Introduksjon til handlingsplanen

Hvorfor trenger vi en handlingsplan for kystlynghei?

En handlingsplan er et dokument som konkretiserer hvilke handlinger som må til for å nå et mål. Bakgrunnen for de valgte handlingene ligger som regel i forarbeidene og omtales ikke i selve handlingsplanen.

Handlingsplanen identifiserer hva som skal gjøres (tiltak), hvem som gjør hva, og hvordan arbeid og tiltak organiseres og finansieres, og hvilke juridiske, økonomiske og administrative virkemidler som er aktuelle å bruke.

Handlingsplanen skal fungere som et overordna verktøy for forvaltning på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Brukere av planen er hovedsakelig de som forvalter virkemidlene (forvaltningsmyndigheter på ulike nivå). Den er også relevant for de som utfører tiltakene, og for andre aktører som forvaltningen samarbeider med i oppfølgingen.

1.1 Hva er kystlynghei?

Kystlynghei er en kulturbetinget naturtype som har eksistert langs store deler av norgeskysten i flere tusen år. Kystlynghei defineres som en seminaturlig, åpen og heipreget naturtype i et oseanisk klima, dominert av dvergbusker med røsslyng som en viktig art, formet gjennom rydding av kratt og skog, og betinget av langvarig hevd med beite, lyngsviing/brenning, lyngslått eller en kombinasjon av disse.

Kystlynghei er en sterkt trua naturtype. De viktigste trusselfaktorene for kystlyngheia er gjengroing på grunn av opphørt hevd, tilplanting og spredning av skog, nedbygging, oppdyrking og gjødsling.

Kystlynghei er avhengig av menneskelig påvirkning gjennom rydding av busker og kratt, lyngsviing, beiting og historisk sett lyngslått. Slik positiv menneskelig påvirkning omtales også som skjøtsel og å opprettholde god hevd.

I dag holdes lyngheiene i hevd gjennom tilpasset skjøtsel i regi av bønder og grunneiere, og der flere mottar tilskudd fra jordbruks- og miljøforvaltninga. I tillegg skjøttes kystlynghei i flere verneområder ved hjelp av innsats fra Statens naturoppsyn, grunneiere/drivere og andre.

For mer informasjon om kystlynghei, se:

Relatert om kystlynghei

1.2 Utvikling uten videre tiltak 

Opphør av beiting, lyngsviing og rydding av busker og kratt over lengre tid vil redusere tilstanden på kystlyngheiene. Gjengroing av kystlyngheiene fører til grovvokst lyng, økt innslag av einer og etter hvert oppslag av lauvskog, bl.a. bjørk, rogn og furu. Til slutt går naturtypen over til ulike typer skogsnatur, og er ikke lenger egnet for lyngheidrift med tilhørende matproduksjon. Økosystemtjenestene knytta til kystlynghei svekkes. Kystlynghei i god hevd har for eksempel en brannforebyggende funksjon, mens opphør av beite og lyngsviing gir økt mengde grov, gammel lyng og tørt gras som er lettere antennelig enn frisk lyng.

Skjøtselsinnsats videreført på dagens nivå bidrar til å ta vare på enkeltlokaliteter langs store deler av kysten. Dette nivået vil ikke på sikt være tilstrekkelig til å ivareta utbredelse og variasjon av naturtypen og tilhørende artsmangfold. Om også skjøtsel på dagens nivå opphører og andre tiltak ikke settes inn, vil konsekvensen bli at kystlynghei som naturtype, og trolig noe av det tilhørende artsmangfoldet, over tid går tapt i Norge.  

1.3 Nasjonale og internasjonale forpliktelser

Handlingsplan for kystlynghei

Utkast til faggrunnlag med handlingsplan for kystlyngheiene (heretter omtalt som "handlingsplan") ble publisert i 2013 basert på arbeid igangsatt fra 2010. Handlingsplanen har siden vært fulgt opp i nasjonal og regional forvaltning. Planen ble laget som et ledd i arbeidet med å stanse tapet av biologisk mangfold, bygd på internasjonale mål og Norges forpliktelser under FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

Handlingsplan for kystlynghei er en oppfølging av nasjonale forpliktelser under § 4 og 5 i Lov om forvaltning av naturens mangfold vedtatt i juni 2009.

