NY - Kysten

Innhold fra Miljøstatus

Legg til innhold om

• miljøgifter langs kysten Miljøgifter langs kysten (miljodirektoratet.no)
• https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/overgjodsling/tilforsler-av-naringssalterfra-jordbruk/
• Utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/overgjodsling/utslipp-av-naringssalter-fra-fiskeoppdrett/ 

----

God tilstand, men noen kystområder er sterkt påvirket

Miljøtilstanden langs norskekysten er stort sett god, men noen områder er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Størst påvirkning finner vi sør i Nordsjøen, mens kysten langs Norskehavet og Barentshavet er mindre påvirket.

Gjennom EUs vanndirektiv har vi fått felles europeiske definisjoner av hva som regnes som god økologisk og kjemisk miljøtilstand. I Norge har nesten 75 prosent av kystvannet god eller svært god økologisk tilstand i henhold til disse definisjonene.

Truede arter

Den norske rødlista for arter fra 2021 gir blant annet oversikt over truede arter som har kysten, fjorder og brakkvannsområder som leveområde. 

Lokale fiskestammer som stillehavssild og ål er eksempler på arter som har fått forverret sine framtidsutsikter, og som nå regnes som sterkt truet. Nebbskate var historisk sett en vanlig fisk i norske farvann, men er nå fraværende. Nebbskate og storskate er de eneste fiskeartene som regnes som kritisk truet i Norge.

I alt 54 sjøfuglarter lever i norske kyst- og havområder, og hele 24 av dem regnes som truet.

Truede naturtyper

Flere marine naturtyper langs kysten er truet, og er plassert på den norske rødlista for naturtyper fra 2018. Både nordlig og sørlig sukkertareskog er klassifisert som sterkt truet, mens nordlig fingertarebunn og eksponert blåskjellbunn er vurdert som sårbare. Nordlig stortareskog vurderes som nært truet. 

Årsakene til den dårlige tilstanden for norsk tareskog kan du lese mer om her:

• sukkertare
• stortare

På litt dypere vann er grisehalekorallskogbunn og bambuskorallskogbunn sterkt truet. Korallrev og hardbunnkorallskog er klassifisert som nær truet.

Ålegrasenger forsvinner globalt

Marin vegetasjon som ålegras, tang- og tareskog er viktige økosystemer som sikrer leve- og oppvekstområder for dyr som fisk og krepsdyr. Ålegrasenger er ikke truet i Norge, men har hatt en sterk nedgang globalt. 

Å ta vare på ålegrasengene kan komme i konflikt med nedbygging, anleggsarbeid langs kysten og aktiviteter i småbåthavner. Kartlegging av forekomster er viktig for å ta hensyn til ålegrasengene i arealplanleggingen.

Dvergålegras er nært beslektet med ålegras, men er mye sjeldnere. Den fikk status som en prioritert art i 2015, og alle former for uttak, skade eller ødeleggelse av dvergålegras er forbudt.

Rekreasjon langs kysten er viktig for mange

Omtrent 80 prosent av Norges befolkning bor mindre enn 10 kilometer fra sjøen, og kysten er viktig som rekreasjonsområde for mange mennesker.

Fri ferdsel til å bruke kysten til rekreasjon er garantert gjennom allemannsretten, men kan påvirkes av arealbruk og utbygging langs strandsonen.

Dette kan du lese mer om her:

friluftsliv i strandsonen

Menneskelig aktivitet kan ha store konsekvenser

Deler av kysten er under et stort press som følge av blant annet forurensning, forsøpling, utbygging og arealendringer, fiskeriaktivitet, fiskeoppdrett, kommunalt avløp, industri og landbruk.

Artsmangfoldet og miljøtilstanden langs kysten påvirkes av disse aktivitetene, og ofte utsettes de for flere av dem. 

Dette kan du lese mer om her:

• overgjødsling
• kommunalt avløp
• fiskeoppdrett
• miljøgifter langs kysten
• forurenset sjøbunn
• forsøpling av havet
• fremmede arter i havet

Endret klima endrer kystområdene

Virkninger av økte CO2-utslipp kommer i tillegg, og bidrar til å øke den samlede belastningen på økosystemene. Utslipp av CO2 fører til at havet blir surere, noe som kan gi problemer for arter med kalkhus og -skjelett – som vingesnegl og korallrev.

• forsuring av havet

Havnivåstigning

Global oppvarming fører til at temperaturen stiger både i luften og i havet. Når havet blir varmere og isbreer på land smelter, stiger det globale havnivået.

