Flere siloksaner har vist seg å ha betenkelige miljøegenskaper, og noen viser effekter på helse. I dag brukes siloksaner i industrien, tilsettes i drivstoff og finnes i en rekke produkter som kosmetikk, hygieneprodukter, bilpleieprodukter, rengjøringsmidler og maling. Siloksaner havner i naturen hovedsakelig gjennom utslipp av avløpsvann og bruk av avløpsslam som jordforbedringsmidler. Noe utslipp kan også forekomme fra industriell bruk.  

I Norge er flere siloksaner oppført på myndighetenes prioritetsliste over miljøgifter som skal fases ut. 

Det finnes mange typer siloksaner med ulike egenskaper. Mye av bruken av siloksaner er som lange polymerkjeder, men også kortere kjedeformede siloksaner og ringformede siloksaner.

Kosmetiske produkter som såpe, hudpleieprodukter, deodoranter og sminke antas å være den største kilden til utslipp av siloksaner i Norge. Det gjelder særlig D5, som også er det vi finner mest av i de innsjøene som overvåkes.

Importen av kosmetiske produkter som inneholder ringformede siloksaner ble nesten tredoblet i løpet av perioden 2000–2019, men ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene.

De ringformede siloksanene er foreløpig registrert i mye høyere volum enn de kjedeformede siloksanene. De senere årene har ringformede siloksaner blitt forbudt i flere typer produkter. Siden kjedeformede siloksaner i noen tilfeller kan erstatte ringformede siloksaner, er det mulig at mengden kjedeformede siloksaner vil øke i miljøet framover.

Forbud og reguleringer

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere miljøskadelige siloksaner og andre farlige stoffer. 

D4 er fareklassifisert av myndighetene for mistanke om å kunne skade forplantningsevnen, og å kunne forårsake skadelige langtidsvirkninger for liv i vann. D5 og D6 er ikke klassifisert av myndighetene.

Søk opp klassifisering av siloksaner hos ECHA CHEM


Siloksaner reguleres gjennom EU-regelverk, som er gjennomført i norsk regelverk:

Reach

  • Reach-restriksjon som forbyr omsetning av D4, D5 og D6 som stoffer, som del av stoffer (konstituenter) og i stoffblandinger
  • Kandidatlista og autorisasjonslista til Reach. De ringformede siloksanene D4, D5 og D6 og de kjedeformede siloksanene L3, L4 og M3T står på kandidatlista og er kandidater for videre regulering i EU. D4, D5 og D6 er foreslått oppført på EUs liste over stoffer med krav om autorisasjon.

Disse siloksanene er oppført på norske myndigheters prioritetsliste (årstall for oppføring på prioritetslista i parentes): 

  • D4 (2013)
  • D5 ((2006)
  • D6 (2018)
  • L3 (2023)
  • L4 (2023)
  • L5 (2023)

Norske myndigheters prioritetsliste  

Miljøgifter og andre stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, føres opp på norske myndigheters liste over prioriterte miljøgifter (prioritetslista). Norge har et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av stoffene på prioritetslista skal fases ut.

Den norske prioritetslista er ikke et regelverk eller en forbudsliste, men fungerer som et viktig verktøy for hvilke stoffer myndighetene skal jobbe spesielt med og som næringslivet bør jobbe for reduksjon i bruk eller utslipp av. Alle virksomheter som må søke om tillatelse til forurensing, har ansvar for å beskrive om det blir forventa utslipp av stoff på prioritetslista.

Stoffer som oppfyller kriteriene for persistens, bioakkumulering og giftighet (PBT/vPvB-kriterier) og tilsvarende bekymring blir ført opp på lista. Formelt blir det vedtatt nye stoff på prioritetslista gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget. Mange av stoffene på lista er alt omfattende regulert.

Funn og overvåkning i miljøet

Siloksaner spres med både luft og vann. Nivåene er høyest i områder som ligger nær tett befolkede områder. Kjedeformede siloksaner er i mindre grad undersøkt i miljøet, og nivåene som blir funnet er vanligvis lavere enn de ringformede. 

For å få kunnskap om nivåer og trender av siloksaner i norsk miljø overvåkes stoffene gjennom følgende overvåkingsprogrammer:

Alle dataene rapporteres til databasen Vannmiljø:

 

Helse- og miljøeffekter

Både ring- og kjedeformede siloksaner brytes sakte ned og hoper seg opp i næringskjeden. Norske og nordiske overvåkingsdata har vært viktige bidrag til kunnskap om stoffene.

D4, D5, D6, L3, L4 og L5 har betenkelige miljøegenskaper. Stoffene er svært lite nedbrytbare i vann og sedimenter, og hoper seg svært lett opp i organismer. De kan også oppkonsentreres i næringskjeden.

D4 kan ha uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet, på dyreplankton og på virvelløse dyr i sedimenter.

D4 er klassifisert som reprodukjonsskadelig, og er mistenkt for å kunne skade forplantningsevnen.

Nyttige lenker