Denne veilederen handler om kartlegging av naturtyper på land. Den gjelder for naturtyper som du finner i denne metoden som kalles Miljødirektoratets instruks.

Kartlegging av terrestriske naturtyper etter NiN2

 

 Miljødirektoratet har prioritert at naturtypene som er beskrevet i denne metoden skal kartlegges, fordi de er utrydningstruede eller har viktige økosystemfunksjoner.

Veilederen omfatter ikke kartlegging i sjø og ferskvann, eller kartlegging av arter eller natur i verneområder.

Innhold

  1. 1 Hvorfor kartlegges naturtyper?
  2. 2 Hvilke naturtyper kartlegges?
  3. 3 Hvordan kartlegges naturtyper?
  4. 4 Hvordan skal naturtypedata brukes i arealforvaltning?
  5. 5 Hvilke områder blir kartlagt?

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid

Vi kartlegger naturtyper for å få kunnskap om hvilken natur vi har i et område. Vi har flere overordnede mål knyttet til kartlegging av naturtyper:

  1. Vi skal bedre utviklinga til truede og nær truede arter. Det følger av nasjonalt miljømål 1.2.
  2. Vi skal ivareta et mangfold av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområder, og med det artsmangfoldet og økologiske prosesser som kjennetegner den enkelte naturtype. Det følger av naturmangfoldloven § 4.

Her kan du lese mer om hvordan det står til med naturtyper i Norge:

For å ta gode beslutninger, må vi ha kunnskap

Kunnskap om naturtyper som er lagt inn i digitale kart, er et viktig verktøy for kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter for å ta gode beslutninger i arealplanlegging.

Endringer i arealbruk er den viktigste årsaken til tap av naturmangfold i verden – og i Norge. Vi kartlegger naturtyper for å ta spesielt hensyn til dem i arealforvaltningen. Hvis vi vet hvor det finnes naturtyper, er det enklere å tilpasse og ta hensyn til natur når små og store tiltak planlegges og realiseres. 

Denne veilederen brukes til å vurdere hvordan vi skal ta hensyn til naturen:

Her kan du se to filmer om hvordan kommunene jobber med å planlegge hvordan arealer kan brukes:

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid

Vi finner 111 naturtyper på listen over naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. De er alle viktige for naturmangfoldet i Norge og er valgt ut fordi de er:

  • Truede og nær truede naturtyper
  • Naturtyper som er spesielt dårlig kartlagt
  • Naturtyper som dekker sentrale økosystemfunksjoner, for eksempel fordi de er levesteder for truede og nær truede arter

Valget av naturtyper er basert på kriterier fastsatt i Stortingsmeldingen Natur for livet.

Du kan lese mer om de ulike naturtypene her:

Naturtypene er definert ved hjelp av Artsdatabankens vitenskapelige system for å beskrive natur, Natur i Norge (NiN).

Utvalget av naturtyper er basert på Norsk Rødliste for naturtyper og anbefalinger fra en ekspertgruppe med representanter fra Norsk institutt for naturforskning (Nina), Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og Ntnu Vitenskapsmuseet.

Artsdatabanken og Naturhistorisk museum i Oslo har deltatt som NiN-rådgivere i ekspertgruppa.

Listen bygger på den kunnskapen vi har i dag. Ny og bedre kunnskap kan føre til endringer i hvilke naturtyper som skal kartlegges.

En ny ekspertgruppe videreutvikler Miljødirektoratets instruks for kartlegging av naturtyper på land. Arbeidet pågår fra 2023 og tas i bruk fra 2026. 

Andre relevante lenker

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid
Pil høyre

Metode for kartlegging

Kartleggingen er en utvalgskartlegging. Det betyr at hele kartleggingsområdet blir undersøkt av en kartlegger, men det blir kun kartfestet areal der naturtyper etter Miljødirektoratets instruks forekommer.

Naturtypene i Miljødirektoratets instruks er definert med systemet Natur i Norge (NiN).

Natur i Norge er et vitenskapelig system for å beskrive variasjonen i naturen som ligger til grunn for datainnsamlingen. Systemet har faste kriterier for hvordan vurderinger skal gjøres. Kartleggingen blir dermed etterprøvbar og ikke basert på skjønn. 

Det blir laget dekningskart som viser hele kartleggingsområdet, altså området som er undersøkt. Dermed får vi også informasjon om hvor det er søkt etter, men ikke funnet naturtyper etter Miljødirektoratets instruks.

En kartlegger i felt registrerer naturtypene direkte i en app som Miljødirektoratet har utviklet spesielt for denne kartleggingen, NiNapp. Det gir en heldigital arbeidsflyt for håndtering av data.

Dataene som legges inn blir synkronisert med Miljødirektoratets database. De kvalitetssikres og publiseres i åpne kartløsninger, som Naturbase.

Pil høyre

Lokalitetskvalitet synliggjør forskjeller i økologisk kvalitet

I tillegg til å kartfeste hvor vi har naturtyper etter Miljødirektoratets instruks, skal kartleggerne også vurdere hvilken økologisk kvalitet hver forekomst (lokalitet) med naturtyper har. 

Både naturtypens tilstand og naturmangfold inngår i kvalitetsvurderingen. Metoden er laget for å vise forskjeller i økologisk kvalitet mellom ulike lokaliteter av samme naturtype. 

Det er fem klasser av lokalitetskvalitet, rangert fra høy til lav:

  • Svært høy kvalitet
  • Høy kvalitet
  • Moderat kvalitet
  • Lav kvalitet
  • Svært lav kvalitet

Kvalitet fastsettes for hver lokalitet basert på variabler langs to akser: tilstand og naturmangfold.

En lokalitet med svært høy lokalitetskvalitet har god tilstand og et stort naturmangfold. En lokalitet med lav kvalitet har derimot dårlig tilstand og lite naturmangfold.

Figuren under viser hvordan områdets tilstand og naturmangfold sammenstilles til økologisk lokalitetskvalitet:

image320op.png

Pil høyre

Hvilken metode for å kartlegge naturtyper er gjeldende?

Fra og med 2021 er Miljødirektoratets instruks anerkjent metode for å kartlegge naturtyper på land. 

Noen naturtyper er omfattet av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Fra og med september 2023 er Miljødirektoratets instruks den anbefalte metoden for å kartlegge alle utvalgte naturtyper på land.  

Ferskvann 

Det utvikles en ny metode for å kartlegge naturtyper i ferskvann – basert på NiN. Bruk DN-håndbok 13, med suppleringer i DN-håndbok 15, til å kartlegge ferskvann frem til den nye metoden er klar.

Inndeling fra DN-håndbok 13 (utgave 2007):

  • Deltaområde
  • Mudderbanke
  • Evjer, bukter og viker
  • Kroksjøer, flomdammer og meandrerende flomdammer og elveparti
  • Stor elveør
  • Kalksjø
  • Viktige bekkedrag
  • Rik kulturlandskapssjø
  • Dam
  • Naturlig fisketomme innsjøer og tjern
  • Ikke forsuret restområde

Inndeling fra utkast til faktaark (2015) for DN-håndbok 13:

  • Aktivt ferskvannsdelta
  • Elveslette
  • Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti
  • Kalksjø
  • Svært kalkfattig innsjø
  • Middels kalkrik innsjø
  • Kalkrik bekk og liten elv
  • Middels kalkrik bekk i lavlandet
  • Kalkfattig og klar bekk eller elv
  • Brakkvannssjø
  • Vannkantsamfunn

Landformer

Landformer med geologisk opphav er plassert under geologisk mangfold – geotoper i oppdatert M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø (2023). Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har ansvar for dette temaet. Kartlegging av disse landformene inngår derfor ikke lenger i Miljødirektoratets instruks for kartlegging av naturtyper. 

Kartlegging av landformene leirravine, leirskred(grop), dødisgrop, delta (fossilt) og jordpyramider gjøres med fjernmåling i et eget samarbeidsprosjekt mellom NGU og Miljødirektoratet. Resultatene fra prosjektet finnes i datasettet Landformer - Miljødirektoratets instruks i Miljødirektoratets kartkatalog.  Resultatene er planlagt publisert i Naturbase i 2025. Metoden som er brukt i dette prosjektet er beskrevet i egen instruks: Kartleggingsinstruks: Kartlegging av terrestriske landformer etter NiN2 basert på LiDAR-data - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no). 

Det finnes ikke noen generell instruks for kartlegging av landformer, men Artsdatabanken har veiledning om hver enkelt av landformene. NGU anbefaler at denne legges til grunn i kartlegging. Det fins egne verdivurderinger for geotoper etter etablert praksis (M-1941). Mer informasjon finner du på NGUs nettsider om geologisk mangfold. På denne siden finnes også innsendingsskjema for geotoper med verdivurdering. 

Merk at naturtyper etter Miljødirektoratets instruks må kartlegges i tillegg til landformer for å få oversikt over både naturtyper og geotoper i et gitt område, f.eks. i en leirravine.

Naturtype, NiN-definisjon, Rødliste-kategori:

  • Kalkgrotte, 3KJ_KG, VU 
  • Kystgrotte, 3KP_KG, NT 
  • Dødisgrop, 3AB_DG, NT 
  • Leirravine, 3ER_RL, VU 
  • Leirskred(grop), 3ML_LS, NT

  • Delta (fossilt), 3AR_DE, VU 
  • Kalkrygg, 3IK_KA, NT 
  • Strandvoll, 3KP_SV, NT 
  • Flygesanddyne, 3VI_FD, VU 

Kartleggingsmetoden etter DN-håndbok 13

 Viktig å merke seg: 

  •  Miljødirektoratet sluttet å ta imot nye data fra kartlegging av naturtyper på land etter DN-håndbok 13 fra 1. juni 2023.  
  • Oppdragsgiver må var ansvarlig for å sikre at data kartlagt med DN-håndbok 13 blir ble levert før denneinnen den fristen.  
  • Eksisterende data kanvil fortsatt kunne redigeres/vedlikeholdes.  

