Bør slås sammen til en temaside:
- https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/friluftsliv/statlig-sikra-friluftslivsomrader/
- Temaside: Statlig sikrede friluftslivsområder - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
- Startsiden for alle veilederne: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/friluftsliv/myndigheter/forvaltning-statlig-sikrede-friluftslivsomrader/
Hva er et statlig sikret friluftslivsområde?
Et statlig sikret friluftslivsområde er et område som staten formelt har godkjent at skal ha denne statusen.
Målet er å sikre at attraktive naturområder forblir tilgjengelige friluftslivsområder for befolkningen. Det offentlige kan være med å sikre områder, enten ved at kommune eller stat kjøper områdene eller inngår avtaler om hvordan arealene skal brukes.
2600 statlig sikrede friluftsområder
Statlig sikrede friluftsområder finnes over hele landet. Områdene som sikres har som regel spesielle natur- og opplevelsesverdier og er gjerne brukt av allmennheten over tid.
Eksempler på statlig sikrede friluftsområder er populære bade- og oppholdsområder langs kysten, parkeringsplasser ved utfartsområder og viktig grønnstruktur i og ved store byer og tettsteder.
I dag er omtrent 2600 områder varig sikret til friluftslivsformål i Norge, fordelt på over 4400 eiendommer. I 2021 ble 41 nye områder sikret, og i 2022 ytterligere 36.
Kart over statlig sikrede friluftslivsområder
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet har det overordnede forvaltningsansvaret for statlig sikrede friluftslivsområder. Direktoratet har ansvaret for at hovedlinjene i områdeforvaltningen samsvarer med den nasjonale friluftslivspolitikken.
Miljødirektoratet:
- kan alltid gripe inn i enkeltsaker hvis det er nødvendig for å ivareta statens interesser som grunneier eller rettighetshaver
- tar alltid avgjørelse i spørsmål om permanent eller langvarig omdisponering til annet arealbruksformål.
- skal godkjenne og signere dokumenter som forutsettes tinglyst som heftelser på statlig sikrede friluftslivsområder (vanligvis saker om varige/langvarige rettighetsforhold eller omdisponeringer)
- registrerer opplysninger om nye sikrede friluftslivsområder i Naturbase.no.
Miljødirektoratet har en særskilt veiledningsrolle overfor fylkeskommuner, kommuner og interkommunale friluftsråd.
Fjernes?
For eldre sikrede områder kan i noen tilfeller annen statlig etat stå oppført som rettighetshaver i grunnboksbladet (som Miljøverndepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet eller Direktoratet for naturforvaltning). Det er likevel Miljødirektoratet som forvalter områdene på vegne av staten.
Selv om Miljødirektoratet har det overordnede forvaltingsansvaret av statlig sikrede friluftslivsområder, er oppgavene og myndigheten fordelt mellom kommuner og interkommunale friluftsråd, fylkeskommunen og Miljødirektoratet.
Kommunenes ansvar
Kommunen eller det interkommunale friluftsrådet er hovedansvarlig for å forvalte områder som er sikret av staten for friluftsliv.
Gjennom sikringsprosessen har kommunen eller interkommunalt friluftsråd tatt på seg drifts- og tilsynsansvaret for området. De har også forpliktet seg til å følge de nasjonale retningslinjene for forvaltning av områdene.
Når et statlig sikret friluftsområde eies av en kommune eller et interkommunalt friluftsråd, har disse myndighetene i utgangspunkt myndigheten og ansvaret for hvordan området brukes. Samtidig må de også forholde seg til de begrensningene som er fastsatt i en tinglyst erklæring. Denne erklæringen sier at området ikke kan brukes til noe annet enn friluftsliv uten tillatelse fra staten.
For friluftsområder som eies av staten, er den lokale forvaltningsmyndigheten bestemt gjennom hvem som har ansvaret for drift og tilsyn.
Arbeidsoppgaver som kommune/interkommunalt friluftsråd har påtatt seg som ledd i drifts- og tilsynsansvaret er:
- Tilrettelegge områdene for allmennhetens bruk
- Vedlikeholde eksisterende tilretteleggingstiltak i områdene
- Foreta skjøtsel i områdene
- Drift og vedlikehold av bygg og anlegg på områdene
- Følge opp ulovligheter i områdene
- Iverksette informasjonstiltak i områdene
- Organisere økonomiske forhold i områdene
- Bekoste normale driftsutgifter som påløper for området
- Utarbeide forvaltningsplan for områdene
- Kvalitetssjekke og ajourføre friluftslivsmodulen i Naturbase
- Forberede forvaltningsavgjørelser som ligger til fylkeskommunen eller Miljødirektoratet.