Forskrift om utvalgte naturtyper

Kystlynghei fikk status som utvalgt naturtype den 7. mai 2015, og ble med det den sjette naturtypen som ble innlemmet i forskrift om utvalgte naturtyper. Formålet med forskriften er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven § 4. Virkeområdet for forskrift om utvalgte naturtyper er privat og offentlig eid areal utenfor verneområdene.

Kapittel VI, §§ 52-56 i naturmangfoldloven gir nærmere bestemmelser om utvalgte naturtyper. Naturmangfoldloven § 52 pålegger staten å legge fram en handlingsplan for å sikre naturtypen ved utvelgelse av en naturtype der aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak er en forutsetning for ivaretakelse av naturtypen.

Norsk handlingsplan for naturmangfold – St.meld 14 Natur for livet (2015-2016)

Med utgangspunkt i norske miljømål for naturmangfold omtaler planen bl.a. aktuelle virkemidler for å ta vare på trua natur og representativ bevaring av det norske naturmangfoldet.

Planen dekker de åtte hovedøkosystemene, der kulturlandskap og åpent lavland omfatter dyrkede områder (åker), ekstensivt drevne områder (semi-naturlig mark) og andre (naturlig åpne) naturtyper i åpent lavland.

Nasjonale miljømål

Handlingsplanen for kystlynghei vil bidra til alle de tre nasjonale miljømålene for naturmangfold, og til ett mål for kulturmiljø.

  • Mål 1.1 – Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester
  • Mål 1.2 – Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær  og naturtyper skal bedres
  • Mål 1.3 – Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner
  • Mål 2.3 – Et mangfold av kulturmiljø tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk

Mål 1.1 og 1.2 danner grunnlaget for at kystlynghei som trua naturtype forvaltes gjennom virkemiddelet utvalgt naturtype og tilhørende handlingsplan.

Mål 1.3 ses i sammenheng med langsiktig bevaring av et utvalg kystlyngheier gjennom områdevernet.

Handlingsplanen bidrar i tillegg til mål 2.3 i de nasjonale miljømålene for kulturminner og kulturmiljø.

1.4 Resultater og erfaringer fra første planperiode

Planen målrettes basert på kunnskapsgrunnlag (Kaland og Kvamme 2013), forarbeid til revidering av handlingsplan for kystlynghei (Kvamme og Velle upubl.) og erfaringer fra oppfølging av kystlynghei i første handlingsplanperiode.

Sentrale funn knytta til oppnådde resultater og status fra første handlingsplanperiode er: 

  • Oppfølging av nasjonal handlingsplan for naturtypen har økt antall lokaliteter og areal som ivaretas med beiting og lyngsviing betydelig siden oppstart i 2012/2013.
  • Arealet i skjøtsel i 2023 anslås å være 447 800 dekar.
  • Omtrent 160 lokaliteter av kystlynghei ble fulgt opp av miljøforvaltningen i 2019. Med oppfølging menes arealer der det er laget skjøtselsplan og/eller som følges opp med tiltak årlig eller regelmessig, eller som restaureres.
  • Om lag 300 000 dekar skjøttes ved beite med støtte fra regionale miljøprogram i jordbruket. I 2022 ble 5200 dekar kystlynghei brent med støtte fra samme ordning.
  • Kystlynghei skjøttes og restaureres innenfor flere verneområder i dag, men naturtypen vurderes ikke som representativt dekket innenfor områdevernet.
  • 23 referanseområder langs kysten, både innenfor og utenfor verneområder, ble pekt ut i 2013 og handlingsplanen hadde et mål om at "representativiteten av kystlyngheier i Norge skal være dekket ved at referanseområder er i drift/skjøttes". Skjøtselen i referanseområdene varierer i dag fra svært god til fraværende og vi bør justere/oppdatere hvilken rolle referanseområdene skal ha, samt hvilke områder som står på lista.
  • Vi har fått økt kunnskap om kystlynghei i nord som viser at det finnes like gode lokaliteter med kystlynghei i Vesterålen og Sør-Troms som i Lofoten, og at nordgrensa for kystlynghei derfor bør flyttes.
  • Kystlynghei er en av naturtypene som har blitt kartlagt mest gjennom kartlegging etter Miljødirektoratets instruks i perioden 2018-2023 (8815 lokaliteter/polygon, 578 956 daa), men det er fortsatt behov for mer kartlegging.
  • I underkant av 20 % av kystlyngheia kartlagt gjennom Miljødirektoratets instruks (per 2023) har skjøtsel med beiting og lyngsviing, mens i overkant av 80 % har en tilstand med mangelfull eller fraværende skjøtsel (jf. tilstandsklasser moderat, dårlig eller svært redusert). Kun ca. 30 % av det kartlagte arealet har fravær av fremmedarter.
  • Kunnskapen om lyngsviing som skjøtselsmetode har økt både hos grunneiere, lokale brannvesen og andre. Kursing i regi av bl.a. nasjonal fagrådgiver har bidratt til dette. Det er viktig at videreføring av kunnskap om skjøtselsformer holder frem.
  • Forutsigbarhet/langsiktighet og støtteordninger viktige for langsiktig bevaring og skjøtsel.
  • Skjøtselsplaner legger til rette for å ivareta hver enkelt lynghei på en bærekraftig måte, og med de lokale tilpasningene som er nødvendig. Dette inkluderer ivaretagelse av sårbare arter og kulturminner.
  • Målet fra første handlingsplanperiode om at "overvåkning skal være utviklet og igangsatt" er ikke oppfylt, og det er fortsatt behov for å få på plass en overvåkning av naturtypen.