Dette gjelder også for utvalgte naturtyper slåttemark, slåttemyr og kystlynghei så lenge forskriftsoppdateringen med NiN-definisjoner er gjennomført før dette. 

Miljødirektoratet tar fortsatt imot dataDet er gjort unntak for naturtyper i ferskvann og for rødlistede landformer som inntil videre må kartlegges etter DN-håndbok 13/15-metodikk, siden det ikke finnes NiN-baserte anerkjente metoder tilgjengelig enda. 

Utkast til faktaark 

For kartlegging etter DN-håndbok 13, skal utkast til reviderte faktaark fra 2015 brukes. Dette gjelder ikke for skog og dammer, her skal DN håndbok 13 fra 2007 legges til grunn. Instruks for egenskapsdata og rapportering til Naturbase vil være som tidligere for slike data. 

Andre relevante lenker

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid

Miljødirektoratet har lagt føringer for hvordan naturtypedata skal brukes i arealplanlegging, og på denne siden forklarer vi hvordan de skal brukes.

Dette webinaret beskriver hvordan du bruker data fra kartlegging basert på Miljødirektoratets instruks:

Pil høyre

Slik finner du informasjon i faktaarket og kartet

Pil høyre

Naturtyper i konsekvensutredninger

Veileder om konsekvensutredninger for klima og miljø beskriver hvordan forskrift om konsekvensutredninger skal anvendes.

Her finner du veiledning i:

  • hvordan kunnskapsgrunnlaget skal innhentes.
  • hvordan du kan vurdere naturtypers verdi og hvilken påvirkning og konsekvens nye arealinngrep vil ha på disse. 
Pil høyre

Når må jeg bruke eksisterende data etter DN-håndbok 13?

Selv om miljøforvaltningen er i ferd med å innføre kartleggingsmetoder basert på Natur i Norge (NiN) i naturkartlegging finnes det mye naturtypedata samlet etter den tidligere metoden (DN-håndbok 13). Dette vil i mange tilfeller være den mest oppdaterte kunnskapen og skal brukes i arealforvaltning.

Utenfor dekningskartet for naturtyper etter Miljødirektoratets instruks kan eksisterende data etter DN-håndbok 13 ligge til grunn for arealforvaltning. Dersom det er sannsynlig at det finnes naturtyper etter Miljødirektoratets instruks som eksisterende data etter DN-håndbok 13 ikke fanger opp, skal imidlertid ny kartlegging etter Miljødirektoratets instruks vurderes.

For enkelte naturtyper er ikke NiN-baserte metoder tilgjengelige ennå. For disse naturtypene er eksisterende data etter DN-håndbok 13 inntil videre eneste tilgjengelige kunnskap.

Ferskvann

For naturtyper i ferskvann er ny kartleggingsmetode basert på NiN under utvikling. Eksempler på slike naturtyper er kroksjøer og elvedelta. I disse tilfellene skal eksisterende data etter DN-håndbok 13 brukes som kunnskapsgrunnlag.

Landformer

Noen rødlistede landformer på land er prioritert for kartlegging. Disse kartlegges best med fjernmåling. Kartlegging basert på fjernmåling for landformene leirravine, leirskred(grop), dødisgrop, delta (fossilt) og jordpyramider er satt i gang i et eget prosjekt, og blir publisert som separate kartlag med egne dekningskart. De første fjernmålte områdene for utvalgte landformer er planlagt publisert tidlig i 2021. Inntil fjernmålte data for alle landformer er publisert må det gjøres en egen vurdering om disse landformene kan forekomme innenfor kartlagte områder. For noen landformer kan eksisterende data etter DN-håndbok 13 benyttes.

Pil høyre

Vurdere overlappende datasett

Enkelte områder på land kan være kartlagt både etter Miljødirektoratets instruks og DN-håndbok 13. Innenfor dekningskartet for naturtyper etter Miljødirektoratets instruks er dette det mest oppdaterte kunnskapsgrunnlaget og skal ligge til grunn for arealforvaltning.

Eksisterende data etter DN-håndbok 13 skal imidlertid benyttes for naturtyper hvor DN-håndbok 13 er eneste tilgjengelige kartleggingsmetode. Dette gjelder naturtyper i ferskvann og noen rødlistede landformer. 

