IED gjennomføres i Norge ved å stille krav i tillatelser til de som er omfattet og gjennom forskrift.
EU-direktivet er implementert i den norske avfallsforskriften kapittel 10 om forbrenning av avfall og forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven gjennom EØS-avtalen.
Industriutslippsdirektivet stiller også krav til tilsynsfrekvens (§36-23).
Forurensningsforskriftens kapittel 36 vedlegg I om typer virksomhet som bestemmelsene i § 36-1 andre ledd gjelder for.
Dette gjelder virksomheter omfattet av IED og i henhold til forskrift om klassifisering mv. av stoffer (CLP),
For eksisterende virksomheter skal tilstandsrapporten foreligge ved første revisjon av virksomhetens tillatelse.
Det utarbeides referansedokumenter for beste tilgjengelige teknikker for de ulike aktivitetene som er omfattet av IED. Disse omtales som Bref-dokumenter.
Disse beskriver det man kjenner til om teknikker som gir best beskyttelse for ytre miljø – med tilhørende Bat-konklusjoner.
Noen av disse konklusjonene har forpliktende utslippsgrensenivåer, som omtales som Bat-AEL (Bat Associated Emission level).
Teknikkene som beskrives i Bref-dokumentene er grunnlaget for å fastsette Bat-AEL i Bat-konklusjonene. Ofte angis standard målemetoder som skal dokumentere utslippsnivåene.
I innledningen til Bref-dokumentene og Bat-konklusjonene er det gitt en oversikt (scope) over hvilke bransjer/aktiviteter/prosesser Bref-dokumentet gjelder for – med henvisning til Annex I i industriutslippsdirektivet – som tilsvarer vedlegg I i forurensingsforskriftens kapittel 36.
Scope angir også presiseringer av aktiviteter som ikke er omfattet av Bat-konklusjonene.
Virksomheten har to fyringsenheter som produserer energi. Forbrenningsanlegg omfattes av 1.1 i vedlegg I i forurensingsforskriften:
"1.1 Forbrenning av brensel i anlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 M."
Kapasiteten for de to enhetene skal summeres, og anlegget er omfattet av IED hvis summen av kapasitet for de to fyringsenhetene er 50 MW eller mer.
Noen aktiviteter beskrevet i vedlegg I til kapittel 36 i forurensingsforskriften vil være omfattet av flere Bref og Bat-konklusjoner.
Et eksempel er en virksomhet som produserer organiske kjemikalier er omfattet av
Hvis en virksomhet er omfattet av to ulike Bref med Bat-konklusjoner som har Bat-AEL for samme stoff, vil det normalt være den strengeste verdien som skal legges til grunn.
Det er laget referansedokumenter som gir veiledning på tvers av bransjer. Disse har ikke bindende krav, men er nyttige veiledningsdokumenter for hva som er beste tilgjengelige teknikk innenfor visse tema.
EU-kommisjonen organiserer en informasjonsutveksling mellom medlemsstatene og de berørte næringene for hva som er Bat for industrisektorene som dekkes av IED. Miljøorganisasjoner er også involvert.
Arbeidet ledes av det europeiske IPPC-byrået, som har sitt kontor i Sevilla i Spania.
Arbeidet med den enkelte Bref starter med aktivering/reaktivering av en teknisk arbeidsgruppe (TWG).
I de fleste tilfeller har en slik arbeidsgruppe vært sovende siden den første Bref ble skrevet på 2000-tallet. Reaktiveringen innebærer at alle deltakende aktører melder inn aktuelle personer som skal delta i arbeidsgruppa.
TWG bidrar med informasjon og data for arbeidet, utveksler informasjon og gir kommentarer til utkast til Bref-dokumenter. De spiller dermed en viktig rolle i utarbeidelsen og revisjonen av dokumentene.
For å kunne bidra, påvirke og få informasjon under utarbeidelsen av Bat-konklusjoner, er det viktig å delta i de tekniske arbeidsgruppene som etableres for de ulike Bref.
Miljødirektoratet deltar i arbeidet for noen av Bref-ene avhengig av relevans.
Det er viktig at industrien også følger med på hva som skjer i de ulike arbeidsgruppene for å være forberedt på hvilke Bat-konklusjoner som vil komme.