Langsiktig bevaring krever oppfølging, men god organisering gir resultater

Første handlingsplanperiode satte ambisiøse mål for å ivareta naturtypen. Resultater fra perioden 2013-2023 viser at man er kommet godt i gang og at tiltakene virker. Redusert tilstand og gjengroing som følge av endra arealbruk er likevel en pågående stor trussel mot kystlynghei som naturtype i Norge. Forutsetninger for å kunne stoppe denne negative utviklingen er tilstrekkelig innsats for igangsetting av skjøtsel i moderat tilstand, restaurering av arealer i dårlig tilstand og stoppe arealavgang til andre formål.    

Valgt forvaltningsmodell for å gjennomføre handlingsplanen har vist seg godt egna for å mobilisere, målrette og kvalitetssikre tiltak i et systematisk samarbeid mellom miljø- og landbruksforvaltning, grunneiere/skjøtselsarbeidere og fagmiljøer.

Erfaringene med trinnvis opptrapping av handlingsplaner i ulike fylker, spesielt for slåttemark, viser samtidig at det tar tid å sikre restaurering og skjøtsel i et tilstrekkelig omfang i hele utbredelsesområdet for naturtypen.

Se nærmere omtale av forvaltningsmodellen bygd på "Arvesølvmodellen" i kunnskapsgrunnlag for slåttemark og lauveng for nasjonal handlingsplanperiode 2023-2037 og figuren i kapittel 4.2.1.

Skjøtsel tar vare på leveområder for artene

Nasjonale mål for naturmangfold omfatter både naturtypene og artene som lever i disse. Kystlynghei er viktig leveområde for et stort artsmangfold og trua arter i Norge, blant annet fugler, karplanter, lav, moser, sopper, biller, edderkoppdyr, sommerfugler og tovinger. Noen av disse er arter knyttet til brann. Gjennom å bevare et nettverk av slike arealer i nødvendig omfang og god tilstand bidrar oppfølging av handlingsplan for kystlynghei til å ta vare på dette artsmangfoldet.

Handlingsplanen for kystlynghei er også et verktøy som bidrar til å ta vare på leveområder for den sterkt trua arten hubro. Hubro har en egen handlingsplan som bl.a. viser til at det er viktig å redusere gjengroing av kystlynghei og andre åpne arealer i tilknytning til hubroens hekkeområder.

Handlingsplanen bidrar til mål i flere nasjonale planer og satsinger

Siden oppstart av handlingsplanarbeidet for kystlynghei i 2013, har bidrag på tvers av sektorer resultert i flere nasjonale, tverrsektorielle tiltaksplaner på naturmangfoldsområdet. Tiltakene under handlingsplan for kystlynghei vil ha klare koblinger til mål og tiltak, og bidra til måloppnåelse i andre planer:

Restaurering av natur

FNs miljøprogram leder sammen med FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) verdens tiår 2021-2030 for restaurering av økosystemer. En ny naturavtale ble framforhandlet i desember 2022 under konvensjonen om biologisk mangfold, og satte et nytt internasjonalt mål om at 30 % av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres innen 2030.