I tillegg kan informasjon i faktaark tilknyttet naturtyper etter DN-håndbok 13 gi supplerende informasjon. Dette kan for eksempel være omtale om rødlistede arter.

Pil høyre

Viktig informasjon ved bruk av naturtypedata fra 2018

Det er 16 naturtyper i gjeldene versjon av kartleggingsinstruksen som ikke var med i instruksen i 2018. Hvis du bruker kartleggingsdata fra 2018, bør du vurdere sannsynligheten for om noen av disse naturtypene finnes i det kartlagte området.

Hvis du vurderer at det er sannsynlig at noen av disse 16 naturtypene finnes i området, bør det gjennomføres tilleggsregistreringer. Hvis det finnes naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 i området, kan du vurdere om disse svarer til naturtypene som ikke var med i instruksen i 2018. Hvis DN-håndbok 13 dataene dekker de manglende naturtypene kan dette brukes som kunnskapsgrunnlag.

Årsaken til at disse naturtypene ikke ble kartlagt i 2018, er at Miljødirektoratet reviderte kartleggingsinstruksen da Norsk rødliste for naturtyper ble oppdatert høsten 2018.

Liste over naturtypene som ikke ble kartlagt i 2018

  • Åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone
  • Aktiv Skredmark
  • Silt og leirskred
  • Øvre sandstrand uten pionervegetasjon
  • Overrislingsberg i østlige høyfjellsstrøk
  • Snøleieberg
  • Kalkfattig og intermediær fjellhei, leside og tundra
  • Kalkfattig og intermediær snøleie
  • Kalkfattig og intermediær rabbe
  • Snøleieblokkmark
  • Rabbeblokkmark
  • Gammel lågurtgranskog
  • Rik edellauvskog med blanding av ulike edellauvtreslag
  • Gammel fattig edellauvskog
  • Øyblandingsmyr
  • Kalkrik helofyttsump
Pil høyre

Naturtypedata og innsigelse

Naturtypedataene kan gi grunnlag for å vurdere innsigelse i arealplansaker etter plan- og bygningsloven.

Naturtyper av nasjonal eller vesentlig regional interesse er beskrevet i kapittel 3.6 i rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Disse naturtypene kan gi grunnlag for å vurdere innsigelse i arealplansaker etter plan- og bygningsloven.

Rundskrivet gjelder også i saker om utbygging av vannkraft, vindkraft og anlegg for overføring av elektrisk energi.

Kunnskap om disse naturtypelokalitetene inngår som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget i planprosesser og annen arealforvaltning.

Dette må du kjenne til for å vite om en naturtypelokalitet kartlagt etter Miljødirektoratets instruks er omfattet av rundskriv T-2/16:

  • Hva er lokalitetens økologiske kvalitet?
  • Er naturtypen truet?
  • Har den en sentral økosystemfunksjon?
  • Er den nær truet?
  • Er den spesielt dårlig kartlagt?

Dette er informasjon du kan finne i faktaarket for naturtypelokaliteten.

Kapittel 2 i rundskriv T-2/16 presenterer prinsipper og kriterier som skal ligge til grunn når det vurderes om det bør fremmes innsigelse.

Les mer om overordnede nasjonale føringer og mål, og innsigelsespraksis i veilederen Naturtyper i arealplanlegging.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks kartlegges årlig i de fleste av landets fylker.  

Kartlegging av naturtyper prioriteres i områder med stor aktivitet og utbyggingspress, hvor det også er sannsynlig at man vil finne trua natur eller naturtyper som har viktige oppgaver i et økosystem.

Disse pressområdene kan for eksempel være områder som er aktuelle for utbygging, eller områder som er påvirket av annen endring i arealbruk eller klimaendringer.

Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) hjelper Miljødirektoratet med å velge områder som skal kartlegges.

Miljødirektoratet har en åpen innspillsrunde på forslagene fra statsforvalteren før det besluttes hvilke områder som prioriteres for kartlegging. Alle som har opplysninger som kan være avgjørende for om et område er aktuelt for kartlegging, kan da sende inn disse innen en bestemt frist.

Vil du vite hvor i Norge det kartlegges naturtyper? Du kan se nærmere på områdene som er valgt ut i dette interaktive webkartet. Kartet viser også hvor det blir kartlagt i verneområder.

Resultatene fra kartleggingen blir gjort tilgjengelig i Naturbase kart og i Miljøstatus kart.

Du kan lese mer om kartlegging av naturtyper på disse sidene: 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid
Tilbake til forsiden Lenke til forsiden

Personvern

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring
Sosiale medier
  • Om oss
  • Kontakt oss
  • Tips oss
  • Få siste nytt
  • Ledige stillingar
  • Aktuelt
  • Høringer
  • Publikasjoner
  • Nettjenester
  • Skjema og frister

Personvern

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Sosiale medier
Gå til hovedinnholdet