Etter aktivering/reaktivering av en teknisk arbeidsgruppe avholdes et oppstartsmøte kalt "kick-off", der det hovedsakelig er fokus på å bli enige om:
Etter oppstartsmøtet følger en periode med datainnsamling, som vanligvis tar et år eller mer. Det samles inn rapporter og annen dokumentasjon, som gir omfattende mengder data fra referanseanleggene.
All informasjon og data er utarbeidet og analysert av IPPC byrået, som deretter produserer et utkast revidert Bref med Bat-konklusjoner. Med dette går arbeidet inn i en ny fase, det vil si å lese, vurdere og sende inn kommentarer til utkast.
Etter at TWG har sendt inn kommentarer til utkastet, er det vanligvis et møte om databehandling/analyse.
Det utarbeides et revidert utkast til "Sluttmøtet". Dette møtet forhandler om alle saker som arbeidsgruppen ikke har blitt enige om tidligere i prosessen.
Resultatet av sluttmøtet er et utkast til et Bat-konklusjonsdokument, som erfaringsmessig vil bli endret marginalt, selv om det ikke er den endelige versjonen.
IPPC-byrået sender det endelige utkastet til Bref med Bat-konklusjoner til EU-kommisjonen i Brussel.
Bref med Bat-konklusjoner diskuteres deretter i IED artikkel 13-forumet, som inkluderer medlemsland, industri og miljøorganisasjoner.
I den påfølgende beslutningsprosessen er det bare medlemsstatene som stemmer på Bat-konklusjonsdokumentet, som deltar i den såkalte artikkel 75-komiteen). Norge har dermed ikke stemmerett.
Kvalifisert flertallsavstemning kreves for at EU-kommisjonen skal kunne vedta Bat-konklusjonene.
Bat-konklusjonene oversettes til alle EU-språk og publiseres som et Bat-konklusjonsdokument i Den europeiske unions offisielle tidsskrift. Noen måneder senere publiseres hele den reviderte Bref på IPPC-byråets nettside.
Forurensningsmyndighetene er gjennom IED forpliktet til å sette utslippsgrenser som vilkår i tillatelsene til de som er omfattet. Vilkårene til virksomhetene skal være i tråd med nye Bat-konklusjoner senest fire år etter at konklusjonene er publisert.
I særlige tilfeller kan det gjøres unntak fra kravene i Bat-AEL og fastsettes mindre strenge utslippsgrenseverdier. Det er bestemte vilkår som må være oppfylt for at det skal kunne gis unntak.
IED er et minimumsdirektiv, slik at statene kan velge å regulere industrivirksomheter strengere eller annerledes så lenge kravene i IED er ivaretatt.
Virksomheter som er omfattet av vedtatte Bat-konkusjoner, får et pålegg fra forurensningsmyndigheten om å redegjøre for sin virksomhet mot de ulike Bat-konklusjonene.
I redegjørelsen skal det komme tydelig fram om virksomhetene overholder Bat-AEL. Redegjørelsen danner grunnlaget for vurdering av behov for endring av tillatelsen.
Det er kun Bat-AEL forurensningsmyndigheten er forpliktet til å stille i tillatelsen. Konklusjoner uten Bat-AEL vil også ligge til grunn ved endring av tillatelsen og ved framtidig saksbehandling.
Det kan også være aktuelt å stille krav om målemetoder eller spesifikke teknikker som er beskrevet i BAT-konklusjonene.
Utslippsgrenser som fastsettes i tråd med Bat-AEL, ofte konsentrasjonsgrenser midlet over kort tid, skal bare gjelde ved normale driftsforhold.
Bat-AEL er basert på en ordinær, optimal og forsvarlig drift, og er ment å gjelde for nettopp en slik driftssituasjon. Dette skal framgå i tillatelsen.
Grenseverdiene gjelder dermed ikke ved opp- og nedkjøring, lekkasjer, funksjonsfeil på anlegget, plutselig driftsstans eller ved nedleggelse av virksomheten, forutsatt at pliktene til å redusere forurensning så langt som mulig, forebyggende vedlikehold og tiltaksplikt overholdt.
I tillegg til grenseverdier basert på Bat-AEL er det ofte fastsatt andre grenser, som mengdegrenser som midles over lengere perioder som måned eller år. Disse grensene vil gjelde uansett, også ved “ikke normale” driftsforhold.
Utslippene fra en "ikke-normal" periode der grenser fastsatt i tråd med Bat-AEL ikke gjelder må medregnes i årlig rapportering av langtidsgrensen. Virksomheten må derfor kvantifisere og rapportere utslippene også ved "ikke-normale" driftsforhold.
