Med åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone menes jorddekt åpen naturmark på svært kalkrike bergarter under skoggrensa, og som forekommer i boreonemoral sone.  Åpen grunnlendt kalkmark er en sterkt trua naturtype, og en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. De viktigste trusselfaktorene for åpen grunnlendt kalkmark er utbygging, gjengroing og fremmede arter.

Disse trusselfaktorene er forventet å bli mer fremtredende fremover. Uten noen videre tiltak vil konsekvensen bli at åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone som naturtype, og trolig noe av det tilhørende artsmangfoldet, gå tapt fra Norge.

For å oppfylle internasjonale forpliktelser, mål og forpliktelser i nasjonalt lovverk og nasjonale mål for naturmangfold, etableres handlingsplanen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone fram til 2037. Naturtypen og variasjonen av naturtypen i Norge skal ivaretas innenfor hele det naturlige utbredelsesområdet.

Det overordna målet for handlingsplanen er at åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone ivaretas nasjonalt og utviklingen bedres. Dette innebærer at utbredelse og forekomst av naturtypen i Norge, og tilstanden på forekomstene, bedres nok til at naturtypen blir klassifisert som mindre trua ved rødlistevurdering av naturtyper fram mot 2037. Fire tematiske delmål skal bidra til å nå det overordna målet: langsiktig skjøtsel og restaurering i hele landet, effektivt samarbeid og organisering, god kunnskap og dokumentasjon, og god veiledning og formidling.

Handlingsplanen gir prioriterte tiltak for å nå hvert av de fire delmålene. Videre omtales virkemidler som vil være sentrale i gjennomføringen av planen, organisering av arbeidet og samordning på tvers.

Publisering av nye rødlistevurderinger av trua naturtyper vil være sentrale tidspunkter for å vurdere måloppnåelse for handlingsplanen. I tilknytning til rødlistevurderingene vil måloppnåelse og avstand til oppsatte mål evalueres underveis i handlingsplanperioden, og samla måloppnåelse i planperioden vil evalueres i sluttåret 2037.

1.1 Hva er åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone?

Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er jorddekt åpen naturmark på svært kalkrike bergarter under skoggrensa, og som forekommer i boreonemoral sone.

Kalkrike bergarter er oftest dolomitt eller marmor, men også fyllitt, kalkstein, og skifer av kalk, alun og grønnstein. Videre, blir bergartens kalktilgjengelighet også påvirket av den kjemiske sammensetningen, f.eks. konglomerat, og forvitringsgrad på stedet.

Med boreonemoral sone menes den bioklimatiske sonen slik den er angitt i NiN-systemet (1), som er overgangen mellom den nemorale lauvskogsregionen og den boreale barskogsregionen. I resten av handlingsplanen vil begrepet 'åpen grunnlendt kalkmark', såfremt ikke annet er angitt, brukes om forekomster i boreonemoral sone.

En truet naturtype

Åpen grunnlendt kalkmark er en 'sterkt truet' (EN) naturtype i Norge (2), og status som 'sårbar' – VU i Europa.

Åpen grunnlendt kalkmark inngår i kategorien "åpent lavland" i Norges naturindeks. Åpent lavland skårer lavt og nest dårligst blant de ni hovedøkosystemene som indeksen vurderes for (3).

Viktig for naturmangfoldet

Åpen grunnlendt kalkmark er et viktig leveområde for et stort artsmangfold og trua arter i Norge. Mange av disse er habitatspesialister som krever mye lys, varme og kalkrik berggrunn. Disse inkluderer en sjettedel av Norges karplanter og over 100 rødlistede arter; blant annet den prioriterte arten dragehode som har egne lovhjemler, og andre karakteristiske trua arter som aksveronika, kalklaver (kalkskiferlav, krittkalklav, gråtungelav) og et mangfold av sjeldne sopper og insekt hvor det skjer flere nyoppdagelser av arter for Norge og Norden.

Gjennom å bevare et nettverk av slike arealer i nødvendig omfang og god tilstand bidrar en handlingsplan for åpen grunnlendt kalkmark til å ta vare på dette artsmangfoldet (4).

1.2 Utvikling og konsekvenser uten videre tiltak (nullalternativ)

Gjennom arbeidet med Oppfølgingsplan for trua natur, var nullalternativet beskrevet som en forverring av Rødliste-status fra 2011.