Miljømyndighetene er ved inngangen til restaureringstiåret allerede involvert i et betydelig arbeid knyttet til restaurering av natur både i våtmark, ferskvann og terrestriske naturtyper. Restaurering og skjøtsel av kystlynghei og øvrige utvalgte naturtyper (slåttemyr og slåttemark) i Norge bidrar til å nå dette målet. 

Arealbruksendringer er en av de største truslene for trua arter og naturtyper i Norge. Miljømyndighetene er i 2023 sammen med fagmiljøene i gang med å opparbeide kunnskapsgrunnlag om økologiske sammenhenger i landskapet. Dette skal støtte arealforvaltningen i å unngå at naturverdier fragmenteres og forringes ved arealdisponering. I et nettverk med annen seminaturlig mark og helhetlige kulturlandskap bidrar skjøtsel av kystlynghei eksempelvis til å ivareta egna leveområder og spredningsveier for genutveksling for arter. Stedfesta kunnskap om "grønn infrastruktur" skal bidra til å unngå at naturverdier fragmenteres og forringes ved arealdisponering.

Kulturmiljøforvaltning i Norge

Dagens gjenværende kystlyngheier ligger ofte som del av helhetlige kulturmiljøer og landskap, der naturverdiene er tett knyttet til kulturhistoriske verdier. Særlig der de inngår i slike større, sammenhengende kulturlandskap har de verdi for å forstå tidlige tiders levemåte og bruk av ressursgrunnlaget.

Enkelte av områdene som er med i miljø- og landbruksmyndighetenes felles nasjonale satsing Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, ivaretar viktige arealer av kystlynghei nettopp på dette grunnlaget.

Naturmangfoldloven førte i 2009 til tilføyelser i kulturminnelovens § 2 om definisjoner. Også botaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til kan betraktes som kulturminner og kulturmiljøer.

Kulturmiljømeldingen i 2020 (som for øvrig innførte «kulturmiljø» som en felles betegnelse for kulturminner, kulturmiljøer og landskap) introduserte nye nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken, knyttet til engasjement, bærekraft og mangfold. Særlig målet «Et mangfold av kulturmiljø tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk» er relevant for kulturbetinget natur, både som kulturminner og kulturmiljøer i seg selv, og som del av større kulturmiljøer og landskap.

Ivaretakelse av naturtypen kystlynghei bidrar dermed også inn mot nasjonale mål knyttet til kulturmiljøforvaltning i Norge, der kystlyngheiene betraktes som levende eller biologisk kulturmiljø. I tillegg er det en betydelig immateriell kulturarv knyttet til naturtypen. Dette omfatter først og fremst erfaringsbasert og handlingsbåren kunnskap knyttet til slått og høsting, men også lokale stedsnavn og – som en sentral del av levemåte og livberging i det tradisjonelle jordbruket – kulturuttrykk innen folkekultur og kunst.

Tiltak i jordbruket

Landbrukssektoren bidrar med en betydelig miljøinnsats gjennom nasjonale, regionale miljøprogram. Regionale miljøprogram har flere tilskuddsordninger som bidrar til å ivareta kulturbetinga naturmangfold, blant annet tilskudd til skjøtsel av biologisk verdifulle arealer og egen tilskuddsordning for skjøtsel av kystlynghei.

Restaurering og andre engangstiltak gjennomføres med støtte over SMIL-ordningen (spesielle miljøtiltak i jordbruket). Kunnskapsgrunnlaget fra første handlingsplanperiode viser at forvaltningsmodellen, særlig gjennom de lokale skjøtselsgruppene, har lagt til rette for både å øke samla innsats og samordne og kvalitetssikre virkemiddelbruken hos miljø- og sektorforvaltning.

1.5 Videreføringer i handlingsplanen 2023-2037

For å oppfylle kravene satt til oppfølging av utvalgte naturtyper i tråd med naturmangfoldloven og nasjonale og internasjonale mål og forpliktelser for naturmangfold, kreves fortsatt innsats for å sikre naturtypen kystlynghei i Norge langsiktig ivaretakelse. Resultater og erfaringer fra første handlingsplanperiode viser at tiltakene har hatt effekt, men det er behov for fortsatt å følge opp naturtypen med nasjonal forvaltning.

Handlingsplan for kystlynghei 2023-2037 bygger i stor grad videre på målsetninger og igangsatt innsats i første handlingsplanperiode. Organiseringen gjennom valgt forvaltningsmodell siden 2013, som blant annet kobler innsatsen i regi av miljø- og sektorforvaltning, videreføres. Tiltakene målrettes ytterligere basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag og erfaringer fra første handlingsplanperiode.