Noen virksomheter har utslipp via kommunalt eller andre typer renseanlegg, såkalt påslipp eller "indirekte utslipp". Hovedregelen er at virksomhetene er ansvarlige for egen forurensning og at utslipp blir renset.
Ved rensning via kommunenes anlegg har IED likevel gitt mulighet til å ta renseeffekten i det kommunale avløpsanlegget i betraktning når utslippsgrensene til virksomhetene skal fastsettes, forutsatt at tilsvarende beskyttelse av miljøet sikres.
Denne muligheten bygger på industriutslippsdirektivets artikkel 15 nr. 1:
“The emission limit values for polluting substances shall apply at the point where the emissions leave the installation, and any dilution prior to that point shall be disregarded when determining those values.
With regard to indirect releases of polluting substances into water, the effect of a water treatment plant may be taken into account when determining the emission limit values of the installation concerned, provided that an equivalent level of protection of the environment as a whole is guaranteed and provided this does not lead to higher levels of pollution in the environment.”
Resipienten skal ivaretas på en like god måte enten prosessavløpsvannet går direkte fra IED-virksomheten eller via kommunalt avløpsnett.
Rensing kan i visse tilfelle gjennomføres delvis eller utelukkende i kommunalt renseanlegg i stedet for ved industrianlegget. ved en slik løsning skal utslippet sikres likeverdig rensing, og det skal ikke medføre en høyere forurensningsbelastning i resipienten.
Det må gis krav til virksomheten som innebærer at Bat-AEL overholdes der utslippet forlater virksomheten, eller som sikrer at utslippet renses tilsvarende gjennom indirekte utslipp via kommunalt renseanlegg.
I Bat-konklusjonene er Bat-AEL for utslipp til vann ofte angitt for direkte utslipp til en vannresipient. I tillegg er det vanligvis presisert at Bat-AEL gjelder ved det punktet der utslippet forlater anlegget. Grenseverdier for utslipp fra virksomheter med påslipp til kommunalt nett (indirekte utslipp) skal da fastsettes ut ifra Bat-AEL for direkte utslipp, men rensing i det kommunale renseanlegget kan tas i betraktning ved fastsettelse av virksomhetens utslippsgrenseverdier.
Enkelte BAT-konklusjoner angir egne Bat-AEL for indirekte utslipp av bestemte stoffer, i tillegg til Bat-AEL for direkte utslipp. I disse tilfellene skal virksomheten overholde Bat-AEL angitt særskilt for indirekte utslipp for de stoffene det gjelder. Bat-AEL for indirekte utslipp gjelder ved utslippspunktet fra virksomheten, og eventuell rensing ved kommunalt renseanlegg skal da ikke tas i betraktning.
Det er som regel ikke fastsatt Bat-AEL for indirekte utslipp av stoffer som det forventes at kommunale renseanlegg kan behandle, dvs. fosfor, nitrogen, Kjemisk oksygenforbruk (KOF) og suspendert stoff. Det skal da fastsettes utslippsgrenseverdier for disse komponentene ut ifra Bat-AEL for direkte utslipp, men rensing i kommunalt renseanlegg kan tas i betraktning.
Tilsvarende vurderinger gjelder for virksomheter som har indirekte utslipp via andre typer renseanlegg, som felles avløpsnett eller renseanlegg i en industripark. I tilfeller der virksomhetens utslipp føres til privat/kommunal overvannsledning uten rensing, vurderes dette som direkte utslipp, og utslippsgrenser skal fastsettes i tråd med Bat-AEL og oppfylles før selve påslippspunktet.
Kommunale renseanlegg er bygget for å rense fosfor, nitrogen, KOF og suspendert stoff i varierende grad, og rensing i kommunalt anlegg kan derfor være aktuelt for å håndtere slike stoffer fra industrien.
Ved indirekte utslipp av stoffer som delvis eller helt kan håndteres i kommunale renseanlegg, vil utslippsnivåene fra virksomheten ikke måtte tilfredsstille Bat-AEL ved utslippspunktet fra virksomheten (forutsatt at det ikke er satt særskilte Bat-AEL for indirekte utslipp).
Det kan i stedet fastsettes utslippsgrenser for disse stoffene der man tar i betraktning rensebidraget fra det kommunale renseanlegget. Summen av lokal rensing og rensing i kommunalt anlegg kan da legges til grunn for oppfyllelse av Bat-AEL. De fastsatte utslippsgrensene gjelder på det punktet der utslippet forlater industrianlegget.
Det må gjøres en vurdering hvorvidt kommunens renseanlegg er egnet til å delvis eller helt rense bidraget av de aktuelle stoffene (oppgitt for direkte utslipp) fra virksomheten.
En slik vurdering omfatter både anlegges kapasitet (hydraulisk belastning og stoffbelastning), renseprinsipp som benyttes, hvilke krav som er stilt til det kommunale renseanlegget og forventet rensegrad.
Mengde og konsentrasjon av relevante stoffer ved påslippspunktet må måles. Videre må man se på utslippsbidragene fra virksomheten til det kommunale renseanlegget og bruke rensegraden for de respektive parametere i kommunens rensning for å beregne totalutslippet fra industrivirksomheten.
Virksomheten må framlegge dokumentasjon som viser hvor effektivt kommunens renseanlegg renser de aktuelle parametere i prosessavløpsvannet. Relevante parametere må inngå i måleprogrammene til både industrivirksomheten og det kommunale renseanlegget.
For komponenter i industriavløpsvannet som det kommunale renseanlegget ikke kan rense, for eksempel tungmetaller og organiske miljøgifter, må virksomheten oppfylle Bat-AEL før påslippspunktet.
For slike komponenter må det settes utslippsgrenser i tillatelsen i tråd med Bat-AEL.
Det fastsetter forurensningsforskriften § 36-15 første ledd. Imidlertid åpner forurensningsforskriften § 36-15 fjerde ledd for å gjøre unntak fra dette på visse vilkår.
Unntak kan bare gjøres der utslippsgrenser – fastsatt i henhold til første ledd i paragrafen – ville medføre uforholdsmessig store omkostninger sammenlignet med miljøfordelene på grunn av:
Det gis ikke varige unntak fordi virksomhetene i utgangspunktet skal klare Bat-AEL før eller siden. Midlertidige utsettelser for å oppfylle Bat-AEL (etter fireårsfristen) regnes også som unntak.
Det kan gis utsatt frist for å oppnå Bat-AEL, for eksempel dersom virksomheten har en plan for å gjøre prosessendringer eller etablere og sette i drift et nytt renseanlegg.
Kriteriene for å gi unntak må være til stede også ved midlertidige utsettelser.
Utslippsgrenseverdiene kan ikke settes høyere enn utslippsgrenseverdier angitt i forurensingsforskriften kapittel 9, 31 og 32 og avfallsforskriften kapittel 10, som gjennomfører vedleggene til IED.
Forurensningsmyndigheten skal revurdere vedtatte unntak hver gang tillatelsen tas opp til ny vurdering etter forurensingsforskriften § 36-19 om periodisk vurdering av tillatelsen.
Dersom en virksomhet ønsker unntak fra en eller flere direkte bindende utslippsgrenseverdier (Bat-AEL), må virksomheten søke om eller redegjøre for behovet for unntak med begrunnelse ut fra kriteriene i forurensingsforskriften § 36-15 fjerde ledd.
Kostnadene for å overholde Bat-AEL bør kvantifiseres mest mulig og skal omfatte bedriftsøkonomiske kostnader (ikke samfunnsøkonomiske kostnader).
Kostnadene for å overholde Bat-AEL skal sammenlignes med miljøfordelene av å etterkomme Bat-AEL.
Hvis det ikke er mulig å sette en pengemessig verdi på miljøfordelene, bør de likevel så langt mulig kvantifiseres, for eksempel i tonn eller liter.
Dersom det å oppnå Bat-AEL, gir nye negative virkninger på den aktuelle lokaliteten er det viktig å få fram. Et eksempel kan være at Bat-AEL reduserer utslipp til luft, men gir nye utslipp til vann eller omvendt.
Kilder for informasjon om positive miljøvirkninger, underlag for verifisering og usikkerhet bør komme fram av utredningen.
En virksomhets geografiske plassering eller lokale miljøforhold kan tilsi at unntaks-bestemmelsen kan brukes, gitt at kostnadene for å oppnå Bat-AEL vil være uforholdsmessig store sammenlignet med miljøfordelene på grunn av slike forhold.
Tekniske forhold ved anlegget kan også gjøre at unntaksbestemmelsen kan komme til anvendelse. Tekniske forhold ved anlegget kan knyttes til utslipp, produksjonskapasitet/-effektivitet eller type installasjon.