Åpen grunnlendt kalkmark fikk en mer kritisk status i 2018, fra sårbar – VU (5) til 'sterkt truet' – EN, som i stor grad skyldtes nye data (2, 6), hvor 'reduksjon i totalareal' på ≥ 50-<80 % var utslagsgivende .

En kan forvente at påvirkningsfaktorene for naturtypen, slik som utbygging (7) og fremmede arter (8), vil fortsette å øke.

En geografisk avgrenset overvåking av naturtypen ble igangsatt i 2020 (9). Her er formålet å gi oversikt over status og utvikling for antallet forekomster samt areal og økologisk tilstand for forekomstene av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone i Oslofjordområdet, samt årsak til endringene. Videre foregår det også en overvåking av effekter av tiltak for å bedre tilstand på et lite utvalg lokaliteter (10). 

Forutsetninger for å kunne stoppe den negative utviklingen er tilstrekkelig innsats for restaurering, skjøtsel og redusere arealavgang til andre formål. En handlingsplan vil kunne organisere innsatsen.

Erfaringene for andre naturtyper med trinnvis opptrapping av handlingsplan i ulike fylker, viser at det tar tid å sikre innsats i et tilstrekkelig omfang i hele utbredelsesområdet for naturtypen. En handlingsplan med tilhørende forvaltningsmodell (11) vil kunne mobilisere, målrette og kvalitetssikre tiltak i et systematisk samarbeid mellom miljøforvaltning og relevante sektorer, slik som kommunene, drivere og fagmiljøer.

1.3 Internasjonale og nasjonale forpliktelser

1.3.1 Forskrift om utvalgte naturtyper

Arbeidet med åpen grunnlendt kalkmark er oppfølging av nasjonale forpliktelser under § 4 og § 5 i Lov om forvaltning av naturens mangfold, hvor "naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype".

Åpen grunnlendt kalkmark ble den 4.12.2020 innlemmet i forskrift om utvalgte naturtyper (UN, 12). Formålet med forskriften er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven (nml) § 4.

Forvaltning av utvalgte naturtyper har en egen veileder (13). Det geografiske virkeområdet for forskrift om utvalgte naturtyper er privat og offentlig eid areal utenfor verneområdene. Handlingsplanen gjelder imidlertid for naturtypen, og inkluderer derfor lokaliteter både innenfor og utenfor verneområder.

For åpen grunnlendt kalkmark vil også saker som faller inn under plan- og bygningsloven, og byggesaksforskriften være aktuelle (se kap. 4.1). Ved tvil skal en rådføre seg med kommunen.

1.3.2 Nasjonale miljømål

Handlingsplanen foreslår tiltak som bidrar til måloppnåelse av flere nasjonale mål for naturmangfold:

• Mål 1.1 – Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester
• Mål 1.2 – Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres
• Mål 1.3 – Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner

Mål 1.1. og 1.2 danner grunnlaget for at åpen grunnlendt kalkmark som trua naturtype forvaltes gjennom virkemiddelet utvalgt naturtype og tilhørende handlingsplan.

Handlingsplanarbeidet kan også bidra inn mot mål 1.3 ved å øke kvaliteten på ivaretagelse av eksisterende verneområde og identifisere områder aktuelle for fremtidig vern.

1.3.3 Norsk handlingsplan for naturmangfold

Norsk handlingsplan for naturmangfold (St.meld 14 Natur for livet 2015-2016) dekker de åtte hovedøkosystemene, der kulturlandskap og åpent lavland inkluderer naturlig åpne naturtyper i åpent lavland slik som åpen grunnlendt kalkmark.

Med utgangspunkt i norske miljømål for naturmangfold omtaler planen bl.a. aktuelle virkemidler for å ta vare på trua natur og representativ bevaring av det norske naturmangfoldet.  

1.3.4 Internasjonale forpliktelser

FNs miljøprogram og FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) leder sammen verdens tiår 2021-2030 for restaurering av økosystemer, og Norge har forpliktet seg til målet om 15 % restaurering av ødelagte økosystemer. Miljømyndighetene er allerede involvert i et betydelig arbeid knyttet til restaurering av natur både i våtmark, ferskvann og terrestriske naturtyper. Restaurering og skjøtsel av åpen grunnlendt kalkmark prioriteres høyt og bidrar til måloppnåelse.  

Åpen grunnlendt kalkmark inngår i Bern-konvensjonen under Resolution No. 4 (1996), dvs. europeiske naturtyper som trenger spesielle bevaringstiltak. Det er dermed internasjonale forpliktelser til å ta vare på naturtypen gjennom Bernkonvensjonen.

Arbeidet med Oppfølgingsplan for trua natur (15) er bygget på Norge sine forpliktelser under Biomangfoldkommisjonen, som angitt i St.meld. 14 Natur for livet (2015-2016). 

1.4 Bidrar til mål i flere nasjonale planer og satsninger

Siden oppstart av handlingsplanarbeidet for slåttemark i 2009, har et forsterka fokus på tverrsektorielle bidrag resultert i flere nasjonale, tverrsektorielle tiltaksplaner på naturmangfoldsområdet.

Åpen grunnlendt kalkmark forekommer innenfor strandsonen som er strengt regulert, jf. plan- og bygningsloven § 1-8, da det har store verdier for friluftsliv.

Arealbruksendringer er en av de største truslene for trua arter og naturtyper i Norge. Miljømyndighetene er fra 2022 sammen med fagmiljøene i gang med å opparbeide kunnskapsgrunnlag og metodikk for å ivareta en "grønn infrastruktur". Dette er økologiske sammenhenger i landskapet, til støtte for arealforvaltningen i å unngå at naturverdier fragmenteres og forringes ved arealdisponering. I et nettverk med annen natur bidrar skjøtsel og ivaretakelse av åpen grunnlendt kalkmark til å ivareta egna leveområder og spredningsveier for trua karplanter, moser og lav, sopparter og pollinerende insekter. 

Tiltakene under handlingsplan for åpen grunnlendt kalkmark bidrar til måloppnåelse innenfor:

Oppfølgingsplan for trua natur (2021-2035)

Tiltaksplan mot fremmede organismer (2020-2025)

• Tiltak 24: Bekjempelsestiltak og spredningshindrende tiltak
• Tiltak 25: Tiltak mot fremmede skadelige karplanter i verneområder

Tiltaksplan for ville pollinerende insekter (2021-2028)
Åpen grunnlendt kalkmark er viktig leveområde for pollinerende insekter

• Tiltak 2.8 Gjennomføre skjøtsel av areal som bidrar til å unngå genetisk isolasjon av pollinerende insekter i truede naturtyper
• Tiltak 2.9 Innarbeide hensynet til pollinerende arter og deres leveområder i det videre arbeidet med truet natur

Handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene

• Klima- og miljødepartementet har utgitt en handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene (2019). Den klargjør hvordan arbeidet bør organiseres og samordnes, og prinsipper for prioritering og planlegging av tiltak innenfor verneområder for å sikre naturverdiene i dem.
• Planen slår fast at skjøtsel er det viktigste virkemiddelet for å bekjempe de mest utbredte truslene mot verneverdiene. Videre sier den bl.a. at skjøtsel og andre tiltak i verneområder skal være kunnskapsbasert, og at kompetansen om skjøtsel skal videreutvikles."

Øvrige handlingsplaner for trua og prioriterte arter, og trua og utvalgte naturtyper 

Overordnet mål

Naturtypen åpen grunnlendt kalkmark ivaretas nasjonalt og utviklingen bedres.

Dette innebærer at utbredelse/forekomst og tilstand av åpen grunnlendt kalkmark i Norge skal bedres nok til at naturtypen blir klassifisert som mindre trua ved rødlistevurdering av naturtypen fram mot 2037.

Om målsetting og virkeområde

Internasjonale og nasjonale forpliktelser knyttet til trua naturmangfold og utvikling i metodikk for arbeidet med trua natur i Norge danner grunnlaget for å sette mål for handlingsplanperioden 2023-2037. Målet og tiltakene for handlingsplanen er utvikla gjennom en systematisk utarbeidelse av kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for trua arter og naturtyper i regi av miljøforvaltninga i samarbeid med sektorene og fagmiljøene i perioden 2018-2022. Metodikken baseres på å sette mål om bedring av arters og naturtypers klassifisering ved rødlistevurderinger fram mot 2035, og beregne tiltak ut fra dette målet.

For å oppfylle internasjonale forpliktelser og nasjonale mål for naturmangfold etableres handlingsplan for åpen grunnlendt kalkmark fram til 2037.

Videre skal handlingsplanen for åpen grunnlendt kalkmark bidra til representativ og langsiktig bevaring av åpen grunnlendt kalkmark. Dette inkluderer lokaliteter både innenfor og utenfor verneområdene, på arealer i privat og annet offentlig eie, i samarbeid med ulike sektorer og aktører. Handlingsplanen er derfor ikke begrenset til den utvalgte naturtypen (som gjelder for areal utenfor verneområder). Tiltak knyttet til åpen grunnlendt kalkmark innenfor verneområder, må i tillegg til annet lovverk, også forholde seg til rammene gitt av verneforskrift og forvaltningsmyndighet. Tiltak innenfor vernegrensene finansieres over budsjett for tiltak i verneområder.

Handlingsplanen skal bedre tilstanden og utviklingen av naturtypen som helhet. Naturtypen og variasjonen av åpen grunnlendt kalkmark i Norge skal ivaretas innenfor hele det naturlige utbredelsesområdet. Dette betyr lavlandet i den delen av Norges fastland som er innenfor boreonemoral sone.

I handlingsplan for åpen grunnlendt kalkmark formuleres ett overordna mål. Tilhørende fire tematiske delmål skal sørge for å oppfylle det overordna målet ved hjelp av konkrete tiltak som virker hver for seg og sammen.

Delmål 1 - Langsiktig ivaretakelse, skjøtsel og restaurering i hele landet

Langsiktig ivaretakelse, skjøtsel og ivaretakelse av et tilstrekkelig økologisk nettverk, areal og antall områder med åpen grunnlendt kalkmark slik at naturtypen er mindre truet i 2035. Følgende naturtypeegenskaper må være oppnådd for å nå delmålet:

1. Totalareal skal ha: < 50 % arealtap i perioden 1985-2035. Unikt areal kartlagt er 4,18 km² per desember 2022.
2. Antall lokaliteter skal ikke minske.
3. Tilstand av degradering (abiotisk og biotisk) må nå kriteriet for VU. Dette kan skje på flere måter:

• • ≥80 % av arealet med 30-50 % alvorlighetsgrad
  • 50-80 % av arealet med 50-80 % alvorlighetsgrad
  • 30-50 % av arealet med ≥80 % alvorlighetsgrad

Disse sees i lys av revisjoner av Rødliste for naturtyper i handlingsplanperioden, jf. tiltak for delmål 3.

Delmål 2 – Virkemidlene brukes effektivt

Dette innebærer at innsatsen for å sikre nok areal for langsiktig skjøtsel og restaurering av åpen grunnlendt kalkmark organiseres systematisk slik at miljøforvaltninga i samarbeid med (sentrale) sektorer og andre aktører utnytter tilgjengelige virkemidler på en målretta, samordna, kvalitetssikra og kostnadseffektiv måte for å nå målene fram mot 2037.

Delmål 3 – God kunnskap og dokumentasjon

Dette innebærer å skaffe god kunnskap om økologisk tilstand og utvikling hos åpen grunnlendt kalkmark, dens betydning for artsmangfold, og effekter av tiltak slik at forvaltningen bruker tilgjengelige virkemidler kunnskapsbasert og effektivt for å ivareta naturtypen på lang sikt.

Delmål 4 – God veiledning og formidling

Veiledning og formidling om åpen grunnlendt kalkmark overfor grunneiere, sektorer, andre samarbeidsparter og allmennhet motiverer til å sette i gang og sikre langsiktig innsats, og sørger for kvalitet i arbeidet.  

Hvor stort areal man får ivaretatt og bedret gjennom de identifiserte tiltakene framover, vil være bestemmende for hvordan åpen grunnlendt kalkmark blir vurdert ved kommende rødlistevurderinger.

Dette begrenses først og fremst av økonomiske rammer på tilskuddsordninger til å støtte opp om restaurering og skjøtsel, og driftsmidler hos forvaltningen til innsats for trua natur, inkludert ressurser til å veilede kommuner.

3.1 Tiltak for langsiktig ivaretakelse, skjøtsel og restaurering

Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, inkludert når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom.

Vurderingen av disse prinsippene skal fremgå av beslutningen, jf. naturmangfoldloven § 7. Dette kommer i tillegg til vurdering etter verneforskrift eller forskrift om utvalgte naturtyper, og annet relevant regelverk.

Prioriterte tiltak for å oppnå delmål 1:

a. Skjøtsel av åpen grunnlendt kalkmark

Skjøtsel ved fjerning av busker, kratt og småtrær for å hindre/redusere hastighet på gjengroing. Gjengroing er en viktig faktor for tilstandsreduksjon, og på sikt for arealtap.

Forvaltningsplaner med skjøtselstiltak/-planer er utarbeidet for en rekke verneområder. For å oppnå målsetningen for naturtypen bør skjøtsel iverksettes på de fleste lokaliteter, og 10-20 % av arealet vil sannsynligvis ha behov for skjøtsel.