1.6 Om målsetning og virkeområde

Handlingsplanen fra 2013 hadde ivaretakelse av naturtypen som helhet som overordna mål, med vekt på variasjonen av kystlyngheier og kunnskap om tradisjonell bruk. Lokaliteter klassifisert med størst verdi/kvalitet ble prioritert. I revidert handlingsplan videreføres dette. Det innebærer at lokaliteter som defineres innenfor forskrift om utvalgt naturtype kystlynghei og de viktigste lokalitetene innenfor verneområder skal prioriteres høyt for tiltak. Lokaliteter som utgjør viktige bidrag til å nå mål i handlingsplanen (f.eks. sikre nødvendig areal og nettverk/landskapsøkologiske sammenhenger), og som ved restaurering kommer inn under forskrift, omfattes også av prioriteringen. 

Naturtypen og variasjonen av kystlynghei i Norge skal ivaretas innenfor hele det naturlige utbredelsesområdet, noe som betyr kysten fra Hvaler nordover til Troms og Finnmark fylke. Handlingsplanen for kystlynghei baseres på at representativ og langsiktig bevaring av kystlynghei i stor grad må skje både utenfor og innenfor verneområder, på arealer i privat og annet offentlig eie, i samarbeid med ulike sektorer og aktører.

Forvaltningen i dagens verneområder har virket parallelt med oppfølgingen av kystlynghei gjennom handlingsplan for kystlynghei, og bidrar til målet om å bevare naturtypen gjennom sikring og langsiktig skjøtsel av et utvalg lokaliteter av kystlyngheier med særlige verdier.

St.meld. 14 forankrer også en ambisjon om å bevare et mer representativt utvalg kulturlandskap innenfor norske verneområder, gjennom å "forbedre forvaltningen av kulturbetinga naturtyper i eksisterende landskapsvernområder slik at naturverdiene opprettholdes", og "vurdere områdevern kombinert med tiltak (for eksempel skjøtsel) for noen lokaliteter som er fåtallige eller som er av svært god kvalitet"

Klima- og miljødepartementet har utgitt en handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene (2019). Den klargjør hvordan arbeidet bør organiseres og samordnes, og prinsipper for prioritering og planlegging av tiltak innenfor verneområder for å sikre naturverdiene i dem. Planen slår fast at skjøtsel er det viktigste virkemiddelet for å bekjempe de mest utbredte truslene mot verneverdiene. Videre sier den bl.a. at skjøtsel og andre tiltak i verneområder skal være kunnskapsbasert, og at kompetansen om skjøtsel skal videreutvikles. Planen legger opp til at det skal utredes en ordning med nasjonale eksempelområder (typeområder) for ulike kulturbetingete naturtyper, hvor skjøtselen skal være mer intensiv og dekke større areal enn i andre verneområder. Kunnskap fra områdene skal brukes i andre liknende verneområder.

Kunnskapsgrunnlag fra rød-til grønn-metoden

Den såkalte "Rød til grønn"-metoden er i perioden 2018-2021 utviklet av norske fagmiljøer på oppdrag fra Miljødirektoratet for å bygge et systematisk grunnlag for forvaltning av den mest trua naturen i Norge. Her settes mål om bedring av arters og naturtypers rødlistestatus fram i tid, og omfanget av nødvendige tiltak beregnes ut fra dette målet.

Det overordna forvaltningsmålet for kystlynghei for ny handlingsplanperiode er satt i samsvar med typen målsetninger som benyttes i denne metodikken. Norsk rødliste for naturtyper har seksårige omløp, og handlingsplanens varighet settes derfor fram til rødlistevurdering for naturtyper i 2037.

I 2023 er også kunnskapsgrunnlaget for kystlynghei utviklet i tråd med Rød til grønn-metoden. Her er det beregnet hvilket omfang av innsats som er nødvendig for å oppnå en trinnvis bedret rødlistestatus fra dagens status som sterkt truet (EN), via rødlistestatus sårbar (VU) som delmål underveis, til at kystlynghei vurderes som nær trua (NT) i 2037. Dette gir et grunnlag for å kunne konkretisere målene for forvaltning av naturtypen i handlingsplanperioden innenfor samla nasjonale rammer for arbeidet med å ivareta trua natur i Norge (se videre omtale i kapittel 5.1).

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid