvordan brukerne kan komme seg til friluftslivsområdet.
Informer om hvordan viktige målgrupper, som ikke nødvendigvis disponerer bil, lett kan nå området.
Egnet bruk
Opplys om hvilken aktuell og potensiell bruk og aktivitet som egner seg i området. Kryss eventuelt av i flere ruter.
Eksisterende tilrettelegging
Informer om hvilke tilretteleggingstiltak som allerede eksisterer i området.
Informer også om området er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne.
Se også veilederen om Tilrettelegging i statlig sikrede friluftslivsområder.
Annet
Gi informasjon om området som ikke dekkes av punktene over, og som kan ha relevans for om området bør prioriteres med tiltaksmidler.
Behov for tiltak i planperioden
Før opp i tabellen:
- tiltak som er nødvendige å gjennomføre for at området skal kunne brukes
- tiltak som er ønskelig for å øke bruken av området
- forventede kostnader ved gjennomføring av tiltaket
I noen tilfeller er det vanskelig å beregne kostnadene, men det er viktig at de beregnes så godt som mulig. Dette kan for eksempel gjøres ved å hente inn anbud eller ved å undersøke erfaringstall hos andre kommuner eller friluftsråd.
Vær oppmerksom på at dersom en bruks-/servituttavtale ligger til grunn for at friluftslivsområdet er statlig sikret, kan det ligge begrensninger på type tilrettelegging som kan gjennomføres i avtalen som er inngått med grunneier.
Tiltak som kan gjøre området mer attraktivt
Skriv inn eventuelle tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt for allmennheten å bruke området, men som det av ulike årsaker ikke er aktuelt for kommunen å gjennomføre i gjeldende planperiode.
Driftsplan for planperioden
Det er valgfritt om kommunen fyller ut tabellene knyttet til driften av friluftslivsområdet. Staten gir ikke økonomisk støtte til drift og tilsyn av området. Det kan likevel være nyttig for kommunen/friluftsrådet og for fylke/stat å ha oversikt over områdets årlige driftsutgifter.
Fotografier
- sett inn fotografier av friluftslivsområdet som viser områdets naturkvaliteter og tilrettelegging av området
- oppgi alltid navn på fotograf
- kommunen må informere fotograf om at forvaltningsplanen inkludert fotografier kan bli lagret i Naturbase med mulighet for bruk i offentlige brosjyrer, rapporter og lignende som handler om sikring og forvaltning av friluftslivsområder
Sett inn nye områder
Hvis kommunen har flere statlige friluftslivsområder, skal del 2 fylles ut for hvert område. Det gjøres ved å kopiere del 2, lim inn etter det første området og fyll ut.