Skjøtsel bør gjennomføres hvert femte år (jf. flere av skjøtselsplanene). Av areal som er lagt til grunn i Rødlisten, utgjør dette om lag 400 dekar.

b. Bekjempelse av problemarter

Dette tiltaket må sees i lys av tiltak 3.1.a). Artene som er identifisert som mest utfordrende er gravbergknapp, russesvalerot, filtarve, syrin og utenlandske mispelarter

En anslår at en må bekjempe ca. 100 dekar for hver av disse innen 2035 for å oppnå delmålet. En utsettelse av gjennomføringen kan også føre til økte kostnader som følge av at fremmede arter har økt populasjonsstørrelsen i lokalitetene.

c. Stans nedbygging av gjenværende areal

Mellom 50 og 60 % av arealet med åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone ligger innenfor verneområder og er sikret mot nedbygging. Det er usikkert hvor stor andel av restarealet som har begrensninger på bruk (statlig sikrede friluftsområder osv.).

For å oppnå målsetningen for naturtypen, er det helt sentralt å stanse arealtap til nedbygging. Behovet, gitt målet for 2035, utgjør ca. 1 km².

d. Restaurering

Restaurering gjennom å åpne gjengrodde randsoner innebærer hogst/rydding i randsonene og påfølgende skjøtsel kan gjennomføres på mange lokaliteter.

Dette er i utgangspunktet ikke prioritert som et tiltak, gitt gjennomføring av de foregående tiltakene. Men det er angitt et behov om å restaurere ca. 300 dekar. Omfang av restaurering vil derfor være avhengig av budsjettrammer, og vil måtte sees i lys av tiltak A. og B.

e. Målrettet virkemiddelbruk

Målrettet virkemiddelbruk for å ivareta åpen grunnlendt kalkmark i mer robuste økologiske nettverk, også sammen med andre tilgrensende forekomster av naturtyper som danner helhetlige miljø.

Priotitering blant områder

Ved prioritering blant områder for tiltak bør områder som utgjør viktige bidrag til å nå mål i handlingsplanen prioriteres. I tillegg til å se til kostnader og muligheter knyttet til praktisk gjennomføring, innebærer en prioritering å vurdere og vektlegge ulike egenskaper.

Klikk på navnene under for å se de ulike egenskapene:

3.2 Tiltak for effektiv organisering

Prioriterte tiltak for å oppnå delmål 2:

a. Iverksette nasjonal handlingsplan i regi av statlig miljøforvaltning, ledet av Miljødirektoratet med statsforvalterne og kommuner som ansvarlige for oppfølging med virkemiddelbruk i regioner/fylkene.

b. Iverksette etablert forvaltningsmodell (arvesølvmodellen) for oppfølging av handlingsplan for åpen grunnlendt kalkmark (utenfor verneområder).

c. Videreføre en effektiv og samordnet organisering av forvaltning av åpen grunnlendt kalkmark i verneområder, på nasjonalt og regionalt nivå.

d. Identifisere og realisere samarbeidsområder med andre relevante sektorer som disponerer store arealer som kan bidra i økologiske nettverk, f.eks. energi, samferdsel og forsvar.

3.3 Tiltak for nok kunnskap og dokumentasjon

Prioriterte tiltak for å oppnå delmål 3:

a. prioritere å kartlegge naturtypeforekomster der kartleggingsdekningen innenfor utbredelsesområdet er dårlig, der skjøtsels- og restaureringstiltak er aktuelt og der det er stort utbyggingspress

b. styrke kunnskapen om betydningen av landskapsøkologiske sammenhenger/økologiske nettverk av åpen grunnlendt kalkmark, og effekter av fragmentering

c. avklare tiltak 3.1.c med hensyn til sikring av areal. Hvor mye areal er per i dag sikret gjennom andre virkemiddel gitt i plan- og bygningsloven, statlig sikrede friluftsområder osv.