For Skandinavias del bremses noe av havnivåstigningen, fordi landmassene fortsatt stiger etter siste istid. Men for deler av norskekysten som på Sørlandet, Vestlandet og utenfor Nord-Norge stiger havet i dag raskere enn landet hever seg.

Lenke til ny rapport?

Mer avrenning

Vi ser også andre dokumenterte virkninger av klimaendringer i norske kystområder. Klimaendringer i form av økt nedbør, kraftigere nedbør på kort tid med mye overvann, kortere perioder med snødekke og flere tine/fryse-episoder gjennom vinteren, gir økt avrenning til kysten.

I Skagerrak har økt avrenning fra land gitt markante endringer i vannkvalitet og økosystemer langs kysten. Det måles økte mengder partikler i vannmassene langs kysten av Skagerrak, samtidig som overflatevannet er ferskere enn tidligere. Dette har trolig påvirket kystøkosystemene her.

Formørking av kystvannet

Sikten i vannsøylen, altså hvor dypt man kan se, kalles siktedypet. Dette dypet påvirkes av partikler og planteplankton i overflatevannet. Klarheten i vannet endres når vannet tilføres partikler.

Uorganiske partikler vil grumse til vannet og kan danne slam på bunnen. Organisk materiale i form av humus farger vannet og endrer lysets evne til å trenge gjennom. Dette fører til et fenomen kalt "formørking av kystvannet".

En virkning av formørking og uklart vann er at den nedre voksegrensen for marin vegetasjon reduseres, noe som igjen fører til en reduksjon i det totale arealet med produktiv algevegetasjon. På hardbunn i Skagerrak har det blitt mindre rød- og brunalger, og algene vokser grunnere nå enn tidligere.

Flere sørlige arter

Høyere sjøtemperatur fører også til økt etablering av flere sørlige arter langs kysten.

Bærekraftig bruk, kartlegging, miljøovervåking og vern

Kan dettte brukes i starten (derfor...)

Mange myndigheter har ansvar for forvaltningen av kysten. De viktigste er kommunene og statsforvalterne, men også Miljødirektoratet, Kystverket og Fiskeridirektoratet har ansvar. Målet er å sikre en ren kyst med god økologisk tilstand og samtidig legge til rette for bærekraftig verdiskaping.

Miljødirektoratets rolle

utfyllende tekst

Andre myndigheters rolle

Trekkspill?

Vannforskriften skal sikre god økologisk tilstand

EUs vanndirektiv er blitt gjort gjeldende i Norge gjennom vannforskriften. Norge overvåker den kjemiske og økologiske tilstanden i kystvannet, og rapporterer resultatene til EU hvert sjette år. Målet er at alt kystvann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Vannforskriften gjelder både grunnvann, ferskvann og kystvann.

Regionale vannforvaltningsplaner inneholder forslag til hvilke tiltak som må gjøres for å nå målet. Et omfattende samarbeid mellom myndighetene i forskjellige sektorer som miljø, landbruk og fiskeri, er nødvendig for å nå det.

Lenke EUs vanndirektiv

Vannforskriften

Kartlegge og overvåke

Å kartlegge og overvåke miljøtilstanden og det biologiske mangfoldet er viktige oppgaver for myndighetene. På denne måten kan vi oppdage om det skjer endringer, og avklare om endringene har sammenheng med menneskelig aktivitet.

Miljødirektoratet overvåker miljøtilstanden langs kysten gjennom overvåkingsprogrammet Økosystemovervåking i kystvann (Økokyst).
Programmet har stasjoner i alle landets fylker. 

Viktige marine naturtyper og nøkkelområder for et utvalg arter og bestander ble kartlagt fram til og med 2019 langs hele norskekysten. Dette omfatter tareskogforekomster, bløtbunnsområder i strandsonen, ålegrasenger, skjellsandforekomster, større kamskjellforekomster og gyteområder for fisk.

Miljødirektoratet er nå i gang med metodeutvikling for å videreføre kartleggingen. 

lenke til temaside om overvåking kysten? ref samtale med Trine Lise

lenke til overvåkingsprogrammet nevnt over

Verne et representativt utvalg natur

Norge har som mål å bevare et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Marint vern bidrar til at vi tar vare på representative, særegne, sårbare og truede undersjøiske naturtyper langs kysten og i territorialfarvannet.

Rundt 4,5 prosent av sjøarealet vårt, fra land og ut til territorialgrensen er vernet etter naturmangfoldloven. Dette utgjør 6503 kvadratkilometer. Noe sjøareal er også beskyttet under fiskerilovgivningen. 

lenke til marint vern

Sjekk faktaboks

Relevante lenker