Lokalt forvaltningsnivå skal sørge for et godt beslutningsgrunnlag og gi sin vurdering i forvaltningsspørsmål som skal avgjøres av fylkeskommunen eller Miljødirektoratet. Sakene må vurderes i lys av at områdene er sikret for allmennhetens bruk og ivaretakelse av friluftslivsverdiene. Dette gjelder for eksempel omdisponeringssaker – se veilederen om omdisponering.
- Følge opp forvaltningsavgjørelser som fylkeskommunen eller Miljødirektoratet har tatt
Avgjørelser som gjelder annen bruk av områdene, endret områdeavgrensing m.m. krever som regel oppfølging fra lokalt forvaltningsnivå. Normalt vil det gå fram av saken hvordan den skal følges opp. Et eksempel er oppfølging av avtaleforhold når fylkeskommunen har gitt samtykke til avtaler mellom kommunen/friluftsrådet og eksterne – se veileder om midlertidig omdisponering.
Sette ut drifts- og tilsynsoppgaver
Kommunen eller det interkommunale friluftsrådet kan overlate bestemte drifts- og tilsynsoppgaver i sikrede friluftslivsområder til frivillige organisasjoner som velforeninger, idrettslag og liknende.
Vær oppmerksom på at området ikke må utvikle seg til et "privat" område for vedkommende organisasjon eller forening.
Det er bare den praktiske utførelsen av forvaltningsoppgavene som kan overlates til frivillige organisasjoner. Det formelle forvaltningsansvaret ligger fortsatt til kommunen eller det interkommunale friluftsrådet.
Andre myndigheter
Statskog forvalter og tilrettelegger statsgrunn, som er områder som regnes som felles goder som skal forvaltes til glede for folk flest. Finnmarkseiendommen har tilsvarende rolle og forvalter grunn og naturressurser i mye av Finnmark.
Veiledere
En kommune eller et interkommunalt friluftsråd kan søke staten om økonomisk støtte til å sikre området for allmennhetenes friluftsliv. Området kan være eid av det offentlige eller private.
Når området får godkjent status som statlig sikra friluftslivsområde gjelder egne retningslinjer for forvaltningen av området. Ved årsskiftet 2022/23 var 51 prosent av de statlig sikra områdene omfattet av en plan for hvordan de skal tilrettelegges og tas vare på. Målet er at flere områder skal få en slik forvaltningsplan.
Her finner du flere veiledere knyttet til forvaltning av statlig sikrede friluftslivsområder:
Regelverk
Ved forvaltning av sikrede friluftsområder blir avgjørelser om sikrede friluftsområder vanligvis tatt av forvaltningsmyndigeheten basert på deres rolle som grunneier eller rettighetshaver.
I praksis betyr dette:
- Forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak gjelder ikke når forvaltningsmyndigheten tar avgjørelser som grunneier eller rettighetshaver i de statlug sikrede friluftsområdene.
- Forvaltningslovens klageregler gjelder ikke. Men det betyr ikke at du ikke kan klage på avgjørelser og be om at en sak vurderes på nytt.
- Organet som har tatt avgjørelsen er ikke pliktig til å behandle eventuelle klager etter forvaltningslovens klagesaksbestemmelser.
- Forvaltningslovens generelle bestemmelser, for eksempel om forsvarlig saksbehandling og inhabilitet, gjelder også for forvaltningen av de statlig sikrede friluftslivsområdene.
Forvaltningsmyndigheten har også mulighet til å bruke sin myndighet i henhold til ulike lover for å administrere områdene. Dette inkluderer lover som plan- og bygningsloven, forurensingsloven og friluftsloven. Hvem som har forvaltningsmyndighet etter disse lovene, omtales ikke nærmere her.
Når det gjelder forvaltning av de statlig sikrede friluftsområdene, bør forvaltningsmyndigheten bruke de juridiske virkemidlene for å oppnå god forvaltning av områdene.
Forvaltningen av de statlig sikrede friluftslivsområdene skal være kunnskapsbasert og i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven og kulturminneloven.
De som er ansvarlig for forvaltningen, skal skaffe seg oversikt over verdiene i områdene.
Hvis drifts- og tilsynsansvarlig er i tvil om forvaltningen av området berører viktige natur- eller kulturminneverdier, skal vedkommende kontakte de rette fagmyndigheteme før tiltak i områdene iverksettes. Dette gjelder selv om tiltakene framgår av godkjent forvaltningsplan for området.
Områdene kan være omfattet av restriksjoner vedtatt etter plan- og bygningsloven, verneforskrifter etter naturmangfoldloven eller fredning etter kulturminneloven.
Regelverket knyttet til disse lovene må da legges til grunn ved forvaltningen.
Nyttige lenker
???