d. oppdatere kunnskap- og beslutningsgrunnlag for naturtypen med mål om å avklare hva som er nødvendig for å oppnå at naturtypen skal få Rødlistestatus som ikke truet eller livskraftig

e. utvikle/ta i bruk skjøtselplanmaler

f. registrere stedfesta tiltaksaktivitet i tiltaksbase (under utredning/utvikling)

g. evaluere måloppnåelse og effekt av tiltak midtveis i handlingsplanperioden, for evt. justering av innsats fram mot 2037. Publisering av nye rødlistevurderinger av trua naturtype vil her være sentrale måletidspunkter. I tilknytning til rødlistevurderingene gjennomfører Miljødirektoratet evalueringer av måloppnåelse og avstand til oppsatte mål underveis i handlingsplanperioden, og sluttevaluering av samla måloppnåelse i planperioden gjennomføres i sluttåret 2037

h. som en del av arbeidet vil Statens naturoppsyn kunne være nyttig til å følge opp aktuelle forekomster for å dokumentere tilstand, jf. både bevaringsmål i verneområder og at åpen grunnlendt kalkmark er en utvalgt naturtype

3.4 Tiltak for god veiledning og formidling

Prioriterte tiltak for å oppnå delmål 4:

a. Videreføre veiledning og informasjon om tiltak for trua natur, tilskuddsordninger og handlingsplanoppfølging i regi av statsforvalter og nasjonal fagrådgiver.

b. Jevnlig oppdatere veiledermateriell for skjøtsel og maler for skjøtselsplanlegging.

c. Økt innsats inn mot kommuner. Kommunen er en viktig formidler i forbindelse med meldeplikt knyttet til tiltak i områder med utvalgt naturtype, slik som åpen grunnlendt kalkmark. Kommunen er også viktig som planmyndighet. I rollen som planmyndighet legger de ikke bare føringene, men de har også ansvar og formidle hva disse føringene innebærer for interessenter. Interessenter vil være de som må informeres om begrensninger planer utgjør, og organisasjoner som kan være interessert i å gjennomføre tiltak.

d. Etablere nettsider for å formidle status, jf. nettsider på Miljøstatus om andre utvalgte naturtyper.

e. Formidle betydningen av å ta vare på helhetlige miljø i tilknytning til åpen grunnlendt kalkmark i forbindelse med veiledning og skjøtselsplanlegging, og overfor allmennhet og ulike sektorer.

f. Tilrettelegge arenaer for kunnskaps- og informasjonsdeling mellom aktører og nivå i miljø- og landbruksforvaltningen, regional fagrådgivning og andre sektorer/interessenter inkludert brannmyndigheter.

g. Formidle kunnskap og informasjon om tiltak og aktiviteter i oppfølging av handlingsplanen på nett hos miljøforvaltningen, samarbeidende sektorer og i media Virkemidler for å nå må

h. Formidle kunnskap om åpen grunnlendt kalkmark til nye og potensielle samarbeidsparter (privatpersoner, organisasjoner m.fl.) for langsiktig skjøtsel.

Det finnes en rekke juridiske og økonomiske virkemidler for å utløse de identifiserte tiltakene. Tiltakene i handlingsplanen gjennomføres innenfor til enhver tid gjeldende budsjettrammer hos forvaltningen.

4.1 Utenfor verneområder

Arbeidet med åpen grunnlendt kalkmark skjer i forlengelse av Oppfølgingsplan for trua natur. Dette innebærer at de fleste tiltakene har forankring i tverrsektorielle planer, jf. kap. 2.1, slik at de fleste offentlige myndigheter er forpliktet til å følge opp tiltakene i handlingsplanen.

Sentrale juridiske virkemidler i miljøforvaltningen som benyttes i handlingsplanoppfølgingen er:

• Naturmangfoldloven Kap. II – allmenne bestemmelser om bærekraftig bruk.
• Naturmangfoldloven Kap. VI – utvalgte naturtyper
• Forskrift om utvalgte naturtyper, jf. kap. 3.1
• Forskrift om fremmede organismer (hensyn til lokaliteter)
• Forskrift om utsetting av fremmede treslag (hensyn til lokaliteter)

Utenfor verneområder finnes det i dag flere finansieringskilder:

• Driftsmidler i miljøforvaltningen (organisering/forvaltningsmodell)
• Tilskuddsordninger – tiltak for trua arter, trua naturtyper, tiltak i UKL-områder, tiltak mot fremmede organismer, tiltak for ville pollinerende insekt.

Videre legger de identifiserte virkemidlene føringer for hvordan organisering av arbeidet bør foregå.

Åpen grunnlendt kalkmark er en naturtype av svært begrenset utbredelse og det er kompetansekrevende skjøtsel som skal gjennomføres. For åpen grunnlendt kalkmark er det foreløpig stor usikkerhet knyttet til muligheter for gjennomføring av skjøtsel og kvalitet ved gjennomført arbeid i forekomster utenfor verneområder.

For åpen grunnlendt kalkmark er det behov for forutsigbar og planlagt skjøtsel og det kan ikke forventes at dette gjennomføres utelukkende av frivillige med støtte fra tilskuddsordninger.

Videre utgjør bekjempelse av fremmede arter en betydelig del av kostnaden. For å nå angitt måloppnåelse må dette tiltaket iverksettes så raskt som mulig. Det foreslås det at en i større grad også benytter Statsforvalterens behovsinnmelding for tiltak hos Miljødirektoratet. Dette vil sikre en god styringseffektivitet for gjennomføring av aktuelle tiltak.

Utvalgt naturtype

Alle sektorer er pålagt å ta de særlige hensynene i arealforvaltningen som er knytta til at åpen grunnlendt kalkmark har juridisk status som utvalgt naturtype. Sektormyndighetene er også forplikta til å ta hensyn til utvalgte naturtyper i sin tilskuddsforvaltning, jf. naturmangfoldloven § 53.

Ulike sektorer bidrar gjennom sitt sektoransvar for miljø, til å ivareta naturtypen med langsiktig skjøtsel og ivaretagelse av egne arealer. Hvor mye ulike sektorer kan bidra til å nå forvaltningsmålet for åpen grunnlendt kalkmark som naturtype, bestemmes både av hvilke arealer sektorene forvalter, forholdet til nasjonale mål på sektorens ansvarsfelt og de til enhver tid økonomiske rammene prioritert til denne typen miljøtiltak.

Plan- og bygningsloven

Åpen grunnlendt kalkmark er en naturtype med svært begrenset utbredelse, hvor nedbygging og arealendringer er en pågående påvirkningsfaktor for naturtypen.

Ettersom åpen grunnlendt kalkmark er en utvalgt naturtype ligger mye av handlingsrommet for å styre påvirkningsfaktorene hos kommunene. Kommunen er viktig som planmyndighet. I rollen som planmyndighet legger kommunen ikke bare føringene, men de har også ansvar for å formidle hva disse føringene innebærer for interessenter. Interessenter vil være de som må informeres om begrensninger planer utgjør, og organisasjoner som kan være interessert i å gjennomføre tiltak.

Videre vil kommunene være viktig med omsyn til pressområder hvor kommunen som planmyndighet skal følge opp og håndheve areal- og reguleringsplaner. Disse legger rammene for aktiviteter som kan endre på tilstanden, slik som friluftsliv og hva som er tillatt av utbygging. For eksempel kan reguleringsplan legge inn bestemmelser som forhindrer etablering av plen og reduserer omfang av tilrettelegging slik som hellelagte gangveier. 

Strengere håndheving av strandsonen, jf. Sivilombudsmannens undersøkelser, er nødvendig for å forhindre ytterligere arealtap. Videre vil en rekke tiltak regnes som ‘vesentlig terrenginngrep’ (f.eks. etablering av kunstig sandstrand, utfylling, planering), og dermed kreve egen dispensasjonsbehandling, jf. PBL § 20-1 k.

Forskrift om fremmede organismer

Flere av de identifiserte problemartene i åpen grunnlendt kalkmark er regulert og/eller forbudt etter Forskrift om fremmede organismer. Kommunen sin rolle som forurensningsmyndighet innebærer også oppfølging og informasjonsformidling knyttet til håndtering av hageavfall, og dertil påvirkningsfaktoren fremmede arter.

4.2 Innenfor verneområder

Innenfor verneområder er forvaltningsmyndigheten ansvarlig for gjennomføring av skjøtsel, og kostnader dekkes over budsjettpost for tiltak i verneområder. Videre vil man innenfor verneområder jobbe i henhold til:

• Verneforskrifter
• Forvaltningsplaner/skjøtselsplaner for verneområder
• Midler til tiltak i verneområder (restaurerings- og skjøtselstiltak)
• Overvåking knyttet til tiltak, inkludert bevaringsmål

5.1 Organisering utenfor verneområder

Organisering av arbeidet utenfor verneområder bygger på "arvesølvmodellen", men med noen ulikheter, og tuftes på samarbeid mellom grunneiere/drivere, forvaltning og fagmiljø;

• Handlingsplanarbeidet skal ledes av nasjonal statlig miljømyndighet v/Miljødirektoratet.
• Statsforvalterne står for regional statlig oppfølging (som del av sitt arbeid med trua natur og utvalgte naturtyper).
• Samarbeid med kommune og andre sektorer om målretting av tiltak sikres gjennom tverrgående samarbeid mellom miljøforvaltning, grunneiere/kommuner og fagmiljøer/fagrådgivning.
• Nasjonal faglig bistand i oppfølging og kvalitetssikring sikres gjennom avtaler med nasjonale fagmiljøer i rollen nasjonal koordinator.

Dette bygger på arvesølvmodellen (se figur 1), som har vist seg godt egna for å mobilisere, målrette og kvalitetssikre tiltak i et systematisk samarbeid mellom flere forvaltningsorgan, grunneiere/skjøtselsarbeidere og fagmiljøer. Arvesølvmodellen er i stor grad knyttet til landbrukssektoren, men tilpasses i dette tilfellet til å være mer rettet mot kommunene.  

Erfaringene med trinnvis opptrapping av handlingsplanen i ulike fylker, viser at det tar tid å sikre tiltak i et tilstrekkelig omfang i større utbredelsesområder. Modellen tilrettelegger også for systematisk samarbeid og målretta bruk av sektorvirkemidler, og gir rom for arbeidsdeling i samarbeidet med flere ulike aktører om skjøtsel og langsiktig bevaring av åpen grunnlendt kalkmark.

Forvaltningsmodellen har for andre naturtyper vist seg nyttig både for intern samordning av egen virkemiddelbruk og for tverrsektorielt myndighetssamarbeid på flere felt innen naturmangfold. God samordning av virkemiddelbruk knytta til mål og tiltak i flere tverrsektorielle nasjonale planer på naturmangfoldsområdet gir best forutsetning for gode resultater og effektiv bruk av offentlige midler.

For å sikre en overbygging på tvers av forvaltningsorgan og initiativ organiseres arbeidet med en koordinator på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rollen til den nasjonale koordinatoren er i hovedsak å være en overbyggende koordinator mellom forvaltningsorgan.

Videre innebærer dette å skape initiativ i de ulike prosessene for implementering av handlingsplanene i ulike forvaltningsnivå. I andre handlingsplaner er det også organisert regionale fagrådgivere, men dette er innledningsvis vurdert som unødvendig da åpen grunnlendt kalkmark har en begrenset regional utbredelse.

Videre skal nasjonal koordinator drive oppfølgingsarbeidet framover, og avdekke flaskehalser og viktige problemstillinger. Konkret innebærer dette å sammenstille erfaringer fra ulike områder og bringe dette fram til diskusjon. Nasjonal koordinator fungerer også som fagrådgiver som jobber detaljert med veiledning av ressurspersoner i forvaltningen, bistår prioritering av lokaliteter, bygger fagmiljø med mer.

5.2 Organisering i verneområder

Etablert forvaltningsmodell for gjennomføring av skjøtselstiltak i verneområder:

• Forvaltningsmyndigheten for verneområder står oftest som tiltakshaver og økonomisk ansvarlig for skjøtselstiltakene. Forvaltningsmyndighet er Statsforvalteren, nasjonalpark- eller verneområdestyrer eller kommuner som har fått delegert forvaltningsmyndighet.
• Forvaltningsmyndigheten er ansvarlig for å identifisere behov, og skjøtselsplaner utarbeides og legges til grunn for arbeidet. Behov kan ofte knyttes til bevaringsmål i forvaltningsplan.
• Vurdering av innmeldte behov for tiltaksmidler og tildeling av disse til forvaltningsmyndigheten for verneområder, foretas av Miljødirektoratet.
• Statens naturoppsyn har kompetanse på skjøtsel av åpen grunnlendt kalkmark og utfører ofte skjøtselstiltak i verneområder. Forvaltningsmyndigheten kan også kjøpe slike tjenester fra annet kyndig personell.

Samlet liste over prioriterte tiltak fra kapittel 3 i handlingsplan for åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. Tabellen angir tidsplanen for når tiltakene er tenkt gjennomført (igangsatt, løpende, på kort sikt og på lang sikt), f.eks. vil restaurering og bygge nettverk ofte være aktuelt etter at man har stanset nedbygging.

Videre angis hvem som er hovedansvarlig for å initiere tiltak, slik som Miljødirektoratet (Mdir) eller Statsforvalter (SF), men dette må også sees i forhold til forvaltningsmodellen.  

Tiltak for langsiktig skjøtsel og restaurering

Tiltak for effektiv organisering

Tiltak for god kunnskap og dokumentasjon

Tiltak for god veiledning og formidling